Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Transkript

1 Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

2 Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes proseduralt her og nå,, ageres ut i forhold til gruppeterapeutene Ageringen gjøres til gjenstand for refleksjon Opplevelsene drøftes med individualterapeut En affekthåndtering kommer til syne som det reflekteres over Økt forståelse for affektkontroll og opplever gjennom metakognitiv monitorering at kontroll er mulig også ifht tilknytningsperson (= bedre mentalisering) Økt opplevelse av «agency» Deretter følger f symptom- og funksjonsbedring

3 Definisjon av metakognisjon i «Metacognitive Assessment Scale» 1) å identifisere mentale tilstander og tilskrive dem til en selv eller andre påp bakgrunn av ansiktsuttrykk, kroppstilstand, adferd og handlinger 2) Å reflektere over og tenke om mentale tilstander 3) Å bruke denne informasjonen om mentale tilstander til å ta avgjørelser, løse l problemer eller psykologiske eller interpersonlige konfliktger, og mestre subjektiv lidelse

4 Reflective Functioning (som beskrevet i manualen for RF skalaen) Bakgrunn: The intentional stance i motsetning til the physical stance Mentalisering evnen til å oppfatte og forstå seg selv og andre gjennom begreper om mentale tilstander (følelser, antakelser, intensjoner og ønsker) Selv-reflekterende og interpersonlig evne Kompleks, dimensjonal forståelse av mentale tilstander og deres indre og interpersonlige natur og funksjon.

5 Mentalisering og metakognisjon Begge definerer en implisitt modus («intuitive( psychology») ) med hensyn til mental states, som blir en del av/egenskap ved the «core (prereflective) self» Samt en explisitt modus som er representasjonell, konseptuell og fremfor alt refleksiv, og en forutsetning for det autobiografiske selvet RF skalen vektlegger sterkest den eksplisitte evnen

6 Proust 2014: Metakognisjon er i utgangspunktet et proseduralt fenomen som går g forut for konseptuell metakognisjon

7 Metakognisjon - idéhistorie Begrep om «metahukommelse» generaliseres til «metakognisjon» (tenkning om tanker) av Flavell og medarbeidere (1970-tallet) og generaliseres videre til tenkning om holdninger og følelser, f dvs til «mental states». Mary Main (1991) «Metacognitive knowledge, metacognitive monitoring, and singular/coherent vs multiple/incoherent models of attachment». Hovedpoeng: «Incoherent models of attachment» skader utvikling av metakognitiv evne Plukkes opp av Fonagy og medarbeidere: «RF-skalaen kan forstås s som en operasjonalisert definisjon av individuelle forskjeller i voksnes metakognitive evner».

8 Tomasello 2014: Den avgjørende forskjellen mellom kognisjon hos barn og aper er små barns evne til «joint intentionality». Evolusjon av evne til metakognisjon og mentalisering drives av behov for samarbeid, først f i to-personforhold, senere i grupper og samfunn

9 Bogdan 2013: Implisitt mentalisering vedrører rer i utgangspunktet den ytre verden, de andre, og utgjør r kjernen i (den ekstroverte) bevissthet om verden. Via pretend play m.m. utvikles evnen til eksplisitt mentalisering, som vendes mot selvet i 4-54 års alder og gir opphav til bevissthet om seg selv (det autobiografiske selvet)

10 Sosiokulturelle grunner til å mentalisere Eksplisitt mentalisering er sosiokulturelt selektert for å muliggjøre samarbeid, først f mellom to, sås i gruppe, sås i større samfunn En terapeutisk gruppe måm stimulere «grunner» til å mentalisere: Som mening, «en grunn til» Som grunnlag for, som det en måm finne ut av, som det en vil bli en del av, det som holder gruppen sammen, som forutsetningen for væren v i grupper, som resonans og matrix.