Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Avdeling Prepp

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /44955 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf DERES REFERANSE KVITFJELL ALPINANLEGG AS Kvitfjellvegen FÅVANG Att. Odd Stensrud Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Avdeling Prepp Arbeidstilsynet viser til søknad datert 7. november 2016, samt tilleggsopplysninger mottatt 28. november. Innledningsvis beklager Arbeidstilsynet den lange saksbehandlingstiden. Om søknaden Kvitfjell Alpinanlegg AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder fem navngitte arbeidstakere som skal arbeide med preparering av løyper i alpinanlegget på Kvitfjell. Søknadsperioden er 14. november 2016 til 23. april Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 8 timer. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 48 timer. Det gis en daglig pause á 30 minutter. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 8 uker utgjør 40 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker overstiger ikke 40 timer. Lovens krav til daglig og ukentlig hviletid er overholdt, jf. aml første og andre ledd. Det utføres nattarbeid og søndagsarbeid Arbeidsplanen går over to uker, hvor arbeidstakerne annenhver uke har en ukentlig arbeidstid eks. pauser på 32 og 48 timer. Daglig arbeidstid eks. pauser er åtte timer i begge ukene. Arbeidsplanen er satt opp slik at det gis en fridag den uken arbeidstakerne arbeider 48 timer, mens det gis tre sammenhengende fridager den uken ukentlig arbeidstid er 32 timer. Arbeid i omsøkt periode utføres mellom kl. 16:00 og kl. 00:30. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet med at arbeidet utføres på kveldstid, og at arbeidstakerne ønsker denne typen vaktordning for bedre å kunne balansere arbeid med fritid og familie. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Nærmere om arbeidet Arbeidet går ut på preparering av løyper i alpinanlegg og flytting av snø, ved hjelp av tråkkemaskin. Arbeidsdagen starter med en gjennomgang av dagens arbeidsoppgaver og fordelingen av disse, etterfulgt av teknisk kontroll av maskiner og utstyr før arbeidet i tråkkemaskinen starter. Arbeidsdagen består etter det opplyste hovedsakelig av maskinførerarbeid i tråkkemaskinen. Arbeidet er beskrevet som lite fysisk belastende. Tråkkemaskinene er beskrevet som det nyeste og beste utstyret på markedet. Arbeidsforholdene i maskinene er gode, med stoler og joy-sticker tilpasset den enkelte maskinfører. Det er videre opplyst at arbeidstakerne har fått opplæring av ergoterapeuter i blant annet korrekte sittestillinger og riktig kosthold, slik at de skal kunne få en best mulig arbeidshverdag selv om arbeidet utføres på kveldstid. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynets vurdering Aml tredje ledd oppstiller et krav om at samlet gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av en periode på åtte uker ikke overstiger 48 timer, og at alminnelig arbeidstid i løpet av en periode på høyst 26 uker ikke overstiger det som følger av Normalt er alminnelig arbeidstid i lovens forstand inntil ni timer per dag og inntil 40 timer per uke, jf første ledd. Arbeidsplanen går over totalt 29 uker, og innebærer som nevnt ovenfor at gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av åtte uker er 40 timer, og at alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker ikke overstiger 40 timer. Ordningen ligger dermed innenfor lovens grenser for gjennomsnittsberegning.

3 VÅR REFERANSE 3 Spørsmålet blir om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Omsøkt ordning er begrunnet med velferdsmessige hensyn, i form av at ordningen gir bedre balanse mellom arbeid, familie og fritid. Velferdsmessige goder kan ha stor betydning for enkelte arbeidstakere, og er forhold som kan tillegges betydning i Arbeidstilsynets vurdering. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av de ansatte. Vaktene er lagt mellom kl. 16:00 og kl. 00:30. Arbeid i tidsrommet mellom kl. 21:00 og kl. 06:00 er definert som nattarbeid, jf. aml første ledd. Vaktene er dermed ettermiddagsvakter som strekker seg over i kvelds- og nattarbeid. Ordningen legger opp til inntil ti slike vakter på rad. Nattarbeid innebærer generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys, og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten, skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Døgnrytmen kan aldri omstilles helt til nattarbeid, selv om det skjer tilpasninger som gjør at noen opplever belastningen som akseptabel. Arbeidsmedisinsk forskning finner det derimot tvilsomt om tilpasningen beskytter mot helseeffektene. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte-kar-systemet. Nattarbeid øker også risikoen for diabetes. Etter en periode med nattarbeid må kroppsfunksjonene tilbakestilles. Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 12. Belastningen ved å gå flere nattevakter på rad, kan dermed ikke nødvendigvis avhjelpes ved at arbeidsoppgavene er mindre belastende eller at ulykkesrisikoen er lav. Det å være våken flere netter på rad utgjør i seg selv en stor belastning på arbeidstakernes helse. I henhold til lang forvaltningspraksis samtykker derfor Arbeidstilsynet normalt ikke til mer enn to til tre nattevakter på rad, før det legges inn minimum to normale netters søvn. I tillegg øker den generelle risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 12.

