Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Transkript

1 Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker ved SIRUS (snart FHI) Te ka slags nøtte? Narvik 29. oktober 2015

2 Alkoholkonsumet i Norge Innhold i foredraget Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet o Sykefravær o Nedsatt yteevne o Ulykker o Sysselsetting Ny befolkningsundersøkelse ( ) Hva koster alkoholbruk for arbeidslivet? Forebygging

3 Alkoholkonsumet i Norge Alkohol 3. viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden (WHO) Alkoholkonsumet i Norge har økt siden tallet o Økning i drikkefrekvens, ikke i beruselsesfrekvens 90-95% av befolkningen i Norge drikker alkohol

4 Omsetning i utvalgte europeiske land, 2010 Liter ren alkohol per innbygger 15 år+ Rusmidler i Norge 2014

5 Alkoholrelaterte skader Jo større totalkonsum, jo flere høykonsumenter og jo flere risikofylte drikkesituasjoner jo større skadeomfang Omfanget av/ type skader avhenger av drikkemønsteret

6 Negative konsekvenser av andres alkoholbruk Figur basert på Room; Ferris, Laslett et al Arbeidsgiver, kollegaer - Sykefravær - Nedsatt yteevne - Produksjonstap Familie - Fosterskader - Svekket omsorg for barn - Vold/overgrep i parforhold, familie Brukeren Venner - Tap av sosialt nettverk Andre - Trafikkskader - Voldsskader - Utrygghet

7 Alkoholbruk blant norske arbeidstakere

8

9

10

11 Forsker Sverre Nesvåg uttaler seg til Dagbladet: Jobb + alkohol = sant Vi drikker stadig mer alkohol i gråsonen mellom arbeidstid og fritid

12 Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Lie og Nesvåg (2001): o 95% hadde drukket alkohol i løpet av det siste året o 61% hadde drukket alkohol en eller flere ganger i løpet av siste 2 uker o 43% av totalforbruket av alkohol siste 2 uker forekom i arbeidsrelaterte situasjoner

13 Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Gjerde og medarbeidere (2010) N = 526 arbeidstakere, 82% svar Drukket alkohol siste 24 timer 21,0% (N=109) Spørreskjema Spørreskjema og/eller spyttprøver 21,7% (N=114) Drukket 4 eller flere alkoholenheter siste 24 timer 1,9% (N=10) 4,0% (N=18)

14 Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Edvardsen mfl. (2014): Undersøkelse blant 916 helsearbeidere i Norge (98,2% deltakelse, 81,1% kvinner) o Lav forekomst av alkoholbruk siste 24 timer (0,3%) og fravær som kunne tilskrives alkoholbruk siste år (0,9%) 12.2% rapportere om nedsatt yteevne siste år grunnet alkoholbruk o Relativt høy forekomst av legemiddelbruk (7,3%) 16.7% rapporterte om fravær på grunn av legemiddelbruk siste 12 mnd 25% rapporterte om nedsatt yteevne grunnet slik bruk siste 12 mnd

15 Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Edvarden mfl. (2015, innsendt manuskript) Undersøkelse blant 2437 arbeidstakere (92% deltakelse) fra 8 bransjer: transport- og lagerarbeidere, finans, produksjon, helsevesen, ansatte i restauranter og barer, offentlig administrasjon, media, forskning o Resultatene tyder på at alkoholkonsumet varierer betydelig på tvers av bransjer o Høyest blant ansatte i restaurantbransjen og lavest blant ansatte i helsevesenet Merk: Ikke representativt utvalg av bransjer

16 Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

17 Alkoholbruk og sykefravær Akutte konsekvenser av alkoholbruk: Bakrus, vold og ulykker Kroniske alkoholskader: Fysiske, f. eks kreft og leverskader Psykiske lidelser, f. eks depresjon

18 Alkoholbruk og det samlede sykefraværet Norström og Moan (2009) Sammenheng mellom utvikling av alkoholkonsum og sykefravær i Norge fra Fører en økning i alkoholkonsumet til en økning i sykefraværet? Sykefravær: prosentvis fravær av alle arbeidsdager (Kilde: NHO, kun data fra manuelle arbeidere) Alkoholkonsum: salg av alkohol (liter ren alkohol) for de som var 15 år og eldre (Kilde: SSB) Det ble kontrollert for arbeidsledighet (Kilde: SSB)

19 Resultater Økning i konsumet på 1 liter ren alkohol per innbygger førte til 13% økning i sykefraværet blant menn (p<.05) Ingen signifikant sammenheng mellom totalt alkoholkonsum og sykefravær for kvinner Menn drikker mer, drikker seg oftere beruset og drikker mer sprit enn kvinner

20 Hvor stor andel av fraværet kan tilskrives alkoholbruk? Undersøkelse blant norske arbeidstakere, år (Grimsmo & Rossow, 1997): o 1,5-2% av det totale sykefraværet o 14-19% av det samlede korttidsfraværet (1-3 dager) o 44-59% av endagsfraværet Undersøkelse blant unge norske arbeidstakere, år (Hammer, 1999): o 34% av endagsfraværet

21 Alkoholbruk og sykefravær Litteraturgjennomgang (Schou & Moan, 2015) Problemstillinger: 1. Hvor godt dokumentert er sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær? 2. Påvirker type mål på alkoholbruk og sykefravær sammenhengen? 3. Finnes det forskningsmessig belegg for å si at sammenhengen er forskjellig for kvinner og menn og de med høy og lav sosioøkonomisk status?

22 Metode Litteraturgjennomgang Schou & Moan (2015) Studier som har brukt individdata til å undersøke sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær o Artikler publisert i internasjonale referee-betjente tidsskrift på Engelsk, f.o.m o N = 28 studier, testet til sammen 48 assosiasjoner o Ti land representert: USA (6), Australia (2), England (4), Sverige (7), Norge (1), Danmark (1), Finland (4), Nederland (1), Japan (1) og Uruguay (1) o Fire studier med longitudinelt design, resten kryssseksjonelle

23 Resultater: Litteraturgjennomgang Schou & Moan (2015) Sammenhenger av høy kvalitet: statistisk signifikant i 100% av tilfellene. Sammenhenger av lav-middels kvalitet: alkoholbruk var mindre konsistent relatert til langtidsfravær enn korttidsfravær o Signifikant i henholdsvis 25% og 100% av tilfellene

24 Resultater fortsetter Litteraturgjennomgang Schou & Moan (2015) Sammenhengen varierte ikke systematisk på tvers av ulike mål på alkoholbruk Støtte for en sammenheng blant kvinner og menn og for folk i alle sosiale lag, i noen tilfeller sterkere for de med lavere sosioøkonomisk status Noe støtte for en kausal sammenheng, men behov for flere longitudinelle studier

25 Kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær Schou, Storvoll og Moan (2014) Problemstillinger: 1. Er det kjønnsforskjeller i utbredelse av alkoholrelatert sykefravær og i sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær blant unge arbeidstakere i Norge? 2. Er forebyggingsparadokset gyldig for sykefravær og blant kvinner og menn?

26 Kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær Schou, Storvoll og Moan (2014) Utvalg og mål: Utvalg av unge arbeidstakere, 49.7% menn (N=1762, gjennomsnittsalder =28.3 år) som deltok i befolkningsundersøkelse Selvrapportert mål på alkoholrelatert sykefravær og ulike mål på alkoholbruk

27 Kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær Schou, Storvoll og Moan (2014) Resultater: Andelen menn som rapporterte at de hadde hatt alkoholrelatert fravær siste 12 mnd nær dobbelt så høy som blant kvinner o 10.5% blant menn versus 5.7% blant kvinner. Statistisk signifikant kjønnsforskjell i sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær for binge-drikking (5+ enheter), med en sterkere sammenheng for kvinner

28 Alkoholkbruk og nedsatt yteevne på jobb Internasjonal forskning (Moore m fl., 2000) Mest fremtredende blant problemdrikkerne Synovate MMI (2006): 2000 nordmenn over 20 år 40% hadde hatt problemer med å fungere på jobben fordi de var i bakrus 50% av yrkesaktive menn mot 33% av kvinnene Mest utbredt blant åringer (56%) Gjerde et al. (2010) 24% ineffektive på jobb pga bakrus siste 12 mnd

