DE MINSTE BARNAS STEMME

Transkript

1 DE MINSTE BARNAS STEMME VOLD OG OMSORGSSVIKT I SVANGERSKAP OG TIDLIG LEVEALDER Mette Sund Sjøvold Psykologspesialist Forskningsdagene 2018, 1

2 FOREKOMST AV VOLD. Menn og kvinner rammes like ofte av partnervold i etableringsfasen (alder år) Den skjulte volden (NB! Forskjell i alvorlighetsgrad!) 1/2000 Pape og Stefansen, NOVA-rapport Omtrent like mange kvinner (5,0 %) som menn (6,0 %) rapporterte om mindre alvorlig fysisk vold fra partner. Flere kvinner (8,2 %) enn menn (1,9 %) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). Personer som var utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksen. Både mødre og fedre utøvde vold mot barn, fedre noe oftere. «Mindre alvorlig» vold mot barn redusert i omfang, men ikke «alvorlig vold». Thoresen & Hjemdal, NKVTS-rapport 1/2014 2

3 VOLD I SVANGERSKAPET Kristin Håland 2014: Vanskelig å få oversikt over omfang av vold i svangerskapet Internasjonal meta-analyse: Gjennomsnittlig 19 % oppgir at de har vært utsatt for vold i svangerskapet (James, Brody & Hamilton, 2013) Norsk studie: 4 % av gravide oppgir at de har vært utsatt for vold i svangerskapet (Haaland, Clausen & Schei, 2004) 3

4 VOLD MOT SPEDBARN Det skjer ca 100 medisinske utredninger i året der det er mistanke om fysisk barnemishandling. Halvparten av barna er under 1 år. Hodeskader, bruddskader og brann/skoldeskader er vanligst. Rundt 40 barn obduseres på grunn av mistenkelig dødsfall årlig Et norsk barn dør som følge av omsorgssvikt, mishandling eller drap annenhver måned universitetssykehus Kilde: Folkehelseinstituttet, Norsk helseinformatikk og Oslo Kripos ble i 2017 varslet om 36 tilfeller av grov og dødelig vold mot små barn. Kilde: Politet.no 4

5 RISIKOFYLT Å VÆRE LITEN Omsorgssvikt og mishandling er på sitt aller mest alvorlige og omfattende i sped- og småbarnsalder, fra ca. 3 mnd. til 3 5 år. 2010) (Goldheim et al., 2003, Geffner 2003, Wu et al., 2004, Kvello, Risikoen øker når barnet har særskilte omsorgsbehov 5

6 Før fødsel HVA FØRER TIL SÆRSKILTE BEHOV? risikofylt omsorgsmiljø genetisk betingete tilstander Under fødsel fødselsskade Etter fødsel risikofylt omsorgsmiljø ulykke, skade 6

7 RISIKO I MORS MAGE Den gravides psykiske og fysiske helse utgjør en viktig del av fosterets miljø. Ved stress og belastninger vil hjernen øke produksjonen av det livsviktige hormonet kortisol. Bidrar til at individets energi retter seg mot beskyttelse og overlevelse. Kortisol overføres via navlestrengen til fosteret og påvirker det ufødte barnets hjerneutvikling - fører til økt følsomhet for stress. Etter fødsel: mer irritable, urolige, stressbare, mindre oppmerksomme. Barn født av kvinner som har levd med belastninger over tid under graviditeten vil streve mer med regulering etter fødsel enn andre barn. De vil trenge ekstra nennsom og sensitiv omsorg. 7

8 RISIKO I MORS MAGE FORTS. Indirekte effekt når den gravide har det vanskelig: Dårligere egenomsorg mat, søvn etc Økt risiko for dårligere svangerskapsoppfølging Økt bruk av sigaretter, beroligende midler, alkohol eller andre rusmidler. Barnet får i seg det samme som mor. Påvirker hjerneutviklingen.. 8

9 TRANSAKSJONSMODELLEN (SAMEROFF, 1995, 2000) Barn og foreldre påvirker hverandre gjensidig og endrer hverandre over tid 9

10 POSITIVE TRANSAKSJONSPROSESSER (JFR. SAMEROFF, 2000) Mor / far Prøver å forstå Bysser, trøster, gir mat Opplevelse av mestring Viser glede og hengivenhet Barn Urolig Gråter Roer seg Viser glede tilbake, positiv utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5 10

