Tjeldsundbrua Anlegg & Transport AS Lilleskånland EVENSKJER. Att. Harald Johnsen

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /43974 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Jens Erik Romslo tlf DERES REFERANSE Tjeldsundbrua Anlegg & Transport AS Lilleskånland EVENSKJER Att. Harald Johnsen Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - brøyting av kystriksvei fra Tjeldsundbrua Kro & Hotell Arbeidstilsynet viser til søknad datert 11. november 2016, tilleggsopplysninger mottatt 2. desember, samt revidert arbeidsplan mottatt 6. januar Vi viser også til telefononsamtale 6. og 9. januar 2017 med personalsjef, Harald Johnsen, i Tjeldsundbrua Anlegg & Transport AS. Om søknaden Tjeldsundbrua Anlegg & Transport AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder to fast ansatte arbeidstakere (i tillegg til én beredskapsvakt), som skal utføre arbeid med brøyting på én rode på en kystriksvei i Evenskjer kommune. Mesta er oppdragsgiver for arbeidet. Vi oppfatter søknaden slik at omsøkt periode er fra søknadstidspunktet og frem til 31. mars Basert på søknaden og tilleggsopplysningene mottatt per e-post og telefon, er det avklart at arbeidstidsordningen innebærer følgende utgangspunkter: Daglig og ukentlig arbeidstid vil variere avhengig av værforhold, men alminnelig arbeidstid for omsøkte arbeidstakere er som et utgangspunkt 37,5 timer per uke. I arbeidskontraktene er det også inntatt en egen passus om at maksimal alminnelig arbeidstid per måned ikke skal overstige 162 timer. Virksomheten har for øvrig bekreftet at ingen av de omsøkte arbeidstakerne arbeider overtid, ref. telefonsamtale 9. desember Den konkrete arbeidstiden vil variere ut fra værog føreforhold. I urolig vær vil arbeidstakeren normalt være ute et par timer på morgenen mellom kl og kl Deretter vil noe tid gå med til vedlikehold av brøytebil og annet forefallende arbeid. På ettermiddagen, og igjen forutsatt at det er urolig vær, vil det igjen brøytes et par timer mellom ca. kl og kl Ved behov vil det eventuelt også måtte brøytes senere samme kveld. Dersom det er lite snø og gode værforhold, har virksomheten bekreftet at omsøkte arbeidstakere vil ha fri. Virksomheten har for øvrig bekreftet at de lovmessige grensene for daglig arbeidstid og daglig og ukentlig arbeidsfri overholdes, ref. telefonsamtale 9. januar I e-post av 2. desember 2016 er det også bekreftet at brøytebilen, de siste tre årene, aldri har kjørt sammenhengende i mer enn 13 timer. Det fremgår av arbeidsplanen at to arbeidstakere fordeler vaktene seg imellom. I tillegg er én person satt opp med beredskapsvakt hver tredje helg. Arbeidsplanen, som går over tre uker, er i søknaden illustrert på følgende måte: POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Uke A Man Tir ons tor fre lør søn Fører vakt vakt vakt vakt avsp. avps. avsp avsp vakt vakt vakt Fører 2 avsp avsp avsp avsp avsp vakt vakt vakt vakt vakt avsp avsp avsp Bered skap Uke B Man Tir ons tor fre lør søn Fører 1 vakt 1600 avsp avsp avsp avsp 0800 vakt vakt vakt avsp avsp avsp Fører 2 avsp 1600 vakt vakt vakt vakt 0800 avsp avsp avsp avsp. avsp avsp 1600 Bereds kap 0800 vakt vakt 1600 Uke C Man Tir ons tor fre lør søn Fører 1 avsp avsp avsp avsp 0800 vakt vakt vakt vakt 1600 avsp avsp avsp avsp Fører 2 vakt vakt vakt vakt 0800 avsp avsp avsp avsp 1600 vakt vakt vakt vakt Bereds kap Tabellen viser at fører 1 starter på vakt i uke A kl og avslutter onsdag kl Deretter går fører 2 på vakt. Hver tredje helg er det satt opp en sjåfør 3 som går beredskapsvakt. I tabellen kan de se ut som fører 1 går helkontinuering på vakt i denne perioden. I realiteten, og etter å ha konferert med virksomheten, vil alminnelig arbeidstid likevel være rundt 37, 5 timer per uke. I intensive perioder vil sjåførene riktignok måtte påregne flere brøyterunder i den ene roden de har ansvar for, men virksomheten har, som nevnt ovenfor, bekreftet at de lovmessige grensene for daglig arbeidstid og daglig og ukentlig arbeidsfri likevel overholdes. Store deler av vakten som er inntatt i tabellen ovenfor må i realiteten derfor vurderes som en beredskapsvakt. Ingen av sjåførene har andre oppgaver enn brøyting, strøing og høvling. I de periodene dette ikke er påkrevet eller nødvendig, vil sjåførene ha fri eller avspasering, ref. opplysninger i samtale med Harald Johnsen 9. januar 2017 Begrunnelse for søknaden Arbeidstidsordningen er etter det opplyste resultat av en løpende dialog med de ansatte og Mesta som oppdragsgiver. Ordningen er utformet med sikte på å finne den beste måten å løse oppdraget på, innenfor økonomiske og sikkerhetsmessige rammer. Herunder er det fremhevet i søknadsmateriellet at deler av arbeidsplanen er styrt av krav som stilles til tidspunkt på dagen for når veien skal være fullt farbar for alminnelig trafikk. Arbeidsplanen er etter det opplyste etter en viss grad også satt opp etter arbeidstakernes private behov. Nærmere om arbeidet Virksomheten utfører arbeid med snøbrøyting, høvling og strøing med én brøytebil på én rode i Evenskjer kommune. Normalt sett tar det ca. 1,5 timer å brøyte nevnte rode, men dette vil kunne variere avhengig av vær- og føreforhold. Roden er oppgitt å være en kystriksvei som er mindre i bruk om vinteren. Det er likevel en del personer som reiser frem og tilbake fra arbeid, i tillegg til at det er noe tungtrafikk på veistrekningen. Roden er lite vindutsatt, men høydeforskjell kan medfører vekslende føreforhold. I perioder med dårlig vær har de ansatte ansvar for å utkalle reservevakt og dersom nødvendig få hjelp fra naboroder, jf. opplysninger i e-post av 2. desember 2016.

3 VÅR REFERANSE 3 Basert på det som fremkommer av referat fra drøftelser med tillitsvalgte forstår vi det videre slik at en del av arbeidet også går ut på å følge med på værmeldinger, for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendig å utføre på den enkelte rode. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynets vurdering Nærmere om vilkårene for søndags- og nattarbeid Arbeidstidsordningen kan innebære arbeid på søndager. Videre fremgår det av aml første ledd at arbeid «mellom kl og kl er nattarbeid. (...) Som nattarbeid regnes ikke arbeid på to skift som legges mellom kl og kl. 0000». Omsøkt ordning innebærer, dersom forholdene gjør det påkrevet, morgenskift fra ca. kl til kl Dette innebærer at én time av de tidlige morgenskiftene (tidsrommet fra 05:00 til 06:00) og eventuelt arbeid etter kl regnes som nattarbeid. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Spørsmålet blir om arbeidets art i dette tilfellet gjør nattarbeid og søndagsarbeid nødvendig. Brøyting, salting ol. er et arbeid som er begrunnet med samfunnsmessige behov for fremkommelighet, samt hensynet til sikker ferdsel på veiene. Dette behovet eksisterer også på nattestid og på søndager. Tidspunktene for når arbeidet må utføres vil også i stor grad være styrt av naturgitte hendelser, utenfor arbeidsgivers og arbeidstakers kontroll. Arbeidstilsynet finner det derfor klart at arbeidets art gjør nattarbeid og søndagsarbeid nødvendig i denne saken. Nærmere om omsøkt ordning Aml tredje ledd oppstiller et krav om at samlet gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av en periode på åtte uker ikke overstiger 48 timer, og at alminnelig arbeidstid i løpet av en periode på høyst 26 uker ikke overstiger det som følger av Normalt er alminnelig arbeidstid i lovens forstand inntil ni timer per dag og inntil 40 timer per uke, jf første ledd.

4 VÅR REFERANSE 4 Arbeidstilsynet har flere ganger forsøkt å få klarhet i det nærmere innholdet i de oversendte arbeidsplanene, senest i telefonsamtale 9. januar Selv om arbeidsplanen kan gi inntrykk av at den enkelte sjåfør arbeider helkontinuering i vaktperioden, legger vi til grunn de opplysningene som virksomheten har gitt Arbeidstilsynet, både per e-post og i diverse telefonsamtaler. Arbeidstilsynet har her fått bekreftet at de lovmessige grensene for daglig arbeidstid og daglig og ukentlig arbeidsfri overholdes. Arbeidstilsynet forutsetter at dette innebærer at ordningen ligger innenfor lovens grenser for gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen som sådan er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Vi forstår søknadsmateriellet slik at ordningen delvis er utformet på bakgrunn av velferdsmessige hensyn. Velferdsmessige goder kan ha stor betydning for enkelte arbeidstakere, og er forhold som kan tillegges betydning i Arbeidstilsynets vurdering. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av de ansatte. Nyere studier viser at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på mer enn 55 timer per uke versus timer per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift. Dette må ses i sammenheng med at arbeidsmedisinsk forskning viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Arbeidstid over åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Kilde: Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2014). Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Brøyting er et arbeid preget av at det utføres med til dels store kjøretøy, tidvis under krevende vær og føreforhold samt nedsatt sikt. Arbeidet kan således innebære risiko for til dels alvorlige ulykker, som kan ramme både arbeidstakeren selv, tredjepersoner og materiell. Det er således et arbeid som innebærer stort ansvar for den enkelte arbeidstaker, og som normalt krever god konsentrasjon og årvåkenhet for å kunne utføres på en sikker og god måte. Ettersom arbeidet i stor grad er styrt av naturbegivenheter og samfunnsmessige krav til fremkommelighet i veinettet kan arbeidshverdagen til tider bli preget av stort arbeidspress og uforutsigbarhet. Arbeidstilsynet er generelt tilbakeholdne med å samtykke til arbeidstidsordninger som innebærer lange arbeidsdager og arbeidsuker over lengre perioder i strekk ved slikt arbeid, fordi utvidet arbeidstid som nevnt ovenfor øker risikoen for ulykker og helsebelastninger. I utgangspunktet innebærer ordningen at brøytemannskapet arbeider 37,5 timer per uke.

5 VÅR REFERANSE 5 Dette timetallet ligger godt innenfor det Arbeidstilsynet kan samtykke til, jf. det som fremkommer ovenfor. Dersom det forutsettes at arbeidstakerne også arbeider i bakvaktperioder, kan timetallet potensielt likevel blir langt høyere enn det Arbeidstilsynet vurderer som forsvarlig innenfor en risikoutsatt bransje. På telefon 9. januar bekreftet imidlertid virksomheten at det er «svært sjeldent» at sjåførene må tre inn i beredskap for hverandre. De avspaseringsperiodene som er lagt inn i arbeidsplanen (se ovenfor) vil derfor som hovedregel være reelle avspaseringsperioder, der sjåførene får god tid til restitusjon og hvile. Det normale, selv i perioder med urolig vær, er at den enkelte sjåfør har et morgenskift fra kl til kl og deretter et ettermiddagsskift fra kl til kl Ved svært dårlig vær, vil det også kunne være behov for at roden blir brøytet en ekstra gang ut på kvelden. Uansett vil den totale alminnelig arbeidstid i løpet av 24 timer aldri overstige 13 timer. Erfaringsmessig vil den alminnelige arbeidstid per sjåfør ligge langt under dette. På grunn av lav bemanning på roden, og den potensielle muligheten for lange arbeidsdager/-uker for den enkelte sjåfør, vil Arbeidstilsynet likevel stille vilkår for samtykket for å sikre at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven følges. Ut fra de opplysningene Arbeidstilsynet har mottatt, forutsetter vi likevel at bemanningen ved virksomheten medfører at arbeidstiden normalt ikke i særlig grad overstiger 8 timer per dag og 37,5 timer per uke, og at bemanningen medfører at lovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidsfri overholdes. Som nevnt ovenfor vil omsøkt ordning inneholde en del nattarbeid. Nattarbeid innebærer generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys, og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten, skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Døgnrytmen kan aldri omstilles helt til nattarbeid, selv om det skjer tilpasninger som gjør at noen opplever belastningen som akseptabel. Arbeidsmedisinsk forskning finner det derimot tvilsomt om tilpasningen beskytter mot helseeffektene. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte-kar-systemet. Nattarbeid øker også risikoen for diabetes. Etter en periode med nattarbeid må kroppsfunksjonene tilbakestilles. Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 12. Belastningen ved å gå flere nattevakter på rad kan dermed ikke nødvendigvis avhjelpes ved at arbeidsoppgavene er mindre belastende eller at ulykkesrisikoen er lav. Det å være våken flere netter på rad utgjør i seg selv en stor belastning på arbeidstakernes helse. I henhold til lang forvaltningspraksis samtykker derfor Arbeidstilsynet normalt ikke til mer enn to til tre nattevakter på rad, før det legges inn minimum to normale netters søvn. I tillegg øker den generelle risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 12. Tidlig skiftstart skiftstart «inn i natten» - kan være belastende på samme måte som «rene» nattskift. Dette gjelder særlig dersom det kreves at man må stå opp og være våken mellom kl. 03:00 og kl. 06:00 om morgenen, mens de biologiske funksjonene er på hvilenivå. Siste del av den normale søvnperioden går i slike tilfeller tapt, slik at det oppstår søvnunderskudd. Den

6 VÅR REFERANSE 6 uheldige belastningen og sikkerhetsrisikoen tilsvarer forholdene ved nattskift, noe som taler for at de samme begrensningene i antall slike skift på rad som for «rene» nattskift bør gjelde (dvs. maksimalt to til tre slike på rad), jf. Wergeland og Wannag (2014), versjon 2.0, juli 2016: Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side Enkelte av skiftene som innebærer nattarbeid starter kl. 05:00, og det gås normalt kun to slike skiftstart «inn i natten» før arbeidstakeren blir avløst. Etter avløsning vil den enkelte sjåfør også få to hele netters søvn før en ny vaktperiode starter opp, se arbeidsplan ovenfor. Selv om nattarbeid i seg selv er helsebelastende, vil en ordning med to nattskift på rad etterfulgt av to normale netters søvn være innenfor det som er anbefalt fra arbeidsmedisinsk hold, jf. det som fremgår ovenfor. Potensielt, og dersom arbeidstakerne må arbeide i avspaseringsperiodene, vil antall nattskift på rad likevel kunne overstige det som vurderes som helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Som nevnt ovenfor har virksomhet bekreftet at det er ytterst sjeldent at dette blir satt på spissen. I så tilfelle vil det bli kalt inn reservesjåfør, slik at den enkelte sjåfør aldri, slik Arbeidstilsynet har oppfattet tilbakemeldingen fra virksomheten, vil risikere å gå flere enn to til tre nattskift på rad. Etter en konkret vurdering av arbeidsplanen, og selv om arbeidet anses som risikofylt og dermed innebærer ulykkesrisiko, har Arbeidstilsynet kommet til at vi kan samtykke til ordningen, forutsatt at vilkårene som stilles nedenfor oppfylles. I denne vurderingen har vi vektlagt at arbeidstakerne har mye avspasering/fri mellom vaktperiodene (ref. arbeidsplan), og at virksomheten ut fra det opplyste har ekstrasjåfør/bakvakt som kan avlaste de to faste sjåførene i intensive perioder. Det stilles som vilkår at det ikke arbeides mer enn 60 timer i løpet av sju dager, og ikke over 10 timer i løpet av 24 timer. Videre skal de ansatte sikres 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager og minst elleve timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager. Arbeidstakerne skal ikke arbeide mer enn tre nattskift på rad. Ingen av disse vilkårene anses for å innskrenke eller endre forutsetningene for arbeidsplanen, slik denne er presentert for Arbeidstilsynet. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og at den oppfylle arbeidsmiljølovens krav i aml tredje ledd jf første ledd. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: 1. Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkt arbeidstidsordning. 2. Samtykket gjelder for brøytebilsjåfører ansatt i Tjeldsundbrua Anlegg & Transport AS, som skal utføre vintervedlikehold for Mesta i perioden fra vedtaksdato til 30. mars Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml sjette ledd stille vilkår for samtykket dersom tilsynet anser det som nødvendig for gjennomføring av bestemmelsene i loven. Arbeidstilsynet setter følgende vilkår: Arbeidstakerne skal ikke arbeide mer enn 60 timer i løpet av sju dager og ikke over 10 timer i løpet av 24 timer

7 VÅR REFERANSE 7 Arbeidsgiver skal sikre at arbeidstakerne har elleve timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager, jf. aml første og annet ledd. Arbeidstakerne skal maksimalt arbeide tre nattskift på rad. Arbeidsgiver må sikre at de har tilstrekkelig med bakvakter/reservesjåfører til å oppfylle dette kravet. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vi ber om at vårt referansenummer 2016/43974 oppgis ved svar. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Jens Erik Romslo seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tjeldsundbrua Anlegg & Transport AS v/ansattesrepresentant Lilleskåneland EVENSKJER