Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning"

Transkript

1 Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i tidlig samspill og tilknytning Oppvekstkonferansen 2013: Tidlig innsats Tromsø november 2013 Psykolog og stipendiat Heidi Jacobsen RBUP Øst og Sør

2 Innhold Fokus på småbarn Tidlig samspill Tilknytning Ulike intervensjonsmetoder

3 Barn i barnevernet mellom 0 og 5 år i perioden 1995 til 2008 ( Clausen og Valset, 2012) Det har vært en fordobling i antall spedbarn som mottok tiltak fra barnevernet, fra 289 til 546. Også for 1 og 2-åringene har økningen vært stor både i absolutte tall og relativt i forhold til totalpopulasjonen Ifølge SSB har antall årsverk i barneverntjenesten økt fra 2360 til 3294 i denne perioden

4 Omsorgssvikt Vel 1/3 av de yngste barnevernsbarna har vært utsatt for omsorgssvikt. Andelen barn utsatt for omsorgssvikt var størst for 0- åringer. Foreldres rusmisbruk, psykisk helse og manglende omsorgsevne er de viktigste grunnene til undersøkelsessaker i barnevernet. Det er også sannsynlig at det skjuler seg mange tilfeller av omsorgssvikt i den store samlekategorien forholdene i hjemmet.

5 Er samspill og tilknytning to ulike Et vanskelig skille fenomener? Samspill handler om en grunnleggende ivaretakelse av barnets behov for emosjonsregulering og støtte i utforskning og lek Tilknytningsteori har tradisjonelt fokusert på barnets reaksjoner i stressende situasjoner og hvordan omsorgspersonen evner å ivareta barnets behov for trøst og støtte i slike situasjoner Imidlertid handler tilknytning også om støtte når barnet utforsker omgivelsene, etablerer nye relasjoner og tilegner seg relasjonell kompetanse

6 Tidlig utvikling og samspill (Vibeke Moe) Barns utvikling handler om samspill mellom barnet og miljøet, hvor transaksjoner mellom barnets genetisk betingede styrke og sårbarhet, prenatale faktorer, forhold ved fødsel, og tidlige utviklingsfremmende og -hemmende stimuleringer påvirker utviklingsutfallet (Calkins & Fox, 2002). Hjernen har en enorm vekstspurt fra fødsel og inn i de første leveårene, og er i denne prosessen svært følsom for både god og skadelig påvirkning (Hart, 2009). Utviklingspsykologien setter i dag det tidlige samspillet sentralt i forståelsen av nervesystemets modning og barnets sosio-emosjonelle utvikling (Hart, 2009).

7 Sped- og småbarnsalderen: også mulighetenes tid (Vibeke Moe) Selv om sped- og småbarnsalderen kan være en særlig sårbar periode, representerer denne tiden også et mulighetenes vindu Det er i de første leveårene at det finnes størst muligheter for å rette opp en begynnende skjevutvikling Formbarheten hos barn i den første levetiden er stor og hjernens utvikling er til å begynne med i høy grad modifiserbar Nettopp fordi barnets utvikling i de første leveårene er så rask og modifiserbar, vil man kunne ta utgangspunkt i og løfte fram, barnets positive utviklingspotensial og benytte det som en viktig faktor i det terapeutiske arbeidet

8 Betydningen av sensitive og responsive omsorgspersoner (Vibeke Moe) Selv om spedbarnsforskningen har vist at spedbarn er sosialt kompetente individer, er det likevel viktig å understreke at de er fullstendig avhengige av emosjonelt tilgjengelige (sensitive og responsive) omsorgspersoner for at utviklingen skal forløpe normalt (jf. Biringen o.fl., 2005) For sårbare barn vil manglende sensitivitet, responsivitet og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet, kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige vansker dersom de ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer Kvaliteten på det tidlige samspillet mellom barn og deres nærmeste omsorgspersoner er derfor av stor betydning for den psykososiale og kognitive utviklingen (Gopnik, Meltzoff, & Kuhl, 1999)

9 Still face EbZht0

10 «Still-face» eller «blanke ansikter» som omsorgserfaringer (Braarud & Nordanger, 2011; Vibeke Moe) I den virkelige verden kan et «blankt ansikt» tilsvare uttrykket til en ruset eller dypt deprimert omsorgsgiver Det kan også være ansiktet til en mor som er paralysert av frykt på grunn av vold i familien, eller som dissosierer på grunn av sin egen traumatiske belastningshistorie Sistnevnte situasjon kan forstås som en form for vikarierende traumatisering, gjennom effekten omsorgsgivers symptomer har på relasjonen i form av redusert sensitivitet for barnets behov (Scheeringa & Zeanah, 2001)

11 Implikasjoner for klinisk arbeid (Vibeke Moe) Kunnskapen om det tidlige samspillet har ikke bare gitt oss et grunnlag for tidlig innsats og klinisk arbeid med sped- og småbarn og deres familier Denne kunnskapen har også bidratt til et økt fokus på barn relasjonelle erfaringer og på tilknytning

12 Hva er tilknytning? Barnets nære emosjonelle bånd til sine omsorgsgivere Trygg base og Sikker havn Atferds- og indre komponenter Hensikten med tilknytning er beskyttelse av barnet fra ytre fare og.. beskyttelse ved å hjelpe barnet til å regulere hans/hennes indre følelser og atferd Tilknytning er diskriminerende Tilknytning handler om barnet, men vel så mye om relasjoner og dansen mellom omsorggiver og barnet (fra foredrag av Robert Marvin) og tilknyntingsmønstre kan endres

13 Definisjon av tilknytning Tilknytning kan defineres som: - Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Dette båndet binder dem sammen og varer over tid, og kommer til uttrykk i forskjellige former for tilknytningsatferd (Ainsworth, Bell & Stayton, 1991)

14 Tilknytningsmønstre Trygge barn opplever mor som tilgjengelig søker mor for trøst og lar seg lett trøste (65 %) Unnvikende barn opplever ikke mor som tilgjengelig søker ikke mor for trøst trekker seg tilbake (20 25 %) Ambivalente barn opplever mor både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig vil ha trøst av mor - samtidig som barnet viser sinne og lar seg vanskelig trøste (10 15 %) Desorganiserte barn mangel strategi for å mestre stress omsorgspersonen er den som skal trøste men er også den som er truende (15 % - 85 %)

15 Desorganisert mønster Motstridende atferdsmønster Fravær av hensiktsmessig og målrettet atferd, avbrutte bevegelser og uttrykk - sterk stress kombinert med å bevege seg fra heller enn til mor/far Stereotypier, asymmetriske bevegelser, dårlig timede bevegelser, unormale kroppsholdninger for eksempel snuble uten grunn Fastfrosset stilling undervann bevegelser Vandrer rundt uten grunn, forvirrede uttrykk, mange og raske endringer i affektive uttrykk (Prior & Glaser, 2006)

16 Tilknytningsmønstre 2 ½ - 5 år Samme mønstre som for måneder, men mindre tydelig uttrykk Det desorganiserte mønster blir videreført i en mer kontrollerende form: Utrygg/kontrollerende /omsorgsfull Utrygg/kontrollerende /straffende

17 Samspill/tilknytning og indre arbeidsmodeller På bakgrunn av samspillsog tilknytningserfaringene utvikler barnet indre arbeidsmodeller el. generaliserte mentale representasjoner av både seg selv («jeg er elsket» eller «ingen elsker meg») og av omsorgspersonen («mor er tilgjengelig når jeg trenger henne» eller «ingen kommer når jeg søker trøst»).