11 NEGATIVE TRANSAKSJONSPROSESSER (JFR. SAMEROFF, 2000) Mor / far Stresset, engstelig usikker Manglende mestring, utålmodig, hardhendt, risting Barn Urolig, gråter mye Vanskelig å roe og trøste Urolig/ forsinket utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5 11

12 TRANSAKSJONSPROSESSENE STARTER I MORS MAGE Planlagt graviditet, ønsket barn? Mors psykiske tilstand Forhold til partner Sosiale forhold Egne omsorgserfaringer fra oppveksten 12

13 TRANSAKSJONSPROSESSER Bortsett fra ved alvorlig hjerneskade, eller ved enkelte syndromer, skyldes atypisk utvikling sjelden forstyrrelser hos barnet alene (Smith, 2010) 13

14 BARNEVOLDSUTVALGET NOU 2017: 12 SVIKT OG SVIK GJENNOMGANG AV SAKER HVOR BARN HAR VÆRT UTSATT FOR VOLD, SEKSUELLE OVERGREP OG OMSORGSSVIKT «Et fremtredende funn i saksgjennomgangen var at vurderinger av barns psykiske helse og utvikling ble gjort uten å undersøke hvorvidt deres vansker kunne henge sammen med stressbelastninger i omsorgsituasjonen.» Kap

15 «Utvalget så eksempler der saken var preget av en overvurdering av omsorgspersonens evne til å ha omsorg for sitt eller sine barn, slik at man ønsket å tro det beste om dem man var i en hjelperrolle overfor, fremfor å ta forskningsbasert kunnskap om risiko på alvor.» Kap

16 RISIKO ETTER FØDSEL Knyttet til foreldrefungering Psykiske problemer Sosiale problemer Rus Traumer utviklingstraumer, PTSD Kognitiv svikt Vanskelig oppvekst 16

17 UTVIKLING SKJER I RELASJON Spedbarnet kommer til verden med en medfødt forventning om å gå inn i en relasjon Spedbarnet er avhengig av den voksnes intuitive omsorgsutøvelse, den voksnes relasjonelle evne Dersom det oppleves rart eller vanskelig å være i kontakt med den voksne. 17

18 NORMAL HJERNEUTVIKLING ER AVHENGIG AV GOD NOK OMSORG Nervesystemets utvikling er avhengig av at barnet utsettes for relevant og tilstrekkelig stimulering. Det betyr at både mangel på stimulering at barnet overlates til seg selv eller for intens stimulering som ikke er tilpasset barnet høye stemmer, hard og uvøren håndtering m.m. vil føre til avvikende nevrologisk utvikling. 18

19 «DU BLIR DET DU ERFARER» Hjernen er bruksavhengig. (Perry et al., 1995; Siegel, 1999) De områder i hjernen som stimuleres, utvikles. Eks.: Ved skremmende omsorg / mangel på beskyttelse, utvikles den delen av hjernen som varsler om fare på bekostning av andre deler av hjernen. Hjernen er mest plastisk (påvirkbar) i tidlig levealder på godt og vondt. 19

20 UTVIKLINGSTRAUMER 20

21 DE MEST SKADELIGE STRESSBELASTNINGENE FOR ET MENNESKE ER DE SOM... skjer i tidlig levealder pågår over lang tid skjer i hjemmet (van der Kolk, 2005; Braarud & Nordanger, 2011) NB! Fravær av omsorg er også en stressbelastning for et lite barn. 21

22 Gjentatt eksponering for skremmende hendelser har større skadevirkning enn en alvorlig hendelse selv om den ene hendelsen i seg selv framstår mer alvorlig og dramatisk enn de gjentatte skremmende hendelsene 22

23 VANSKELIG Å OPPDAGE SKJEVUTVIKLING HOS DE MINSTE De kan ikke med verbalspråk formidle hvordan de har det. Symptomer hos de minste barna er mer globale enn hos eldre barn Barns medfødte evne til tilpasning tildekker hvordan de har det Viser atferd og følelsesuttrykk som er nyttige for overlevelse, men ikke nødvendigvis «sanne», i betydningen utrykk for barnets indre tilstand og behov Trengs god kunnskap om tidlig utvikling, metoder for å «få tak i barnets språk» og mengdetrening 23

