Strateginotat for AV-OG-TIL

Transkript

1 Strateginotat for AV-OG-TIL

2 Innhold Om AV-OG-TIL... 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 Visjon... 7 Formål... 7 Hovedmål... 7 Delmål... 7 Delmål A:... 7 Samvær med barn og unge... 7 Arbeidsliv... 8 Båt- og badeliv... 8 Graviditet... 8 Idrett og friluftsliv... 8 Livskriser... 9 Trafikk... 9 Delmål B:... 9

3 Innledning Dette er første skritt på veien for en ny strategiperiode og er et resultat av arbeidet til styret i AV-OG- TIL. Dokumentet er utarbeidet for å være bakgrunn for drøftinger av veivalg framover og presenterer forslag til ny visjon, nytt formål, nytt hovedmål og samfunnsmål. Alle medlemsorganisasjonene inviteres til å drøfte og komme med innspill på dette. Med bakgrunn i de innspillene styret får, vil strategien ferdigstilles i løpet av Den behandles av årsmøtet i Drøftingspunkter: 1. Hvor kommer de store utfordringene i forhold til drikkevaner og alkoholkultur framover? 2. Hva bør være satsingsområder for AV-OG-TIL framover? 3. Hva bør være de viktigste målgruppene for AV-OG-TIL?

4 Om AV-OG-TIL AV-OG-TIL ble etablert av de parlamentariske lederne på Stortinget i 1980 for å bidra til å redusere alkoholkonsumet. Oppdraget var å snakke til folk flest om konsekvenser av alkoholbruk. I dette står arbeidet for bedre alkovett sentralt. Gjennom vårt arbeid fremmer AV-OG-TIL et budskap de fleste kan være enig i: Noen ganger passer det ikke med alkohol. AV-OG-TIL jobber spesielt med situasjoner der alkoholbruk kan sette en selv eller andre i fare eller skape utrygghet. Slik bidrar vi til å redusere skader, ulykker og utrygghet som følge av alkoholbruk. Bak AV-OG-TIL står politiske partier, offentlige virksomheter og faglige og frivillige organisasjoner med til dels ulikt syn på alkohol. AV-OG-TIL skal samle aktørene på tvers av politiske og andre skillelinjer. Gjennom sitt nettverk engasjerer og mobiliserer AV-OG- TIL spesielt frivillig sektor til å arbeide for et bedre alkovett.

5 Situasjonsbeskrivelse Alkoholforbruket i Norge har økt markant de siste tiårene og det har blitt vanligere å drikke i hverdagen samtidig som helgedrikkingen har fortsatt. Den registrerte alkoholomsetningen i Norge steg jevnt fra 1990-tallet til en topp i 2008, og deretter har det vært en svak nedgang. I 2012 ble det omsatt 6,21 liter ren alkohol per person. Uregistrert omsetning og produksjon(tax-free, grensehandel, hjemmebrent og smugling) kommer i tillegg, og er beregnet til å være 1,5 liter ren alkohol per person. Alkoholbruken i et samfunn fører til skader, ulykker og andre negative konsekvenser. I følge WHO (2010) forårsaker bruk av alkohol globalt omlag 2,5 millioner dødsfall hvert år, og står for fire prosent av verdens dødsfall. En betydelig andel av disse er unge mennesker, og alkohol er den største dødsrisikoen blant menn mellom 15 og 59 år. Alkohol er dermed den tredje viktigste årsaken til verdens helsebyrde målt i for tidlig død og varig funksjonshemming. Rundt 90 prosent av befolkningen over 15 år oppgir at de drikker alkohol (har drukket i løpet av siste år), og det er litt færre kvinner enn menn som drikker. Menn drikker også mer enn kvinner gjør. Og i gjennomsnitt drikker menn seg beruset om lag dobbelt så ofte som kvinner. Beruselse og fyll er vanligst blant de yngre, og jevnlig men mer forsiktig drikking mer utbredt blant de eldre. En stadig større andel av de eldste i befolkningen drikker alkohol. Alkohol er skjevt fordelt i samfunnet, noen få drikker mye og mange drikker lite. Som en tommelfingerregel sier man at de ti prosentene av befolkningen som drikker mest står for rundt halvparten av all drikkingen, mens den halvparten av befolkningen som drikker minst, drikker rundt ti prosent av alt alkoholforbruket. Det er også følgelig slik at hvis gjennomsnittsforbruket av alkohol i samfunnet øker, øker også antall personer som drikker svært mye alkohol. Hvis for eksempel alkoholforbruket i befolkningen dobles, skjer det nesten en firedobling i antallet personer som drikker svært mye alkohol. Dette betyr at jo mer det drikkes i samfunnet, desto flere vil drikke mer enn forsvarlig. På tross av en klar økning av alkoholkonsumet i befolkningen i Norge i nyere tid, har det de siste årene også vært nedgang i drikking blant ungdommer. Skader og problemer knyttet til alkohol skyldes til dels høyt alkoholkonsum over lang tid, blant annet øker høyt forbruk risikoen for sykdom og helseplager som skrumplever, hjerte- karsykdommer, ulike kreftformer, utvikling av avhengighet eller psykiske lidelser. Men alkoholrelaterte skader omfatter også mer akutte problemer knyttet til mer moderat drikking og rusepisoder, som for eksempel

