Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege"

Sigvald Stene
8 år siden
Visninger:

1 Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Mark Votruba ved Case Western Reserve University Finansiering - Norges

2 Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved Case Western Reserve University Finansiering - Norges Forskningsråd Bildet er hentet fra

3 Creative Destruction Nedbemanning er en grunnleggende mekanisme i en markedsøkonomi Ulønnsomme bedrifter nedbemanner og frigjør ressurser til økt aktivitet i mer lønnsomme bedrifter Slike velferdsgevinster av nedbemanning krever imidlertid at omstillingskostnadene er begrenset Kostnadene kan bli store dersom mange arbeidere ikke mestrer omstillinger og faller ut av arbeidsmarkedet

velferdsgevinster av nedbemanning krever imidlertid at omstillingskostnadene er begrenset

4 Hvorfor kan folk bli syke av å miste jobben? De som mister jobben risikerer Arbeidsledighet Dårligere jobb Lavere inntekt Mindre stabil inntekt Dette kan medføre Lav selvfølelse Depresjon Stress For mye fritid Som igjen kan medføre Dårligere vaner og venner Mer alkohol og tobakk Mindre fysisk aktivitet Foto: Bjørn Langsem; Fra: dagbladt.no

stabil inntekt Dette kan medføre Lav selvfølelse Depresjon Stress For mye fritid Som

5 Utfordring: Seleksjonsproblem En person kan miste jobben fordi han har dårlig helse. Da kan vi observere at de som mister jobben har dårligere helse sammenlignet med de som ikke mister jobben, selv om dette ikke skyldes nedbemanningen i seg selv.

6 Metode Vi omgår seleksjonsproblemet med å fokusere på arbeidstap i sammenheng med bedriftsnedleggelse. Kvasinaturlig eksperiment: Kontroll gruppe: Arbeidstakere i stabile eller voksende bedrifter Eksperiment gruppe: Arbeidstakere i bedrifter som legger ned Bildet er hentet fra

Kvasinaturlig eksperiment: Kontroll gruppe: Arbeidstakere i stabile eller voksende

7 Datagrunnlag Register data fra SSB (FD-trygd databasen) inntekt, utdanning, trygdeoverføringer, bosted, arbeidsplass, Via foretaksnummer identifiserer vi bedrifter som nedbemanner bedrifter som er stabile eller voksende Vi inkluderer arbeidstakere som er fulltidsansatt, ikke mottar trygd (alderspensjoner, uføretrygd, rehabiliteringspenger, dagpenger, sykepenger) eller sosialhjelp i 1995 har vært i samme bedrift minst et år er i arbeidsfør alder frem til 2001 Totalt gir dette om lag lønnsmottakere

som er fulltidsansatt, ikke mottar trygd (alderspensjoner, uføretrygd, rehabiliteringspenger, dagpenger, sykepenger) eller

8 Empirisk tilnærming Nedbemanning måles som prosentvis reduksjonen i antall ansatte i bedriften mellom 1995 og Bedrift som legger ned: Bedrift som nedbemanner med mer enn 60%. Stabile eller voksende bedrifter: Bedrift som ikke nedbemanner. Vi har følgende utfallsvariabler Inntekt i 2001 Sannsynligheten for å være sysselsatt i 2001 Sannsynligheten for å bli uføretrygdet innen 2001 Sannsynligheten for å dø innen 2001

Stabile eller voksende bedrifter: Bedrift som ikke nedbemanner.

9 Hva skjer med arbeidstakeren som mister jobben i bedriftsnedleggelse? For fulltidsansatte som i 1995 jobber i en bedrift som legger ned mellom 1995 og 2000 finner vi følgende (i forhold til arbeidstakere som ikke opplever nedbemanning): Redusert fremtidig inntekt (selv om arbeidstakeren går direkte inn i ny jobb) 24% prosent større sannsynlighet for å være ufør i Det betyr at én av hundre som opplever nedleggelse blir uføretrygdet. 10% prosent mindre sannsynlighet for å være fulltidsansatt i % prosent større sannsynlighet for å dø innen 2001 (over 40 år). Det betyr at én av tusen som opplever nedleggelse dør. Liten forskjell mellom kvinner og menn.

Redusert fremtidig inntekt (selv om arbeidstakeren går direkte inn i ny jobb) 24% prosent større sannsynlighet for å være ufør i 2001.

