Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert

Transkript

1 Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Hvordan høre barnets stemme før det kan snakke? Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Beskyttelse og regulering av frykt Tilknytning definert Tilknytningsteori har sitt utgangspunkt i Bowlbys pionerarbeid ( ). Relasjon sees som et grunnleggende behov. En affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid. (Brandtzæg mfl., 2011) Tilknytningssystemet utviklet seg gjennom evolusjon primært for å sørge for beskyttelse gjennom å regulere barnets nærhet til omsorgsperson. Tre sentrale systemer: Tilknytningssystemet, utforskningssystemet, omsorgsystemet

2 Ida Brandtzæg Lars Smith Stig Torsteinson MIKROSEPARASJONER Tilknytning og behandling Den pågående affektive kommunikasjonen (Schore 1997; 2000) Mikrofokus Moderne tilknytningspsykologi vektlegger betydningen av mikroprosesser. (Brandtzæg, m fl ) Omsorgsgiver, den spesielle, er en modulator for barnets emosjonelle uttrykk. Forskning viser at regulering av stress i barnet skjer i den pågående intersubjektive kommunikasjonen på mikroprosessnivå, fra fødsel og fremover. (Lyons-Ruth, 2006) Det synkrone samspillet utløser velbehag og positiv affekt. Fravær eller forstyrrelse av det synkrone/intersubjektive skaper stress i barnet. (Schore, 2003) Fokus på interaktive feil og reparasjoner - at det ukoordinerte går over i koordinerte tilstander igjen. (Tronick, 1980) Positiv affekt påvirker generell evne til nedregulering av stress/frykt. Medvirker til grunnleggende trygghetsopplevelse (Lyons-Ruth, 2006) Sosial referering Sosial referering: Å aktivt søke signaler fra andre i usikre situasjoner, og deretter bruker disse signalene for å vurdere situasjonene (Campos & Stenberg, 1981; Klinnert, Campos, Sorce, Emde, & Svejda, 1983). Tilknytning og psykisk helse Tilknytning sees som et psykologisk immunforsvar. (Lyons-Ruth, 1999) Spedbarn ned i 7 måneders alder bruker sosial referring (Sorce, Emde, & Frank, 1982)

3 1 Resultater fra longitudinelle studier Minnesota studien (1975): Sroufe mfl, 1999; 2001; 2005 Forskjellen som gjør en forskjell Etter mer enn 50 års forskning vet vi at jo tryggere barn er, jo mer er de i stand til å: Oppleve mer glede med foreldrene Føle mindre sinne ovenfor foreldrene Søke foreldrene for hjelp når de har det vanskelig Løse problemer på egen hånd Gå bedre overens med venner Få langvarige vennerelasjoner Løse problemer med venner Få bedre relasjoner med søsken Få høyere selvtillit Vite at de fleste problemer har en løsning Få tillit til at gode ting vil skje Få tillit til menneskene de er glade i Vite hvordan man er god med andre mennesker rundt seg Circle of Security 1999 CIRCLE OF SECURITY Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Organiser følelsene mine FORELDRE SOM IVARETAR BARNS BEHOV Jeg trenger deg til å... Støtte min utforskning Ta meg i mot når jeg kommer til deg Jeg trenger deg til å.. Pass på meg Gled deg over meg Hjelp meg Ha det fint med meg Alltid: vær STØRRE, STERKERE, KLOKERE, og GOD Når mulig: følg barnets behov Når det er nødvendig: ta tak Circle of Security 1999 For copyright information 10 go to Du ser det ikke før du tror det Barn blir ledd av, truet, spyttet på, overlatt til seg selv, slått med belter og brent med lightere Ideelt sett hadde alle foreldre passet på barna sine. Slik er det ikke. Samtidig som vi diskuterer hvem som skal melde og hvor vanskelig det er, så lider barna. Her er seks tiltak vi trenger nå.

