Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /37477 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Vidar Heimset tlf DERES REFERANSE RailCom AS Postboks LILLESTRØM Att. Åge Steinar Rom Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid RailCom AS Arbeidstilsynet viser til søknad av 12. september 2016, samt tilleggsopplysninger av 27. september og 19. oktober I vedtak av 9. februar 2015 om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, ga Arbeidstilsynet samtykke til arbeidstidsordning gjeldende i ett år fra vedtaksdato. Vi gjør oppmerksom på at Arbeidstilsynet vurderer alle søknader konkret, uavhengig av tidligere saksbehandling. Det vil si at vi vil kunne komme til et annet resultat, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at våre tidligere vedtak er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Arbeidstilsynet bemerker at ovennevnte samtykke er utløpt, og at det i foreliggende søknad er gjort endringer i arbeidstidsordningen i forhold til ordningen det tidligere er gitt samtykke til. Om søknaden RailCom AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Virksomheten søker om godkjenning av arbeidstidsordningen i ett kalenderår. Den omsøkte arbeidstidsordningen kan illustreres slik: Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag FRI FRI Arbeidstidsordningen innebærer: FRI FRI FRI FRI FRI Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 10,75 timer. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 53,75 timer. Arbeidstidsordningen innebærer arbeid syv dager i strekk, og da totalt 73,5 timer i løpet av syv dager. Antall daglige pauser er 2 á 30 minutter og 1 á 15 minutter. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker utgjør 36,75 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 36,75 timer. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Daglig og ukentlig hviletid er overholdt, jf. aml første og andre ledd. Arbeidstidsordningen innebærer søndagsarbeid. Arbeidstidsordningen innebærer ikke nattarbeid. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i virksomheten har behov for en arbeidstidsordning som kan benyttes i hovedsak for entreprisekontrakter for arbeid i togfrie perioder. Videre opplyses det at arbeidstakerne er langpendlere med familie hjemme som ønsker arbeidstidsordningen. Nærmere om arbeidet Virksomheten har opplyst at deres kunder er Jernbaneverket og Sporveien, og at søknaden gjelder arbeid fortrinnsvis på entreprisekontrakter for disse. Det opplyses at kontraktene i hovedsak er lagt til togfrie perioder, eksempelvis når det er planlagte trafikkavvik fra Jernbaneverket/Sporveien. I store omfattende arbeidsoperasjoner kreves det mye mer tid for gjennomføring enn mellom togene ved ordinær rutegående trafikk, og dette umuliggjør passering av tog / trikk. Planlagte trafikkavvik foregår mest på helger da dette forstyrrer ordinær trafikk i minst mulig grad. Dette medfører i de fleste tilfeller at arbeidstakerne jobber når det ikke går tog/trikk. Virksomheten kan på grunn av oppdragstypen vanskelig fastslå med sikkerhet konkret hvilke arbeidssteder de vil ha i søknadsperioden. Det vises særlig til at dette avhenger av budsjettsituasjonen for Jernbaneverket og Sporveien og hvilke prioriteringer etatene gjør, men også at oppdragene da vil være konkurranseutsatt. Virksomheten skal i perioden og frem til inn i Jernbaneverkets organisasjon og ha snøberedskap sammen med deres ansatte. Slik snøberedskap innebærer rydding av snø/strøing av jernbanespor, strøing av plattformer, driftsbanegårder og tilkomst-/anleggsveier, samt deltakelse i driftsapparatet for daglige vedlikeholdsoppgaver. Hva gjelder pauser fremgår det av fremlagte utdrag fra personalhåndbok at i forbindelse med arbeid på oppdrag hvor det er manglende spiserom eller manglende spiserom av god standard vil spisepauser på 60 minutter inngå i arbeidstiden. I forbindelse med arbeid på oppdrag hvor det er tilfredsstillende forhold vil spisepauser på 60 minutter ikke inngå som en del av arbeidstiden. Forståelsen av ovenstående er presisert ved at det i personalhåndboken fremgår at fradrag for spisepauser skal, hvis ikke annet er avtalt i arbeidsavtalen, kun gjøres dersom det ikke finnes tilfredsstillende toalett og spiserom, dvs. tak over hodet, varme og mulighet for å vaske seg med medbrakt vann (rennende kaldt vann). Virksomheten har fremlagt egen kvalitets- og HMS plan, Jernbaneverkets risikovurderingsrapport for vinterberedskap, og varslingsplan for uhell/ulykker. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne

3 VÅR REFERANSE 3 får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Arbeidstilsynet vurderer først om vilkåret for arbeid på søndager er til stede. Arbeid på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd. Bestemmelsen er en forenklet videreføring av 42 i arbeidsmiljøloven fra Arbeidsmiljøloven fra 1977 listet opp i hvilke konkrete situasjoner søndagsarbeid var tillatt. Listen er veiledende for nødvendighetsvurderingen i gjeldende lov. Søndagsarbeid var eksempelvis tillatt for «arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager» «vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som av hensyn til virksomhetens jevne gang må utføres på søn- eller helgedager. Slikt arbeid kan også av hensyn til annen virksomhets jevne gang utføres på søn- eller helgedager når viktige grunner krever det» Arbeidstilsynet bemerker innledningsvis at arbeid på jernbane / skinneganger etter sin art vil kunne gjøre arbeid på søndager nødvendig. Dette da søndag ofte vil gi best sportilgang grunnet mindre trafikk, eller at planlagte stopp i trafikken av samme grunn plasseres til og i tilknytning til søndager. Dette er imidlertid et generelt utgangspunkt. Arbeidstilsynet finner grunn til å bemerke at hvorvidt søn- og helgedagsarbeid er nødvendig vil måtte vurderes konkret fra prosjekt til prosjekt. Virksomheten har i denne saken søkt om ett års samtykke til en arbeidstidsordning som vil innebære at arbeidstakerne vil måtte arbeide annenhver søndag. Arbeidstilsynet finner det tvilsomt om samtykke kan gis for en så lang periode uten at det på forhånd er sikkert hvilke prosjekter som vil bli aktuelle for virksomheten i samtykkeperioden.

4 VÅR REFERANSE 4 Arbeidstilsynet finner det slik søknaden er dokumentert vanskelig å konkludere på hvorvidt vilkåret for søndagsarbeid er til stede i denne saken. Arbeidstidsordningen det er søkt om innebærer 10 t 45 min daglig aktiv arbeidstid seks dager i strekk, før den aktive arbeidstiden reduseres til 9 timer siste arbeidsdag. Søknaden innnebærer videre 73,5 timer aktiv arbeidstid i løpet av syv dager, før det følger en friperiode på syv dager. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidsplanen er delvis begrunnet i velferdshensyn, da arbeidstakerne er langpendlere med familie og ønsker friperioder. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke kun de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og er ønsket av de ansatte. Ved vurderingen av om en arbeidstidsordning er forsvarlig, er arbeidsmedisinsk forskning en sentral del av avgjørelsesgrunnlaget. Arbeidsmedisinsk forskning viser blant annet at arbeidstid utover åtte timer øker risikoen for ulykker med rundt 50 %, og arbeidstid over tolv timer øker den med rundt 100 %. Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden (STAMI arbeidstid og helse 2008). STAMI-rapport 1/2014 «Arbeidstid og helse oppdatering av en systematisk litteraturstudie», bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med etterfølgende risiko for feilhandlinger og uønskede hendelser. Det er også dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. På bakgrunn av hva som arbeidsmedisinsk forskning har funnet forsvarlig, gir Arbeidstilsynet normalt ikke samtykke til arbeidstidsordninger som overstiger 10 10,5 timer daglig arbeid og 60 timer ukentlig arbeid. Ved arbeid som i stor grad er passivt, eller har store passive innslag i løpet av dagen kan disse grensene utvides noe. I virksomhetens beskrivelse av arbeidsoppgavene fremstår arbeidet som skal utføres i liten grad å ha passiv karakter. Virksomheten har vedlagt søknaden kvalitets- og HMS plan og Jernbaneverkets risikovurderingsrapport for vinterberedskap. Arbeidstilsynet legger til grunn at virksomheten utfører arbeid som innebærer ulykkesrisiko, eller der feilhandlinger kan få alvorlige konsekvenser. Eksempelvis vil ulike kombinasjoner av manuelt og maskinelt arbeid knyttet til tunge elementer være risikoutsatt. Videre synes det ut fra materiale vedlagt søknaden som om virksomheten vil kunne ha oppdrag hvor det ikke er eller ikke er tilfredsstillende pauserom/pausefasiliteter. Arbeidstilsynet ser dette

5 VÅR REFERANSE 5 som problematisk, særlig tatt i betraktning at arbeidstidsordningen legger opp til lang daglig og ukentlig arbeidstid. Dette er faktorer som tilsier at arbeidsdager på 10,75 timer pluss pauser ikke er forsvarlige. Utover arbeidsdagen vil en arbeidstaker normalt bli mer trøtt, og det vil være vanskeligere å være årvåken. Dette vil kunne øke risikoen for uønskede hendelser. Risikoen for belastningsskader på grunn av ugunstige arbeidsstillinger og statisk arbeid vil også øke ved å arbeide så lange dager som omsøkt arbeidsplan legger opp til. Disse forhold forsterkes ved at det legges opp til arbeid syv dager i strekk, hvorav seks av arbeidsdagene utgjør 10,75 timer pluss pauser. Arbeidstilsynet gir som nevnt over normalt ikke samtykke til arbeidstidsordninger som innebærer mer enn ca 60 timer arbeid ukentlig. Den omsøkte ordningen legger opp til 73,5 timer arbeid i løpet av syv etterfølgende dager, og Arbeidstilsynet finner at nevnte praksis som har sitt utgangspunkt i arbeidsmedisinsk forskning må få anvendelse selv om arbeidet er plassert i to ulike uker. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet avslår søknaden. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon

6 VÅR REFERANSE 6 Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/37477 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Vidar Heimset seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.