METODISKE SAMTALER MED BARN OG DERES VIKTIGE VOKSNE OM DET VANSKELIGE

Transkript

1 METODISKE SAMTALER MED BARN OG DERES VIKTIGE VOKSNE OM DET VANSKELIGE HALDOR ØVREEIDE INSTITUTT FOR FAMILIE OG RELASJONSUTVIKLING

2 Barnet er subjekt òg avhengig Barnet er et selvorganiserende subjekt og en kraft i sin egen utvikling men er ikke selv-ivaretaende Barnet er derfor avhengig av ivaretaende tilknytning til voksne Ut fra dette får barnet også en relasjonell identitet Skal barnet akseptere kontakt/omsorg må den voksne kvalifisere seg for barnet Kvalifisering er som voksen å kunne stille sig innenfor erfaringen å gi medopplevelse og å være mervitende/mestrende

3 HVA ER SAMTALE FOR ET BARN? Medopplevelse: opplevelse, erfaringer og behov kan uttrykkes, utvikles og bli gyldige i relasjoner gjennom deltakelse her og nå, eller gjennom fortelling Det gir barnet: Vitalitet følelsesmessig engasjement Utvidet perspektiv tilgang på andres ressurser, til andres erfaringer og kunnskap til organisering og mening for egne erfaringer Ledelse og struktur konsentrasjon og mestrende atferd Utvikler empati erfaring med å ha følelser for, og å forstå andre

4 BARNETS PERSPEKTIV Barnet observeres: - barnet er et objekt for intervjuing, observasjon og intervensjon barnets uttrykk registreres og tolkes vs: Barnet møtes: barnet får uttrykke sitt subjektive perspektiv og blir respektert i sin måte å organisere seg selv på. - Barnets ansikt og behov møtes, slik at barnet kan få erfare å delta i, og påvirke de forhold som gjelder det selv

5 SAMTALEFORMER Compliance samtale barnet forventes å tilpasse seg / svare på den voksnes krav, spørsmål og forventninger i kommunikasjonen. Barnets uttrykk blir strategiske og den voksne avgjør gyldigheten og troverdigheten vs: Dialogisk samtale barnet gis frihet og motiveres til å uttrykke seg på egne premisser innenfor en tilpasset ramme. Tema utvikles i gjensidighet mellom voksne og barn. Barnets uttrykk blir autentiske og kan berøre den voksne

6 MOTIVASJON FOR SAMTALEN? Hos barnet? Foreldrene? Tredjeperson? Voksne kan motiveres av et bevisst formål Barnet motiveres først og fremst gjennom prosessen i samtalen Om en dialogisk samtale skal komme i stand må begge ville

7 BARN FÅR BEGRENSET MEDOPPLEVELSE OG INFORMASJON NÅR: - det er kriser i omgivelsene. - det pågår konflikt mellom viktige voksne - foreldre er i konflikt med deler av barnets nettverk utenfor familien - barnet selv, viktige voksne eller søsken har individuelle problem - barnet involveres i tabubelagt samspill med voksne Informasjonsmangel og informasjonskonflikt skaper usikkerhet/utrygghet gir dårlig konsentrasjon, mestring og forstyrret atferd

8 BYGGE SAMTALEN PÅ: Barnets evne til dialog Barnets relasjonelle sammenheng Barnets kommunikasjonserfaring Ditt tema/formål/sammenheng Din evne til åpenhet overfor de spesielle erfaringer og den spesielle situasjon barnet kan ha

9 UTVIKLING ER TRANSAKSJONELL 1. faktor: Barnets egenskaper temperament etc. 2. faktor: Foreldrenes innstilling/forståelse og egenskaper Interaksjonens karakter (transaksjonen) bestemmes av 1. og 2. faktor, som så, gjennom feed forward, blir en selvstendig 3. faktor: som påvirker og danner neste episode kan gi utviklingsstøtte for barnet og erfart mestring i foreldrerollen for den voksne, eller frustrasjoner og etablering av problemer. 3. faktor generaliseres til relasjonen, men også på tvers av relasjoner ): Med en gang det har vært interaksjon så finnes en også en relasjon som skaper neste interaksjon

10 BARNET MÅ SIKRE SEG TILKNYTNING Barnet må finne en Alter som kan svare på barnets behov derfor er barnet programmert til å finne, svare på og tilpasse seg den Andre Barnet bruker sin dialogiske kompetanse for å få trygghet og medopplevelse. Begge deler avgjørende for overlevelse og utvikling.

