Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Vestre Slidre kommune - Miljøarbeidertjenesten

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /36955 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Vidar Heimset tlf DERES REFERANSE 16/528 Vestre Slidre kommune Slidrevegen SLIDRE Att. Stine Schlytter - Miljørabeidertjenesten Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Vestre Slidre kommune - Miljøarbeidertjenesten Arbeidstilsynet viser til søknad av 5. september 2016 samt etterfølgende korrespondanse mellom Arbeidstilsynet og virksomheten. Om søknaden Vestre Slidre kommune, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder 34 arbeidstakere i Miljøarbeidertjenesten som arbeider ved boliger for psykisk utviklingshemmede. Virksomheten søker om samtykke til ordningen i 52 uker. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste skiftlengde er 13 timer. Vaktene forekommer på følgende tidspunkter: Langvaktene inneholder en pause á 60 minutter og en pause á 30 minutter. Pausene er betalt, men det opplyses at det vil være annet personell i bolig slik at arbeidstaker kan forlate arbeidsplassen ved behov. Arbeidsdagen inneholder ut over dette passive innslag i varierende grad. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at virksomheten har gjennomført et prøveprosjekt med langvakter på helg (12,5 timer) i de tre boligene som har atferdsproblematikk for å se om det kunne gi nedgang i utagerende atferd. Evalueringen etter 24 uker viste en markant nedgang i utageringer. Andre registreringer som ble gjort viste også bedre humør og matlyst hos brukerne. De ansatte var også fornøyde og ønsket ikke å gå tilbake til tidligere helgeturnus. Imidlertid har det kommet frem at nattevaktene fikk en mer aktiv rolle med stell spesielt på slutten av vaktene. Dette anser virksomheten som lite forsvarlig da stellesituasjonene på morgenen ofte er krevende og har en del utagering. Derfor ønsker virksomheten å utvide langvaktene til 13 timer for best mulig å ivareta tjenestemottaker og tjenesteyterne på morgenen. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Nærmere om arbeidet Virksomheten opplyser at miljøarbeidertjenesten har fem boliger for psykisk utviklingshemmede, hvorav den ene er barnebolig. Brukergruppen er menn, hvorav tre av dem har store atferdsavvik og er utagerende. To av brukerne har vedtak etter kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven. Det vil si tiltak om utøvelse av tvang og makt i planlagt nødverge. Virksomheten har beskrevet innholdet i en arbeidsdag slik: - Arbeidsdagen begynner klokken og førstemann får rapport fra nattevakt. - Det følger så en passiv periode frem til brukerne står opp mellom klokken og Fra brukerne står opp til de kommer hjem fra skole klokken og dagtilbud klokken jobber de ansatte aktivt med praktisk bistand, opplæring og veiledning. - Roligere periode mellom klokken med spising, hvile og tv-tid for brukerne. Personalet avvikler pausene. - Klokken er det sosiale aktiviteter, turer, besøk av familie og venner etc. - Klokken er det praktisk bistand med kveldsrutiner, mat, medisiner og legging. - Nattevaktene kommer på i tidsrommet Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen.

3 VÅR REFERANSE 3 Arbeid på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Arbeidstilsynet finner det ikke tvilsomt at vilkåret for søndagsarbeid er til stede i denne saken. Spørsmålet er da om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet har gjennom praksis, som bygger på arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger, vært tilbakeholdne med å tillate arbeidstid opptil 13 timer per dag. Ved vurderingen av om samtykke til 13 timers vakter skal gis, legges det særlig vekt på om vaktene forekommer sporadisk, om ordningen er sterkt ønsket av arbeidstakerne, om arbeidet er lite anstrengende, om det har innslag av passiv karakter og om arbeidet innebærer stor grad av egenkontroll. Arbeidstidsordningen det er søkt om innebærer at arbeidstakeren jobber en skiftlengde på inntil 13 timer for dagen. Omsøkte turnus er videre i stor grad bygget opp ved bruk av slike 13- timersvakter, og vaktene forekommer alle dager i uken. Det fremkommer av turnusen at enkeltarbeidstakere arbeider 13, 14 og 16 langvakter i løpet av 6 uker. Det fremkommer videre av turnusen at arbeidstakerne med flest langvakter har få eller ingen vakter med kortere skiftlengde. Det er opplyst at de ansatte ønsker den omsøkte arbeidstidsordningen, og prøveprosjektet med langvakter kom etter påtrykk fra de ansatte. Arbeidstakerne har fastlagte pauser på til sammen 1,5 time, i tillegg til at arbeidet i varierende grad vil kunne inneholde passive innslag. Arbeidstilsynet ser at det i søknaden særlig er vist til at bruk av langvakter har medført en markant nedgang i utagering hos brukerne i forhold til tidligere turnusordning. Dette indikerer at ordningen har positive effekter i forhold til sikkerhet og umiddelbare helseeffekter. Dette er vektige momenter i Arbeidstilsynets vurdering, men samtidig understreker Arbeidstilsynet at dette er parametere som ikke nødvendigvis sier noe om de helsemessige langtidseffektene, se nedenfor. Arbeidstilsynet legger også vekt på at ordningen er ønsket av arbeidstakerne, og at ordningen med lange vakter gir velferdsmessige goder i form av lengre friperioder. Velferdsmessige goder er sentralt for arbeidstakerne, men kan imidlertid ikke tillegges avgjørende vekt. Ved vurderingen av hvorvidt en arbeidstidsordning er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig må det også ses hen til de langsiktige helsemessige virkningene arbeidstidsordningen kan ha samt eventuell ulykkesrisiko forbundet med ordningen. Daglig arbeidstid utover normalen på ni timer krever større fysisk og mental utholdenhet. Forskning viser at lang daglig arbeidstid er belastende og gir økt fysisk og psykisk trøtthet. Lange arbeidsdager kan komme i konflikt med arbeidstakerens søvnbehov, og akkumulert søvnmangel over flere netter vil påvirke evnen til å vise oppmerksomhet og aktsomhet. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig påkjenning. Videre viser forskning at arbeidstid utover åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på

4 VÅR REFERANSE 4 rundt 100 %. Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden (STAMI Arbeidstid og helse 2008). STAMI-rapport nr. 1 i 2014, «Arbeidstid og helse Oppdatering av en systematisk litteraturstudie», bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende risiko for feilhandlinger. Holdepunktene i rapporten er styrket for at blant annet lang arbeidstid kan øke risikoen for skader og ulykker. Rapporten konkluderer med klare indikasjoner for negative psykiske effekter knyttet til lange arbeidsuker. Nyere studier tilsier at risikoen øker dersom det arbeides lange uker. Videre er det dokumentert i rapporten at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte-karsykdom, og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes. Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvensen av endret døgnrytme, og den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. I henhold omsøkte turnusplanene arbeides det opptil tre 13-timersvakter på rad. Arbeidstilsynet understreker at det vil være store individuelle forskjeller på arbeidstakere når det gjelder hvor godt kroppen tåler belastningen med lange arbeidsdager. De helsemessige konsekvensene utvikles over tid og er dermed er vanskelige å kartlegge. Trøtthet som følge av lange arbeidsdager, eller en arbeidstidsordning som går utover prestasjonsevnene øker risikoen for feilhandlinger og uønskede hendelser. Frykten for å gjøre feilhandlinger som kan medføre konsekvenser for både egen og andres helse er en typisk årsak til arbeidsrelatert stress. Arbeidet vil langt på vei være styrt av brukerens behov, og forutsetter at arbeidstakerne utviser aktsomhet og oppmerksomhet for å kunne forebygge uønskede hendelser, særlig i forbindelse med utagering. Arbeidstilsynet viser også til at 11 timers hvile mellom så vidt lange vakter for mange arbeidstakere ikke nødvendigvis vil være tilstrekkelig tid til å sikre nok hvile og søvn for å oppnå full restitusjon. Bruk av 13-timers vakter forutsetter at øvrige vakter i turnusplanen tilrettelegges slik at den totale belastningen i størst mulig grad begrenses, og at arbeidstakerne gis tilstrekkelig tid til restitusjon, særlig i for- og etterkant av lange dag- og nattevakter. I henhold til Arbeidstilsynets forvaltningspraksis kan 13-timers vakter i særlige tilfeller godtas når vaktene forekommer sporadisk. I dette tilfellet er det i henhold til omsøkte turnus planlagt med opptil 16 vakter på 13 timer i løpet av en periode på seks uker. Ordningen ligger således langt utenfor det Arbeidstilsynet tillater i henhold til praksis. De lange vaktene har tydelig preg av å være en fast ordning for arbeidstakeren, og kan ikke anses å forekomme sporadisk. Etter Arbeidstilsynets vurdering kan en arbeidstidsordning med et så betydelig innslag av langvakter ikke anses som helsemessig forsvarlig. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet avslår søknaden. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning.

5 VÅR REFERANSE 5 Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/36955 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Vidar Heimset seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Vestre Slidre kommune Delta v/bjørg Enger Slidrevegen SLIDRE