Å MESTRE LIVET. hvordan kan vi som foreldre støtte barnet vårt

Transkript

1 Å MESTRE LIVET hvordan kan vi som foreldre støtte barnet vårt 1

2 Innholdsliste : Å MESTRE LIVET SIDE 3 Å BYGGE EN GOD SELVFØLELSE.SIDE 3 Å TA KONTROLL OVER FØLELSENE..SIDE 9 Å MESTRE SAMSPILLET..SIDE 11 Å MESTRE LIVET SAMMEN.SIDE 13 2

3 Å MESTRE LIVET Alle ønsker vi å mestre livet. Vi ønsker kanskje enda mer, at barnet vårt skal mestre livet. Under min første graviditet tenkte jeg på at den største oppgaven min som mor, er at barnet mitt alltid skulle være lykkelig. Det var et inderlig og naivt ønske om å beskytte barnet fra vanskelige opplevelser i livet. Livet må leves, og i livet møter alle motstand og utfordringer som må mestres. Barnet må selv lære å takle utfordringer som kommer. Som foreldre har vi stor innflytelse på hvordan barnet takler de fleste av disse utfordringene. Når jeg bruker ordet barnet i denne artikkelen, mener jeg alle barn fra småbarn til ungdom. Vi kan støtte barnet vårt gjennom hele livet ved å være oppmerksomme på hva som skal til. Når barnet vårt blir ungdom og etterhvert voksen, vil barnet ha flere støttespillere. Men vi er deres foreldre, og vil være betydningsfulle for dem hele livet på en eller annen måte. Å BYGGE EN GOD SELVFØLELSE for å mestre livet Teorier innen psykologi og pedagogikk (feks. Trygghetssirkelen, Lev Vygotsky, Diana Baumrind ) sier noe om at vi som foreldre skal støtte barnet gjennom å bygge gode relasjoner, være tilgjengelig og sette varme grenser. Vygotsky snakker om at vi skal være et stillas rundt barnet uansett alder. Barn og ungdom trenger at vi er rundt dem på alle kanter for å støtte dem hvis de faller, eller veilede dem til å klare seg selv. Det betyr ikke at stillaset skal være der hele livet. Etterhvert som barnet blir eldre vil det klare mer selv. Barnet gjør ting selv når det er klar for det. DU VIL NÅR DU KAN. og ikke du kan når du vil. 3

4 TRYGGHETSIRKELEN FOR SMÅBARN OG BARN Hendene i bildet symboliserer oss foreldre. I praksis betyr dette at vi er interessert i barnet vår, og at barnet opplever at vi er glad i dem og stiller opp når noe er vanskelig. Vi vet hva de er opptatt av akkurat nå, og vi vet hvor de oppholder seg. Vi vet når barnet vårt trenger trøst og veiledning. Vi vet når vi skal utfordre barnet vårt til å prøve selv. Vi må være oppmerksomme på å ikke overføre egne redsler og begrensninger til barnet vårt. F.eks. hvis barnet vårt vil dra på overnatting til en venn, må ikke våre følelser som feks at vi vil savne barnet, gjøre at vi sier nei. Hvis vi aldri har våget å klatre i trær selv, skal vi ikke hindre barnet vårt i å prøve. Lag heller et «stillas» rundt, og oppmuntre barnet ditt til å prøve. Når barnet ditt utfordrer dine grenser i å søke trøst eller i utforsking av livet, tenk følger jeg barnets behov eller mine behov. Stopper jeg barnet for jeg er redd, eller for at barnet er redd. Hvis det er dine behov eller redsler, finn løsninger og hjelp barnet ditt videre. Uansett alder, trenger barnet oss for å mestre livet. Husk at du skal stille krav til barnet ditt også. Krav, som det kan mestre. 4

5 TRYGGHETSSIRKELEN FOR UNGDOM Hendene i bildet symboliserer oss foreldre. I praksis betyr dette at vi er interessert i ungdommen vår, og at ungdommen vår opplever at vi er glad i dem og stiller opp når noe er vanskelig. Vi vet hva de er opptatt av akkurat nå, og vi vet stort sett hvor de oppholder seg. Uansett alder, trenger ungdommen oss for å mestre livet, selv om det etterhvert klarer seg selv mer og mer. Vi skal også stille krav til ungdommen vår om å gjøre ting for felleskapet i familien. Det må være krav som de har kapasitet til å gjøre. På din alder klarte jeg.., er aldri et godt utgangspunkt for gode dialoger. Det er en hersketeknikk hvor vi setter oss selv på en pidestall, og ungdommene blir bare frustrert og oppgitt, for de har ingenting å stille opp mot dette argumentet. Å anerkjenne ungdommen for hvem han/hun er, «du betyr mye for oss akkurat som du er», er et godt utgangspunkt for gode dialoger og veiledning. For å bygge god selvfølelse hos barn er det viktig å anerkjennes barnet for den man er. Får man anerkjennelse for den man er, gir dette sterk selvfølelse. f.eks : JEG TRIVES SÅ GODT SAMMEN MED DEG. JEG ER SÅ GLAD I DEG. Får man anerkjennelse for det man gjør, er det en god nummer to. f.eks : SÅ FLOTT AT DU HAR RYDDET ROMMET. Det er viktig at du stiller krav til barnet/ ungdommen din. Krav som de har mulighet til å mestre. 5