11 SINNETS DYADISKE KARAKTER (FRITT ETTER STEIN BRÅTEN)

12 DIALOGEN MATCHER SINNETS STRUKTUR

13 DEN TREDELTE UTVIKLINGSSTØTTENDE POSISJON

14 BARN TRENGER VOKSNES OPPMERKSOMHET PÅ TRE OMRÅDER: Autonomi - respekt, anerkjennelse, ansvar og frihet til å utforme det de selv kan mestre Medopplevelse, støtte og ledelse og anerkjennelse på områder der de er under utvikling (nærmeste utviklingssone) Beskyttelse mot, hjelp igjennom og/eller medopplevelse på erfaringer som overskrider deres mestring

15 UTVIKLINGSBANEN NÆRMESTE UTVIKLINGSSONE

16 DIALOG Intersubjektivitet / medopplevelse / erkjennelse av Din tilstand Utløser felles ressurser Støtte / ivaretakelse / ny kunnskap tilknytning / lojalitet

17 DIALOGENS TO GRUNNTEMA Det relasjonelle og emosjonelt orienterte jeg-du tema Det saksorienterte tema verden utenfor relasjonen Det første tema bærer det andre Dialogen er dyadisk i sin prosess og triadisk i sin konsekvens

18 SAMTALEN ETABLERES GJENNOM DEN UTVIKLINGSSTØTTENDE DIALOGENS PRINSIPPER Hvor den voksne: Følger toner seg inn til barnets psykologiske tilstand Opptrer relevant utløser (skaper) nysgjerrighet og gir relevant informasjon og struktur Gir subjektplass tid / rom og anerkjennelse barnet gis mulighet til reaksjon og selvorganisering Samregulerer skaper rytme turtaking mellom to subjekt Tar ledelse viser ansvar og omsorgsintensjoner som voksen tar en hierarkisk tilpasset posisjon

19 DEN VOKSNES ATFERD I UTVIKLINGSSTØTTENDE SAMTALE: 1 Ser hvor barnet har sitt fokus, oppmerksomhet og initiativ. Emosjonell og kognitiv inntoning. Tolker mentaliserer - barnets opplevelse Anerkjenner og bekrefter selektivt barnets fokus og opplevelse. Velger å punktuere øyeblikk som barnet kan vokse på, og som kan lede mot samtalens formål Avventer og inviterer barnet til reaksjon på sin aksjon. Gir barnet subjektplass og etablerer rytme Anerkjenner barnet i intensjoner og egenskaper (relasjonell verdi) Anerkjenner barnet for ønsket fungering og mestrende atferd i samtalen (kompetanse). (Bekreftelsen skjer altså i prosessen, ikke som ros ved avslutningen, eller når problem har oppstått)

20 DEN VOKSNES ATFERD I UTVIKLINGSSTØTTENDE SAMTALE: 2 Benevner og tar inn/med det som er relevant for situasjonen - hendelser og objekt, opplevelse og tilstander - skaper sosial struktur. Gjør seg slik relevant for barnets oppmerksomhet og benevning (er første ledd i ledelse) Triangulerer barnet gjennom å presentere objekt, fenomen og tema. Kobler samtalens tema til viktige andre Leder kommunikasjonen. Skaper en rytmisk turtaking om tema Summerer og skaper sensitive avslutninger. Ser og bekrefter barnets signaler på avslutninger /pauser

21 AVHENGIGHET: Barnets avhengighet gjør tilknytning nødvendig Tilknytning vokser ut av dialog Kvalitet på dialog gir kvalitet i tilknytning = trygghet og relevans Det er behov og egenskaper på begge sider av tilknytningsrelasjonen

22 BARNET SOM MAKTSVAK Det avhengige barnet er i en maktsvak og derved sårbar posisjon risiko for avvisning er truende og må reduseres Barnets evne til dialog er først og fremst en evne til raskt å tilpasse seg for å oppnå medopplevelse når omstendighetene er viktige og mulighetene til ledelse finnes Det avhengige og derved maktsvake barnet er under et vedvarende tilpasningspress. Avvisning eller aksept må testes om usikkerhet oppstår

