Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Transkript

1 OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1

2 Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2

3 Gruppepresentasjon Vestvågøy Vågan Moskenes Flakstad Helsesøstre Jordmødre Leger Barnevern Barnehage Psykologer Spesialpedagoger og rådgivere Sykepleiere Politi Flyktningetjenesten Rus og psykisk helsetjeneste Spesialisthelsetjenesten Familievern Andre? D A G 1D E L EN Dag 1 del en side 3

4 Dagens program Velkommen Introduksjon v/ psykologspesialist Astrid Nygård, KoRus-Nord Kommunene presenterer seg Lunsj - 45 minutter Empatisk kommunikasjon v/ seniorrådgiver Turi Antonsen, KoRus- Nord 15.30: Slutt for dagen Arbeidsform: Forelesninger, filmklipp, gruppeøvelser, summing mm Dag 1 del en side 4

5 2010: Bufdir og Helsedirektoratet lager et felles opplæringsprogram til kommunene. Så langt har over 130 kommuner deltatt

6 Gjennomført Pågående Enkeltdeltakere Avtale Flakstad Vågan Vestvågøy Moskenes Steigen Tjeldsund Evenes Narvik Tysfjord Bodø Sørfold Fauske Saltdal Herøy Rødøy Lurøy Nesna Rana Dønna Hemnes Leirfjord Vefsn Grane

7 Opplæringsprogrammet Tidlig inn handler om: Tidlig innsats knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner. Kartleggingsverktøy og samtalemetoder i møte med gravide og småbarnsforeldre Dag 1 del en side 7

8 Hvorfor arbeide mer systematisk med tidlig innsats? Fordi vi i dag venter for lenge med å erkjenne at voksne (gravide og partner) og deres barn har problemer med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder (så vi kan tilby tidlig hjelp evt henvisning til instanser med mer kompetanse til å hjelpe) Dag 1 del en side 8

9 Å vokse opp med rusproblemer, psykiske helseproblemer eller vold i familien kan få store konsekvenser for barn og barns utvikling. Å leve i en familie med problemer gjør at barn har det dårlig eller kan få det dårlig. Gjelder det alle? Vanligvis enighet om at det er best å sette inn hjelp tidlig, før problemene vokser seg store. Hvordan kan vi vite hvem vi skal sette inn hjelp til? Dag 1 del en side 9

10 Vi kan oppdage og hjelpe barn gjennom å snakke med de voksne (gravide og partnere) om sårbare temaer Vi vet at ofte «ser» vi ikke barna ofte «ser» vi barna først når barnas vansker er blitt store ofte «ser» vi men gjør ikke det som skal til for å sikre barna god nok omsorg og utvikling og noen ganger iverksetter vi tiltak overfor barnet på grunnlag av barnets atferd, uten å knytte denne til omsorgsbetingelsene Vi må snakke med barn! Dag 1 del en side 10

11 Vi kan ikke se på utsiden hvem det gjelder Vi har kunnskapsbaserte metoder for å komme i posisjon til å oppdage og hjelpe gravide, deres partnere og på den måten komme i posisjon til å hjelpe barna. Historien om Bente Dag 1 del en side 11

12 Historien om Bente Snakk med sidekvinnen/sidemannen: Hva du ville ha gjort hvis du hadde vært jordmor, helsesøster, fastlege, nabo eller kollega med denne kvinnen og du visste at hun ventet barn eller hadde fått barn med en mann som var dømt for vold mot tidligere samboer? Dag 1 del en side 12

13 Opplæringsprogrammet Tidlig inn VÅRT MÅL er at deltakerne gjennom programmet skal få: mot til å spørre om alkohol, psykisk helse og vold. mot til å handle på grunnlag av svar fra den enkelte. kunnskap om hva du kan gjøre og hvem du kan henvende deg til, og hvilke(n) instans(er) som er de(n) riktige til å følge opp den enkelte, familien eller barna. Målgruppe: Kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere Hovedmålgruppe: helsesøstre, jordmødre og fastleger Dag 1 del en side 13

14 Dere andre er viktige fordi Dere trengs i et samarbeid om de mest sårbare barna Felles opplæring styrker samarbeid og samhandling Mange har hørt mye av dette før. Det nye er kanskje at dere som skal samarbeide om utsatte barn hører det samme - samtidig Dag 1 del en side 14

15 Hvordan er det å være barn når omsorgspersonen har problemer med for eksempel alkohol? Hvem kan hjelpe Jesper? Dag 1 del en side 15

16 Snakk med sidemannen og diskuter egne erfaringer rundt et barn du har vært bekymret for Hva tenkte og gjorde du? Hva var vanskelig/utfordrende? Dag 1 del en side 16