10 Hvem havner på uføretrygd? Arbeidstakere som tidligere har vært sykemeldt Lavtlønnede Eldre arbeidstakere Arbeidstakere med lav utdannelse

11 Blir vi syke av å miste jobben? Hvorfor blir så mange uføretrygdet etter å ha mistet jobben? Økt dødelighetsrate kan indikere at helsemekanismen er viktig (faktisk endring i objektiv helse).

12 Job Displacement and Mortality: An Analysis Using Administrative Data (QJE, forthcoming) Studerer hvordan nedbemanninger i Pennsylvania påvirker dødeligheten for eldre mannlige arbeidstakere (over 40 år). Resultater Blant arbeidstakere som ble nedbemannet er dødeligheten prosent høyere et år etter nedbemanningen, sammenlignet med arbeidstakere som ikke ble berørt av nedbemanning. Effekten blir mindre over tid. Etter 20 år er det en prosent økning i dødeligheten. Dette innebærer at en mannlig arbeidstaker som mister jobben som 40 åring i gjennomsnitt lever 1-1,5 år kortere enn en som ikke mister jobben.

Resultater Blant arbeidstakere som ble nedbemannet er dødeligheten 50-100 prosent høyere et år etter nedbemanningen, sammenlignet med arbeidstakere som

13 Hvordan kan nedbemanning påvirke dødeligheten? Kan lavere og/eller mindre stabil inntekt ha en direkte effekt på dødeligheten? Kan stress, depresjon eller for mye fritid i forbindelse med nedbemanning gjøre at en person tar mer risiko og lever mindre sunt? forårsake høyere risiko for hjerte- og karsykdommer?

14 Job loss is bad for your health (Social Science and Medicine, 2009) Studien utnytter alle nedleggelser i Sverige i 1987 og Ser på hvordan bedriftsnedleggelser påvirker sannsynligheten for sykehusinnleggelse innen utgangen av Resultater Høyere sannsynlighet for innleggelse med alkoholrelaterte årsaker (kvinner og menn) Høyere sannsynlighet for innleggelse som følge av trafikkskade eller selvskading (menn) Ingen effekt på sannsynligheten for innleggelse med hjerte og karsykdommer (kvinner og menn)

Resultater Høyere sannsynlighet for innleggelse med alkoholrelaterte årsaker (kvinner og menn) Høyere sannsynlighet for

15 The Effect of Plant Closure on Crime (Rege, Telle Votruba, 2009) Studien viser at unge ugifte menn som opplever bedriftsnedleggelse i etterkant har større sannsynlighet for å bli siktet for lovbrudd enn menn som jobbet i bedrifter som ikke nedbemannet. Spesielt finner vi signifikant økning i trafikkovertredelser, samt tendens til økning i sannsynligheten for å bli siktet for lovbrudd relaterte til alkohol, narkotiske stoffer og vold. Resultatene samsvarer med at stress, depresjon eller for mye fritid i forbindelse med nedbemanning kan gjøre at en person tar mer risiko og lever mindre sunt.

Spesielt finner vi signifikant økning i trafikkovertredelser, samt tendens til økning i sannsynligheten for å bli siktet for lovbrudd relaterte til

16 Blir vi syke av å miste jobben? JA, overbevisende dokumentasjon på at det finnes en årsakssammenheng mellom jobbtap og helse Effekt på dødelighet Effekt på sykehusinnleggelser Ser ut til å være knyttet til endring i livsstil. Tar mer risiko i trafikk Økt selvmedisinering med tobakk, alkohol og narkotiske stoffer

jobbtap og helse Effekt på dødelighet Effekt på sykehusinnleggelser Ser ut til

17 Står dette i motsetning til Ruhms resultater? NEI, Ruhms studier strider ikke mot at mange som mister jobben får dårligere helse i nedgangstider. Ruhms studier tyder imidlertid på at enda flere får bedre helse. Et viktig spørsmål er hvordan høyere arbeidsledighet kan være bra for noen, spesielt for barn og eldre?

18 Mer omsorgsfulle i nedgangstider? Eldre og barn er sårbare og mange er avhengige av omsorgen til folk i arbeidsdyktig alder. Kan det være slik at vi er flinkere til å ta vare på barn og eldre i nedgangstider? Det blir viktigere å besøke bestemor enn å pusse opp kjøkken. Samvær med barna får høyere prioritet enn karrieren.

Like dokumenter

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd