Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Transkript

1 Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

2 Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne forvaltning PhD-stipendiat Tyrili / Høgskolen i Lillehammer - Mosaikkprosjektet Jobbet i Tyrili i 25 år

3 Om phd-prosjektet Problemstilling: Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Metode: Kvalitative intervjuer Informanter: Ungdom som har foreldre med rusproblemer Foreldre som er i rusbehandling Andre voksne ungdommene har snakket med Barneansvarlige i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling)

4 Målet med prosjektet Hvordan kan vi gjøre disse barna og ungdommene mer synlige, slik at de får nødvendig trygghet og hjelp?

5 Barn som pårørende Barn som har foreldre med rusmiddelproblemer: er ofte traumatiserte, har vansker med å forstå foreldrenes atferd, føler skam og ensomhet, tar ofte mye ansvar hjemme, forteller om manglende omsorg og stabilitet, har dårlig økonomi, mangler tillit til sine egne foreldre (Kufås et al, 2015)

6 Noen råd fra ungdommene

7 Se meg! Se meg og ikke bare foreldrene mine!

8 Hilde, 22: Hvem så deg da du var barn og ungdom? Hm, altså det var i hvert fall en av de barnevernsfolkene, hun het Eirin. Hun hadde jeg fra jeg var ganske liten. Hun likte jeg veldig godt å snakke med, hun forsto meg. Men moren min, altså, hun er veldig dramatisk på en måte besteforeldrene mine var alltid mer opptatt av henne enn av meg, enda det var jeg som bodde hos dem. Jeg forstår dem jo bedre i dag de var jo redde for at hun skulle dø. Men for meg var det egentlig ganske ensomt.

9 Tre pilarer for traumebevisst omsorg (H. Bath, 2008)

10 Tre pilarer for traumebevisst omsorg Trygghet Barnet skal føle seg trygg Fysisk og emosjonell trygghet skapes gjennom forutsigbarhet, tilgjengelighet, åpenhet, ærlighet Deltakelse og medbestemmelse Trygghet til å tørre å prøve seg ute i livet

11 Engelen av Margareth Olin

12 Tre pilarer for traumebevisst omsorg Relasjon Det er personene som er rundt barnet som skaper trygghet De som har den daglige omsorgen, men også læreren, fotballtreneren, naboen, barnevernsarbeideren, helsesøster oss alle Voksne som tåler avvisning og barnets smerteuttrykk som ikke straffer, men som skaper rom Vennskap og tilhørighet

13 Mona, 55, venn av familien: forteller om relasjonen til gutten i familien der begge foreldrene er rusmiddelavhengige: Jeg var jo tilstede på vis om enn på sidelinja, da han flyttet fra faren og til det første fosterhjemmet. Og så tilbake til far - og så til fosterhjem nummer 2 og 3. Han var hos oss i helger og i alle ferier. Han fikk være liten her og bli kilt på ryggen til han sovnet. Jeg ga han masse kjærlighet.

14 Tre pilarer for traumebevisst omsorg Følelsesregulering Hjelpe barnet å håndtere situasjonen og følelsene Aktiv lytting Empati Sette ord på følelsene hvor i kroppen sitter de? Snakke med barna og ungdommene om hvordan de har det!

15 Tre pilarer for traumebevisst omsorg Følelsesregulering - toleransevinduet (Siegel, 2012)

16 Maja, 24, om tiden på barnehjem: De månedene jeg bodde der klarte jeg ikke å vise følelser, jeg klarte ikke å gråte det var veldig vanskelig. Så vi jobbet mye med det da, snakket om følelser og om foreldrene mine. Da skrev vi et dikt, Bente, hun som hadde hovedansvaret for meg og jeg.

