Å ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade

Transkript

1 Å ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon. Fagkonferanse 5. og 6. september 2017 Psykologspesialist Bente Sommerfeldt

2

3 KVALITETEN PÅ VÅRE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER MÅ VURDERES UTIFRA TILBUDET TIL DE DÅRLIGSTE

4 CBT TFP DBT EMDR EFT PE MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT

5 CBT TFP DBT EMDR EFT PE MBT DIT CPP SIT POT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT

6 KOMPETENTE HJELPERE HVA TRENGS? Gode modeller for forståelse teori Et rimelig felles språk Felles holdning og strategi

7 MIND THE GAP Vi trenger å styrke innsatsen for de mest utsatte barn og unge og trenger derfor å styrke kunnskapen om den psykiske helsen til barn som bor i våre institusjoner. Vi trenger gode verktøy som kan identifisere de barna som har behov for oppfølging og behandling når de plasseres på institusjoner. Dette vil gi kunne gi raskere og bedre hjelp fra både barnevern og spesialisthelsetjenesten. Vi trenger å kunne beskrive hvem vi jobber med for å kunne utarbeide retningslinjer for arbeid med psykisk helse i barnevernet og for samarbeid mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten.

8 PSYKISKE LIDELSER HOS BARN I BARNEVERN I NORGE (Lehmann et al., 2015)

9 PSYKOSOSIALE RISIKOFAKTORER FOR PSYKISKE LIDELSER

10

11

12 MENTALISERING Holding mind in mind Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden Å forstå misforståelser

13 ET NYTTIG BEGREP? Erfaringsnært Robust teori bygd på oppdatert kunnskap Setter mennesket sammen Før og nå Tilknytning, relasjoner, teori og terapi Oss og dem Holdninger og handlinger Do less harm

14 READING THE MIND IN THE EYES TEST (BARON-COHEN ET AL, 2001, SOMMERFELDT & SKÅRDERUD, 2010) overrasket sikker på noe spøker lykkelig

15 READING THE MIND IN THE EYES TEST (BARON-COHEN ET AL, 2001, SOMMERFELDT & SKÅRDERUD 2010) vennlig trist overrasket bekymret

16 Spøker Oppskjørtet Begjær Overbevist

17 (Fonagy & Stein, 2001) PERFORMANCE ON EYES TEST AND PHYSICAL ABUSE Eye test scores Physical abuse

18 MENTALISERING OG TRAUMER Mentalisering er den viktigste faktoren som beskytter oss som mennesker fra traumer, og som gjør oss mer robuste mot psykiske påkjenninger generelt (Allen, 2012). Traumatiserende kultur undergraver mentaliseringsevnen. Når vi trenger det mest, har vi minst tilgang til det. Livets urettferdighet

19 MENTALISERING BIDRAR TIL Identitet. Å være agent i sitt eget liv En følelse av et sammenhengende psykologisk selv Fortellingen om en selv Kommunikasjon og kontakt Forstå andre og unngå misforståelser Reell intersubjektivitet Følelsesregulering Sinnets immunapparat

20 SELVETS UTVIKLING Forestillinger om barnets sinn Det gryende selvet Tilknytningsfigur Barnet

21 Å SPEILE TRISTHET Ikke-markert speiling Markert speiling

22 ALIEN SELF Fravær av representasjon av barnets sinn Speiling svikter The nascent self representational structure The Alien Self

23

24 HVORDAN NÅ DE MAN IKKE NÅR Holdninger mer enn teknikker Nysgjerrighet, undring og transparens Bruken av seg selv Å finne igjen seg selv i den andre

25 MILJØTERAPI, SLIK VI FORSTÅR DET Relasjonsbehandling Dens viktigste fokus er å anvende relasjoner til å hele relasjonsskader Summen av praktiske og de systematiske refleksjonene om praksis Altså avansert psykoterapi

26 HØYRISIKOAKTIVITET 24/7 Ungdom med vanskelige historier og alvorlige symptomer Profesjonelle med sine historier En rekke faglige tradisjoner møtes/kolliderer Enighet om hva miljøterapi er? Hvordan leder ledelsen? Organisasjoner under vedvarende omorganisering

