Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Transkript

1 Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Finnmark fylkeskommune Program for folkehelsearbeid i kommunene Marit Andreassen

2 KoRus-Nord Ett av syv regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Oppdrag fra Helsedirektoratet Hovedmålgruppe: Kommunalt ansatte Lokalisert i Narvik 23 ansatte med ulik fagbakgrunn, fordelt på 21,3 årsverk Geografisk nedslagsfelt: Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard

3 KoRus-Nord; forts. Tre kjerneoppdrag: Rusmiddelforebygging Tidlig innsats Rusarbeid Nasjonal funksjon: Drift og videreutvikling av de nasjonale nettjenestene forebygging.no og kommunetorget.no Bredt samarbeid med nasjonale og regionale kompetansemiljøer, inkl. FM

4 Hva vil vi forebygge? Hovedfokus på alkohol, - det vanligste rusmidlet Hindre at rusrelaterte problemer oppstår og utvikler seg, både på individnivå og på samfunnsnivå. Forhindre at enkeltmennesker utvikler rusproblemer at det oppstår skader eller problemer for andre enn den som drikker (tredjepart) ulike samfunnsmessige problemer knyttet til alkoholbruk (rusrelaterte trafikkskader, vold, fravær og redusert yteevne i arbeidslivet, og rusrelatert sykdomsbelastning i et samfunn. Forutsetter ulike strategier og tiltak Ikke enkelt å dokumentere effekter av enkeltinnsatser

5 Eksempel fra Island Bakgrunn: Undersøkelser om rusvaner blant alle skoleelever i årene 1992, 1995 og 1997 ga alarmerende høye tall om rusbruk. Ungdommene ble også spurt om forholdet til foreldrene og om fritidsaktiviteter. De som i liten grad brukte rusmidler, hadde mye felles: De drev aktivt med organiserte fritidsaktiviteter, De tilbrakte mer tid med foreldrene per uke, De følte seg sett på skolen; og De tilbrakte ikke kveldene utendørs. Denne informasjonen (beskyttende faktorer) ble grunnlaget for en ny, nasjonal plan på Island.

6 Tiltak for å redusere rusbruken blant ungdom på Island: Høyere aldersgrenser for kjøp av alkohol og tobakk. Bånd mellom foreldre og skole ble styrket gjennom foreldreorganisasjoner på hver skole. Informasjon til foreldrene om betydningen av å bruke tid sammen med ungdommene. Avtaler med foreldrene om ikke å kjøpe alkohol til barna og ikke la dem ha fester alene. «Portforbud» for ungdom mellom 13 og 16 år etter klokken 22 om vinteren og ved midnatt om sommeren. Økte statlige tilskudd til organiserte fritidsaktiviteter, som musikk, kunst, dans og idrett. Tilskudd til lavinntektsfamilier for å kunne delta i organiserte aktiviteter.

7 Noen resultater, Island Island : Prosentandel åringer som 1) hadde vært fulle; 2) hadde prøvd cannabis Vært fulle Prøvd cannabis

8 Alkohol som fenomen i Norge Bruk av alkohol er dypt rotfestet i norsk kultur. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viste at i 2016 hadde litt over 80 prosent av den voksne befolkningen drukket alkohol siste år. Å prøve ut rusmidler som er i bruk i voksenverdenen er først og fremst et normalt fenomen. Sosialisering i voksen væremåte og i sentrale kulturelle verdier og koder i vår kultur. Men dersom en ungdom prøver alkohol tidligere enn andre, eller prøver rusmidler det er avvikende å bruke, er det ofte andre belastninger til stede. Ungdom starter så godt som alltid eksperimentering med rusmidler sammen med jevnaldrende.

9 «Bittersøtt» Det «bitre»: På den ene siden kan alkohol være en direkte eller indirekte årsak til et bredt spekter av helsemessige og sosiale skader, og redusert livskvalitet. Fysiske og psykiske skader, vold, overgrep, ulykker, osv., osv. Det «søte»: På den andre siden kan alkohol knyttes til fellesskap, trivsel osv. Alkohol er en lovlig vare.

