Undervisningsopplegg 4.trinn Å lese tabeller.

Transkript

1 Undervisningsopplegg 4.trinn Å lese tabeller. Fag/emne/tid/Klassetrinn: Å lese tabeller er et undervisningsopplegg for 4. trinn i faget norsk hvor regning som grunnleggende ferdighet i faget er emnet. Tidsbruk er 3 timer / 3 økter a 60 minutt. Læringsmål: Jeg skal kunne lese og forstå en tabell. Jeg skal kunne forklare ordene kolonne, rad, tabell, loddrett, vannrett og statistikk. Jeg skal kunne bruke internett til å finne ut hvor mange i Norge som har samme navn som alle elevene i klassen. Jeg skal kunne sette resultatene (tall) inn i en egenkomponert tabell. Jeg skal kunne stille spørsmål om resultatene som tabellen presenterer. Kompetansemål etter 4. trinn i norsk (LK06): Muntlig kommunikasjon: Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer uttrykke egne meninger. Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål. Skriftlig kommunikasjon: Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy. Søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy. Finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster og på skjerm og papir. Språk, litteratur og kultur: Samtale om innhold og form i sammensatte tekster. Digitale ferdigheter: Å kunne bruke digitale verktøy og innhente, behandle informasjon og skape tekst som man kan kommunisere med andre. 1

2 Kort beskrivelse av undervisningsopplegget. Dette er et undervisningsopplegg i norsk som er tverrfaglig med matematikk. Elevene skal bli kjent med det å lese og forstå tabeller, samt kunne lage og bruke tabeller. Videre skal elevene kunne lære ord/begrep som; kolonne, rad, tabell, loddrett, vannrett og statistikk slik at deres forutsetninger for forståelse og nytte av oppgaven å lese og bruke tabeller skal bli bedre. Innhold i tabellen skal være navnestatistikk. En oversikt over antall brukte navn (på personer) i Norge, med utgangspunkt i navnene på elevene i klassen. 1.økt (60 minutter): - Presentere læringsmålene som er aktuelle for økta og forklare hva de betyr. - Lærer viser en tabell med jentenavn og guttenavn og oversikt over hvor mange i Norge som har det navnet. Tabell 1. Navn Antall Alexander Anne Daniel Emilie Fatima 701 Hassan 725 Kari Per Lærer/klassen repeterer begrepene: kolonne, rad, tabell, loddrett, vannrett og statistikk og viser med bruk av tabellen disse begrepene. - Lærer modellerer hvordan en kan lage spørsmål til tabellen: - Hvor mange heter Anne? - Hvilket navn er det flest som har? - Hvilket navn er det færrest som har? - Hvor mange heter Daniel? - Er det flest som heter Fatima eller flest som heter Hassan? 2

3 Lærer presenterer deretter to tabeller, som eleven skal få arbeide mer med. Tabell 2. De tre mest brukte jentenavnene i Norge Emma Linda Anne 2 Ida Anne Inger 3 Nora Monica Liv Tabell 3. De tre mest brukte guttenavnene i Norge Markus Thomas Jan 2 Mathias Lars Per 3 Jonas Jan Bjørn - Elevene skal sammen med læringsvennen/læringspartner lage spørsmål til tabellen. Spørsmålene skriver de ned i norsk skrivebok. Etterpå bytter læringsvennene/læringspartner (to elever) spørsmål med nærmeste gruppe. Elevene skriver ned svar på spørsmålene de har fått fra den andre gruppa med læringsvenner/læringspartner. Før vi går videre blir det en felles oppsummering i klassen der noen læringsvenngrupper blir trukket ut til å komme fram og presentere spørsmål og svar for klassen. - Elevvurdering før økta avsluttes: Fortell til læringsvennen/læringspartneren din hva minst to av disse ordene betyr: tabell, loddrett, vannrett, kolonne, rad, statistikk. 2.økt (60 minutter): - Klassen møter på skolens data-rom hvor elevene sitter i toergruppe (læringspartner) ved datamaskin. - Lærer repeterer/forteller om læringsmålene for økta og forklarer hva de betyr. - Deretter blir nettsiden til statistisk sentralbyrå ( presentert. Lærer modellerer og forklarer kort om SSB og nettsiden ved bruk av smartboard, slik at alle kan se/delta. - Videre i denne økta skal elevene selv få søke opp navnene på elevene i klassen og notere ned i en tabell hvor mange i Norge som har det samme navnet. Elevene har tidligere dette 3

4 skoleåret hatt kort innføring i å lage enkle tabeller, samt søke på nett. Lærer oppfordrer gruppene til å diskutere og stille spørsmål med læringspartner underveis i arbeidet. - Elevene skal arbeide sammen med læringspartneren sin når de skal søke etter navn og notere ned resultatet i tabellen. Hver gruppes resultater skrives ut i to eksemplarer og tas med tilbake til klassen etter endt time. 3. økt (60 minutter): Denne økten starter med at læringsmål repeteres og begreper forklares med deltakelse/innspill fra klassens elever. - Elevene lager så tre spørsmål til tabellen sammen med læringspartneren sin. Alle elevene noterer ned spørsmålene sine i norsk skrivebok. Spørsmålene læringspartneren har laga blir stilt under oppsummeringen av økta hvor gruppene har en kort presentasjon av hva de fant ut. Under denne presentasjonen kan de andre elevene i klassen stille spørsmål til gruppen som presenterer. Siste del av denne økten skal alle elevene skrive i sin loggbok (lærelogg). Elevene arbeider med utgangspunkt i disse spørsmålene: - Hva har jeg gjort? - Hva har jeg lært? - Hva var vanskelig? - Hva bør jeg øve mer på? Argument for at dette kan knyttes til elevenes utfordringer i Nasjonale prøver: Det å lese, tolke og forstå tabeller er en sentral del av nasjonale prøver og livet for øvrig. Gjennom erfaringer fra denne type oppgave vil elevene kunne bli kjent med nødvendige begreper/ord som er essensielle for å lese og forstå tabeller. I tillegg vil elevene gjennom eget arbeid med disse tabellene bli tryggere på presentasjonsformen og raskere kunne plukke ut nødvendig og etterspurt informasjon. Denne oppgaven vil også kunne være et godt forarbeid til videre arbeid med mer avanserte tabeller og også en god start i forhold til det å arbeide digitalt, som også er en av de grunnleggende ferdighetene elevene skal tilegne seg. Odd Børge Husmo RSGF

5 5