Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Hafjell Alpinsenter AS avdeling Prepp

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /44953 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf DERES REFERANSE Hafjell Alpinsenter AS Hundervegen ØYER Att. Odd Stensrud Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Hafjell Alpinsenter AS avdeling Prepp Arbeidstilsynet viser til søknad datert 2. november 2016, samt tilleggsopplysninger mottatt per e- post 28. november Om søknaden Hafjell Alpinsenter AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder arbeidstakere som er ansatt i avdeling Prepp på Hafjell. Det er opplyst i søknaden at sesongen er i perioden 24. oktober 2016 til 21. april I perioden 5. desember 2016 til 16. april 2017 skal det jobbes etter innsendte arbeidsplan. I resten av sesongen har arbeidstakerne alminnelig arbeidstid. Arbeidstilsynet går derfor ut fra at søknadsperioden er 5. desember 2016 til 16. april Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste skiftlengde er 10 timer (mellom kl og kl ). Det gis en daglig pause på 30 minutter. Arbeidstakerne er ikke tilgjengelige for arbeidsgiver i pausen. Lengste daglige arbeidstid ekskludert pause er 9,5 timer. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 59,5 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker varierer fra arbeidstaker til arbeidstaker, men overstiger ikke 48 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av søknadsperioden varierer fra arbeidstaker til arbeidstaker, men overstiger ikke 40 timer. Det utføres søndagsarbeid. Det utføres nattarbeid. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet med at de ansatte ønsker ordningen. Nærmere om arbeidet Søknaden gjelder arbeidstakere som er maskinførere på tråkkemaskiner på Hafjell. De preparerer løyper og flytter snø på anlegget. Arbeidsdagen starter med en gjennomgang av arbeidsoppgavene før arbeidstakerne utfører teknisk kontroll av maskiner og utstyr. Deretter utfører arbeidstakerne i hovedsak maskinførerarbeid. Arbeidet er betegnet som ikke spesielt POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 fysisk eller psykisk krevende. Det foregår imidlertid ikke passive perioder da mengden oppgaver er planlagt daglig slik at den enkelte vakt utnyttes på best mulig måte. Det er understreket i søknaden at Hafjell bruker det nyeste og beste utstyret på markedet og har en ny og moderne utstyrsflåte. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Selv om arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, skal arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager, jf. aml første og andre ledd. Den daglige arbeidsfri perioden skal legges mellom to hovedarbeidsperioder. Det er kun tariffbundne virksomheter som har adgang til å avtale kortere arbeidsfrie perioder enn det som følger av loven. Arbeidstilsynets vurdering Ukentlig arbeidsfri På det meste jobber arbeidstakerne syv vakter i strekk. Det er ikke opplyst i saken at virksomheten benytter seg av fravikende ukeskille. Ukesskillet er dermed kl natt til mandag i denne saken. Det betyr at arbeidstakerne må ha minst 35 timer fri i løpet av de syv dagene mellom søndag kl i uke 1 og søndag kl i uke 2. Ved to tilfeller i arbeidsplanen jobber arbeidstakerne hver dag fra mandag til og med søndag og de får dermed ikke 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av den aktuelle syvdagersperioden. Kravet til ukentlig arbeidsfri kan ikke fravikes i denne saken. Søknaden må dermed avslås på dette grunnlaget.

3 VÅR REFERANSE 3 Selv om søknaden er avslått, finner Arbeidstilsynet det hensiktsmessig å drøfte de øvrige vilkårene for gjennomsnittsberegning subsidiært. Dette både som veiledning for virksomheten og da virksomheten ved en eventuell ny søknad kan oppfylle kravet til ukentlig arbeidsfri ved å sette ukesskillet på ulike tidspunkter for de ulike arbeidstakerne. Er arbeidstidsordningen forsvarlig? Arbeidsplanen går over 19 uker og arbeidsukene varierer mellom 17 og 59,5 timer eksklusive pauser. De aller fleste vaktene i arbeidstidsordningen er på ni timer. Unntaket er én arbeidstaker som skal jobbe to vakter på åtte timer og to vakter på ti timer i løpet av to uker. Dersom man ser bort fra bruddet på ukentlig arbeidsfri, ligger dermed arbeidsplanen innenfor tidsrammene for gjennomsnittsberegning i aml tredje ledd. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er forsvarlig ut fra sikkerhetshensyn og hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Vaktene er lagt mellom kl og kl og er dermed ettermiddagsvakter som strekker seg ut i nattarbeid. Arbeidstakerne har en fast pause på 30 minutter i løpet av vakten, og denne skal avholdes innenfor kl og kl Arbeidstakerne er ikke tilgjengelig for arbeidsgiver i pausen. Det er lagt opp til inntil syv arbeidsdager på rad. Etter Arbeidstilsynets syn er det først og fremst den delen av vaktene som går over i nattarbeid som er problematisk i denne saken. Nattarbeid innebærer generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys, og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten, skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Døgnrytmen kan aldri omstille seg helt til nattarbeid, selv om det skjer tilpasninger som gjør at noen opplever belastningen som akseptabel. Arbeidsmedisinsk forskning finner det derimot tvilsomt om tilpasningen beskytter mot helseeffektene. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte-kar-systemet. Nattarbeid øker også risikoen for diabetes. Etter en periode med nattarbeid må kroppsfunksjonene tilbakestilles. Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad. Videre vil flere nattskift i strekk medføre at man snur døgnrytmen og tilpasser seg nattrytme. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende, (Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinsk kommentarer til arbeidstid, side 12). Belastningen ved å gå flere nattevakter på rad, kan dermed ikke nødvendigvis avhjelpes ved at arbeidsoppgavene er mindre belastende eller at risikoen er redusert, sammenlignet med arbeidet på dagtid. Det å være våken flere netter på rad utgjør i seg selv en stor belastning på arbeidstakernes helse. I henhold til lang forvaltningspraksis har Arbeidstilsynet derfor satt en øvre grense på to til tre nattevakter på rad, før det legges inn to normale netters søvn. Grensen er begrunnet i arbeidsmedisinsk forskning som viser at de aller fleste trenger minimum to normale netters søvn etter en til tre nattskift på rad, for å komme tilbake til normal døgnrytme. I tillegg kommer det at det ikke bare er arbeidstakerens helse som er av betydning for om arbeidstidsordningen kan samtykkes til. Generelt øker risikoen for ulykker og feilhandlinger med

4 VÅR REFERANSE 4 antall netter på rad, (Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinsk kommentarer til arbeidstid, side 12). I denne saken jobber ikke arbeidstakerne «rene» nattevakter. De går av vakt senest kl og kan da gå hjem og sove. De skal ikke på vakt igjen før neste ettermiddag. På den ene siden taler dette for at rammene for antallet nattevakter på rad ikke slår inn like sterkt som ved ordninger hvor arbeidstakerne jobber hele natten gjennom. Samtidig er nattarbeid definert i arbeidsmiljøloven som arbeid mellom kl og kl , jf. aml første ledd. Det vil si at en forholdsvis stor del av vakten faller inn under lovens definisjon av nattarbeid. I tillegg slå arbeidsmedisnere fast at når det gjelder kveldsskift, er en av utfordringene at det finnes et «vindu» i den biologiske døgnrytmen et sted mellom kl. 20 og kl. 24. På den tida kan de fleste sovne ganske raskt og sove så lenge de trenger. Den som forsøker å sovne på etternatta får ikke nok søvn, og den som forsøker om morgenen, for eksempel etter en nattevakt, kan både ha vansker med innsovning og med å få nok søvn, og nok av den nødvendige dypsøvnen. Døgnrytmen er i ferd med å innstille kroppen på aktivitet igjen, og forstyrrer både innsovning og søvn. Det er individuelle forskjeller når det gjelder hvor bredt dette «vinduet» er, men generelt slår arbeidsmedisinere fast at jo tidligere slutt på skiftet, jo bedre mulighet til å få en god natts søvn etterpå (Wergeland og Wannag (2014), versjon 2.0, juli 2016: Arbeidsmedisinsk kommentarer til arbeidstid, side 4 og 10). Disse forhold gjør at rammene for antall nattevakter, og begrunnelsen for disse, etter Arbeidstilsynets syn også slår til i denne saken. Etter en konkret vurdering av saken finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen det her er søkt om ikke er helse-, velferds og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet begrunner avgjørelsen med at arbeidsmedisinsk forskning viser at syv vakter på rad som innebærer nattarbeid, er for høyt. Subsidiært avslår Arbeidstilsynet søknaden på dette grunnlaget. Særlig om eventuell avtale etter aml første ledd Det følger av aml første ledd at arbeidsgiver kan inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om gjennomsnittsberegning. Det følger av bestemmelsen at daglig arbeidstid etter en slik avtale ikke kan overstige 10 timer og ukentlig arbeidstid ikke kan overstige 50 timer. I løpet av en periode på åtte uker, må ikke gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid overstige 48 timer. En slik avtale kan ikke inngås med arbeidstakere som er midlertidig ansatt etter aml første ledd bokstav f. Arbeidstilsynet ønsker å påpeke at dersom arbeidsgiver og arbeidstaker inngår en slik avtale, er det arbeidsgivers ansvar å påse at arbeidstidsordningen er forsvarlig etter aml første ledd. Det betyr at selv om loven rent tidsmessig åpner for arbeidstidsordninger med flere nattevakter på rad, må arbeidstidsordningen uansett oppfylle kravet om forsvarlighet. Arbeidstilsynet viser til gjennomgangen av arbeidsmedisinsk forskning over. Arbeidstidsordninger som ikke oppfyller kravet i aml første ledd, kan bli tema på et eventuelt tilsyn. I tillegg viser Arbeidstilsynet til aml fjerde ledd bokstav b og c og aml femte og sjette ledd som begge setter tidsmessige begrensinger for nattarbeid og søndagsarbeid. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak:

5 VÅR REFERANSE 5 Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/44953 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Hafjell Alpinsenter AS Ole Erik Aasen Hundervegen ØYER Hafjell Alpinsenter AS Morten Hallberg Hundervegen ØYER