KARTLEGGINGSMATERIELL SPRÅKKOMPETANSE I GRUNNLEGGENDE NORSK

Transkript

1 KARTLEGGINGSMATERIELL SPRÅKKOMPETANSE I GRUNNLEGGENDE NORSK

2 Evnen til å lære seg språk automatisk synker ved 12 års alderen «Språkbad» ikke nok Viktig med gode rollemodeller Trenger opplæring for å strukturere informasjonen HVORDAN LÆRES SPRÅK?

3 Å kunne kjenne igjen et ord: 1. Å kunne kjenne igjen ordet i tale 2. Å kunne et ord er å kunne produsere ordet i tale 3. Å kunne ord er å kunne kjenne til det innholdet som er knyttet til ordet 4. Å kunne et ord er å kjenne til det nettverk av assosiasjoner som knyttes mellom ordet og andre ord i språket 5. Å kunne et ord er å kjenne til den positive eller negative bibetydningen av ordet (emosjonelle) Å KUNNE ET ORD Anne Golden: Ordforråd, ordbruk og ordlæring

4 Å kunne et ord er å kjenne til: 6. ordets stilistiske og sosiale bruksområder 7. ordets syntaktiske og morfologiske oppførsel 8. ordets semantiske komponenter 9. ordets avledningsmuligheter 10. hvilke andre ord som ofte brukes sammen med ordet Å KUNNE ET ORD Anne Golden: Ordforråd, ordbruk og ordlæring

5 Utarbeidet i tråd med det felles europeiske rammeverket for språklæring A basisnivå B selvstendig nivå C avansert nivå A 1 gjennom brudd A2 underveis B1 terskel B2 oversikt C1 effektiv språkbruk C2 full mestring NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅBASERT ALDERS- UAVHENGIG

6 LGN Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 2007 Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk LM Læreplan i morsmål for språklige minoriteter 2007 Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk 2009

7 LGN er en overgangsplan til elevene kan følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk Når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, har de gode nok ferdigheter til å følge ordinær læreplan OVERGANGS PLAN

8 Elevens språklige ferdigheter skal vurderes underveis for å øke læringsutbytte for å planlegge videre opplæring dokumentere språkferdigheter styrke elevens bevissthet om hvordan de lærer norsk Eleven tar ansvar for sin egen språkutvikling UNDERVEIS VURDERING

9 Min Språkbiografi Kart- leggings- Verktøy Språkmappe Elevens Profil Personlige opplysninger Mine språk Min spårklæring Lytte Tale Lese Skrive Språklæring Språk og kultur OPPBYGGING

10 Elevens beskrivelse av egen samlet språkkompetanse Språkbiografien har tre deler: a. personlige opplysninger b. mine språk c. min språklæring MIN SPRÅK- BIOGRAFI Del 1 i kartleggingsmateriellet

11 Språk Jeg har lært språket (hjemme, i barnehagen, på skolen, blant venner osv) Jeg har lært språket (i antall år/måneder) Jeg kan forstå språket Jeg kan snakke språket Jeg kan lese språket Jeg kan skrive språket Jeg bruker språket sammen med DEL B AV MIN SPRÅK- BIOGRAFI Mi ne språk Språk 1 (morsmål) Språk 2 Språk 3 Språk 4

12 Elever fra Johannes: informasjonen følger med eleven Nye elever: fylles ut i samarbeid med tospråklig lærer/kontaktlærer MINE SPRÅK organisering Hvorfor? Bevisstgjøre eleven på hvilket språk som brukes på ulike arenaer

13 Språk Jeg lærer språket fordi Jeg lærer språket best når jeg (snakker med familie, snakker med venner, arbeider i grupper, gjør lekser, leser bøker, bruker internett, ser på film osv) Når jeg ikke forstår, eller når jeg trenger hjelp til å lære (spør jeg medelever, ber jeg lærer om hjelp, bruker jeg ordbok, spør jeg hjemme, bruker jeg internett osv) Dette ønsker jeg å kunne på språket For å lære mer av språket vil jeg DEL C AV MIN SPRÅK- BIOGRAFI Min språklæring Språk 1 (morsmål) Språk 2 Språk 3 Språk 4

14 Elever fra Johannes: informasjonen følger med eleven Nye elever: fylles ut i samarbeid med tospråklig lærer/kontaktlærer MIN SPRÅK- LÆRING organisering Hvorfor? Bevisstgjøre eleven på hvordan han tilegner seg språk best Hjelp for læreren til tilpasset opplæring