6 ulykker eller vold. På samfunnsnivå er det i sum flere skader som følge av mer moderat forbruk enn av storforbruk av alkohol. Det er ikke slik at stordrikkerne forårsaker eller opplever det meste av samfunnets skader og problemer knyttet til uheldig alkoholbruk, de fleste av de alkoholrelaterte skadene går ut over flertallet som drikker en gang i blant. Prevensjonsparadokset går ut på at alkoholforebygging bør rettes mot befolkningen generelt, og ikke de få som drikker mest. I tillegg rammes også tredjepart. Her er det snakk om barn med foreldre som har et skadelig alkoholforbruk, eller ektefelle, samboer eller andre pårørende til noen med alkoholproblemer. I tillegg er det alle de som blir tilfeldige ofre og rammes av uheldige konsekvenser av andres drikking. Alkoholrelaterte skader og problemer påført andre enn den som drikker, såkalt passiv drikking, er omfattende, enten det gjelder vold, ulykker, fosterskader, omsorgssvikt eller utrygghet og ulik pårørendeproblematikk. Det er anerkjent at alkohol, til tross for positive sider, også er det rusmidlet som i et folkehelseperspektiv 1 totalt sett fører til mest skade, og alkoholpolitikk og alkoholforebygging står derfor på dagsordenen både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. WHO har beregnet at i land med høy gjennomsnittsinntekt er alkohol den nest viktigste risikofaktor for tap av friske leveår, og den niende viktigste faktor når det gjelder dødsfall for Norges del plasseres alkohol som risikofaktor på åttendeplass, både når det gjelder dødsfall og tap av friske leveår. Dette er også bakgrunnen for at AV-OG-TIL ble dannet i 1980 og senere den viktige støtten fra bredden i det frivillige Norge. AV-OG-TIL uten alkohol har siden 1980-tallet vært en bred samlende aktør på forebyggingsfeltet, og dette er en rolle, og også et ansvar, AV-OG-TIL fortsatt vil ivareta, for å forebygge skadelige følger av uheldig alkoholbruk i et folkehelseperspektiv. 1 Definisjon folkehelsearbeid (folkehelseloven av 2012): samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Definisjon folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

7 Visjon Sammen for et samfunn med bedre alkovett Formål AV-OG-TIL er en ideell organisasjon som jobber for bedre alkovett. Gjennom forebyggende arbeid skal vi bidra til å redusere de negative konsekvensene alkoholbruk har i samfunnet. Hovedmål Øke befolkningens bevissthet og kunnskap om de negative konsekvensene av alkoholbruk både for en selv og andre. Delmål For å oppnå hovedmålet skal AV-OG-TIL : A. Sette fokus på situasjoner og sammenhenger der alkohol har spesielt negative konsekvenser A. Gjøre alkovett kjent som en personlig strategi for alkoholbruk Delmål A: Sette fokus på situasjoner og sammenhenger der alkohol har spesielt negative konsekvenser. AV-OG-TIL vil jobbe spesielt med å redusere alkoholbruk i disse situasjonene: arbeidsliv, båt- og badeliv, graviditet, idrett, livskriser, trafikk, samt satse spesielt på samvær med barn og unge. Samvær med barn og unge Menneskers relasjoner baserer seg på trygghet. Når noen vi er glade i, begynner å oppføre seg annerledes, er det lett å bli usikker. Spesielt gjelder dette for barn og ungdom. De er helt avhengige av voksne og kan reagere negativt når omsorgspersoner forandrer seg. Ferier og høytider er særlige risikosituasjoner. Det har blitt mer vanlig å drikke alkohol i situasjoner der barn er til stede. Alkohol fører til at voksne endrer adferd, og barn kan oppleve denne endringen som utrygg. Holdninger til alkohol etableres tidlig i livet, og ungdom vil også ofte teste grenser og går gjerne lengre enn sine foreldre når det gjelder rusmidler. Voksne er viktige rollemodeller, det er en klar sammenheng mellom foreldrenes alkoholbruk og hvor mye barna drikker senere i livet. Barn som vokser opp i hjem med høyt alkoholforbruk har ikke gode oppvekstvilkår I perioden vil AV-Og-TIL jobbe spesielt med dette. Barn og unge er en særlig usatt gruppe og mange opplever passiv drikking. AV-OG-TIL skal bidra til er å redusere alkoholbruk som kan ha negativ innvirkning på barn og unge.