24 TRAUMER HOS SMÅ BARN Barn utsatt for traumatiserende hendelser i før-språklig alder, ingen bevissthet om traumets opprinnelse Vanskelig å gyldiggjøre, skape mening, formidle trygghet etc. Minnene er lagret i bilder, fornemmelser og følelser Lukt, berøring, syn, lyd kan framkalle følelser/fornemmelser forbundet med traume uten at barnet eller andre forstår hvorfor Hva er barnets triggere? 24 24

25 BARN MOTIVASJONSKILDE TIL Å MOTTA HJELP OG ENDRE LIVSFØRSEL OG STRESSFAKTOR / BELASTNING 25

26 VÅR OMSORGSHISTORIE Våre erfaringer fra oppvekst i egen opprinnelsesfamilie har stor betydning for hva slags omsorg vi selv gir til våre barn, og hvordan vi er i nære forhold. Spesielt våre relasjonelle erfaringer har stor innvirkning Implisitt relasjonell kunnskap (Tronick, 2007) vår kunnskap om hvordan det er å være sammen med andre mennesker. Kunnskap som erverves før vi har utviklet språk og som forblir implisitt gjennom hele livet Erfaringer med hvordan vi selv ble møtt som barn, vekkes til live i møte med eget barn (Stern, 2000) 26

27 ALT ENDRINGSARBEID... Må ta utgangspunkt i barnets behov og foreldres kapasitet og utfordringer Tiltak og metoder må tilpasses det enkelte barn og dets omsorgsgivere Ofte tiltak på flere nivåer 27

28 VIDEOBASERTE TILTAK I familier med små barn og høy risiko, som oftest behov for direkte arbeid med relasjonen foreldre og barn bruk av video 28

29 Foreldre vil ofte repetere egne omsorgserfaringer. Det kan skje selv om den psykiske fungering er blitt bedre som en følge av behandling. Samspillet som har utviklet seg har lett for å bli selvforsterkende. Barnet har manglende forventninger til omsorgspersonen og vil bidra til å opprettholde mindre heldige samspillmønstre som er utviklet. (Transaksjonsprosesser) 29

30 Veiledbarhet må ikke forveksles med samarbeidsvilje 30

31 Endring må ikke forveksles med tilegnelse av språk 31

32 BEHANDLING MÅ KOMME BARNET TIL GODE! Selv om individuell behandling er nyttig og kan være nødvendig, er det ingen selvfølge at denne hjelpen når fram til barnet i form av bedret kontakt og samspill. (Tronick, 2007) 32

33 ENDRING. Endring er vanskelig Endring tar tid Pappa`n som hadde øvd et helt liv på ikke å kjenne på følelser, stenge av, være hard mot seg selv, aldri anerkjenne seg selv, ikke vise behov for trøst og beskyttelse, klare seg selv. Har barnet tid til å vente? 33

34 Å nyttiggjøre seg hjelp krever at eventuell omsorgssvikt i egen oppvekst erkjennes og er noe man er villig å forholde seg til Å nyttiggjøre seg hjelp forutsetter også at foreldre har innsikt i at det er noe de trenger å mestre bedre i forhold til eget barn 34

35 MOMENTER I ET KREVENDE ARBEID Oppmerksomhet rettet mot beskyttende faktorer og risikofaktorer fra tidlig graviditet, tilby hjelp og støtte, vær realistisk Noen ganger må barn og foreldre hjelpes hver for seg Respekt og forståelse for foreldres strev OG riktig tiltak for dette barnet 35

36 VÅR EGEN SÅRBARHET.. kan gi utfordringer med å høre barnets stemme Vårt behov for å hjelpe, angst for å skuffe, gjøre vondt. Lett å identifisere seg med foreldre Holde både sympati og omtanke for foreldre og barnets beste i sitt sinn samtidig 36

37 37

38 LEIRBÅL OG KOLLEGASTØTTE 38

39 DE MINSTE BARNAS STEMME Utredning og tiltak for risikoutsatte sped- og småbarn 2015 Universitetsforlaget 39