Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Transkript

1 Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis Karen Hafslund, Tone Skjellet, Jeanette Rundgren KoRus-Øst

2 Opplæringen disse to dagene: Grunnleggende kunnskap om vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner i svangerskap, sped- og småbarnstiden Målsettingen er å gjøre ansatte i kommunene tryggere til å oppdage og gi tidlig hjelp. I programmet vektlegges hvordan en kan ta opp vanskelige tema og hvordan en kan samarbeide om hjelpen til gravide og småbarnsforeldre

3 Vi kan ikke alltid se på utsiden hvem det gjelder dette er skam- og taushetsbelagte temaer som de fleste holder for seg selv MEN vi har kunnskapsbaserte metoder for å komme i posisjon til å oppdage og hjelpe gravide, deres partnere og på den måten komme i posisjon til å hjelpe barna Foto: Google.com

4 Barndom viktig forklaring på uhelse i voksen alder National Childhood Development Study (NCDS) Adverse Childhood Experiences (ACE) Negative barndomsopplevelser har sterk effekt på helsen vår ikke bare psykisk men også fysisk/ somatisk påvirker immunapparatet og nervesystemet Karen Hafslund, Psykologspesialist Korus-Øst

5 Bakgrunn for satsningen Karen Hafslund, Psykologspesialist Korus-Øst

6 Fra kunnskap til ny praksis i kommunene? Har det skjedd noe i kommunene?

7 Konklusjon IRISRAPPORTEN «God kunnskap bedre praksis» er et hensiktsmessig virkemiddel før å øke kunnskapen og kompetansen til kommunalt ansatte i å identifisere og samtale med gravide og småbarnsforeldre om alkoholbruk, psykiske vansker og vold i nære relasjoner Utfordringen å få omsatt denne nye kunnskapen og kompetansen til praksis. Det er flere kommuner som oppgir å ha innført nye rutiner enn det er ansatte som oppgir å ha tatt dem i bruk Implementeringen av nye rutiner i praksis er krevende, og kommunene har behov for mer oppfølging for å ta i bruk nye rutiner og verktøy VÅRE ERFARINGER Kommunene må definere sitt eget utfordringsbilde skreddersy egen kompetanseheving Økt fokus på implementeringsprosesser lederstøtte Veiledning Tverrfaglig samhandling Motivasjon 7

8 Rus i et familieperspektiv -et rusproblem er hele familiens problem Psykologspesialist Karen Hafslund

9 Hva vet vi omfang? barn har minst en foreldre med alvorlig rusmisbruk Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Rapport Folkehelseinstituttet 2011: 4 Justisdepartementet anslår at barn blir utsatt for eller vitne til vold hvert år Årlig: Ca 6000 nye undersøkelsessaker i barnevernet bekymring for foreldrenes rusmisbruk

10 Det er ikke mengden rusmidler, men konsekvensene av inntaket som belaster barna Karen Hafslund, Psykologspesialist Korus-Øst

11 Når går vi fra «fest og moro» til et rusproblem? Det er flytende grenser mellom hva som er vanlig forbruk, misbruk og avhengighet Det eksisterer et rusproblem når: Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige båndene mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens bruk av rusmidler Karen Hafslund, Psykologspesialist Korus-Øst

12 Barn kan bli belastet lenge før de voksne definerer rus som et problem Middag? Leggetid? Lekser? Stemning? Ting blir annerledes. Rutiner og struktur varierer FLAUT SKAM Konflikter Omsorgen for barnet styres av den voksnes behov og tilstand, og ikke barnet Barnet blir opptatt av å lese de voksnes behov, og ikke omvendt Det tar i snitt 8-12 år å få diagnosen alkoholavhengighet det er en hel barndom Karen Hafslund, Psykologspesialist Korus-Øst

13 Det er en utfordring. Å oppdage barn som lever i familier med rusproblematikk i tide. Når vi oppdager barn står vi i risiko for symptombehandling Vi handler ikke på det vi ser.(berøringsangst - barrierer)

14 Den nødvendige samtalen Karen Hafslund, Psykologspesialist Korus-Øst

15 Det er en utfordring At problemet ofte defineres av «rus-bruker» og at det kan ta år (alkoholmisbruk)! At hjelp til barn ofte er avhengig av «rus-brukers» erkjennelse og behov At rus-bruker og familie/barn er splittet sektorielt (et fragmentert hjelpeapparat) At vi i liten grad evner å snakke med gravide/barn/ungdom Summe Hvordan er det hos dere?

16 Personer som drikker mye og ofte vil være mer utsatt for ulykker av forskjellige slag og vil oftere være innblandet i voldsepisoder. I nærmere 80 % av registrerte voldssaker i Norge er en eller begge parter påvirket av alkohol Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft, samt hjertearytmier. Risikoen for disse sykdommene er stort sett økende hos personer som oppgir at de har et konsum som tilsvarer 2 3 standard enheter per dag eller mer. Alkoholinntak kan også hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.

17 m%20har%20foreldre%20med%20rusmiddelproblemer-is-2398.pdf