8 Arbeidsliv Over 40 prosent av alkoholforbruket i Norge skjer i jobbrelaterte situasjoner. Få i det norske samfunnet drikker på arbeidsplassen, men alkoholbruken knyttes til reiser, kurs og seminarer. Når det i tillegg er glidende overganger mellom arbeid og fritid, er dette en utfordring for mange. Bruk av alkohol kan også få konsekvenser for arbeidsmiljø og konkurranseevne. Ansattes alkoholbruk kan påvirke produktivitet, kvalitet, økonomi, miljø og sikkerhet. Det er beregnet at nær en femtepart av korttidsfraværet (1 3 dager) og så mye som halvparten av éndagsfraværet er alkoholrelatert, og 1,3 millioner arbeidsdager går tapt i Norge hvert år på grunn av drikking. AV-OG-TIL skal bidra til er å redusere uheldig alkoholbruk relatert til arbeidsliv. Båt- og badeliv Mange nordmenn bruker betydelige deler av ferie og fritid til båtliv og badeliv. Men sjølivet innebærer også en risiko. Én av tre av de som drukner fra fritidsbåt har promille. Når man drikker alkohol, reduseres oppmerksomheten og refleksene. Selv med lav promille blir kroppens varmereguleringsfunksjoner satt ut av spill. Alkohol er en medvirkende årsak til en stor andel båtulykker og drukninger. AV-OG-TIL skal bidra til er å redusere risikofylt alkoholbruk på og ved sjøen Graviditet Alkohol under svangerskapet påvirker fosterets kropp og sentralnervesystem. Det er ikke mulig å fastsette en sikker nedre grense for hvor mye man kan drikke under svangerskapet uten å påføre fosteret skade. Derfor er anbefalingen fra norske helsemyndigheter at gravide er avholdne til alkohol under hele svangerskapet. AV-OG-TIL skal bidra til er å redusere fosterskader som følge av alkoholbruk. Idrett og friluftsliv Forskning viser at idretten i seg selv ikke er alkoholforebyggende, men at den har potensiale til å være det dersom klubbene har fokus på å skape et inkluderende, trygt og motiverende miljø. Ved å ha klare kjøreregler og ved at trenere og ledere er bevisste på at de er viktige rollemodeller, har klubbene stor innvirkning på unge idrettsutøveres veivalg når det gjelder rusmidler. De fleste som driver idrett her i landet er barn og ungdom, og disse bør få oppleve et trygt miljø ledet av gode rollemodeller. Alkohol har negativ effekt på idrettsprestasjoner, blant annet svekkes reaksjonsevnen, koordinasjon, presisjonen, balansen og andre motoriske ferdigheter. AV-OG-TIL skal bidra til er å redusere uheldig alkoholbruk i prestasjonsfremmende situasjoner og på steder det særlig forventes trygge rammer for barn og ungdom.

9 Livskriser De aller fleste mennesker opplever en eller flere livskriser i løpet av livet. Mange hendelser kan føre til en livskrise, hvis man for eksempel mister nære omsorgspersoner, opplever sykdom eller samlivsbrudd, lider økonomiske tap eller mister jobben. Alkohol kan føre til en forverret situasjon og svekke mulighetene til å komme ut av krisen, men bruk av alkohol for å mestre stress i slike situasjoner er likevel utbredt. AV-OG-TIL skal bidra til er å redusere uheldig alkoholbruk i situasjoner hvor individet er svært sårbart. Trafikk Alkohol reduserer bilførers reaksjonsevne og dømmekraft, og gir dermed økt ulykkesrisiko. Man har ikke bare ansvaret for seg selv når man setter seg bak rattet, men også ansvarlige for passasjerene og andre trafikanter. Alkohol og bilkjøring er strengt lovregulert. Hver dag gjennomføres likevel kjøreturer i alkoholrus. Og faktisk er det slik at de fleste som blir tatt i promillekontroll, selv tror at de er edru.. AV-OG-TIL skal bidra til er å redusere promillekjøring i veitrafikken. Delmål B: Gjøre alkovett kjent som en personlig strategi for alkoholbruk Alkovett er en holdning hos hver enkelt, som innebærer at man bruker egen og andres sikkerhet, trygghet og trivsel som kriterium for å avgjøre hvorvidt det passer å drikke alkohol. Det innebærer å ha et bevisst forhold til hvilke sammenhenger det ikke passer å drikke alkohol i. Alkovett i praksis er at man i forkant av en eventuell drikkesituasjon vurderer og tar hensyn til mulige uheldige konsekvenser for seg selv eller tredjepart. AV-OG-TIL skal bidra til å skape et tryggere og sunnere drikkemønster i samfunnet.