6 Får man anerkjennelse for hvordan man ser ut, blir det ingen styrke i selvfølelsen om man ikke har flotte klær eller føler seg pen». f.eks :SÅ FIN KJOLE DU HAR. Vi kan selvfølgelig gi barnet kommentar for hvor fine eller tøffe de er, men vi må bare være klar over at det ikke bygger en sterk selvfølelse. Dersom du hele tiden kommenterer utseende, vil du få et barn som er veldig opptatt av hvordan det ser ut. Gjennom å anerkjenne barnet for den personen det er, vise kjærlighet og omsorg, gir du barnet en styrke til å våge å tro på seg selv. Barnet skal ha en følelse av at han/hun er bra nok akkurat som han/hun er. Det betyr ikke at du ikke kan korrigere oppførsel eller stille krav og ha forventninger. Du skal også sette grenser for barnet på en god måte, og stille krav til barnet ut fra hva de kan mestre. Dette skaper trygghet, og forteller barnet at du bryr deg. For at du som mor eller far skal ha stor påvirkningskraft,må barnet ha tillit til at du vil dem vel. Alle barn trenger at vi,som voksne setter grenser uansett alder. Hvis ikke må barnet«oppdra» seg selv. 6

7 Gjennom å være tett på barnet i hele oppdragelsen, vil vi merke på barnets oppførsel om noe er vanskelig. Noen barn tar selv initiativ til samtale. Noen ganger må vi ha et samarbeid med barnehage eller skole for å finne ut hva som har skjedd eller skjer. Andre ganger klarer barnet selv å forklare hva som er vanskelig. Utgangspunktet for en god samtale er at vi har felles møtepunkter og tid. Noen ganger kan det være rundt middagsbordet. Andre ganger i bilen på vei til trening. Noen ganger på tur sammen, når vi bytter bleie eller hvis vi er på kompis-tur. Kompis-tur er en opplevelse som barnet og en av foreldrene gjør sammen. Her er tiden avsatt til hva barnet ønsker å gjøre. Barnet får full oppmerksomhet. Dette er et godt utgangspunkt for gode samtaler. Barnet må få tid til å fortelle i eget tempo. Bruk tid på å feire hverdagslige prestasjoner. Når noe betydningsfullt har skjedd for barnet, ha den middagen barnet liker, fortell til resten av familien eller ha en feirings-dans, et feiringsrop..osv. Min mening er at vi aldri kan ha for mye feiringer i hverdagen. I min familie feiret vi feks. da barnet ble en meter lang. Barnet og vi foreldre lagde en langpannekake, som vi delte opp og la etter hverandre til kaken ble en meter lang. Full av sjokoladeglasur. Vi inviterte venner av barnet til kake og saft og ropte 9 ganger hurra. Mye kan feires. Som voksne menn, snakker barna våre om dette, og ler godt. Det var stas. 7

8 Ungdom har lett for å oppfatte foreldre som nysgjerrig når vi ser en endring i oppførsel. Dersom ungdommen din tar initiativ til samtale er det viktig å ikke overta samtalen ved å stille mange spørsmål, men istedenfor være lyttende. Ungdommen trenger å ta ting i eget tempo, og kanskje avdekke litt etter litt. Gjennom at du viser omsorg, stiller spørsmål som «hva kan du gjøre med det» og «hvordan kan jeg hjelpe deg», vil ungdommen komme til deg hvis ting blir vanskelig. Ungdommen må ha tillit til at vi har respekt for deres synspunkt. Ingen kommer til foreldrene med problemer for å få kjeft. For barn som ikke tar initiativ til samtale, er det viktig at du sier at du ser at noe er vanskelig. Du ønsker å høre hva det er, så kan dere sammen finne ut hvordan dette kan løses. Hvis barnet ditt sier at dette kan du ingenting om, kan du si «prøv meg» eller «er det noen annen som kan hjelpe deg». Dersom barnet enda ikke vil fortelle, spør igjen og igjen. Dersom ting ikke løser seg for barnet, vil barnet komme til deg om ting blir for vanskelige. Vær oppmerksom på at for barnet ditt er du en rollemodell. Dersom du snakker lite om utfordringer du har, vil kanskje barnet ditt gjøre det samme. Jeg mener ikke at du skal snakke med barnet ditt om «voksen-utfordringer». Dersom du ønsker å være nær barnet ditt, må du jobbe for å få en god relasjon og by på deg selv. Samtidig må du ha stor respekt for barnet sine synspunkter og ta disse på alvor. Ikke bruk for mye fornuft, men ta utgangspunkt i hva barnet føler og tenker. «Hvordan kan vi løse dette!» Det er aldri for sent å bygge gode relasjoner. Så lenge man følger oppskriften i dette kapittelet og har et oppriktig ønske om å bedre kontakt og nærhet. Det kan ta lang tid. Men merker barnet at du vil det vel, og er til å stole på, vil forholdet sakte men sikkert bli bedre. Astrid Lindgren sa : «Gi barnet ditt kjærlighet, enda mer kjærlighet og litt mer kjærlighet, så kommer resten av seg selv». 8