15 Den er i stadig utvikling Er det endringer i hvor eleven bruker det norske språket? VIDERE ARBEID Min språkbiografi

16 Den mest omfattende delen av kartleggingsmateriellet Består av to deler: Del 2 av kartleggingsmateriellet KARTLEGGINGS- VERKTØYET a. Nivåbeskrivelser b. Eleven kan utsagn

17 Lærerens redskap Oversikt over hva eleven skal lære innenfor de ulike ferdighetene Grunnlaget for lærerens vurdering Grunnlaget for «eleven kan» utsagnene KARTLEGGINGS- VERKTØYET Nivåbeskrivelser

18 Nivåbeskrivelsene knyttes sammen med kompetansemålene KARTLEGGINGS- VERKTØYET Nivåbeskrivelser Utfordring: å vite når en elev beveger seg fra et nivå til neste Utvikling fra nivå 1 til nivå 3

19 kognitiv enkel Nivå 1 kontekstavhengig Nivå 2 kontekstuavhengig Nivå 3 NIVÅBASERT kognitiv kompleks

20 Nivå 1/ Nivå 2 Nivå 3 enkel grammatikk helhetlige fraser økt grammatisk korrekthet fraser brytes ned og analyseres kan lese og forstå en tilrettelagt tekst tema: her og nå, klær, mat, familie, vær... kan lese enkle fagtekster om et ukjent tema og hente ut informasjon kan følge temaskifter og gjøre rede for egne meninger NIVÅBASERT

21 LYTTE Nivå 2 Eleven kan: Med mye hjelp Med litt hjelp Uten hjelp Dokumentert i mappe Eleven kan forstå dagligdagse ord og uttrykk som angår eleven direkte. (For eksempel knyttet til skole eller familie) Eleven kan forstå dagligdagse ord og uttrykk som har å gjøre med personlige interesser. (For eksempel hobbyer, dyr, ferie, musikk, TV eller reiser) KARTLEGGINGS- VERKTØYET «eleven kan» utsagn Eleven kan forstå når noen snakker om det man gjør eller opplever i konkrete situasjoner. (For eksempel forklarer regler for spill eller snakker om det man ser og hører på turer) Eleven kan forstå innholdet i fortellinger og beskrivelser. Eleven forstår innholdet i tydelige beskjeder. Eleven kan forstå innholdet i faglige framstillinger. Eleven kan forstå når noen forteller om arbeidet sitt hvis eleven vet noe om yrket fra før. Eleven kan forstå tall og størrelser. (For eksempel i enkle matematikkoppgaver)

22 Et samarbeid mellom lærer og elev Gir lærer et utgangspunkt for å tilpasse opplæringen til eleven etter behovet KARTLEGGINGS- VERKTØYET «eleven kan» utsagn Eleven gis mulighet til å ta ansvar for egen læring og utvikling Kan være nødvendig å lage flere «eleven kan» utsagn eller konkretisere utsagnene

23 Udirs undervisningsopplegg - individuelle forskjeller - samme mal kan brukes Mesterfjellet skole i Larvik PRAKTISK GJENNOM- FØRING

24 Elevsamtaler Lærer fyller ut sammen med elev Lærer fyller ut skjemaene i etterkant av samtaler Kontaktlærer har oversikt over elevene og kan krysse av Skriv dato når målene blir oppnådd for å se utviklingen KARTLEGGINGS- VERKTØYET Organisering

25 Min mappe ELEVENS SPRÅKMAPPE Elevens profil

26 Gi oversikt over den faglige og språklige utviklingen Et verktøy i lærerens vurdering av eleven fra ett nivå til neste Dokumentasjon på oppnådd mål i de ulike hovedområdene Datering av arbeidene DEL 3: ELEVENS SPRÅKMAPPE Min mappe

27 Elevtekster Lydfiler videopptak Oppgaver i ulike nivå Bokanmeldelser Tegninger MIN MAPPE Hva kan mappen inneholde?

28 Fylles ut jevnlig Hvorfor? Eleven får oversikt over egen utvikling Lærer får oversikt over elevens utvikling Viser elevens behov i videre arbeid Utviklingssamtaler ELEVENS SPRÅKMAPPE Elevens profil