17 Trist og leit, dumt og teit Dikt av Maja og Bente I dag er alt så trist og leit og dumt og teit Det vet jo alle det er som å falle Falle fra jorda, kanskje? Klump i magen og hjertet i halsen Hodet er ikke med på valsen Kroppen er slapp og tung selv om jeg er ganske ung Jeg ønsker at brystet blir lett og halsen mindre tett Jeg vil at kroppen skal sveve og leve lett Men kanskje ikke i et sett

18 Følelsene i kroppen (Aalto University)

19 Snakk med meg! Snakk med meg og vær ærlig!

20 Even, 13: Jeg ble forklart det av moren min. Jeg satt og tegna litt da, så sa hun det. Da jeg fikk vite det skjønte jeg ikke mye av det, men jeg skjønte nok til å vite hva det var da. Jeg ble litt bekymret og litt rystet, fordi. Vanskelig å forklare. Jeg ble sjokkert egentlig. Moren min sa: Faren din har problemer, han går på narkotika så husker jeg ikke noe mer...jeg vil kanskje anbefale å fortelle det så tidlig som mulig, sånn at barna kunne forstått det bedre, istedenfor å gå rundt å lure.

21 Maja, 24: Fra barnehjemmet husker jeg at ingen la skjul på at mamma hadde et rusproblem, eller pappa. For begge kom på besøk. Og da kom de jo også rusa. Men så husker jeg ved et par anledninger at de ikke kom, uten å gi beskjed. Og da ble jeg spurt av Bente, som jobbet der Hvorfor tror du at mamma ikke kom i dag? Jeg svarte at jeg vet ikke. Men så visste jeg jo det egentlig. Og da sa Bente at: Jeg tror kanskje at mamma ikke kom i dag fordi hun var rusa og fordi hun ikke klarte det. Og da var det på en måte greit.

22 Trine, 19: Jeg tror mange barn har problemer fordi de ikke skjønner hvorfor pappa er full eller hvorfor mamma sover hele tiden fordi de ikke blir forklart hvorfor det er sånn. Og så går de kanskje inn i seg selv, blir problembarn.. Foreldre må være ærlige, altså, men de må jo forklare ting så barna forstår det ikke masse detaljer og sånn.

23

24 Hvorfor skal vi snakke med barn og unge som er i vanskelige livssituasjoner? Delte følelser og erfaringer er lettere å tåle og regulere Dialog skaper sammenheng mellom det kognitive og det affektive Livshistorier som er utviklet sammen med noen er mer akseptert (H. Øvreeide, 2009)

25 Hva er det lurt å tenke på når vi skal snakke med barna/ungdommene? Ha fokus på barnet/ungdommen ikke på foreldrene Vis at du er tilgjengelig at du har tid Svar ærlig på spørsmål, men det er ikke nødvendig med alle detaljene Vis og fortell at du tåler barnets historie Ikke dømme foreldrene eller snakke stygt om dem Avtal med foreldrene eller fosterforeldrene hva dere skal si Vi kan ikke si så mye feil det er mye viktigere å snakke med dem enn å unngå å snakke med dem, men på barnas premisser Se barna og snakk med dem igjen og igje

26 Anerkjenn mine foreldre og du anerkjenner meg! Ordene vi bruker Kroppsspråk og mimikk Holdning

27 Narrativer den historien vi forteller om oss selv og familien vår Omgivelsenes bidrag til den historien vi forteller om oss selv M. White & D. Epston (1990) M. White (2007)

28 Personen er ikke problemet Problemet er problemet (eksternalisering) En rusmisbruker eller en person som har et rusproblem, En gal person eller en person som har psykiske problemer, Et vanskelige barn eller et barn som har det vanskelig. En håpløs ungdom eller en ungdom opplever håpløshet

29 Hva er de viktige unntakene hvordan kan vi gjøre historien mer komplett? Styrke og svakhet Mindre skam og isolasjon Mer åpenhet og ærlighet

30 Respekt Spectare å se Re en gang til Respekt er å se den andre en gang til Vi må se barna en ekstra gang så de kan lære å se andre en ekstra gang

31 Engelen av Margareth Olin

32 Oppsummering Vi må snakke med barna om hvordan det er å være dem om deres opplevelser og følelser da ser vi dem. Vi må snakke om foreldrene på måter som ikke er dømmende eller moralistiske barna må selv få definere sine følelser til foreldrene sine. Det er ikke farlig å snakke med barn og ungdom som har det vanskelig hvis man gjør det med respekt og varhet det er mye verre å la være å snakke med dem!

33 Takk for oppmerksomheten!