23 BARNETS TILPASSINGSKOMPETANSE KAN MASKERE BARNETS BEHOV OG EGENSKAPER, SÆRLIG I RELASJONER MED STERK AVHENGIGHET OG TRUET TILKNYTNING

24 RELASJONER SOM ER/KAN VÆRE NØDVENDIGE FOR BARN Engasjerte relasjoner er relasjoner som sikter mot, og har anledning til å gi maksimal utviklingsstøtte i et langsiktig perspektiv varige foreldrefigurer Aktiviserte relasjoner er relasjoner som tidligere har vært i posisjon til å gi utviklingsstøtte / tilknytning. De må holdes aktive som en del av barnets identitetsbakgrunn Kompenserende relasjoner er relasjoner som midlertidig overtar, eller bidrar til å støtte opp under en relasjon for maksimalt engasjement i denne relasjonen Det barn ikke trenger er konkurrerende relasjoner

25 OMSORGSTRIADEN Foreldre kontroll Vi engasjere/facilitere assistere/kompensere Barn

26 FORELDREANSVARET SOM: Formelt lovansvar - tildelt i Lov om barn (Norge) - begrenset i Lov om barneverntjenester (Norge) Rolle sosial forventing Tilknytning følelse for - eksistensiell erfaring Rettighet moralsk domene et område for autonomi Identitet selvoppfatning sosial verdi Kompetanse tilstrekkelighet Legitimitet Kapasitet Kunnskap Ferdighet

27 Foreldreansvaret Rollen har: Personen har: Vi rolle person oppgaver mål og ytelser erfaringer, følelser og aspirasjoner rolle forvente utfordre person anerkjenne gi gyldighet Foreldre Vi må stille oss innenfor erfaringen til personen og utenfor oppgaven i rollen

28 BARNET DANNER MENING I RELASJONER

29 BARNETS RELASJON FØLGER I MENING SOM ET TREDJE ANSIKT

30 LA DET TREDJE ANSIKTET UTTRYKKE SEG SAMMEN MED BARNET

31 TRIANGULERING HJELPER OMSORGSPERSON 1 OPTIMALISERES TILLATER OG INFORMERER BARNESAMTALEN RELASJONEN ANERKJENNES SOM VIKTIG BARN

32 BARNETS KOMMUNIKASJONSERFARING Barnets kommunikasjonserfaring danner typiske mønstre, generelle, så vel som spesifikke for den enkelte relasjon Disse mønstrene vedlikeholdes og er motstandsdyktige for forandring ut fra dialogens feed forward prosesser

33 BARNS PROBLEM VISER RESSURSER OG BEHOV Barnets kommunikasjonsproblem kan sees som barnets generaliserte kommunikasjonsorganisering ut fra dets kortsiktige suksessfulle erfaring med å løse utfordringer i kommunikasjon og relasjon Barnet må møtes med respekt for sin organisering

34 DIALOGERFARINGEN ORGANISERER REPETISJONER + - DIALOG ERFARING DIALOGPOTENSIAL EVNE TIL NATALITET (H.ARENDT) DIALOGPOTENSIALET KAN ORGANISERE EN NY START

35 TEMPERAMENT OG ERFARING SKAPER ET UNIKT KOMMUNIKASJONSREPERTOAR Fravend svake signaler, innadvendt, blyg, mangel på inviterende initiativ eller uttrykte behov Utprøvende stadig selvsentrert og opptatt av, eller insensitiv for det relasjonelle elementet i dialogen Disorganisert svak impulskontroll, svak sosial kompetanse, aktiv uten fullføring Kompensert møter all erfaring med samme innstilling/uttrykk Parentifisert kontaktavhengig, etablerer dialog på den voksnes/andres premisser kan være on/off Balansert tilpasset situasjonen NB: Regresjon Begrepsfattigdom

36 BARNS SPØRSMÅL MED ØKENDE ALDER + Identitet / selvstendig verdi 12 + Realisme/orden Moral /skyld, skam, rettferdighet Forklaring / årsak og perspektiv 3-7 Konkret beskrevet erfaring 1-4

37 SPRÅKET Ordet i seg selv betyr lite det er hvordan ordet deles i det emosjonelt ladete dialogiske øyeblikk som er vesentlig.