4 VÅR REFERANSE 4 Arbeidstakerne skal ikke gå «rene» nattevakter i denne saken. De går av vakt kl. 00:30 og kan da gå hjem og sove. Neste arbeidsperiode starter ikke før neste ettermiddag. Arbeidsmedisinske studier viser imidlertid at en av utfordringene med kvelds- og nattarbeid er at det finnes et «vindu» i den biologiske døgnrytmen et sted mellom kl. 20:00 og kl. 24:00. I dette tidsrommet kan de fleste sovne ganske raskt og sove så lenge de trenger. Den som forsøker å sovne på etternatten opplever ofte å ikke få nok søvn. Det er individuelle forskjeller når det gjelder hvor bredt dette «vinduet» er, men generelt slår arbeidsmedisinere fast at jo tidligere slutt på skiftet, jo bedre mulighet til å få en god natts søvn etterpå (Wergeland og Wannag (2014), versjon 2.0, juli 2016: Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 10). I denne saken er det lagt opp til inntil ti vakter med kvelds- og nattarbeid på rad, i tidsrommet innenfor «vinduet» der man normalt skal starte innsovningen for å få tilstrekkelige mengder søvn. Det legges således opp til et antall slike vakter på rad som går forholdsvis lagt ut over det antall nattevakter Arbeidstilsynet normalt samtykker til. Disse forhold gjør at rammene for antall nattevakter, og begrunnelsen for disse, etter Arbeidstilsynets syn også gjør seg gjeldende i denne saken. Selv om ordningen av velferdsmessige grunner er ønsket av arbeidstakerne vurderer Arbeidstilsynet det slik at de potensielle helsemessige risikofaktorene ved et så betydelig antall kvelds- og nattevakter som det er lagt opp til her, ikke oppveies av de velferdsmessige fordelene ordningen gir. Basert på ovenstående har Arbeidstilsynet kommet til at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet avslår derfor søknaden, se vedtakspunktet nedenfor. Særlig om eventuell avtale etter aml første ledd Arbeidstilsynet har i epost datert 22. november 2016 gitt virksomheten generell veiledning om avtalefestede arbeidstidsordninger, herunder avtale med den enkelte arbeidstaker etter aml første ledd. Det følger av bestemmelsen at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå avtale om gjennomsnittsberegning, forutsatt at daglig arbeidstid ikke overstiger 10 timer og ukentlig arbeidstid ikke overstiger 50 timer. I løpet av en periode på åtte uker må gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid ikke overstige 48 timer, og i løpet av 52 uker må den ikke overstige det som følger av Slik avtale kan imidlertid ikke inngås med arbeidstakere som er midlertidig ansatt etter aml første ledd bokstav f. Arbeidstilsynet ønsker å påpeke at dersom arbeidsgiver og arbeidstaker inngår en slik avtale, er det arbeidsgivers ansvar å påse at arbeidstidsordningen er forsvarlig etter aml første ledd. Det betyr at selv om loven rent tidsmessig åpner for arbeidstidsordninger med flere nattevakter på rad, må arbeidstidsordningen uansett oppfylle kravet om forsvarlighet. Arbeidstilsynet viser i den forbindelse til ovenstående gjennomgang av arbeidsmedisinsk forskning og studier. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning.

5 VÅR REFERANSE 5 Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/44955 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Petter Randa Bøe Rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Kvitfjell Alpinanlegg AS v/ansattrepresentanter Thomas Løkken og Eivind Dahl Kvitfjellvegen FÅVANG