Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert"

Transkript

1 Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Hvordan høre barnets stemme før det kan snakke? Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Beskyttelse og regulering av frykt Tilknytning definert Tilknytningsteori har sitt utgangspunkt i Bowlbys pionerarbeid ( ). Relasjon sees som et grunnleggende behov. En affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid. (Brandtzæg mfl., 2011) Tilknytningssystemet utviklet seg gjennom evolusjon primært for å sørge for beskyttelse gjennom å regulere barnets nærhet til omsorgsperson. Tre sentrale systemer: Tilknytningssystemet, utforskningssystemet, omsorgsystemet

2 Ida Brandtzæg Lars Smith Stig Torsteinson MIKROSEPARASJONER Tilknytning og behandling Den pågående affektive kommunikasjonen (Schore 1997; 2000) Mikrofokus Moderne tilknytningspsykologi vektlegger betydningen av mikroprosesser. (Brandtzæg, m fl ) Omsorgsgiver, den spesielle, er en modulator for barnets emosjonelle uttrykk. Forskning viser at regulering av stress i barnet skjer i den pågående intersubjektive kommunikasjonen på mikroprosessnivå, fra fødsel og fremover. (Lyons-Ruth, 2006) Det synkrone samspillet utløser velbehag og positiv affekt. Fravær eller forstyrrelse av det synkrone/intersubjektive skaper stress i barnet. (Schore, 2003) Fokus på interaktive feil og reparasjoner - at det ukoordinerte går over i koordinerte tilstander igjen. (Tronick, 1980) Positiv affekt påvirker generell evne til nedregulering av stress/frykt. Medvirker til grunnleggende trygghetsopplevelse (Lyons-Ruth, 2006) Sosial referering Sosial referering: Å aktivt søke signaler fra andre i usikre situasjoner, og deretter bruker disse signalene for å vurdere situasjonene (Campos & Stenberg, 1981; Klinnert, Campos, Sorce, Emde, & Svejda, 1983). Tilknytning og psykisk helse Tilknytning sees som et psykologisk immunforsvar. (Lyons-Ruth, 1999) Spedbarn ned i 7 måneders alder bruker sosial referring (Sorce, Emde, & Frank, 1982)

3 1 Resultater fra longitudinelle studier Minnesota studien (1975): Sroufe mfl, 1999; 2001; 2005 Forskjellen som gjør en forskjell Etter mer enn 50 års forskning vet vi at jo tryggere barn er, jo mer er de i stand til å: Oppleve mer glede med foreldrene Føle mindre sinne ovenfor foreldrene Søke foreldrene for hjelp når de har det vanskelig Løse problemer på egen hånd Gå bedre overens med venner Få langvarige vennerelasjoner Løse problemer med venner Få bedre relasjoner med søsken Få høyere selvtillit Vite at de fleste problemer har en løsning Få tillit til at gode ting vil skje Få tillit til menneskene de er glade i Vite hvordan man er god med andre mennesker rundt seg Circle of Security 1999 CIRCLE OF SECURITY Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Organiser følelsene mine FORELDRE SOM IVARETAR BARNS BEHOV Jeg trenger deg til å... Støtte min utforskning Ta meg i mot når jeg kommer til deg Jeg trenger deg til å.. Pass på meg Gled deg over meg Hjelp meg Ha det fint med meg Alltid: vær STØRRE, STERKERE, KLOKERE, og GOD Når mulig: følg barnets behov Når det er nødvendig: ta tak Circle of Security 1999 For copyright information 10 go to Du ser det ikke før du tror det Barn blir ledd av, truet, spyttet på, overlatt til seg selv, slått med belter og brent med lightere Ideelt sett hadde alle foreldre passet på barna sine. Slik er det ikke. Samtidig som vi diskuterer hvem som skal melde og hvor vanskelig det er, så lider barna. Her er seks tiltak vi trenger nå.