38 BARNETS TILGANG PÅ SPRÅKLIG KODE Allmenn kode for å kunne kommunisere om erfaringer og tanker er begrenset av: Lokal kode avgrenser rommet for kommunikasjon Skyld og skam - trussel om avvisning -begrenser hva som kan kommuniseres Omsorgsideer kan begrense hva som kan kommuniseres om Ubenevnt - erfaring som ikke har fått sosial oppmerksomhet

39 FORTELLINGEN Medopplevelse kan erfares av barnet gjennom deltakelse her og nå og/eller i en deltakende fortelling, og er grunnlag for historien om meg. Historien om meg er derfor først og fremst en historie om meg og andre En utfordring i våre møter med barn er å gjøre barnets udelte, tabuiserte, ensomme erfaring til en erfaring delt mellom barnet og viktige andre, slik at erfaringen kan integreres i barnets viktigste historie om seg selv

40 FORHOLDET MELLOM IDÉ (BEGREP) OG PRAKSIS I VIKTIGE RELASJONER Rimelig sammenfall = identitet ok Mismatch = moralsk ubalanse / identitetsutfordring

41 FORTELLINGEN HAR TRE NIVÅER: Beskrivelse hvem hva - hvor når hvordan - hvorfor Følelse den personlig gyldige erfaringen opplevelsen Mestring utfordringen som overkommes gjennom egen handling eller, NB!, andres omsorg I fortellingen som vi etablerer med barnet, skal de voksne fremstå som forpliktet til å støtte barnet slik at det får erfare mestring, omsorg og utvikling

42 FORTELLINGEN SOM SKAPES I SAMTALEN SKAL: Fange inn barnets opplevelse og erfaring og gi denne gyldighet Beskrive barnets sammenheng Styrke barnets selvrespekt Lede barnet videre

43 FORTELLINGEN - NARRATIV STRUKTUR Gå fra barnets liste - beskrevne erfaringer til episodisk struktur: Hva Hvem Når Hvordan Hvorfor? Hvorfor blir ofte det vanskelige spørsmålet for barnet da det leder mot intensjon og derved moral og sosiale konsekvenser av å eksponere erfaringen/hendelsen

44 FORMÅL MED BARNESAMTALER Støttende / bearbeidende /terapeutisk samtale Informasjonsgivende /strukturerende samtale Utredende / undersøkende samtale Allment undersøke Avdekke spesifikke erfaringer /funksjoner Høre få frem barnets standpunkt - vilje

45 FORMÅLSHIERARKI Hindre ikke gjøre vondt verre Stoppe pågående vold og overgrep Lindre krenkelser og skader Straffe markere urett

46 OPPMERKSOMHETSPUNKTER Hvilke rettigheter har barnet i forhold til deg? Hvem har ansvar for barnet i forhold til oppgaven din? Hvilken informasjon har barnet om oppgaven din? Hva søker s du svar på hos barnet? Hvilke konsekvenser kan/skal barnets uttrykk få? f

47 FORSLAG Beskriv sammenhengen for samtalen for barnet Gi relevant informasjon hva skjer, har skjedd, skal skje Gi forslag til opplevelse tanker, følelser og tilstander barnet kan ha eller kan ha hatt Vis respekt for viktige voksne, men ikke ved å holde tilbake informasjon for barnet. Forklar at de voksne selv eller andre voksne skal ta vare på de voksne Våg å ta stilling til handlinger, også uheldige, begått mot barnet La en viktig voksen ta del i barnets erfaringer og historie

48 TIL Å LESE Bråten, S. (2007) Dialogens speil i barnets og språkets utvikling. Oslo: Abstract forlag Øvreeide, H. (2000). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (svensk utgave: Samtal med barn, Studentforlaget, dansk utgave: At tale med børn, Hans Reitzel forlag) Øvreeide, H. (2001). Barnet som familieterapeutisk bruker. Fokus på familien, 29, Hafstad, R. & Øvreeide, H. (1998). Foreldrefokusert arbeid med barn. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (svensk utgave: Foreldrafokuserad arbete med barn, Liber. Dansk utgave: Foreldrefokuseret arbeide med børn, Systime Academic.) Haavind, H. og Øvreeide, H. (red) (2007). Psykoterapi med barn og Unge. Del I : Utvikling og forståelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Haavind H. og Øvreeide, H. (red) (2007) Psykoterapi med barn og Unge. Del II: Fremgangsmåter og forandring. Oslo: Gyldendal Akademisk.