10 Hvorfor en universell tilnærming? Totalkonsumsteorien: Sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol i en befolkning og andelen med skadelig høyt konsum, og alkoholrelaterte skader og problemer. Dersom gjennomsnittsforbruket i en befolkning øker, øker også antall stordrikkere og antall skader.

11 Hvorfor en universell tilnærming?; forts. Forebyggingsparadokset: De fleste i Norge har et alkoholkonsum som medfører moderat skadefare for den enkelte. Men siden de som drikker lite er så mange, vil en generell nedgang i konsumet ha stor betydning. Alkoholforbruket til «folk flest» / helt «vanlige» mennesker har derfor betydning ifht omfanget av alkoholproblemer i samfunnet, inkludert antall storkonsumenter. Større folkehelsegevinst i å rette innsatsen mot hele befolkningen. En reduksjon i det store flertallets alkoholforbruk er viktigere enn en reduksjon i de langt færre stordrikkernes konsum, selv om stordrikkerne har større risiko for å utvikle problemer. Dette kalles forebyggingsparadokset.

12 Helsefremmende tiltak grunnmuren: Helsefremmende arbeid dreier seg bl.a. om å skape omgivelser som fremmer livskvalitet Livskvalitet: Frihet, autonomi, trygghet, mening, helse, livsglede, positive relasjoner, deltakelse, engasjement, mestring, selvutvikling, fravær av unødig lidelse, osv. Skjer på ulike arenaer: Bomiljø, lokalsamfunn, barnehage, skole, frivillig sektor m.m. Tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter (som ikke nødvendigvis er rusforebyggende i seg selv) Tilrettelegge for trygge og rusfrie miljøer

13 Forebyggende tiltak; - redusere tilgjengeligheten Formål å redusere/regulere tilgjengeligheten til rusmidler (reguleringer og restriksjoner på salg og skjenking av alkohol; alkoholavgifter) Alkoholpriser har effekt på forbruket og på f. eks. dødelighetsrater, kriminalitet og trafikkulykker Lovgivning Forbud mot innførsel og omsetning Monopol ifht innførsel og omsetning Vinmonopolordningen Tilbudssituasjonene Skjenkebestemmelser Alkoholloven som virkemiddel, også lokalt Salgs- og skjenkebestemmelser (antall salgs- og skjenkesteder, arenaer, åpningstider osv.) Kontroll med at bestemmelsene overholdes har betydning for forbruket, og dermed også skadekontoen

14 Forebyggende tiltak; - redusere etterspørselen Formål å begrense etterspørselen etter rusmidler. Etterspørselen påvirkes av tilgangen til rusmidler, og av kulturelle faktorer. Etterspørselsreduserende tiltak fokuserer på de sosiale normene knyttet til alkoholbruk. Alkoholbruk som kollektivt fenomen Holdningene til bruken spiller en viktig rolle, - hos foreldre, venner, og i lokalsamfunnet Foreldrenes rusvaner har stor betydning for utvikling av rusvaner hos barn og unge. Rusmiddelmisbruk i familien er en risikofaktor. Familien og foreldres regler og holdninger mot alkoholbruk som de viktigste faktorene som forebygger alkoholbruk blant tenåringer (beskyttende faktor) Holdninger og praksis blant venner: Mange venner som bruker alkohol er en risikofaktor; venner med klare holdninger mot utstrakt rusmiddelbruk er en beskyttende faktor Høy eksponeringsgrad av rusmidler i nærmiljøet er en risikofaktor.

15 Hvordan? Et så mangslungent problemfelt krever flere virkemidler, og innsats på flere arenaer samtidig, og over tid. «vi ikke kan forebygge komplekse problemer ved å gjøre én ting, én gang, på ett sted og på én måte.» (Iversen 2013)