9 Å TA KONTROLL OVER FØLELSENE for å mestre livet Barn blir født med et stort register av følelser. Noen barn regulerer seg raskt i samspill med andre, og andre trenger lenger tid. Men barn er avhengige av voksne for å få hjelp til å ta kontroll over følelsene. De følelsene vi har som små barn forsvinner ikke. Vi lærer å kontrollere dem, og finner andre måter å uttrykke dem på. Det er ikke feil å ha sterke følelser. Peter Boyd m.fl. har forsket på barns emosjonelle utvikling, og har laget en huskeliste for hvordan vi kan støtte barnet gjennom samregulering til selvregulering. Gjennom at vi viser vei, vil barnet ta kontroll over følelsene sine. 1. Barnet er født med ulike følelser for å overleve. Vår oppgave blir SE MEG OG TA VARE PÅ MEG. 2. Vær sammen med meg mens jeg føler. Organiser følelsene mine. Vår oppgave blir : SETT DEG VED SIDEN AV MEG. LA MEG FÅ SITTE PÅ FANGET DITT. 3. Sett ord på følelsene mine mens jeg føler. Vår oppgave blir : JEG SER AT DU ER SINT/ LEI DEG /FRUSTRERT/GRÅTER OG DET ER HELT GREIT. JEG ER HER HVIS DU TRENGER HJELP. 9

10 4. Når jeg (barnet) har roet meg, gi meg veiledning for hva jeg kan gjøre når disse følelsene dukker opp. Vår oppgave blir :JEG SÅ AT DU VAR SINT, MEN ISTEDENFOR Å SLÅ OG HYLE KAN DU SPØRRE OM Å FÅ LÅNE..SI NEI SPØRRE NOEN ANDRE..FINNE EN NY SPADE.ELLER KOMME TIL MEG,SÅ KAN JEG HJELPE DEG 5. Selvregulering Jeg klarer meg stort sett selv, men trenger av og til din hjelp. Når jeg ber om hjelp, er vår oppgave : SPØR MEG HVORDAN JEG VIL LØSE DETTE SELV, IKKE GI MEG SVARET MED EN GANG. LA MEG PRØVE DET UT, SÅ KOMMER JEG KANSKJE TILBAKE TIL DEG, HVIS JEG IKKE LAGER Å LØSE DETTE. Følelser og følelsesutbrudd kan vi ha hele livet når ting blir vanskelig. Vi er født med ulikt temperament, og dette vil vi ha med oss hele livet. Alle kan lære å kontrollere temperamentet sitt hvis de får veiledning. Som foreldre er det viktig at hvis barnet hyler, så hyler ikke vi høyere. Hvis barnet er sint så blir ikke vi sintere. Prøv å møte barnet på følelsene, slik som beskrevet over. Selv om det er du som har satt en grense, som forårsaker utbruddet. Stå i sinnet,men møt på følelser. JEG FORSTÅR AT DU ER SINT, OG DET HAR DU LOV TIL, MEN JEG HAR BESTEMT AT.,OG DA BLIR DET SLIK med rolig stemme. Klarer du å stå i dette «uværet», garanterer jeg deg at barnet vil få kontroll over følelsene sine etterhvert. For noen barn kan det ta et par uker, for andre barn tar det lengre tid. Ikke gi opp. Dette er lærdom for livet. Barn som har stor grad av kontroll på følelsesutbruddene sine, har lettere for å få venner. Vennskap er god beskyttelse mot mobbing. 10

11 Gjennom hele oppveksten, trenger barnet din støtte til å forstå og mestre følelser. Da er det viktig at du er klokere enn barnet, og viser vei. Selv om vi ofte har lyst til å brøle tilbake eller gråte eller gå vår vei. Alle kan vi komme med utbrudd eller si ting som vi egentlig ikke mener. Eller kanskje vi mener litt, men ikke alt. Da kan vi reparere. Dette er også veldig viktig læring for barnet vårt. Vi kan gå tilbake, korrigere og be om unnskyldning. Å MESTRE SAMSPILLET for å mestre livet Barnet blir født inn i en sosial verden, hvor vi forventer at det i løpet av småbarnsalderen skal finne seg en venn. Tidlig merker vi at barnet er interessert i andre barn, og leker ved siden av, observerer eller kopierer andre barns lek. Litt smilende kan vi også betrakte krangelen om den samme spaden, hvor det nytter lite at vi finner helt lik spade i samme farge. I denne fasen av livet er det mye sosial utprøving for å prøve å finne sin plass. Noen barn i barnehagen finner hverandre med en gang, og noen barn i vennekretsen finner hverandre med en gang. Andre barn prøver seg med flere barn, og leker med alle uten å finne seg en venn. Noen barn liker å leke alene i lang periode i småbarnsalder, og vil ikke at andre skal forstyrre leken. Det er ingen barn som gjør noe feil. Noen søker mot en, andre mot alle og noen blir kjent med seg selv. Som voksne er vi også forskjellige. 11

12 Som foreldre kan vi ta med barnet vårt i sosiale treff og la barnet få treffe andre barn og voksne. Vi kan være rollemodeller for barnet vårt i hvordan vi tar kontakt med nye mennesker, og tar vare på våre venner. Når dere har besøk av venner hjemme, vær nær barna og gi dem veiledning når det oppstår konflikter. Snakk med barna deres allerede fra de er små om hvordan vi må dele med hverandre, ta hensyn til hverandre, trøste hverandre, si stopp om noe er dumt gi beskjed om det er noe vi ikke vil..osv. Som foreldre kan vi veilede barnet vårt inn i gode samspill. Ved å være tett på, kan vi også avdekke vennerelasjoner som ikke er bra for barnet vårt. Det er ikke viktig at barnet vårt har et sosialt samspill med et barn eller mange. Etterhvert som barnet vokser, blir venner mer og mer sentrale i barnets liv. Men vær tett på. Ha kjennskap til hvem vennene er. Åpne gjerne hjemmet for dem, for å se på samspill, se hva de gjør og høre hva de snakker om. Venner og vennskap har stor påvirkningskraft for hvordan barnet oppfatter seg selv. Det vil bli uenigheter, krangler og konflikter. Barnet trenger deg til å veilede. Prøv å være veileder med fornuft og hjerte og ikkje bare følelser. Finn ut hva som har skjedd, og spør barnet ditt «hvordan kan dere løse dette», «hva kan du gjøre for at det blir bra igjen» og «hva kan gjøre for at det skal bli bra igjen». Du kan møte barnet dine på følelsene «Jeg skjønner at du er lei deg», men forsøk og holde deg nøytral og ikke si «ja, er jo helt idiot». 12

13 Her bør du også gripe inn dersom du ser at samspillet ikke er av det gode slaget for barnet ditt. Da er det viktig at du snakker med barnet ditt når vennene ikke er tilstede. Det blir ganske fort flaut for barnet ditt, om du kommer inn for å snakke fornuft og alvor. Dersom det er ting som må tas tak i med en gang, må du selvfølgelig gripe inn. Men tenk deg om hvordan du skal gjøre det, for å få respekt i vennegruppen. Flere ungdommer får virtuelle venner gjennom gaming på nett. Spør gjerne barnet ditt /ungdommen din om du kan få se hvordan dette virker. På den måten kan du være en del av denne verden også. Diskuter nettvett hjemme. Å MESTRE LIVET SAMMEN Barnet ditt trenger deg hele livet. Din oppgave er å bygge en god relasjon til barnet ditt, slik at barnet føler seg trygg på at du er glad i, føler omsorg for, er interessert i, har respekt for, lytter til, setter grenser og veileder gjennom livet. Du er GALDHØPIGGEN for barnet ditt. Du står der stødig år etter år, og har utsikt over hva som skjer i barnets verden. Selv om barnet blir ungdom, følg likevel med, så kan du stå støtt den dagen barnet ditt trenger veiledning for å mestre en vanskelig del av livet. 13

14 LITTERATURLISTE : 2015 «Se barnet innenfra «av Brandtzæg, Torsteinson, Øiestad KOMMUNEFORLAGET 2018 «Livsmestring i barnehagen - å bære sin egen bagasje» «av Line Melvold (red) KOMMUNEFORLAGET 2014 «Barns sunne selvfølelse - de voksnes ansvar «av Petra Krantz Lindgren PEDAGOGISK FORUM 14

15