RUS, PSYKISK LIDELSE OG VOLD

Transkript

1 RUS, PSYKISK LIDELSE OG VOLD - med barnet i mente BHL- arbeidsseminar Øyer, og Otta v/marianne Rønning og Kerstin Söderström

2 Program for dagen Innspill og status fra kommunene Pause Foreldreskapets psykologi, rusens dynamikk og psykiske vansker Pause Familievold med barnet i mente Film Sinna mann 13 minutt Husk barnet! Og Barnets trygghetsplan Lunsj Endringsarbeid: fra skadelige til nærende relasjoner Det tredoble blikk Mentalisering som den røde tråd Pause Fokusert problemformulering: sakens kart, kompass og kurs

3 Innspill og oppdateringer fra kommunene Erfaringer med samhandling i konkrete saker/veiledningssaker? Nye måter å tenke på? Nye måter å gjøre ting på? Hvor ligger utfordringene? Hvordan kan utfordringene løses? Status m.h.t. bruk av og rutiner for kartleggingsverktøy, rutiner, og lignende (EPDS, Tweak, spørsmål om vold) er kommunene i ferd med å nå målet?? Kommunenes dag den 6.12: Hva ønsker dere å legge fram? Hvordan ønsker dere å dele? I plenum? Som poster? Rollespill? På annet vis? Hvordan involvere flere fra deres kommune i arbeidet?

4 KOLLISJONER Foreldreskapets psykologi, rusens dynamikk og psykiske vansker Bilde: Line Osmundsen

5 Ser dere disse barna? 37,3% av barn i Norge lever i familier der en eller begge foreldrene/ omsorgspersonene har psykiske lidelser Ø I Ringebu - 99 barn under 5 år Ø I Lillehammer 643 barn under 5 år Ø I Gausdal 141 barn under 5 år Ø I Øyer 115 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 123 barn under 5 år barn har forelder som får behandling for sine problemer Ø I Ringebu - 13 barn under 5 år Ø I Lillehammer 83 barn under 5 år Ø I Gausdal 18 barn under 5 år Ø I Øyer 15 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 16 barn under 5 år 10 % av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse Ø I Ringebu 27 barn under 5 år Ø I Lillehammer 170 barn under 5 år Ø I Gausdal 37 barn under 5 år Ø I Øyer 31 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 33 barn under 5 år Hver 6 barn lever med foreldre som ruser seg i så stor grad at det påvirker omsorgsrolle Ø I Ringebu 44 barn under 5 år Ø I Lillehammer 287 barn under 5 år Ø I Gausdal 61 barn under 5 år Ø I Øyer 52 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 55 barn under 5 år

6 eller disse? Hver 12. kvinne i Norge utsettes for livstruende vold Mer enn barn i Norge lever med vold i familien Ø I Ringebu 20 barn under 5 år Ø I Lillehammer 129 barn under 5 år Ø I Gausdal 28 barn under 5 år Ø I Øyer 23 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 25 barn under 5 år Barn er tilstede i % av alle voldstilfellene i familien Mer enn 50 % av menn som utøver vold mot kvinner, utøver også vold mot barn 5 % av alle barn utsettes for gjentatte seksuelle overgrep Ø I Ringebu 13 barn under 5 år Ø I Lillehammer 86 barn under 5 år Ø I Gausdal 18 barn under 5 år Ø I Øyer 15 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 16 barn under 5 år

7 Læringsmål Økt kunnskap om foreldreskap og rus, den dobbelte dynamikk Påminnelse om den generelle risiko for barn ved ulike foreldreproblemer Påminnelse om det spesielle ved risiko for vold Å se og forstå bak det som synes på overflaten Strategier for å komme fram til felles forståelse av hva som er det synlige problemet Og felles forståelse av de bakenforliggende årsaker og mekanismer Tverrfaglig innsats: krav til struktur, tydelighet, koordinering og innsats i tråd med jussen og til beste for pasient/klient med barnet i mente

8 Everything we see hides another thing. We always want to see what is hidden by what we see. Noe er synlig og noe er skjult. Det som er synlig kan skjule det som ligger bak