17 HVOR MANGE BARN HAR FORELDRE MED PSYKISKE LIDELSER OG ALKOHOLMISBRUK?

18 Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Total Diagnostiserbart (37,3) (8,3) (40,5) Moderat eller alvorlig (23,1) (6,5) (26,5) Alvorlig (10,4) (2,7) (12,2) Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o.a. når en av foreldrene misbruker alkohol. Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Dag 1 del en side 18

19 Antall barn i Lofot-kommunene Vestvågøy Vågan Flakstad Moskenes Antall barn 0-17 år Derav småbarn 0-5 år Kilde: SSB Dag 1 del en side 19

20 Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Anslag kommunevis Diagnostiserbart (40,5) Moderat eller alvorlig Totalt Norge * Vestvågøy Vågan Flakstad Moskenes (26,5) Alvorlig (12,2) 305, derav 98 (0-5) 239, derav 65 (0-5) *Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk 30, derav 9 (0-5) 22, derav 6 (0-5) Dag 1 del en side 20

21 Litt om forekomst av vold og seksuelle overgrep NKVTS Rapport 1/2014 Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv 5,1% menn og 4,9% kvinner hadde opplevd alvorlig fysisk vold av omsorgspersoner under oppveksten (slått med knyttneve, sparket, banket opp, etc) 10,2 % kvinner og 3,5 % menn hadde opplevd seksuell kontakt før fylte 13 år 4,0 % kvinner og 1,5 % menn hadde opplevd seksuell omgang før fylte 13 år En av fire hadde aldri fortalt det til noen. For seksuell omgang før 13 år var de viktigste gruppene av overgripere naboer, andre kjente voksne, familie og slekt annet enn foresatte.

22 Barneperspektivet Barnet er avhengig av foreldre som evner å ivareta barnets behov for å kunne ha en optimal utvikling. Det som er viktig for barnet er hvordan foreldrene klarer å ta vare på det, - ikke foreldrenes diagnose og problematikk Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende. Dag 1 del en side 22

23 Programoversikt Dag 1: Introduksjon. Kommunens presentasjon Tema: God rådgiveratferd empatisk kommunikasjon Dag 2: Dag 3: Dag 4: Tema: Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten. Bruk av kartleggingsverktøyet TWEAK med tilleggsspørsmål Faglig ansvarlig: KoRus Tema: Snakke om vold vold i nære relasjoner Faglig ansvarlig: RVTS onsdag 19. oktober Tema: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Faglig ansvarlig: RKBU torsdag 24. november Dag 1 del en side 23

24 Programoversikt forts. Dag 5: Dag 6: Tema: Samarbeid rundt alvorlig og kompleks problematikk. Om å komme tidlig inn og sikre tverrfaglig og helhetlig hjelp Faglig ansvarlig: Bufetat onsdag 7. desember Tema: Kommunens erfaringer etter å ha tatt i bruk kunnskapen i Tidlig inn. Hva har vi fått til? Hva er våre utfordringer videre? Ansvarlig: Kommunen i samarbeid med regionalt opplæringsteam Høst 2017? Dag 1 del en side 24

25 Hvem står ansvarlig for opplæringsprogrammet «Tidlig inn»? Regionalt opplæringsteam KoRus: Kompetansesenter rus RBUP: Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU: Regionale kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetat Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dag 1 del en side 25

26 Generelt om kartleggingsverktøy Å bruke kartleggingsverktøy fungerer som en døråpner for å snakke om sensitive temaer med gravide, sped- og småbarnsfamilier. Vi ønsker at man rutinemessig tematiserer psykisk helse, alkohol og annen rusmiddelbruk samt vold i nære relasjoner, med blivende og nyblitte foreldre ved hjelp av de tre foreslåtte verktøyene. Kartleggingsverktøyene er enkle i bruk og tar ikke mye tid og ressurser i en ellers travel arbeids-situasjon. Kartlegginga følges opp med kortvarig veiledning / en motiverende eller støttende samtale avhengig av problemets art Dag 1 del en side 26

27 Samtalemetodikk Motiverende samtale (MI) (Dag 2) Støttesamtale (Dag 4) Dag 1 del en side 27

28 Ny evaluering av opplæringsprogrammet Tidlig inn «Evalueringen viser at Tidlig inn er et hensiktsmessig virkemiddel for å øke kunnskapen og kompetansen til kommunalt ansatte i å identifisere og samtale med gravide og småbarnsforeldre om alkoholbruk, psykiske vansker og vold i nære relasjoner. Utfordringen for Tidlig inn ligger i å få omsatt denne nye kunnskapen og kompetansen til praksis.»

29 Veiledning En del av kompetansehevingen i opplæringsprogrammet Tidlig Inn. Formålet med veiledningen: Implementering av kartleggingsverktøyene Gjøre deltakerne tryggere i å samtale med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold. Bevisstgjøring av barrierene som hindrer oss i å ta opp vanskelige tema på en systematisk måte Dag 1 del en side 31