18 Omsorgspersonens egen trygghet Omsorgssystem Arbeidsmodeller av barnet (Working Model of the Child Interview) Egne arbeidsmodeller (Adult Attachment Interview)

19 Komponenter i relasjonen mellom barnet og foreldrene Stern-Brushweiler & Stern, 1998 Indre Repr. barn Interaktiv Atferd barn Interaktiv Atferd forelder Indre Repr. forelder

20 Metoder Circle of Security Attachment and Biobehavioral Catch-Up Foreldres tilknytningsdagbok

21 Circle of Security (COS) Virginiamodellen (Robert Marvin, University of Virginia og the Parent Child Attachment Clinic, Charlottesville) Implementeres av Spedbarnsnettverket, RBUP Øst og Sør Familemodellen og Gruppemodellen Omfattende opplæring Kodekurs og kurs i selve intervensjonen Veiledning over 1 til 2 år Antall som er opplært til nå: 146 totalt over hele landet

22 Circle of Security (COS) Et rammeverk for å forstå og intervenere når det er problemer i foreldre barn relasjonen Foto: Sverre Aurstad

23 Hvorfor bruke COS? Hjelpe foreldre til å lære en enkel modell om barns atferd og emosjonelle utvikling. Gi foreldre erfaringer som kan hjelpe dem til å føle seg trygge og i stand til å trøste og organisere barnet sitt. Ta imot og organisere foreldrenes uro, beskytte deres følelser og støtte dem til å være så kompetente foreldre som mulig. Hjelpe foreldre til å bli i stand til å beskytte barnet sitt og støtte barnets kompetente utforsking så godt de kan. Forstå barnets haimusikk

24 Gruppemodellen (Robert Marvin, Ph.D, Virginia, USA) o 10 ukentlige møter o 2 oppfølgingsmøter (booster sessions) o Utredning av tilknytnings- og omsorgsmønstre o Bygger på bruk av arkiverte videoopptak av andre dyader o Fokus er på barnets tydelige signaler og barnets villedende signaler o Og fokus er på barnets behov rundt på sirkelen, inkludert barnets Shark Music o Bruk av sirkelhistorier hjelper foreldre til å praktisere og bruke modellen overfor egne barn

25 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Støtter min utforsking Jeg trenger at du Jeg trenger at du Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Jeg trenger at du Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar imot meg når jeg søker deg Alltid: vær større, sterkere, klokere og god. Så sant det er mulig: følge mitt barns behov. Når det er nødvendig: ta ledelsen

26 Utrygghetssirkel Jeg trenger deg men du er så skremmende eller skremt så jeg har ingen jeg kan støtte meg til og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Desorganisert tilknytning representerer det forferdelige paradoks når forelderen er kilden til barnets frykt og trygg havn samtidig. Dette paradokset gjør barnet kronisk redd og i fare for å miste emosjonellog atferdsmessig kontroll, og reduserer tilliten til at forelderen er en kapasitiet Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

27 Attachment and Biobehavioral Catch-Up (ABC) Mary Dozier Hjemmebasert intervensjon for barn i alderen 0 20 måneder 10 hjemmebesøk 1. Bidra med nærende omsorg 2. Bidra med nærende omsorg : hva med barnet gjør det vanskelig? 3. Følge barnets initiativ i lek 4. Hjelpe barnet å ta initiativ 5. Lytte til barnets signaler 6. Skremmende atferd 7. Bidra med nærende omsorg: Gjenkjenne stemmer fra fortiden 8. Bidra med nærende omsorg: Selv om du hører stemmer fra fortiden 9. Betydningen av berøring 10. Det lille barnets emosjoner

28 Fokus for tilknytningsintervensjon Nærende (kjærlig) omsorg (Nurturance) Følge barnets initiativ Overstyre egne forhold Ikke truende atferd

29 Det nytter med tidlig innsats til fosterbarn/foreldre 10 hjemmebesøk ABC Utvalg: barn Alder: måneder Målte døgnutskillelse av stresshormon Fosterbarn i ABC gruppen normaliserte nivået av stresshormoner Færre atferdsproblemer hos eldre fosterbarn vs. yngre i ABC gruppen Foreløpig resultater Dozier et al., (2006) Videre viser resultater fra forskning at metoden hjelper fosterbarn til å stole på sine nye omsorgspersoner ved at de viste signifikant mindre unnvikende tilknytningsatferd i relasjonen (Dozier et al., 2009

30 Forskning fts. 120 barn som var i fare for å bli utsatt for neglekt ble randomisert til 2 grupper intervensjon ved hjelp av ABC og en kontrollintervensjon Etter intervensjonen ble 32% av barna i intervensjonsgruppen (ABC) klassifisert som desorganiserte og 52% som trygge i Fremmedsituasjonen I kontrollgruppen ble 57% klassifisert som desorganiserte og 33% som trygge (Bernard et al., 2012)

31 Foreldres tilknytningsdagbok (rev.) (Dozier, 2005) Strukturert dagbok Tre episoder: - Barnet slo seg - Barnet ble skremt - Barnet var atskilt Viktig: Beskrive episoden med 3 setninger - få frem hva som skjedde før/under og etter - verifisere hva forelderen har krysset av Faste avkrysningsspørsmål som graderes ettersom atferden oppsto Barna kan klassifiseres som trygge/unnvikende/ambivalente

32 Stovall & Dozier, 2000; McClough & Dozier, 2004) Fosterbarn viste allerede etter 14 dager tilknytningsatferd til sine nye omsorgspersoner Barn som flyttet i fosterhjem før 12 måneders alder viste større grad av ensartet tilknytningsatferd enn barn som flyttet senere De viste større grad av trygg tilknytningsatferd og mindre grad unnvikende atferd Fosterbarn som ble plassert før 12 måneders alder kunne innen 2 måneder etter plassering vise en ensartet type tilknytningsatferd

33 Foster care - an opportunity for young children: A longitudinal and prospective study of foster children s attachment and development Heidi Jacobsen Hovedveileder: Vibeke Moe Biveileder: Tord Ivarsson (Medforfattere: Lars Smith, Tore Wentzel-Larsen) Nasjonalt kompetansenettverk RBUP Øst og Sør Seminar PSI november 2013 Photo: Sverre Austad

34 Formålet med studien Å undersøke fosterbarns tilknytning til sine fosterforeldre og deres kognitive utvikling og sosioemosjonelle fungering ved 2 og 3 års alder sammenlignet med barn i lavrisikofamilier

35 Fosterhjem i Norge: I Norge er fosterhjem det mest brukte tiltaket når omsorgen for barn blir overtatt av barnevernet. Totalt 9632 (age 0-18) bodde i ulike former for fosterhjem per 31. desember, 2012 og av disse var 513 (5.3%) barn i aldersgrupen 0 2. Adopsjon av norske fosterbarn er nesten ikke eksisterende I Norge. I 2012 ble 40 fosterbarn adoptert og 20 av disse var 18 år og eldre. (SSB, 2013)

36 Tidligere forskning på barn/fosterbarn I typiske utvalg har 62% blitt klassifisert som trygt tilknyttet and 15% som desorganiserte (van IJzendoorn et al., 1999) I fosterbarnsutvalg har ca 50 % blitt klassifiert som trygt tilknyttet (bl.a. Stovall-McClough & Dozier, 2004) Imidlertid har flere barn blitt klassifisert som desorganiserte (van den Dries et al., 2009)

37 Fosterhjem som en mulighet for små barn: En longitudinell, prospektiv studie av fosterbarns tilknytning og utvikling Utvalg: 2 år: 60 barn i fosterhjemsgruppen 42 barn i sammenligningsgruppen Fosterhjemsgruppen: Sammenligningsgruppen: Jenter: Gutter: Norsk etnisitet: 46 (76.7%) 39 (92.9%) 3 år: 56 (55) deltakere i fosterhjemsgruppen 40 deltakere i sammenligningsgruppen Fosterhjemsgruppen: Sammenligningsgruppen: Jenter: Gutter: 35 19