9 F. eks. Den emosjonelle og relasjonelle underteksten Den som er brautende: Jeg vil ikke bli avvist! Den som unnviker: Jeg må beskytte meg Den som er stille: Jeg er redd Den som søker anerkjennelse: jeg er ikke bra nok PP-bilde fra Sissel Gran

10 Foreldreskapets psykologi Mer fokus på følelser og nære relasjoner Tynnhudet, tilgang på ubevisste minner høy følsomhet i barnets tjeneste. Systemet er åpent. Emosjonell og psykologisk tilgjengelighet Erfaringer og mentale representasjoner prosesseres på nytt Identitetsarbeid Naturlig belønning, identitet og livsinnhold Å være i nuet og binde sammen fortid og framtid (Ref. Stern, 1995; Broden,1989; Raphael-Leff, 1991, Söderström, 2013)

11 Moderskapskonstellasjonen Overlevelse og relasjon: Vil barnet mitt overleve har jeg det som trengs for å være en god mor? Vil jeg bli spesiell for barnet mitt, og vil barnet bli spesielt for meg? Hvordan er det å være mor? Hvordan var min egen mor Hvordan var jeg som datter til min mor Hvordan kommer jeg til å bli som mor til sitt barn (Stern,1995 The motherhood constellation)

12 Foreldreskap som trygg base Tilgjengelighet Tilhørighet og fellesskap En trygg base Sensitivitet Samarbeid og støtte Anerkjennelse og aksept

13 God omsorg skaper balanse i hjernens to systemer for følelsesregulering (Schore, 2002,2003): Det limbiske system / reptilhjernen Primitiv affektregulering: fight -flight-freeze executiv funksjoner - Moden affektregulering refleksjon - evnen til å føre indre dialoger forestilling - evnen til å se framover og bakover med «sinnets øye» empati - evnen til å leve seg inn i andres følelser kreativitet - evnen til å sette nye ideer og mål sammen til en syntese

14 Dårlig omsorg skaper selv-forstyrrelser og reguleringssvikt Switch-point hypotesen (Mayes, 2002)

15 Relasjons- og reguleringsproblemer går ofte i arv Generasjonsoverført risiko Den voksnes bardomserfaringer, et fundament for senere omsorgskompetanse Mediert via tilknytningsmønster og mentaliseringskompetanse Forebygging bør ha et flergenerasjonsperspektiv for å bryte den belastende arven.

16 PP-bilde fra Nina Arefjord

17 Rus som trygg base for den avhengige Tilgjengelighet Tilhørighet og fellesskap En trygg base Sensitivitet Trøst og støtte Anerkjennelse og aksept

18 Trygg base-opplevelse (foreldrekjærlighet, balansert rus, forelskelse) Jeg er hel! Jeg er trygg! Jeg våger alt! Jeg er vakker! Jeg er best! Jeg kan alt!

19 Foreldrementalisering og rus Psykologisk tilgjengelighet Sløvede, lukkede og numne sinn Rytme og regulering Psykomotorisk treghet/hurtighet og utakt i samspill følelser og tilstand regulert med rusmidlet Tilknytning Et tilknytningsrelasjon til rus (U)trygghet og (U)forutsigbarhet Varierende tilgjengelighet, trygghet og kvalitet i omsorg

20 Foreldre med rusproblemer kan være svaksynte for eget følelsesliv (alexithymi) opplever sinnet er et truende sted å være, vil i hvert fall ikke slippe barnet inn der

21 Foreldre med rusavhengighet utviklingsrisiko for barnet 21 biologi genetikk ruseksponering i fosterliv psykologi foreldres psykiske helse Foreldreskapets psykologi mentaliseringsevne relasjon og samspill foreldres sensitivitet relasjonell match sosialt nettverk sosiokulturell kontekst Rus og behandlingspolitikk Holdninger og strukturer Materiell og sosial kapital Nærmiljø og samfunn

22 En laminert forståelse av foreldreskap og rus

23 KOLLISJON: Det skjøre foreldreskapet - Det sårbare barnet Trenger hverandre, men passer dårlig sammen Utvikling av omsorgskompetanse kan ta tid, mens barnet har det travelt Behandling for forelderen kan være belastning for barnet, og omvendt. Bekymring og håp side om side Fra filmen Engelen

24 Til diskusjon Tvil og ambivalens; Hvordan møte profesjonelt? Skyld, skam og krenkelser; hvordan møte og lindre? Usikkerhet fram mot fødsel; hva er deres refleksjoner og erfaringer? Ytre tilpasning; Hvordan skape trygghet til endring i en situasjon preget av engstelse?

25 Personlighetsforstyrrelser, 10-13% av voksenbefolkningen Dysfunksjonelle tankemønstre om seg selv og andre overdrevent mistenksom andre er mindreverdige, en selv er hjelpeløs Dysregulering av følelser frykt for å eksponere seg frykt for nærhet følelsesflat eller følelsesstormer Interpersonlige problemer i nære relasjoner og i samarbeid med andre Impulsivitet - dårlig kontroll over innfall Bearbeidet PP-bilde fra Nina Arefjord

26 PP-bilde fra Nina Arefjord

27 DEPRESJON Sinn, selvforståelse og selvregulering utvikles i dialog med et annet sinn. Uten tilgang til omsorgspersonens sinn er barnet henvist til egen utilstrekkelig selvregulering. Fravær, tomhet og dissosiasjon Bilde: Vanessa Baird

28 Vår frykt for Steinansiktet Still Face eksperimentet : Uttrykksløshet skremmer En omsorgspersons frosne ansiktsuttrykk utløser *initiativ (se meg, hør meg, snakk til meg) *ubehag (protest, sinne, gråt og lignende) *tilbaketrekning (forsøker å trøste seg selv) PP-bilde fra Sissel Gran

29 Å bli forlatt Maleri: Hvis et lite menneske får klær, mat og varme, så vokser det og blir noen, men det er ikke dermed sagt at det blir seg selv. - Finn Skårderud Maleri: Vanessa Baird

30 Egenaktivitet foreldreskap, rus og psykiatri -15min Del en erfaring med en vanskelig forelder med de andre rundt bordet Hvordan møtte du situasjonen? Hva fungerte, fungerte ikke? Hvordan ble du påvirket av denne forelderen? Hvordan tror du at dine reaksjoner/væremåte påvirket forelderen?

31

32

33 Prosjekt HUSK BARNET og BARNETS TRYGGHETSPLAN Samarbeid mellom SI-Lillehammer v/ BUP og DPS og Lillehammer, Ringebu og Nord-Fron kommune Systematisk kartlegging av barn som pårørende En føre-var plan for å øke barnets opplevelse av trygghet og forutsigbarhet Finansiert av Samhandlingsmidler fra SI

34 HUSK BARNET! Registrering av barn (0-18 år) av foreldre med psykiske vansker eller rusproblemer. Fylles ut sammen med forelder eller foresatt. Fyll ut ett skjema for hvert barn. Huskeskjema for Dato: Skjema fylt ut av: Tjeneste/enhet: Sammen med: kommunens voksenorienterte rus og/ eller psykiatritjeneste Forelderens/brukerens navn evt. fødselsnummer: Den andre foreldrenes navn Fødselsdato Adresse Telefon Barnets navn Fødselsdato Adresse telefon Familie- og boligforhold Hvem bor barnet sammen med? Formelt foreldreansvar? Samværsordninger? Andre viktige personer rundt barnet? (venner, slekt, trener, lærer, nabo etc.) Hvem tror du at barnet kjenner seg trygg sammen med?? FORHOLD AV BETYDNING FOR BARNET (+ OG -) Skole, barnehage og fritidsaktiviteter Har barnet fått informasjon om din situasjon/din sykdom? Hvordan tror du det er best å informere barnet om situasjonen/sykdommen, og av hvem? Tror du at din tilstand/sykdom påvirker ditt barn? Evt. hvordan/hvorfor ikke? Er du bekymret for noe vedr. barnets situasjon eller utvikling? Husk barnet!_utkast03_k.söderström dato:

35 Barnets trygghetsplan BARNETS TRYGGHETSPLAN Barn (0-18 år) av foreldre/omsorgspersoner med psykiske vansker eller rusproblemer kan ha behov for ekstra forutsigbarhet og trygghet. Barnets trygghetsplan er et hjelpemiddel for ivareta barnet når omsorgssituasjonen er vanskelig, for eksempel ved forverring av omsorgspersonens helsetilstand, akutt innleggelse, familiekonflikt, vold eller problematisk rusbruk. Planen utarbeides av omsorgsperson(ene), barnet selv og en ansatt i kommunal helse- og omsorgstjeneste. De voksne som bidrar må forsikre seg om at planen er realistisk, og at de som skal bidra til trygghet er informert og har sagt ja. Barn fra ca 6 år og over bør delta i utviklingen av planen, og barnets ønsker skal vektlegges. Hvis barnet ønsker lages Min trygghetsplan som barnet selv oppbevarer. Dato:. Skrevet av: sammen med Kopi til: ADRESSE, TLF. OG evt. E- Spurt POST: Gitt ja Barnets navn: fødselsdato: Foreldrenes/omsorgspersonenes navn: Barnehage/skole: Hvem kan barnet snakke med nå han/hun trenger det? Hvem kan snakke med barnet om den aktuelle situasjonen og åpne for barnets evt. spørsmål? Hvem kan ta seg av barnet i en akutt situasjon og ved eventuell innleggelse? Hvem kan bidra til opprettholde barnets hverdag? Er det andre ting som er viktige for å trygge og ivareta barnet? Har barnet/familien kjæledyr som trenger å bli passet? I så fall hvor/av hvem? Er det andre som bør vite om situasjonen?

36 MIN TRYGGHETSPLAN Min trygghetsplan Alle barn har rett til beskyttelse og omsorg. Barn skal få si det de tenker på, og det de sier skal bli tatt hensyn til. Min trygghetsplan er laget for at barn skal føle seg trygge og vite hva som skjer når de voksne i familien har det vanskelig. Trygghetsplanen bygger på en åpen samtale med barnet. Skrevet i samtale mellom: og.. barnet Sted og tid.. Min adresse, tlf. og evt. e-post: Dette er viktig for at jeg skal føle meg trygg: Hvis jeg må bo et annet sted for en periode, er det viktig for meg at det blir tatt hensyn til Hvis jeg trenger å bo et annet sted for en periode, kan jeg bo hos: Disse voksne stoler jeg på. Jeg kan ta kontakt hvis jeg trenger noe, og det trenger ikke å være veldig vanskelig før jeg gir beskjed. Navn/tlf: Navn/tlf: Navn/tlf: Andre voksne som kan hjelpe er: Helsesøster: Fastlege: Barnevernet: Min hjelper/behandler: Forelders hjelper/behandler: Tlf./e-post: Informasjon, hjelpetelefon og nettsteder for barn: Alarmtelefonen for barn og unge. tlf: , E-post: post@ no For deg som har en mor eller far med psykiske problemer: Barneombudet: tlf: , Voksne for Barn: tlf:

37 3. Fra skadelige til nærende relasjoner COS- språk som gjeldende også for relasjonen mellom hjelper og forelder Teori og faglig kunnskap som nødvendig støtte i et vanskelig terreng Om å håndtere kompleksitet fokuserte problemformuleringer Kommunikasjon, relasjonskompetanse, respekt, tålmodighet, varme

38 Det tredoble blikk Barnet forelderen - relasjonen Risiko og beskyttelsesfaktorer som grunnlag for vurdering Oppsummering av Risiko og beskyttelse må oversettes til et annet språk som gir grunnlag for respektfullt endringsarbeid Unngå å opptre teknisk og instrumentalistisk. Finne et annet blikk og redskaper som inngir trygghet og tillit. Hjelperen som trygg base og omsluttende hender for foreldrene Risiko og beskyttelse medieres via sinn og relasjoner. Foreldrenes sinn er derfor fokus for endringsarbeid og mentalisering den røde tråd Risiko i foreldres liv, eks rus el. psykiatri, er foranledningen til tiltak. Gode hjelpere må gå et skritt videre og alltid søke etter de bakenforliggende mekanismer. Det fjerde blikk: livet der ute (ensomhet, arbeidsledighet, dårlig bomiljø, magert nettverk etc.)

39 Samspill og voksenbehandling; to sider av samme sak Fokus på relasjonen til barnet, gir samtidig en mulighet for å reparere egne relasjonsproblemer og indre arbeidsmodeller. Barnets behov for døgnryme, struktur og tilstandsregulering, kan bidra til å strukturere den voksne Hjernens nevrobiologiske belønningssystem er overtatt av rus. Handler om å bringe det tilbake til belønnende relasjonserfaringer

40 Tilknytning og mentalisering - en rød tråd forståelsen av barnets behov - en rød tråd i endringsarbeidet - en rød tråd i foreldrekompetanse - en rød tråd i rusproblemer og psykisk lidelse

41 Mentalisering; et perspektiv Et innenfra-perspektiv på andre Et utenfra-perspektiv på seg selv Veksling mellom perspektiv Øvelse til å se ulike sider, øke fleksibilitet i forståelse Forståelsens og misforståelsens psykologi

42 Mentalisering,en etisk dimensjon Vanskelig å forakte den du forstår Innlevelse skaper respekt og ydmykhet Grunnlag for gjensidig anerkjennelse og gjensidig respekt likeverdighet Etiske aspekter foreldre- (og terapeutrolle) Velvillighet og hengivenhet Romslighet og tilgivelse Respekt for autonomi og subjektiv opplevelse Kjærlighet

43 Mentalisering; en holdning Nysgjerrig, undrende, åpen, lekende vekt på her og nå, mer enn fortid Vekt på opplevelse, mer enn fakta Vekt på refleksjon, mer enn svar Evne OG vilje til å forstå den andre Den åpne, undrende holdningen fremmer oppmerksomhet og øvelse i å være reflekterende og mentaliserende.

44 MBT i familier med rus og andre belastninger Utvikle foreldrementalisering noe som antas å være den sentralt i forhold til omsorgskompetanse, affektregulering og behandling av rusmiddelproblemet. Etablere en trygghetsfølelse overfor institusjonen og en god behandlingsrelasjon noe som antas å være en forutsetning for å utforske egne tilknytningserfaringer og seg selv som forelder. Bidra med kunnskap om barnets utvikling, betydningen av trygg tilknytning og mentalisering, noe som antas å gi foreldre en forståelse av hva behandlingen går ut på. Det gir dessuten et kognitivt kart som fremmer selvrefleksjon og forståelse av hva som foregår i ulike situasjoner med barnet. Utvikle foreldrenes observasjonsevne, særlig det som handler om å lese og reagere adekvat og kontingent på barnets signaler, noe som antas å være fundamentet for sensitivitet i samspill, affektregulering og evne til å reparere sammenbrudd i samspill.

45 Kart, kompass og kurs: beskrive overflaten og antakelser om hva som ligger under. Kart: en felles forståelse for hvordan problemet ser ut og målet med hjelpen Kompass: en forståelse for hva som ligger bak - formulert som en nøkkelmetafor Kurs: Hvem gjør hva, når, hvor lenge for å komme nærmere målet Navigator: koordinerer og styrer hjelpen langs den kurs man har blitt enige om Utfordringer: Gi navigator/koordinator fullmakter. Klarer ulike tjenester fungere som et samlet mann-/ kvinneskap

46 Øvelse Drøft familien Vold (fra Sinna mann) i et tverrfaglig team Bli enige om et kart som beskriver terrenget Del vurderinger fra ulike faglige perspektiv og erfaringer og forsøk å komme fram til en samlende kompassformulering, en setning som rommer det sentrale tema i problemet, og som peker på en vei ut Sett en kurs og fordel oppgaver, som i et mannskap som arbeider sammen for å nå målet