4 «Alvorlig fysisk mishandling rammer oftest barn under 1 år og forekommer sjeldnere hos barn over 5 år.» «Ca 50 sped- og småbarn har omkommet i Norge de siste ti årene som følge av drap, mishandling eller omsorgssvikt» Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Andre risikofaktorer Andre risikofaktorer Fysisk mishandling foregår i alle sosiale lag, men at forekomsten av vold øker med lav utdannelse, arbeidsløshet og økonomiske problemer (Saur, 1999; Gilbert, Widom, et al., 2009). Risikoen for fysiske overgrep mot barn øker også i takt med familiestørrelsen (M. Straus, Gelles, & Steinmetz, 1980), og risikoen er større i familier som opplever store belastninger med sykdom eller problematferd hos barnet (Hibbard & Desch, 2007; Spencer m.fl., 2005). I en familie der det forekommer partnervold er også barnets risiko for å bli utsatt for fysiske overgrep betydelig høyere sammenlignet med familier der det ikke forekommer (Seidel, 1995; Herrenkohl, Sousa, Tajima, Herrenkohl, & Moylan, 2008). Ca 75 % av de som utøver vold mot barn, er menn. I over halvparten av tilfellene der barn utsettes for vold er det en av barnets biologiske foreldre som er voldsutøveren, mens stefar/mors kjæreste er gjerningsperson i 25 % av tilfellene, og en annen omsorgsperson i ca 20 %. De fleste som mishandler, mangler kunnskap om eller evne til å se barns behov. Mange som mishandler barn har selv blitt mishandlet i barndommen, eller har vokst opp i et følelseskaldt miljø.

5 «Mens både seksuelt misbruk og fysisk vold har gått ned i løpet av de siste 20 år, holder andelen barn som ser eller hører vold mellom foreldre seg like høy: Den varierer mellom 7 og 12,5 prosent i de nordiske studiene.» Folkehelseinstituttet Spedbarn og småbarn kan ikke fortelle om vold. Hvordan høre barnets stemme før det kan snakke? Når det voldsutsatte barnet kan snakke og fortelle om hva det har opplevd har det allerede gått for mange år. «Fagfolk på helsestasjoner og i barnehagene må opplæres i å se tegn på stress og aktivering i barnet, og hvordan alvorlig strev i relasjonen kommer til syne mellom foreldre og barn.» Brandtzæg og Torsteinson «3Det er først med større sikkerhetsfølelse man får mot til å melde videre» Brandtzæg og Torsteinson

6 «Fokus og kompetanse gjør en forskjell; I 2004 ble det anmeldt 342 tilfeller av vold mot barn under 12 år i Norge, mens i 2010 var tallet steget til 1120» Fysiske skader Statistisk Sentralbyrå Blåmerker Brudd Blåmerker hos barn som ikke selv kan forflytte seg Brudd i lange rørknokler hos små barn. Blåmerker utenom benete fremspring Blåmerker som dannet et mønster Flere store blåmerker Bøttehankbrudd i lange rørknokler. Kan skyldes at armer og ben slenger kraftig ved risting. Ribbensbrudd, kan skyldes hardt grep av store hender rundt barnets brystkasse. Ved mishandling vil en ofte kunne se nye og gamle brudd etter gjentatte episoder.

7 Hodeskader Tilstanden er hyppigst hos barn under 2 år. Den vanligste skademekanismen ved mishandling er risting og risting i kombinasjon med treffskade. Shaken Baby Syndrom ; subduralblødninger, blødning i øyebunnen, ribbensbrudd og brudd i de lange rørknoklene. Psykiske skader Hos % av barn med hodeskade etter mishandling oppstår blødninger i øyebunnen. Indikasjoner på stress hos spedbarn Stivhet i kroppen Rykkede bevegelser Sprikende fingertupper Oppsperrede øyne Marmorert hud Hodet mye fravendt Hikking Gulping Lite/mye søvn Faresignaler i relasjonen til spedbarnet Overordnet: Mangler målrettet strategi/organisering av tilknytningsatferd rettet mot omsorgspersonen i en stress/konflikt situasjon. Kjennetegn: Åpen frykt, motsetningsfylt atferd, emosjoner ute av kontroll. Forståelse: Forelder er ikke i posisjon til å modulere fryktrelaterte affekter i spedbarnet. Barnet klarer ikke å tilpasse seg det motsetningsfylte. Mangel på å ta til seg næring/ failure to thrive