38 Foster foreldres karakteristika Tidligere erfaring som fosterforeldre: 13.3% (n=8) Ett annet fosterbarn: 18.3% (n=11) Veiledning: Mødre 75.9% (n=41) Fedre 74.5% (n=44) PRIDE trening: Fostermor: 87.9% (n=51) Fosterfar: 86.0% (n=49) Biologiske barn: 0: 35% (n=21) 1: 25% (n=15) 2: 20% (n=12)

39 Fosterbarnas karakteristika Alder første plassering: Gj.snitt 4.7 mnd. Alder endelig plassering: Gj.snitt 8.3 mnd. Årsak til plassering: - Rusmisbruk og manglende omsorgsevne: 20% - Manglende omsorgsevne: 55% - Rusmisbruk og andre årsaker: 18.3% - Andre årsaker: 6.7% Antall plasseringer: Gj.sn. 1.8

40 Oppsummering Det nytter med tidlig innsats til små barn i barnevernet Bør det benyttes ulike intervensjonstiltak for ulike formål? Viktig med kunnskap i barnevernet Hvordan skal barnevernet tilegne seg tilstrekkelig kunnskap?

41 Takk for meg!

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2 og 3 års alder

Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2 og 3 års alder MELLANRUMMET NORDISK TIDSKRIFT FÖR BARN- OCH UNGDOMSPSYKOTERAPI NORDIC JOURNAL OF CHILD AND ADOLESCENT PSYCHOTHERAPY 83 Brief Report Doktorgradsavhandling Heidi Jacobsen Oslo Utvikling og tilknytning hos

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - forskning, utdanning, fagutvikling og formidling om barn og unges psykiske helse og barnevern Formålet er å bidra til å øke kvaliteten på tjenestene

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

Metoder som kan styrke tilknytning mellom fosterbarn og fosterfamilie

Metoder som kan styrke tilknytning mellom fosterbarn og fosterfamilie Metoder som kan styrke tilknytning mellom fosterbarn og fosterfamilie Rapport 01 / 2016 METODER SOM KAN STYRKE TILKNYTNING MELLOM FOSTERBARN OG FOSTERFAMILIE / BUFDIR 1 TAGG / It will happen but it will

Detaljer

Metoder som kan styrke tilknytning mellom fosterbarn og fosterfamilie

Metoder som kan styrke tilknytning mellom fosterbarn og fosterfamilie Metoder som kan styrke tilknytning mellom fosterbarn og fosterfamilie Rapport 01 / 2016 METODER SOM KAN STYRKE TILKNYTNING MELLOM FOSTERBARN OG FOSTERFAMILIE / BUFDIR 1 TAGG / BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET

Detaljer

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Veien til trygghet. En evalueringsstudie av gruppemodellen Circle of Security - Virginia, basert på deltagernes egne erfaringer.

Veien til trygghet. En evalueringsstudie av gruppemodellen Circle of Security - Virginia, basert på deltagernes egne erfaringer. Veien til trygghet En evalueringsstudie av gruppemodellen Circle of Security - Virginia, basert på deltagernes egne erfaringer. Ingrid Mongstad, 21. mai 2013 MASTEROPPGAVE Master i barnevern Høst 2012/vår

Detaljer

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Tilknytning og utvikling

Tilknytning og utvikling Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Detaljer

Tilknytning eller frakopling?

Tilknytning eller frakopling? Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne Tilknytningsteori

Detaljer

TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING

TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING Når traumer ikke kan telles Bergen 26.09.07 Psykolog Kerstin Söderström Stipendiat SI-Div. Psykiatri og Høgskolen i Lillehammer, B.U.K. Lille Jens og hans deprimerte

Detaljer

Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren

Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Regional konferanse i Tromsø oktober 2010 Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Siw L. Karlsen Regional koordinator for modellkommunesatsingen i region Midt Bygge

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Overføring fra beredskapshjem til fosterhjem

Overføring fra beredskapshjem til fosterhjem Overføring fra beredskapshjem til fosterhjem Beredskapsmødres erfaringer og vurderinger Helge Skjælaaen MASTEROPPGAVE Masterprogram i barnevern Høst 2013 Det psykologiske fakultet HEMIL Senteret Veileder:

Detaljer

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen KONTAKT Møter foreldre barn i deres verden vil de forståbarns erfaringer og ogsåoppnåen

Detaljer

Circle of Security (COS) Virginia - Familiemodell

Circle of Security (COS) Virginia - Familiemodell Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Circle of Security (COS) Virginia - Familiemodell Ungsinnforfattere: Stein Erik Ulvund og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 21.12.2012 Ungsinnforfatterne er ansvarlig

Detaljer

TRYGG BASE MODELLEN. Å fremme tilknytning og resiliens hos fosterbarn. Gillian Schofield og Mary Beek

TRYGG BASE MODELLEN. Å fremme tilknytning og resiliens hos fosterbarn. Gillian Schofield og Mary Beek TRYGG BASE MODELLEN Å fremme tilknytning og resiliens hos fosterbarn Gillian Schofield og Mary Beek Trygg base modellen Å fremme tilknytning og resiliens hos fosterbarn av Gillian Schofield and Mary Beek

Detaljer

Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter

Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29

Detaljer

Barne- og familietjenesten 2012

Barne- og familietjenesten 2012 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Lysbilde 1. Tilpasnings- og reparasjonsprosesser i spedog småbarnsfamilier. Lysbilde 2. Lysbilde 3

Lysbilde 1. Tilpasnings- og reparasjonsprosesser i spedog småbarnsfamilier. Lysbilde 2. Lysbilde 3 Alle innbyggere i Norge 2009: 4 858 199 0-1 år: 62 064 1-5 år: 301 533 Lysbilde 1 Tilpasnings- og reparasjonsprosesser i spedog småbarnsfamilier Bente Nilsen,psykologspesialist BUP Bærum, Vestre Viken

Detaljer

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Pensumlitteratur Azak, S. (2010). Sped- og småbarn med deprimerte mødre. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 347-359). Oslo: Berg-Nielsen, T.

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert

Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Hvordan høre barnets stemme før det kan snakke? Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Beskyttelse og regulering av frykt Tilknytning

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden

Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Professor, Dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU-Nord Det store alvoret

Detaljer

Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det?

Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det? Master i Spesialpedagogikk Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det? Av Merethe Helland Vår 2014 1 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master

Detaljer

Utviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår. Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi

Utviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår. Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Utviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Still face eksperimentet Zoe Atypiske barn Barn med Downs syndrom

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder

Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months Vibeke Moe, Unni Tranaas

Detaljer

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch Samvær i barnelovsaker Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch MEKLING Mekling potensiale og begrensninger Samvær - kunnskapsstatus Familiene i barnelovsaker Ulike former for mekling, potensiale

Detaljer

Hva trenger barnet mitt?

Hva trenger barnet mitt? Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri

Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Tilknytningens funksjon Bowlby (1969), Crittenden (2006): Tilknytning er et biologisk

Detaljer

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;

Detaljer

Å FREMME TILKNYTNING OG RESILIENS

Å FREMME TILKNYTNING OG RESILIENS Å FREMME TILKNYTNING OG RESILIENS Trygg Base modellen en veileder for fosterforeldre Gillian Schofield og Mary Beek Å fremme tilknytning og resiliens Trygg base modellen en veileder for fosterforeldre

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Praktisk anvendelse av tilknytningsteori i psykisk helsearbeid

Praktisk anvendelse av tilknytningsteori i psykisk helsearbeid Praktisk anvendelse av tilknytningsteori i psykisk helsearbeid Erik Rudi Trondheim Kommune Barne- og Familietjenesten, Lerkendal tiltak 7004 Trondheim Telefon: 91 67 22 71 Faks: 72 54 16 51 Fordypningsområde

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer