Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst

Transkript

1 Å møte affektstrom Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst

2 Tilknytning som et bakteppe

3 Tilknytning Et medfødt system i hjernen som påvirker motivasjons-, emosjons- og hukommelsesprosesser i forhold til omsorgspersonen (Bolwby) En interaksjonsprosess der det etableres en interpersonlig relasjon på hjernenivå (hjernen er relasjonell!!!) hvor den umodne hjernen i barnet tar i bruk de modne funksjonene til den voksne for å organisere sine egne prosesser (Hofer)

4 Trygg tilknytning det første leveåret Utvikler evnen til å bruke sosiale relasjoner på en konstruktiv måte senere i livet Utvikler evnen til å regulere reaksjoner (følelser, kroppslig uro) til indre og ytre stimuli Utvikler tillit til mennesker og gir et godt selvbilde

5 Containment (Bion) og holding environment (Winnicot) Omsorgpersonen gir barnet det psykologiske fanget som utvikler barnets evne til selvregulering, tåler barnets fysiologiske og affektive tilstander uten å forlate barnet fysisk eller psykisk, følger barnets tilstand men er klar over at barnet er et individ med egen autonomi Det hvordan omsorgspersonen forholder seg til barnet blir etter hvert barnets egen måte å regulere seg selv på

6 Affektregulering hva er viktig for barnet Tåle og forsterke positive følelser (glede, spenning, nysjerrighet, iver) støtter utforskning av omgivelser Tåle og modifisere negative følelser slik at man kan komme over skuffelser og frustrasjoner og kan etablere igjen kontakt med omsorgspersonen Det holder å være good enough

7 Hva gir en god tilknytning til oss som voksne? Mental kapasitet til å takle stress (egenregulering) Relasjonell kapasitet til å søke andres nærhet når det er behov for det (samregulering) Den gode omsorgen er blitt en del av oss Tilknytningssystemet utvikler seg og har en funksjon livet ut muligheten til å kunne forenes med den man er trygg på og glad i kan reparere smerten etter påkjenninger

8 Når tilknytning blir traumatisert Smertefulle, vedvarende erfaringer og generelle oppvekstrammer (for eksempel omsorgpersonens emosjonell utilgjengelighet) gir gjennomgripende virkning i personligheten Utrygg/unnvikende tilknytning Utrygg/ambivalent tilknytning Desorientert tilknytning

9 Affektstorm og ambivalent tilknytning Omsorgspersonen er uforutsigbar og inkonsekvent, barnet stoler ikke på å bli mottatt og kan ikke utvikle egenregulering: oppfører seg impulsivt, viser sterke og negative følelser, tåler dårlig forandringer, er utagerende, frykter å bli forlatt Som voksen avhengig av andre, dårlig evne til egenregulering, intensive relasjoner, fokusert på egen smerte og opplever den på en intens måte, sliter med overaktivering

10 Desorientert tilknytning og alvorlig traumatisering Båre omsorgsvikt og traumatiserende atferd fra omsorgspersonen Barnet veksler mellom over- og underaktivering og dette fortsetter inn i voksenlivet Som voksen ofte alvorlige psykiske reaksjoner, kognitiv forstyrrelse, problemer med sosial fungering, aggresjon, hjelpeløshet og frykt, dissosiasjon

11 Hvordan forstår vi følelser?

12 Antonio Damasio og følelser Følelser har en kommunikativ funksjon, både rettet innover mot en selv og utover mot omgivelsene, de hjelper oss til å orientere oss og finne fram i det sosiale, verdimessige og mellompersonlige rommet De nevrale nettverkene som medierer følelser omfatter ikke bare det limbiske system, men også hjernesystemer som representerer og sammenfatter signaler fra kroppen. Evne til fornuftig beslutningstaking, handling og vurdering forutsetter et samspill mellom følelser og fornuft.

13 Primære følelser Bistår tilpasning gir umiddelbar informasjon om hvilke behov eller mål er blitt møtt i samhandling med omgivelser affektive erfaringer omfatter primære følelser (sinne, glede, frykt, tristhet, savn), tilstander som å føle seg sårbar, ensom, sterk og relasjonelle opplevelser som følelse av nærhet, avstand og intimitet

14 Primære følelser er ferske, spontane, ofte overraskende og ofte har med seg et element av lettelse De har en flyt og en naturlig avslutning Hjelperen føler seg engasjert, berørt, kan føle glede over at pasienten går fremover og hjelperen føler at det er en god relasjon mellom hjelperen og pasienten

15 Følelser som følger et vedvarende mønster Har oppstått i tilknytningsrelasjoner når det ikke har vært trygt eller tillatt å uttrykke følelser Da har man lært mønster som blokkerer og forvrenger primære følelser, man går rundt grøten på en uheldig måte De er dysfunksjonelle responser som avbryter den normale flyten og avrundingen følelser har. Disse mønster hemmer ofte primære følelser

16 fortsetter De kan være dramatiske, føles påtvungne eller manipulative. De føles kjente, gjentar seg og blir ikke fullført Hjelperen kan kjede seg, være frustrert, opplever ikke en genuin og meningsfull relasjon til den andre, føler at prosessen har stoppet, kan føle seg manipulert Vanskelig å jobbe med disse følelser før man skjønner opprinnelsen og logikken bak

17 rå følelser A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt, frys Panikk, raseri, skrekk, angst, angstfull immobilitet Parasympatisk aktivering: underkastelse: Flat affekt, skam, ydmykelse, fortvilelse, avsky

18 Rå følelser (vehement emotions) Janet 1909 Skiller seg fra vanlige sterke følelser: er opprivende, intense, gjentakende, overveldende, personen mangler dobbelt oppmerksomhet, fremmer ikke tilpasning Det nytter ikke å uttrykke dem eller jobbe med dem siden de er motiverte fra en gammel truende situasjon og man blir bare mer forvirret hvis man fokuserer på dem Det eneste er å roe vedkommende ned

19 Rå følelser Er ofte bærere av traumeminner og hører hjemme til den delen av personligheten som bærer det som opprinnelig skjedde i den traumatiserende situasjonen Kan komme som flash backs : opprivende følelsesmessige eller fysiske reaksjoner på påminnere som kan være steder, mennesker, synsinntrykk, lydinntrykk, lukter, merkedager Hjelperen bruker stabilisering, ikke utforsker følelsen eller støtter uttrykket

20 Hva skjer med hjelperen i møte med affektstrom?

21 Vi ser på Empati Aktivering av det autonome nervesystemet Forutsetninger for tydelig og klar tenkning

22 Empati -Einfühlung eller Zweifühlung? Vi førstår, blir bevist, intuitivt får tak i eller erfarer den andres gamle eller nåværende følelser, tanker og erfaringer, uten at vedkommende har eksplisit gitt utrykk for dem

23 Speilceller or andre mirror matching mechanisms De speiler den andres hjerneceller i funksjon: bevegelser og kroppslige utrykk, følelser Muliggjør varierte intersubjektive erfaringer og kommunikasjon: empati er et resultat av en komplisert integrering av kognitive og somatiske prosesser, hjernen og kroppen Antakelig nevrobiologisk forklaring for empati

24 Informasjon fra hjernen til kroppen og fra kroppen til hjernen Følelser uttrykkes i kroppen og medfører indre fornemmelser Det som man kan se kan også speiles bevist Ved speiling følger indre fornemmelser med og man føler noenlunde lik følelse som den andre (ikke absolutt informasjon, må altid skjekkes hvis blir brukt i hjelperelasjonen) Også når vi bare ser den andre eller visualiserer en situasjon, blir vi påvirket (speilceller)

25 Kroppens rolle i empati (somatisk empati) Vårt nervesystem har en tendens til å bli synkronisert med den andres nervesystem somatiske tegn (Antonio Damasio) er felles opplevelsesgrunnlag for mennesker: når vi imiterer den andres kroppsposisjon eller ansiktsutrykk, kan vi føle samme følelse som den andre. Alle fem sanser kan være involvert: vi kan lage indre filmer mens vi hører på den andre, innbiller lyder eller berøring

26 Nyttig Tilknytning og sosiale relasjoner, overlevelse Kilde til informasjon om den andres tilstand når vi vil forstå mer Grunnen for samregulering: hjelperens kroppslig ro nedregulerer den rammede, hjelperens kroppslig aktivitet oppregulerer den rammede

27 Farlig Ubevist speiling gjør hjelperen mer utsatt for sekundær traumatisering Ubeviste tendenser eller vaner som tillater oss å bli påvirket mer enn det hadde vært nødvendig for å gjøre en god jobb

28 Hva kan vi gjøre? Bevissthet om egen kropp og kjennskap til kroppens normaltilstand: lettere å legge merke til avvik Prøver å bruke speiling bevisst Forskjellige måter å avbryte speiling: bevegelse og en liten aktivitet som passer til situasjonen Bevissthet om egen tendens i å lage indre filmer

29 Tredelt hjerne (McLean 1985) Homo Sapiens hjernen Språk, analytisk tenkning KOGNITIV Pattedyrhjernen Følelser, forsvar, tilknytning FØLELSESMESSIG Reptilhjernen Aktivering, overlevelse SENSORIMOTORISK

30 Uintegrerte opplevelser A K T I V E R I N G Hverdagslig bevissthet som kan forholde seg til her og nå, og til det som har skjedd Uintegrerte opplevelser

31 Top down Bottom up Språk, analytisk tenkning KOGNITIV Følelser, forsvar, tilknytning FØLELSESMESSIG Instinkter, overlevelse SENSORIMOTORISK

32 Hjelperens egne erfaringer Nåværende stress Gamle opplevelser blir trigget Egne forsvarsmekanismer blir aktivisert Eget tilknytningssystem blir vekket i live

33 Generelle omstendigheter som påvirker oss Kulturelt ukjente forhold Manglende kunnskap Generell arbeidssituasjon hos hjelperen

34 To problematiske situasjoner kan oppstå Hjelperen er sammenvevd: for stor identifisering med pasienten Hjelperen er distansert: for stor avstand til pasienten. Pasientens behov blir forbigått

35 Balansert Hjelperen kan reflektere over egne reaksjoner og be om hjelp og konsultasjon ved behov Adekvate grenser til andre mennesker Adekvat evne til nærhet og avstand Tåler egne og andres følelser, uten å måtte reagere umiddelbart Bruker empati bevisst

36 Hvordan møter vi affektstorm?

37 Sterke følelser som er adekvate Vi skal ikke være redde for sterke følelser vi ønsker dem velkommen, tåler dem og ta dem imot De har sin naturlig avslutning mange er redde at hvis jeg begynner å gråte, tar det aldri slutt

38 Sterke følelser som er forsteinet og gjentar seg I en akutt situasjon tar vi dem imot men prøver å huske, at de bærer en historie som vi kanskje ikke kjenner til, de er ofte en grunn til å søke psykoterapi Viktig at vi ikke blir revet med Hvis vi kjenner til logikken bak følelsen, kan vi prøve å vekke dobbelt oppmerksomhet hos vedkommende som hjelper å sette følelsen i en riktig ramme

39 Rå følelser og stabilisering Pasienten er over- eller underaktivert, målet er å finne veien tilbake til toleransevinduet Overaktivering: hjelperens rolighet, tydelighet, imøtekommenhet viktig Alt som hjelper til å være i her og nå situasjon, er viktig

40 Underaktivering Vi har en tendens til å overse den og vi undervurderer lett skadeligheten av underaktivering Den er også en affektstorm men det ytre bedrar oss Hjelperen må være aktiv i sin tilnærming

41 Hva virker stabiliserende? Gode og trygge relasjoner Evne til å flytte oppmerksomhet fra indre og ytre kaos til nåværende situasjon eller til noe kjent og trygt i hverdagen Fokus bare på en opplevelsesdimensjon av gangen (tanker, følelser, kroppen) Fysisk aktivitet (i de fleste tilfeller) Andre gjøremål som krever oppmerksomhet Økt oppmerksomhet overfor indre og ytre omgivelser (mindfullness) Pust og grounding

42 Hjelperen skal ha stabilisering som et overordnet mål i alt som han/hun gjør og samregulering som en gjennomgående kvalitet i relasjonen til den rammede

43 Etablerer kontakt Hjelperen Vurderer hvordan den rammede har det i forhold til toleransevinduet Sørger for fysisk trygghet, omsorg og skjerming Gir konkret informasjon og psykoedukasjon Tilbyr praktisk tilrettelegging Ser til at støttende nettverk blir mobilisert Er sensitiv for å finne indre og ytre ressurser og har normalisering av dagliglivet som sitt mål

44 Hjelperen balanserer mellom to oppgaver beskytter mot over- og underaktivering: er en aktiv hjelper i nedregulering og kan bruke seg selv og relasjonen stabiliserende og kan bruke forskjellige stabiliseringsteknikker utvider tålegrenser: er en aktiv og medfølende mottaker av alt det som har vært vanskelig

45 Hvordan kan man redusere konsolidering av traumeminner? Ikke sove innenfor 6 timer etter hendelsen Ikke sovemedisin den første natten Ikke emosjonell gjennomgang av situasjonen rett etter hendelsen Oppmerksomhet til noe annet som ikke er relatert til det som har skjedd