Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Transkript

1 Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Kvinner Sykefravær 10 8 Menn Kvinner Arbeidsløshet Menn

2 Sykefraværsprosenten Standardmål i Norge for sykefravær er Antall dagsverk tapt på grunn av sykefravær, i prosent av alle avtalte dagsverk for gruppen (landet, bransjen, bedriften, avdelingen) Registrert av NHO ca for medlemsbedrifter, av SSB siden 2001 for alle Andre mål (tilfeller, dager pr. sysselsatt, andel borte en ukedag osv.) gir andre tall og resultater

3 Måneder Fravær i a/s Bedrift 1999 (18%) og 2000 (8%) Oppsagt 1999 Muskel 10% Annet 8% 2000 Muskel 5% 2 0 Hans (40) Grete (25) Per (25) Pål (55) Espen (25) Solveig (30) Hedda (30) Eyolf (30) Åse (25) Petter (55) Annet 3%

4

5 Fraværskampanje = mobbekampanje En liten del av arbeidstakerne står for nesten hele fraværet, vesentlig eldre og kronisk syke RTV sier at 6% sto for 80% i 1999 Kampanjer for å redusere fraværet synliggjør de få som ødelegger statistikken Underbemanning eller belønninger for lavt fravær forsterker gruppepresset mot dem til mobbing Prisen for inkludering er ofte et økt fravær

6 Sykelighet= sykenærvær + sykefravær Sykenærværet øker og sykefraværet avtar hvis sykelønnsordningen svekkes hvis 3.person rammes av fraværet hvis arbeidskolleger rammes av fraværet hvis jobben er usikker

7 Arbeidsrelatert fravær Fravær som skyldes/forlenges av dårlige arbeidsforhold Gir kunnskap om risikoforhold og forbedringsmuligheter Mest muskel-skjelett-problemer ~10-30% av totalfravær Bedriftshelsetjenesten skal kartlegge og analysere Umulig å kartlegge hvis ikke de ansatte stoler på bedriftens forbedringsvilje

8 Forsvarlig arbeidsmiljø Kan gi lavere fraværsprosent fordi folk blir friskere Kan gi høyere fraværsprosent fordi eldre og funksjonshemmete kan få og bli i jobb Gir færre helseskader og dermed færre uføre Forsvarlig arbeidsmiljø inkluderer ( 12-14) Arbeidsgivers ansvar, BHTs primæroppgave

9 600 skyddsombud: Vad hindrar oss at orka till pension? För jäktigt 72% Psykiskt tungt 54% För många omorganisationer 47% Fysiskt tungt 46% För lite kompetensutveckling 43% Negativ ledning 16% Ohälsosamt arbete 15% Negativt inställde kollegor 5% Du&jobbet 8/2002

10 Respekter menneskets rammebetingelser Fysisk arbeidsevne avtar en tredel fra 25 til 60 år Alle har sitt tempo, bestemt av alder, kjønn og arv Restitusjon krever hviletid, nok og riktig plassert Kroppen trenger variert bevegelse Mennesker er dagdyr (ikke flaggermus) Kroppens behov kan ikke annualiseres Stress er normalt kronisk stress er helsefarlig Mennesker trenger fellesskap, ikke rivaler

11

12 Effektivisering? Tidspress? Lavere - For lav? bemanning Større - For stor? arbeidsmengde Mindre - For liten? tid til rådighet

13 Er jobben for tung? Anbefalt grense for 8 timers dag i variert fysisk arbeid som inkluderer manuell håndtering: En tredel av maksimal arbeidskapasitet Maksimal arbeidskapasitet varierer fra person til person, synker med alderen og er gjennomsnittlig lavere for kvinner Jobber som krever mer enn dette, fører til trøtthet, muskelsmerter, slitasje

14 MOA Sverige av 4 i et typisk utvalg jobber hadde for stor belastning (L Karlqvist et al 2003): Pleiemedhjelpere, kjøkkenarbeidere, servitører, renholdere I de tyngste jobbene gjaldt det flertallet Forskernes forbedringsforslag Tilstrekkelig mange og lange pauser, nok tid til hvile og restitusjon mellom arbeidsdagene I jobber med mye ståing og gåing kan det legges inn sittende arbeid I jobber der god kondisjon er viktig, kan det legges inn fysisk trening i arbeidstida

15 Virkninger av lange skift Større krav til utholdenhet, større konflikter med ansvar utenfor jobben Ulykkesrisiko øker markant utover 9 timer Overgang fra 8 t til 12 t skift ga økt trøtthet, langsommere reaksjon (NIOSH, USA) Mange velger likevel 12 t langfri kan bety mindre stress (for menn?) mindre behov for overtid og doble skift? Overtid er mer problematisk, pga kort varsel Ebba Wergeland 2002

16 Virkninger av søvnmangel Søvnmangel i timer kan svekke reaksjon og nøyaktighet mer enn 0,5 promille alkohol i blodet Eks: Opp kl.7, kveldsskift kl , kjør hjem. Søvnmangel i timer gir prestasjoner på linje med 1 promille alkohol i blodet. Eks: Opp kl.7, nattskift kl. 22-6, kjør hjem. AM Williamson, Occup Environ Med 2000;57:

17 Arbeid i utakt med døgnrytmen Søvnproblemer - trøtthet 20-30% dupper av på nattskift Doblet risiko for arbeidsulykker, ti-doblet risiko for alene-ulykker i bil om natta Fordøyelsesproblemer Økt risiko for stressykdommer Magesår, hjerteinfarkt I utakt med familie og fellesskap Vanskeligere å leve sunt Stressbelastning på ungene,

18 Ny Arbeidsmiljølovens 13 nr. 2 Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeids-giveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt til rettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring e.l