Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Transkript

1 Ungdomshjernen På godt og vondt Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

2

3 Litteratur Brainstorm, Daniel Siegel 2014 Mentaliseringsbasert terapi, Fonagy, Allen, Karterud Jokela m fl Personality changes,chronic illness Bruce m fl Coping with Chronic illness, Child and Adolesc.

4 Kva skjer i ungdomshjernen? Ungdomshjerne og kronisk sjukdom Korleis hjelpe pasientar med ungdomshjerner og kroniske sjukdommar?

5 Anatomi Hjernestamme Mellomhjernen(limbiske system) Hjernebarken(cortex) Framre hjernebark(frontallappen) «Den andres hjerne»

6 Ferdigheter Spenningsøkande Sosialt engasjement Følelsesmessig intensitet Kreativitet

7 Integrering Ikkje alltid lett å få kontakt med ungdomshjernen mens ungdomshjernen jobber hardt med å få kontakt med ulike deler av sin egen hjerne! Modning og integrering skjer i forsøket på å balansere mellom kaos(overaktivitering) og rigiditet(underaktivering). Ungdomshjernen øver på å skifte mellom automatisk og kontrollert mentalisering. Opplever ofte kontrolltap/mentaliseringssvikt.

8

9 Fysiologi Ikkje hormonene som styrer showet, men programmerte endringer i strukturar og forbindelser Belønningssystem oppregulert Tilknytningssystemet nedregulert/avvisning av foreldre Pruning og myelinisering gir meir effektiv aktivitet, men avdekker også strukturelle forstyrrelser i hjerna som ved alv. psykiatrisk sjukdom Aukande integrasjon av ulike deler av hjernen involverer blant anna fremre hjernebark(frontallappen) Auka metakognisjon, mentalisering, affektbevissthet etc.

10 Din voksne hjelper-hjerne Kommunikasjon, språk, ønske om å forstå, gode holdninger(cortex) Kunnskap, egen erfaring(hippocampus) Trygg eller utrygg tilknytning (limbiske system) Mentalisering, forstå den andre(prefrontal cortex) De andres hjerne (dynamisk matrix) Andre personer påvirker ikkje berre dagsformen til ein ungdom, men har potensiale til å prege varige strukturar i hjernen!

11 Kronisk sjukdom påvirker hjernen Følesesmessig stabilitet Planmessighet Openhet Sosial stil(ekstrovert/introvert) Vennlighet (Voksne pasientar, Jokela 2014)

12 Hjelp, pasienten min har ungdomshjerne! Fjerne hindringer for ungdomshjernen! Bedre behandling for medisinsk tilstand og følelsesmessig opplevelse(primary coping) Ungdomshjernen ein ressurs! Kreativitet og muligheter. Tilpasninger. Positiv tenkning, akseptans, avledning, kognitiv restruktuering(secondary coping) Fokusere på nære relasjonar til andre på egen alder. Oppretthalde kontakt med andre vaksne. Unngå utstøting, isolasjon og hemmeleghald. Unngå farleg atferd, men akseptere risiko og utvikle tillit.

13 Mentaliserende holdning til ungdomshjernen Mentaliseringsteori handler mykje om stabil integrering av ulike mentale tilstander. Stabil mentalisering blir stimulert av ei open, undrande og nysgjerrig haldning. God mentalisering kan beskrives som «evnen til å sjå andre innanfrå og seg sjølv utanfrå», «Tenke og føle samstundes»

14

15 Mentaliseringsbasert kurs for ungdommer(mbt-p) 6 samlinger a 2 timer Teori om ungdomshjernen og ustabile følelser og mentalisering. Gruppeoppgaver. Sosialt miljø. Prøvd ut på ungdommer med ustabile eller unnvikende trekk. Meir motiverende og utfordrende enn enkeltsamtaler. Fokusere på generelle utfordringer med mentalisering og ment.svikt meir enn symptomer og kronisk sjukdom. Bedre i stand til å følge opp utredning og behandling? Tar vare på sosiale relasjoner og stabil identitet gjennom sjukdommen?

16