4 «Alvorlig fysisk mishandling rammer oftest barn under 1 år og forekommer sjeldnere hos barn over 5 år.» «Ca 50 sped- og småbarn har omkommet i Norge de siste ti årene som følge av drap, mishandling eller omsorgssvikt» Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Andre risikofaktorer Andre risikofaktorer Fysisk mishandling foregår i alle sosiale lag, men at forekomsten av vold øker med lav utdannelse, arbeidsløshet og økonomiske problemer (Saur, 1999; Gilbert, Widom, et al., 2009). Risikoen for fysiske overgrep mot barn øker også i takt med familiestørrelsen (M. Straus, Gelles, & Steinmetz, 1980), og risikoen er større i familier som opplever store belastninger med sykdom eller problematferd hos barnet (Hibbard & Desch, 2007; Spencer m.fl., 2005). I en familie der det forekommer partnervold er også barnets risiko for å bli utsatt for fysiske overgrep betydelig høyere sammenlignet med familier der det ikke forekommer (Seidel, 1995; Herrenkohl, Sousa, Tajima, Herrenkohl, & Moylan, 2008). Ca 75 % av de som utøver vold mot barn, er menn. I over halvparten av tilfellene der barn utsettes for vold er det en av barnets biologiske foreldre som er voldsutøveren, mens stefar/mors kjæreste er gjerningsperson i 25 % av tilfellene, og en annen omsorgsperson i ca 20 %. De fleste som mishandler, mangler kunnskap om eller evne til å se barns behov. Mange som mishandler barn har selv blitt mishandlet i barndommen, eller har vokst opp i et følelseskaldt miljø.

5 «Mens både seksuelt misbruk og fysisk vold har gått ned i løpet av de siste 20 år, holder andelen barn som ser eller hører vold mellom foreldre seg like høy: Den varierer mellom 7 og 12,5 prosent i de nordiske studiene.» Folkehelseinstituttet Spedbarn og småbarn kan ikke fortelle om vold. Hvordan høre barnets stemme før det kan snakke? Når det voldsutsatte barnet kan snakke og fortelle om hva det har opplevd har det allerede gått for mange år. «Fagfolk på helsestasjoner og i barnehagene må opplæres i å se tegn på stress og aktivering i barnet, og hvordan alvorlig strev i relasjonen kommer til syne mellom foreldre og barn.» Brandtzæg og Torsteinson «3Det er først med større sikkerhetsfølelse man får mot til å melde videre» Brandtzæg og Torsteinson

6 «Fokus og kompetanse gjør en forskjell; I 2004 ble det anmeldt 342 tilfeller av vold mot barn under 12 år i Norge, mens i 2010 var tallet steget til 1120» Fysiske skader Statistisk Sentralbyrå Blåmerker Brudd Blåmerker hos barn som ikke selv kan forflytte seg Brudd i lange rørknokler hos små barn. Blåmerker utenom benete fremspring Blåmerker som dannet et mønster Flere store blåmerker Bøttehankbrudd i lange rørknokler. Kan skyldes at armer og ben slenger kraftig ved risting. Ribbensbrudd, kan skyldes hardt grep av store hender rundt barnets brystkasse. Ved mishandling vil en ofte kunne se nye og gamle brudd etter gjentatte episoder.

7 Hodeskader Tilstanden er hyppigst hos barn under 2 år. Den vanligste skademekanismen ved mishandling er risting og risting i kombinasjon med treffskade. Shaken Baby Syndrom ; subduralblødninger, blødning i øyebunnen, ribbensbrudd og brudd i de lange rørknoklene. Psykiske skader Hos % av barn med hodeskade etter mishandling oppstår blødninger i øyebunnen. Indikasjoner på stress hos spedbarn Stivhet i kroppen Rykkede bevegelser Sprikende fingertupper Oppsperrede øyne Marmorert hud Hodet mye fravendt Hikking Gulping Lite/mye søvn Faresignaler i relasjonen til spedbarnet Overordnet: Mangler målrettet strategi/organisering av tilknytningsatferd rettet mot omsorgspersonen i en stress/konflikt situasjon. Kjennetegn: Åpen frykt, motsetningsfylt atferd, emosjoner ute av kontroll. Forståelse: Forelder er ikke i posisjon til å modulere fryktrelaterte affekter i spedbarnet. Barnet klarer ikke å tilpasse seg det motsetningsfylte. Mangel på å ta til seg næring/ failure to thrive

8 Eksempler på stresstegn hos barn At leken virker drevet av traumetema, at leken virker drevet og tvangsmessig At barnet stadig snakker om en bestemt hendelse Gjentatte mareritt Stress til uttrykk i hvordan barnet snakker og oppfører seg, hjertebank, svette i hendene Frykt/ frys reaksjoner Øket sosial tilbaketrekning Begrenset spekter av affekt Faresignaler i relasjonen til barnet Overordnet: Et skifte over til mer kontrollerende strategier. Individuelle forskjeller når barn skifter, 25-35% av 6 åringer, har enda ikke ikke utviklet kontrollerende trategier. Kjennetegn: Kontrollerende omsorgsfull, kontrollerende aggressiv eller blandet. Forståelse: Barnet forsøker å regulere selv selv, den voksne og relasjonen. Målet er forbindelse med forelderen. Svak næring i relasjonen gir uintegrerte selv. Begrensede hender Jeg trenger deg, men når du er hard, svak eller fjern så kan jeg ikke gå til deg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Hvordan forstå desorganisert tilknytning og senere psykopatologi? Når vi er harde, svake eller fjerne blir barna redde for den personen de aller mest trenger å gå til. Når dette skjer over tid vil ikke barna lære at de kan komme til oss, lærere eller andre trygge voksne for å få hjelp. Circle of Security 2010 For copyright information go to

9 Desorganisert tilknytning og senere psykisk lidelse Barn: Tilknytningskvalitet predikerer flere aspekter ved relasjonell og emosjonell fungering gjennom hele barndommen og er assosiert med atferdsvansker, samt symtomer assosiert med ADHD. (Lyons-Ruth mfl., 2005; Sroufe, 2005; Henningshausen & Lyons-Ruth, 2005, Pinto mfl., 2006) Ungdom: Kvaliteten på den tidlig foreldre-barn relasjonen predikerer ulike former for psykiske lidelser i ungdomsalder, selv når det kontrolleres for effekten av økonomiske forhold, senere traumer og genetiske faktorer. (Lyons-Ruth, 2008) Hvorfor og hvordan gi tidlig intervensjon? Ungdom og voksne: Skremmende omsorgserfaringer er en risikofaktor for et bredt spekter av psykiske lidelser både i ungdomsalder og i voksen alder. (Sroufe, 2005, Lyons-Ruth m.fl 2008; Zeanah m fl, 2003; Agrawal m fl.2004; Weinfeld mfl, 2008) Tiltak i barnevernet «3Et samlet tilbud til utsatte foreldre med spedog småbarn i alderen 0-3 år.» Kvello NTNU, Brandtzæg og Torsteinson NWI for BUFDIR

10 Moderne tilknytningsteori og behandling Fokus i arbeidet er å øke foreldrenes emosjonelle tilgjengelighet for barnets ulike emosjonelle tilstander. Arbeid med mikroprosesser og intersubjektivitet, traume og forstyrret affektiv kommunikasjon. Port of entry: Forelderens reaksjoner i forbindelse med psykoedukasjon og videofeedback. Løsningen: «Å være sammen». «De livslange kostnadene av toksisk stress i barndommen er enorme». «Effektive tiltak tidlig i barndommen har både stor helsegevinst for individet og økonomisk gevinst for samfunnet» Shonkoff og Garner Kontaktinformasjon