29 Arbeidsulykker som følge av alkohol Norsk undersøkelse (Frøyland mfl, 2005): o 97% avviste at alkoholbruk hadde forårsaket arbeidsulykker, 3% svarte vet ikke Gjennomgang av internasjonal litteratur (Rossow mfl, 2001) o Andelen arbeidsulykker som kunne tilskrives alkoholbruk varierte mellom 2 og 22% Internasjonal forskning (Spice m fl., 2003): Ansatte med definerte alkoholproblemer særlig forhøyet risiko for å bli utsatt for arbeidsulykker

30 Alkoholens betydning for sysselsetting Ingen norske studier identifisert Internasjonal forskning o Flere problemdrikkere som ikke hadde jobb enn de uten problem o Sammenhengen mest fremtredende i økonomiske nedgangstider o Usikkert om problemdrikking fører til arbeidsledighet, eller om arbeidsledighet fører til økt alkoholkonsum (Rehm & Rossow, 2001)

31 Nytt prosjekt om Alkohol og arbeidsliv Del 1. Befolkningsundersøkelse ( ) o Undersøkelse blant ca 2000 ansatte i norsk arbeidsliv der holdninger til og utbredelse av ulike aspekter ved alkoholbruk i arbeidslivet kartlegges o Datainnsamling 4 år på rad. Første datainnsamling avsluttet i september, ikke analysert. Del 2. Kvalitative intervjuer ( ) o Intervjuer med 30 personer: ansatte, ledere, AKAN-kontakter er gjennomført (ikke analysert)

32 Del 1. Befolkningsundersøkelse Hovedmål: Å studere holdninger til og utbredelse av 1. alkoholbruk blant norske arbeidstakere, med spesielt fokus på alkoholbruk i gråsonene 2. alkoholrelatert sykefravær og nedsatt yteevne grunnet alkoholbruk 3. andre konsekvenser, positive og negative, av alkoholbruk for kolleger og arbeidsgiver 4. regulering av alkoholbruk i jobbsammenheng, samt håndtering av problematisk alkoholbruk

33 Del 2. Kvalitativt prosjekt Formål: Få kunnskap om problematisk alkoholbruk i arbeidslivet og hvordan dette erfares og oppleves av den enkelte slik at arbeidslivet blir bedre rustet til å hjelpe ansatte som trenger det o Når blir ansattes alkoholbruk blir en utfordring for arbeidsplassen, hvordan defineres og oppleves dette, og hvilke konsekvenser kan det ha for den enkelte og for arbeidsplassen?

34 Hva koster alkoholbruk for arbeidslivet? Gjelsvik (2004): årlige samfunnsmessige kostnader 18 milliarder kroner - 70% av kostnadene knyttet til arbeidslivet Alkoholrelaterte utgifter for arbeidslivet 1. estimat 2. estimat Sykefravær Reduksjon i kvalitet Arbeidsledighet For tidlig død Totale kostnader Kostnader angitt i mill. kr

35 Hvem bør forebyggingstiltak rettes mot? Stordrikkere oftere borte fra jobb på grunn av alkoholbruk Vi bør rette forebyggingstiltak mot dem som drikker mest? Ofte en feilaktig konklusjon! Schou, Storvoll & Moan (2014): De som drakk mest (6% av utvalget) stod for 19% av det alkoholrelaterte sykefraværet Den største andelen av alkoholrelatert sykefravær (81%) kunne tilskrives mer moderate konsumenter Implikasjon: tiltak bør rettes mot hele befolkningen av alkoholbrukere, ikke høyrisikogrupper (Forebyggingsparadokset)

36 Konklusjoner En økning i totalkonsumet av alkohol fører til en økning i forekomsten av sykefravær Alkohol forårsaker langtidsfravær og en stor andel av korttidsfraværet i norsk arbeidsliv Relativt mange norske arbeidstakere har problemer med å utføre arbeidsoppgaver pga. bakrus Alkoholbruk fører til store utgifter for arbeidslivet Tiltak bør rettes mot hele gruppen av alkoholbrukere i arbeidslivet, ikke bare høyrisikogrupper Viktig med oppdatert kunnskap og det kommer!

37