8 Eksempler på stresstegn hos barn At leken virker drevet av traumetema, at leken virker drevet og tvangsmessig At barnet stadig snakker om en bestemt hendelse Gjentatte mareritt Stress til uttrykk i hvordan barnet snakker og oppfører seg, hjertebank, svette i hendene Frykt/ frys reaksjoner Øket sosial tilbaketrekning Begrenset spekter av affekt Faresignaler i relasjonen til barnet Overordnet: Et skifte over til mer kontrollerende strategier. Individuelle forskjeller når barn skifter, 25-35% av 6 åringer, har enda ikke ikke utviklet kontrollerende trategier. Kjennetegn: Kontrollerende omsorgsfull, kontrollerende aggressiv eller blandet. Forståelse: Barnet forsøker å regulere selv selv, den voksne og relasjonen. Målet er forbindelse med forelderen. Svak næring i relasjonen gir uintegrerte selv. Begrensede hender Jeg trenger deg, men når du er hard, svak eller fjern så kan jeg ikke gå til deg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Hvordan forstå desorganisert tilknytning og senere psykopatologi? Når vi er harde, svake eller fjerne blir barna redde for den personen de aller mest trenger å gå til. Når dette skjer over tid vil ikke barna lære at de kan komme til oss, lærere eller andre trygge voksne for å få hjelp. Circle of Security 2010 For copyright information go to

9 Desorganisert tilknytning og senere psykisk lidelse Barn: Tilknytningskvalitet predikerer flere aspekter ved relasjonell og emosjonell fungering gjennom hele barndommen og er assosiert med atferdsvansker, samt symtomer assosiert med ADHD. (Lyons-Ruth mfl., 2005; Sroufe, 2005; Henningshausen & Lyons-Ruth, 2005, Pinto mfl., 2006) Ungdom: Kvaliteten på den tidlig foreldre-barn relasjonen predikerer ulike former for psykiske lidelser i ungdomsalder, selv når det kontrolleres for effekten av økonomiske forhold, senere traumer og genetiske faktorer. (Lyons-Ruth, 2008) Hvorfor og hvordan gi tidlig intervensjon? Ungdom og voksne: Skremmende omsorgserfaringer er en risikofaktor for et bredt spekter av psykiske lidelser både i ungdomsalder og i voksen alder. (Sroufe, 2005, Lyons-Ruth m.fl 2008; Zeanah m fl, 2003; Agrawal m fl.2004; Weinfeld mfl, 2008) Tiltak i barnevernet «3Et samlet tilbud til utsatte foreldre med spedog småbarn i alderen 0-3 år.» Kvello NTNU, Brandtzæg og Torsteinson NWI for BUFDIR

10 Moderne tilknytningsteori og behandling Fokus i arbeidet er å øke foreldrenes emosjonelle tilgjengelighet for barnets ulike emosjonelle tilstander. Arbeid med mikroprosesser og intersubjektivitet, traume og forstyrret affektiv kommunikasjon. Port of entry: Forelderens reaksjoner i forbindelse med psykoedukasjon og videofeedback. Løsningen: «Å være sammen». «De livslange kostnadene av toksisk stress i barndommen er enorme». «Effektive tiltak tidlig i barndommen har både stor helsegevinst for individet og økonomisk gevinst for samfunnet» Shonkoff og Garner Kontaktinformasjon post@tilknytningspsykologene.no