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Omsorg og samspill på en sykehusavdeling. Anne Elisabeth Brandt

Omsorg og samspill på en sykehusavdeling. Anne Elisabeth Brandt Omsorg og samspill på en sykehusavdeling Anne Elisabeth Brandt Tørre å tenke tanken Tørre å se Tørre å spørre Tørre å høre Tørre å varsle Barn innlagt på sykehus Mistanke om omsorgssvikt - Sykdom, skade

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Forskning på omfang av fysisk og seksuell vold mot barn

Forskning på omfang av fysisk og seksuell vold mot barn Forskning på omfang av fysisk og seksuell vold mot barn Fysiske overgrep I Norges offentlige utredning Barnemishandling og omsorgssvikt defineres omsorgssvikt som det å forsømme å dekke et barns behov

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle V/juridisk rådgiver Merete Jenssen og ass. fylkeslege Knut-Ivar Berglund, Fylkesmannen i Troms Omfang Befolkningsundersøkelser Norge og Sverige

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist Sammen om god psykisk helse for de minste barna Camilla Voss Psykologspesialist Forebygging av sykdom en målsetting i samhandlingsreformen Hva er god psykisk helse for småbarn? Hva trenger de for å utvikle

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Tilknytning og utvikling

Tilknytning og utvikling Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Tilknytning eller frakopling?

Tilknytning eller frakopling? Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne Tilknytningsteori

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Fra bekymring til handling.

Fra bekymring til handling. Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter

Detaljer

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Program kl. 09.00 16.00 Informasjon om prosjektet Hva sier hjerneforskningen? Hva gjør vi

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning

Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i tidlig samspill og tilknytning Oppvekstkonferansen 2013: Tidlig innsats Tromsø 26. 27. november 2013 Psykolog og stipendiat Heidi Jacobsen RBUP Øst og Sør Innhold

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Hvordan oppdage Barnemishandling?

Hvordan oppdage Barnemishandling? NAKOS Skandinavisk akuttmedisin Gardermoen 23.mars 2011 Hvordan oppdage Barnemishandling? Arne Stray-Pedersen Førsteamanuensis, lege Rettsmedisinsk institutt Barnemishandling i USA: 4,5 % av alle barn

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Pensumlitteratur Azak, S. (2010). Sped- og småbarn med deprimerte mødre. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 347-359). Oslo: Berg-Nielsen, T.

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Foreldrearbeid der det er vold i familien

Foreldrearbeid der det er vold i familien Veileder Foreldrearbeid der det er vold i familien Erfaringer og anbefalinger fra et klinisk prosjekt ved Alternativ til Vold Innledning I denne veilederen beskrives gruppebasert foreldrearbeid med mødre

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Kjærlighet i misnøyens tid er det mulig åleve godt sammen i parforhold og familier når det ikke er fred åfå? Psykolog Sissel Gran

Kjærlighet i misnøyens tid er det mulig åleve godt sammen i parforhold og familier når det ikke er fred åfå? Psykolog Sissel Gran Kjærlighet i misnøyens tid er det mulig åleve godt sammen i parforhold og familier når det ikke er fred åfå? Psykolog Sissel Gran Før: Liten ferie, stor lykke Nå: Stor ferie mer lykke? Før: Én linje Nå:

Detaljer

VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP. Hvilken pris betaler ungene på sikt?

VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP. Hvilken pris betaler ungene på sikt? VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP Hvilken pris betaler ungene på sikt? DETTE ER VANLIG! WHO (Jones et al. Lancet 2012): Dør som følge av vold: 53000 barn mellom 0-17 år Seksuelle overgrep: 150 mill jenter

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Hva sier jussen? Hva sier etikken? Oversikt over presentasjon Hva må vi varsle, hva bør vi varsle og hva kan vi varsle? Hvilke problemer står vi overfor?

Detaljer

Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst

Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Monica Ê Frykt er en naturlig reaksjon på et stimuli som truer

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer