Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Bilberging Vestfold AS

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /25311 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Eva Duesund tlf DERES REFERANSE BILBERGING VESTFOLD AS Kilengaten TØNSBERG Att. Ann Kristin Berg Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Bilberging Vestfold AS Arbeidstilsynet viser til søknad datert 16. mai 2017, tilleggsopplysninger mottatt 26. juni 2017 og telefonsamtale 6. august Om søknaden Bilberging Vestfold AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid for perioden 1. september 2017 til 1. september Virksomheten er ikke tariffbundet. Det er fremlagt referat fra drøftingsmøte med tillitsvalgt. Arbeidstilsynet er rett myndighet og har for øvrig kompetanse til å avgjøre søknaden. Arbeidstidsordningen kan oppsummeres slik: Lengste skiftlengde er 12 timer og 51 minutter, inkludert omregnet 1/7 av beredskapsvakt. Antall daglige pauser er 1 á 30 minutter. Arbeidstakerne er tilgjengelig for arbeidsgiver i pausene. Lengste ukentlig arbeidstid er 40 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid varierer mellom de ulike arbeidstakerne, men utgjør etter det opplyste ikke mer enn 33,22 timer i løpet av åtte og 26 uker for arbeidstakerne som går turnus. Arbeidsplanen innebærer natt- og søndagsarbeid. Arbeidsplanen innebærer redusert arbeidsfri. Søknaden inneholder fem ulike arbeidstidsordninger. To av arbeidstidsordningene består av ordinære 8-timers dagvakter. De øvrige arbeidstidsordningene er turnuser som består av en kombinasjon av dag- og beredskapsvakter, av varierende lengde: POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Torgard post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 1. Avdeling Nord: «Planbil turnus» er en frem ukers turnus, som omfatter fem arbeidstakere. De lengste arbeidsdagene innebærer at arbeidstaker har vakt på stasjonen fra , for deretter å gå over i beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet fra Avdeling Nord: «Tungbil turnus» er en tre ukers turnus, som omfatter tre arbeidstakere. De lengste arbeidsdagene innebærer at arbeidstaker har vakt på stasjonen fra , for deretter å gå over i beredskapsvakt beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet fra Avdeling Syd: «Planbil turnus» er en femukers turnus, som omfatter fem arbeidstakere. De lengste arbeidsdagene innebærer at arbeidstaker har vakt på stasjonen fra , for deretter å gå over i beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet fra Beredskapsvaktenes lengde varierer fra 10,5 timer til 24 timer, og omregningsfaktoren er satt til 1/7. De fleste beredskapsvaktene er i tidsrommet kl , men enkelte dager vil arbeidstakerne som følger Tungbil turnus i avdeling Nord eller Planbil turnus i avdeling Syd også ha beredskapsvakt på dagtid. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet med arbeidstakernes ønske om å arbeide etter den fremlagte arbeidsplanen. Rettslig grunnlag for vurderingen Vilkårene i arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd og 10-2 første ledd må være oppfylt for at Arbeidstilsynet skal kunne samtykke til arbeidstidsordningen. I tillegg må de øvrige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven være oppfylt. I denne saken er det nødvendig å vurdere om vilkårene for redusert arbeidsfri i 10-8 første og andre ledd og vilkårene for søndags- og nattarbeid i andre ledd og andre ledd er oppfylt. Nærmere om de enkelte vilkårene a. Søndagsarbeid og nattarbeid Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Søknaden gjelder arbeid knyttet til bilberging. Behov for bilberging har en sikkerhetsmessig side i forbindelse med blant annet forsvarlig trafikkavvikling, og er et behov som kan oppstå både på søndager og om natten. Basert på dette finner Arbeidstilsynet det ikke tvilsomt at vilkårene for arbeid om natten og arbeid på søndager er oppfylt. b. Redusert arbeidsfri Enhver arbeidstaker har krav på 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager, jf. aml første og andre ledd.

3 VÅR REFERANSE 3 Ettersom virksomheten ikke bundet av tariffavtale er det ikke adgang til å inngå avtale om redusert arbeidsfri etter aml tredje ledd. Arbeidstilsynet kan da ikke samtykke til en ordning hvor arbeidstakerne ikke er sikret overnevnte minimumskrav til arbeidsfrie perioder. Etter arbeidsmiljøloven regler er beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet som hovedregel ikke å regne som arbeidstid som kommer i konflikt mer reglene om arbeidsfri. Dersom beredskapsvakter innebærer uttrykninger, skal imidlertid utrykningen regnes som avbrudd på hviletiden, jf. Jakhelln, Aune, Kroken og Lenth: Arbeidsmiljøloven med kommentarer, 4. utg. på s De ordinære vaktene i «turnus Nord Tungbil» innebærer i seg selv (ekskludert beredskapsvakten) at arbeidstaker i uke «T3» fra fredag til lørdag bare får 10,5 timer arbeidsfri. I tillegg vil flere av de øvrige vaktene være problematisk i forhold til kravet om daglig arbeidsfri. Arbeidstilsynet påpekte i brev til virksomheten datert 2. juni 2017 at kombinasjonen av skift på inntil 11 timer direkte etterfulgt av lengre beredskapsvakter ville kunne komme i konflikt med kravet om 11 timers sammenhengende arbeidsfri. Det ble samtidig bedt om en redegjørelse for hvordan virksomheten sikrer at kravet til arbeidsfri blir overholdt. Vi kan imidlertid ikke se at virksomhetens svarbrev mottatt 26. juni 2017 inneholder en slik redegjørelse. Flere av turnusene legger opp til at arbeidstakerne etter vakt på stasjonen, med varighet på 8-11 timer, direkte går over i beredskapsvakt, med varighet på timer. Basert på opplysningene om at arbeidstakerne i gjennomsnitt er på utrykninger 2 timer og 15 minutter i løpet av en beredskapsvakt vil for eksempel arbeidstakerne i «turnus Syd Planbil» i uke H5 fra lørdag til søndag, som har gått et ordinært 11-timers skift i forkant av en beredskapsvakt, i gjennomsnitt bare få 10 timer og 45 minutter arbeidsfri mellom hovedarbeidsperiodene (se avsnittet «Subsidiært om kravene til gjennomsnittsberegning» under for en beskrivelse av hvordan tilsynet, basert på virksomhetens opplysninger, har kommet frem til snittet på 2 timer og 15 minutter). Den arbeidsfrie perioden vil i tillegg trolig ikke være «sammenhengende» slik som loven krever, da en utrykning kan finne sted når som helst i løpet av beredskapsvakten. Uten at tilsynet har foretatt en fullstendig gjennomgang av arbeidsplanen mht. daglig arbeidsfri, nevnes også at turkis og mørk lilla vakt i «turnus Nord tungbil» og røde vakt i «turnus Nord planbil» vil kunne komme i konflikt med kravet til daglig arbeidsfri. På bakgrunn av at arbeidstidsordningen ikke sikrer at arbeidstakerne får minimum 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, må Arbeidstilsynet avslå søknaden, jf. aml første ledd. c. Subsidiært om kravene til gjennomsnittsberegning Arbeidstilsynet finner det hensiktsmessig å foreta en subsidiær vurdering av hvorvidt de øvrige kravene til gjennomsnittsberegning er oppfylt. Tidsrammene for gjennomsnittsberegning For at Arbeidstilsynet skal samtykke til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, må den samlede arbeidstiden ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av åtte uker må gjennomsnittlig

4 VÅR REFERANSE 4 arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken og i løpet av 26 uker må gjennomsnittlig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Gjennomgangen av arbeidstidsordningen i punktlisten i avsnittet Om søknaden viser at arbeidsplanen tidsmessig er innenfor ytterrammene for gjennomsnittsberegning. Arbeidstidsordningen må være forsvarlig Det følger av aml tredje ledd at Arbeidstilsynet ved avgjørelsen skal legge særlig vekt på arbeidstakernes helse og velferd. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. Til sammen gir dette uttrykk for at arbeidstidsordningen må være helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. Bestemmelsene innebærer en begrensning i adgangen til å utnytte de maksimale rammer loven setter dersom dette vil medføre uheldige psykiske eller fysiske belastninger eller at arbeidstakernes mulighet til å ivareta sikkerhetshensyn reduseres. Ved vurderingen av om det skal samtykkes til en gjennomsnittsberegning, foretar derfor Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan innebære. Arbeidstidsordningene for begge Planbil-turnusene legger bl.a. opp til daglig arbeidstid på inntil 11 timer, med en direkte påfølgende beredskapsvakt på inntil 13 timer. I «Tungbil- turnus» i avdeling Nord er den lengste ordinære dagvakten på 8 timer, med en direkte påfølgende beredskapsvakt på 16 timer. De øvrige arbeidstidsordningene består som tidligere nevnt utelukkende av vakter av ordinær lengde (8-timer). Når det gjelder hyppighet og varighet på oppkall/oppdrag under beredskapsvaktene har arbeidstakerne etter det opplyste i snitt 1,5 oppkall på beredskapsvakt, hvorav hvert oppdrag i snitt har en varighet på 1,5 time. Disse tallene tilsier at arbeidstakerne i snitt er på utrykning 2 timer og 15 minutter i løpet av en beredskapsvakt, og at det må anses som sannsynlig at arbeidstakerne, som direkte etter en dagvakt på 8-11 timer har beredskapsvakt, vil få forlenget arbeidsdagen med opptil flere timer. Da beredskapsvaktene hovedsakelig forekommer i tidsrommet kl legger tilsynet til grunn at organiseringen av beredskapsvakten medfører at det er sannsynlig at lange vakter på dagtid vil bli kombinert med kvelds- og nattarbeid. Når det gjelder arbeidstidsordningers risiko for ulykker og uønskede hendelser, viser forskning at arbeidstid utover åtte timer vil kunne gi økt risiko for ulykke på 50 %. (STAMI, Arbeidstid og helse 2008). Frekvensen øker progressivt jo lenger arbeidsdagen går over åtte timer og ved arbeidstid på over 12 timer er den økte risikoen på rundt 100 %. Forskning viser også at det er

5 VÅR REFERANSE 5 mer belastende å arbeide flere dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig belastning (NOU 2004: 4 side 235). På bakgrunn av opplysningene om forventet antall utrykninger i beredskapsvaktene og forventet lengde på disse, må det anses som sannsynlig at arbeidsdagene vil kunne overstige 12 timer. Den generelle ulykkesrisikoen vil dermed enkelte dager være høy. Videre innebærer også nattarbeid generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys, og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten, skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Den biologiske døgnrytmen gjør at man ikke kan mestre samme tempo og arbeidsintensitet om natten som om dagen. Prestasjonsevne, reaksjonsevne og evnen til å ta beslutninger er mye dårligere om natten, slik at risikoen for skader og ulykker i denne saken vil være ytterligere forhøyet når oppkall skjer på nattestid. Arbeidstakere som arbeider flere nattskift på rad får ofte for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene, og antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme øker med antall nattskift på rad. På denne bakgrunn samtykker Arbeidstilsynet normalt ikke til mer enn to til tre nattevakter på rad. I denne saken er arbeidstakerne satt opp på inntil 4 beredskapsvakter på natt på rad. Selv om beredskapsvakten trolig ikke innebærer at det arbeides gjennom hele natten, vil turnusens oppsett av ordinære vakter og beredskapsvakter kunne vanskeliggjøre arbeidstakernes mulighet til å oppnå søvn og restitusjon. Den helsemessige belastningen og risiko for ulykke er i denne saken er dermed særlig knyttet til arbeidsdagens (potensielle) lengde, tidspunkt på døgnet arbeidet utføres (delvis om natten) og risiko for søvnunderskudd. Ovennevnte risikofaktorer ved ordningen må også ses i sammenheng med arbeidets art. Arbeidsoppgavene i saken er av fysisk karakter og består hovedsakelig i å hjelpe bilister ved bilstans/punktering, biluhell/ulykker/kollisjoner, transport av havarerte biler til verksted og berging av fastkjørte kjøretøy. Særlig i forbindelse med kollisjoner og alvorlige ulykker vil arbeidet kunne være psykisk belastende. Når det gjelder risiko for skade og ulykke er det særlig kjøring i forbindelse med oppdrag, samt at arbeidet utføres på og langs trafikkert vei (innebærer bla. risiko for påkjørsler) som vil utgjøre et risikomoment. Arbeidstilsynet vurderer det derfor slik at arbeidet krever konsentrasjon og årvåkenhet for å kunne utføres på en sikker og god måte. Risikoen for ulykker gjør seg spesielt gjeldene om natten, hvor arbeidstakernes konsentrasjon og oppmerksomhet vil kunne bli redusert grunnet risikoen for søvnunderskudd og søvnforstyrrelser, og på dager når værforholdene er krevende. Sakens opplysninger gir samtidig inntrykk av at det er etablert systemer for å fange opp relevante risikofaktorer ved arbeidet og oppdragene. Det er eksempelvis opplyst at de ansatte deltar på bergingskurs og trafikksikkerhetskurs, og at det er rutiner for at ekstra personell skal utkalles for å bistå og lette belastningen, dersom en ansatt mottar en gitt mengde oppkall i løpet av en beredskapsvakt. Etter en helhetsvurdering har Arbeidstilsynet likevel kommet til at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, til tross for ovennevnte rutiner. Det er særlig

6 VÅR REFERANSE 6 kombinasjonen av lange dagvakter med direkte påfølgende beredskapsvakt med høy sannsynlighet for oppdrag, og arbeidets risiko og belastning som har vært utslagsgivende for tilsynets subsidiære konklusjon. Tilsynet peker videre på at både «turnus Nord tungbil» i uke T2 og «turnus Syd Planbil» i uke H4 legger opp til at arbeidstakerne har fire beredskapsvakter på natt på rad. Basert på opplysninger om antall gjennomsnittlige utrykning i løpet av en beredskapsvakt, legger tilsynet til grunn at det er sannsynlig at arbeidstakerne vil kunne få oppkall fire netter på rad. Som tidligere nevnt samtykker tilsynet normalt ikke til flere enn 2-3 nattevakter på rad. I denne saken, hvor arbeidsplanene etter tilsynets vurdering ikke i tilstrekkelig grad legger opp til at arbeidstakerne kan restituere og sove mellom arbeidsøktene, har tilsynet kommet til at en arbeidstidsordning som legger opp til fire beredskapsvakter på rad ikke kan anse som forsvarlig. Som subsidiær avslagsgrunn viser Arbeidstilsynet til at vilkårene i 10-5 tredje ledd og 10-2 første ledd ikke er oppfylt. Vedtak Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgt Arbeidstilsynet ber om at dette brevet gjøres kjent for ansattes representant i tråd med aml åttende ledd. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/25311 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten

7 VÅR REFERANSE 7 Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Eva Duesund seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.