27 FARER: ROT I ORGANISASJONEN Emosjonell smitte, rammer alle Mentaliseringssvikt hos ansatte som jobber med alvorlig mentaliseringssvikt Tilfeldig praksis? Parallellprosess (Sverker Belin 1999) Arbeidsmiljøet

28 MULIGHETER: MILJØET SOM UNIK KONTEKST FOR SOSIAL LÆRING En av de beste arenaene for mentaliseringsfremmende arbeid Miljøets fortrinn: øyeblikkene og det spontane Affektive møter som aktiverer tilknytning Langvarige møter med gode muligheter for å regulere intensitet Reparasjoner Aktiviteter

29 HVA TRENGS? Felles språk og gode beskrivelser Språk danner grunnlag for holdninger Språk leder til atferd Minstemål av felles forståelse uten å måtte være enige i alt Nytten av teori En beskyttelse av både dem og oss, hjelper oss å tåle Strukturer og rammer for oss og dem Felles hovedoppgave (Erik Larsen) Ledelse

30 DEN TILPASSETE BARNEVERNSINSTITUSJONEN MILJØTERAPI Miljø + terapi 24 timer med mange rom er en unik miljøet Den tilpassete barnevernsinstitusjonen NØKKEL: ØKE KOMPETANSER HOS PERSONALET

31 DEN BESVÆRLIGE KROPPEN Hva er spiseforstyrrelser? VANSKELIG Å FORSTÅ Mangler derfor god hjelp Spiseforstyrrelser er langt mer enn anoreksi Hva med spiseforstyrrelser i barnevernet? Barnevernskroppen

32 SKRIFT I HUD SELVSKADE ER EN SKADE AV SELVET Kan vi forstå det? Løsningen er et problem Gjør mye med personalet

33 DEFINISJON en ikke livstruende, ikke-suicidal selvpåført kroppslig skade som ikke er sosialt akseptert

34 SELVSKADENS BRUKSMÅTER Regulere indre spenning/avlede psykisk smerte Illusjonen om kontroll Egenomsorg Skape sammenheng mellom indre og ytre

35 SELVSKADENS BRUKSMÅTER Selvskade og dissosiasjon skade for å kjenne noe skader seg i en dissosiativ tilstand Selvskade og skam Dempe selvforakt Symbolisere selvstraff Selvskade som kommunikasjon Ønske om omsorg/gjenkalle gode minner/omsorgssituasjoner Provosere Anklage og straffe omgivelsene Hevde seg i et hierarki

36 TIL SIN TID Hva gjør man når? Vurdere spenning og temperatur Å smi mens jernet er lunkent Emosjonell førstehjelp Roe, bekrefte, lindre - plastre Utforske Vi snakker om krigen i fredstid Utforske Alternative mestringer

37 Å oppmerksomme problemet å se ikke ignorere å lytte ikke fordømme Følelsene sitter ikke i sårene bedøm ikke den psykiske tilstanden ut fra skadens omfang legg fokus på hvordan man har det Unngå tvangstiltak ikke straff ikke still ultimatum vær tilbakeholden med kroppsundersøkelser Ta vare på deg selv begrens skyldfølelse ta vare på egne behov ha tro på deg selv

38

39 HVA TRENGS? VI MÅ LAGE NOE NYTT: SOSIALPSYKIATRI Ikke flytte psykiatriske og medisinske modeller ut i barnevernet, men skape noe unikt som utnytter kvalitetene ved eksisterende omsorgsmodeller

40 EIN TUMMELPLATZ A PLAYING GROUND Sigmund Freud

41

42 TAKK!

43 SOSIALPSYKIATRI LAGE NOE NYTT Ikke flytte psykiatriske og medisinske modeller ut i barnevernet, men skape noe unikt som utnytter kvalitetene ved eksisterende omsorgsmodeller.

44 ALERIS-SULT MODELLEN Å utvikle miljøterapeutisk spisskompetanse omkring kropp, ernæring og selvskade i arbeid med barn og unge som strever med spiseforstyrrelser og liknende problematikk. Nytenkning og utvikling av samarbeidsmodeller med familie, spesialisthelsetjenesten og oppdragsgivere vil også være sentralt.