Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen,

Transkript

1 Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene Sundvollen,

2 Hva jeg vil si noe om 1. Psykisk helse som folkehelseutfordring 2. Psykisk helse i folkehelsearbeidet» 3. Program for folkehelsearbeid i kommunene 2

3 Psykisk helse som folkehelseutfordring Barn og unge: Ca. 8 % av barn mellom 3-18 år har omfattende psykiske plager Ca % har psykiske vansker som kan gå utover daglig fungering Voksne: Mellom 30 og 50 prosent vil få en psykisk lidelse i løpet av livet Kilde: Folkehelseinstituttet

4 Hva mener vi med psykisk helse? WHO: «En tilstand av velvære (well-being) der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. 4

5 A state of wellbeing = Livskvalitet To opprinnelige tradisjoner: Den hedoniske- ha det bra positive følelser nytelse tilfredshet belønning Den eudaimoniske-fungere godt selvrealisering personlig vekst utvikle ferdigheter mening autonomi styrker positive relasjoner delte mål

6 Hva påvirker psykisk helse?

7 Voksne- ensomhet og sosial støtte (emosjonell) 7

8 Voksne - sosial deltakelse Unges trivsel på skolen 8

9 Sosial ulikhet i psykiske plager- ungdom Depressive symptomer Angstsymptomer

10 Sosial ulikhet i psykisk helse og livskvalitet Årsaker til årsakene Materialistisk forklaring Helseatferd Psykososiale mekanismer 10

11 Folkehelsearbeidets vridning 11

12

13 Psykisk helse i folkehelsearbeidet Meld. St. 34 ( ) God helse felles ansvar: «Folkehelsearbeidet skal i større grad enn tidligere bidra til å fremme psykisk helse.» Regjeringen vil legge mer vekt på betydningen av sosial kapital, sosial støtte og medvirkning i folkehelsearbeidet. Det skal legges mer vekt på å forebygge ensomhet og isolasjon i folkehelsearbeidet. I Meld. St. 19 ( ) Mestring og muligheter: Psykisk helse ett av tre prioriterte områder! Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og sosiale forskjeller i psykisk helse skal reduseres

14 Noe annet enn i et tjenesteperspektiv? Menneskesyn: fra sykdom til livskvalitet Årsaker: fra individ- til miljø- og samfunnsperspektiv Innsatser: fra helsetjenester til samfunnsutvikling Her vil det ofte være både- og, men nyttig å vite når de ulike perspektivene er mest relevante

15 Psykisk helse som tiltaksutfordring for kommuner

16 Program for folkehelsearbeid i kommunene En tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid. Formål: Fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet og godt rusmiddelforebyggende arbeid. Barn og unge er prioritert målgruppe. Et løft for å få mer kunnskap om hva som er effektive tiltak. Kommunene skal være hovedaktør for utprøving av kunnskapsbaserte tiltak. Støtte fra fylkesvis/ regionale struktur. 16

17 Utgangspunkt Regjeringsplattformen: «inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet». Sentralstyret i KS: Forslag om program for folkehelsearbeid i kommunene i Folkehelsemeldingen: «vurdere et program for folkehelsearbeid i kommunene, vinklet inn på samfunnsrettede tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, herunder rusforebygging». Riksrevisjonen: Kommunene løfter opp barn og unges psykiske helse som folkehelseutfordring. Etterlyser mer kunnskap om effektive tiltak Implementering: KS, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet 17

18 Fokus: psykisk helse og rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv Mennesket trives når det opplever sosial støtte, mestring, deltakelse og tilhørighet. Fokus er på de sosiale og psykologiske rammene ved menneskers hverdag. Arbeidet innebærer å forbedre omgivelsene rundt mennesker Rusmiddelforebygging i å påvirke forhold og faktorer som fører til skader, uhelse og redusert livskvalitet knyttet til rusmiddelbruk Beskyttende for menneskers skadelige rusmiddelbruk: trygge oppvekstmiljøer, følelse av å være verdifull, god mestringsfølelse og meningsfulle aktiviteter Tiltakene skal komme fra behovene hos barn og unge i kommunene - ut fra kommunens folkehelseoversikt og planforankring 18

19 Resultatmål for psykisk helse og rusmiddelforebygging innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer psykisk helse og rusmiddelforebyggende arbeidet, som en del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det. innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel og bruk av rusmidler og avklart planbehovet, og i 2024 har alle kommuner det. innen utløpet av 2027 har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid og folkehelsearbeid for å fremme psykisk helse.

20 Elementene i programmet 1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører 5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene 20

21 Universitets- og høyskolesektor Kompetanse- Sentre utenfor RHF Frivillige organisasjoner Staten FHI, KS, Helsedir: Tilskudd Kompetansestøtte Erfaringsdeling Styringsdata/verktøy Fylkeskommunene Regional struktur Forvalte tilskudd Foredle ideer Koble på forskning Kommunene: Utvikle tiltak Søke tilskudd Prosjektledelse 21

22 Tilskuddsordning ,3 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2018, som skal fordeles på: Eksisterende programfylker Nye programfylker Fylkeskommunene kan søke om midler i 3-5 år Kommunene skal være tiltakseier Planlagt innfasing av alle fylker i perioden Utlysning av midler primo desember, søknadsfrist februar/mars

23 Tilskuddsordningens formål Tilskuddsordningen skal bidra til: utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og det rusforebyggende arbeid i kommunene. å integrere barn og unges psykiske helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. samarbeid mellom aktører innen blant annet skole og barnehage, fritidssektoren, helsetjenesten, politiet og frivillige sektor. 23

24 Evaluering av tiltak Alle tiltak skal evalueres Forskningsmessig effektevaluering - egenevaluering Vil være hensiktsmessig å utvikle større prosjekter FHI vurderer å evaluere noen større tiltak

25 Samarbeidsorgan i fylket/regionen Fylkeskommunene får ansvar for å koordinere arbeidet som en del av rollen som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen skal etablere et samarbeidsorgan som skal være en formell samarbeidsarena med kommuner, forsknings- /kompetansemiljø og andre relevante aktører (fylkesmannen, ungdomsrepresentanter, frivillige organisasjoner) være et rådgivende organ for å velge ut tiltak bidra til å knytte forskningskompetanse til prosjektene Organet kan være nytt eller baseres på eksisterende struktur

26 Innvilgelse av tilskudd i 2017 Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder (14 mill.) Vestfold fylkeskommune (7 mill.) Oppland fylkeskommune (5 mill.) Østfold fylkeskommune (7 mill.) Oslo kommune (9,1 mill)

27 Eksempler på tiltaksområder Trygge, tydelige, mestrende foreldre.tilbud om universelt foreldrestøttende tiltak gjennom hele foreldreskapet fra 9 måneder til 24 år. Systematisk bruke primærarenaer i dette arbeidet. Helsestasjon, barnehage, skole. Aktiviteter og rusfrie møteplasser. Fremme livskvalitet og psykisk helse blant ungdom og deres familier, og etablere aktiviteter som permanente tiltak. Prosjektet skal fremme tilhørighet, deltakelse og mestring. Mestring og mening på VGS. Styrke VGS som arena for universelle tiltak for å fremme unges psykiske helse. Bekjempe sosial ulikhet i barns psykiske helse. Familie-koordinatorer som koordinerer tiltak for familier i prosjektet og bruk av «familiens plan» for å sikre tverrsektorielt samarbeid og støtte familiene til bedre økonomi og helse.

28 Ambisjoner Få mer forskning i, på og med kommunen. Skape bedre kobling mellom kommuner og forsknings- og kompetansemiljøer. Få mer kunnskap om hva som kan være nyttige tiltak Styrke det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene gjennom nasjonal faglig støtte til fylkeskommuner og regionale kompetanse- og forskningsmiljøer Ytterligere integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet Bringe sammen nye aktører i kommunen: på tvers av sektorer, profesjoner, fag- og forskningsmiljøer, frivillighet Styrke og bidra til jevnere fordeling av helse og livskvalitet 28

29 Mestre hele livet- regjeringens strategi Regjeringen vil Arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er forankret i alle sektorer, og er gjennomgående i folkehelsepolitikken, kommunesektoren og staten Sikre at livskvalitet blir innarbeidet som mål på samfunnsutviklingen både nasjonalt, regionalt og lokalt Tilrettelegge for at barn og unges psykiske helse inkluderes i det systematiske folkehelsearbeidet gjennom kompetansebygging og veiledning Videreutvikle Program for folkehelsearbeid i kommunene til å omfatte hele landet. 29

30 «All ny politikk må måles opp mot dette om det styrker eller svekker den enkeltes mestring og kontroll over eget liv» 30

31 Psykisk helse i folkehelsearbeidet - relevante rapporter fra Helsedirektoratet og NOVA 31