Avslag på søknader om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Nordhordlandsbrua

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /9903 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf DERES REFERANSE BMO Entreprenør AS Postboks Kongsberg Att. Hilde Aasland Avslag på søknader om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Nordhordlandsbrua Arbeidstilsynet viser til to søknader datert 1. februar 2017, som begge gjelder arbeid på Nordhordlandsbrua. Om søknaden BMO Entreprenør AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknadene omfatter arbeidstakere som skal arbeide med rehabilitering av Nordhordlandsbrua, i perioden 1. mars 2017 til 30. november Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 11 timer. Lengste ukentlige arbeidstid ekskludert pauser er 66 timer. Det gis en time pause per arbeidsdag. Lengste gjennomsnittlige alminnelige arbeidstid i løpet av 8 uker utgjør 33 timer. Lengste gjennomsnittlige alminnelige arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 35,5 timer. Lovens krav til daglig og ukentlig arbeidsfri er overholdt, jf. aml første og andre ledd. Det utføres nattarbeid og søndagsarbeid. Virksomheten søker for det første om en ordning som innebærer både dag- og nattarbeid («Ordning 1»). Ordning 1 innebærer dagarbeid i uke 1, nattarbeid i uke 2, etterfulgt av to uker fri. Arbeidsplanen kan illustreres slik: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri 72 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time - 6 timer Arbeidstid 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer - 66 timer Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri Fri 60 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time timer POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Arbeidstid 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer timer Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Virksomheten har også søkt om en ordning som kun innebærer dagarbeid («Ordning 2»). Arbeidsplanen kan illustreres slik: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri 72 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time - 6 timer Arbeidstid 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer - 66 timer Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri 72 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time - 6 timer Arbeidstid 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer - 66 timer Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Begrunnelse for søknadene Det fremgår av søknaden for Ordning 1 at trafikale hensyn (innsnevring av kjørefelt over broen) gjør nattarbeid nødvendig. Ut over dette inneholder søknadene ingen nærmere begrunnelse. Nærmere om arbeidet Arbeidet går ut på «nødvendig vedlikehold av brua, herunder overflatebehandling». Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for

3 VÅR REFERANSE 3 gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynets vurdering Aml tredje ledd oppstiller et krav om at samlet gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av en periode på åtte uker ikke overstiger 48 timer, og at alminnelig arbeidstid i løpet av en periode på høyst 26 uker ikke overstiger det som følger av Normalt er alminnelig arbeidstid i lovens forstand inntil ni timer per dag og inntil 40 timer per uke, jf første ledd. Som det fremgår av punktet «Om søknaden» ovenfor er ordningene innenfor lovens grenser for gjennomsnittsberegning. Spørsmålet videre er om arbeidstidsordningene er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht tredje ledd, jf første ledd. Virksomheten har søkt om to ulike ordninger. Ettersom begge ordningene i all hovedsak inneholder den samme daglige og ukentlige arbeidstid, og Ordning 1 inneholder både dag- og nattarbeid, behandles ordningene samlet. Søknadene inneholder som nevnt ovenfor ingen eksplisitt begrunnelse, men vi antar at de delvis er begrunnet med velferdsmessige hensyn i form av lengre sammenhengende friperioder for arbeidstakerne. Velferdsmessige goder kan ha stor betydning for enkelte arbeidstakere, og er forhold som kan tillegges betydning i Arbeidstilsynets vurdering. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av de ansatte. Nyere studier viser at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på mer enn 55 timer per uke versus timer per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift. Dette må ses i sammenheng med at arbeidsmedisinsk forskning viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Arbeidstid over åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Kilde: Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2014). Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes.

4 VÅR REFERANSE 4 Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Bygg- og anleggsbransjen er en bransje der risikoen for skader og ulykker, herunder risiko for alvorlige ulykker, generelt er høyere enn i andre bransjer. Arbeidstilsynet har derfor en langvarig praksis på at det innenfor disse bransjene maksimalt tillates 10-10,5 timer daglig og 60 timer ukentlig arbeidstid (begge eks. pauser) i inntil to sammenhengende uker, jf. eksempelvis Direktoratet for Arbeidstilsynets vedtak i klagesak 2015/ Begge de omsøkte ordningene innebærer en daglig arbeidstid eks. pauser på 11 timer og en ukentlig arbeidstid på inntil 66 timer. Ordningene ligger således utenfor det Arbeidstilsynet normalt samtykker til, jf. avsnittet ovenfor. Direktoratet for Arbeidstilsynet har i sin klagesakspraksis uttalt at praksisen er «utformet av hensyn til arbeidstakernes helse og sikkerhet, og direktoratet anser det derfor som viktig at praksisen opprettholdes», jf. sak 2013/ Utgangspunktet er således at den ovennevnte praksisen i utgangspunktet innebærer en yttergrense, og det må foreligge særskilte grunner for å fravike denne. Arbeidstilsynet kan ikke se at søknadsmaterialet i denne saken gir grunnlag for å fravike den praksis som normalt følges i slike tilfeller. Omsøkt daglig og ukentlig arbeidstid medfører dermed avslagsgrunner for begge ordninger. Videre innebærer Ordning 1 nattarbeid. Nattarbeid innebærer generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert, og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Døgnrytmen kan aldri omstilles helt til nattarbeid, selv om det skjer tilpasninger som gjør at noen opplever belastningen som akseptabel. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende. Etter en periode med nattarbeid må kroppsfunksjonene tilbakestilles. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme øker med antall nattskift på rad. Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid, mellom nattskiftene. Derfor øker også risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad, jf. Wergeland og Wannag (2016): Arbeidsmedisinske kommentarer om arbeidstid versjon 2.0, s. 15. I henhold til lang forvaltningspraksis samtykker derfor Arbeidstilsynet normalt ikke til mer enn to til tre nattevakter på rad, før det legges inn minimum to normale netters søvn. Ordning 1 innebærer fem nattevakter på rad, etterfulgt av 15 dager fri før dagarbeidet starter opp igjen. Arbeidstilsynet har merket seg at det gis en god friperiode etter at nattarbeidet avsluttes. På en annen side ligger antall nattevakter på rad forholdsvis langt utenfor det Arbeidstilsynet normalt tillater, og det legges opp til at arbeidstakerne skal arbeide etter ordningen i nesten ni måneder. I tillegg til det som fremgår av redegjørelsen i de to avsnittene ovenfor om helsebelastningene og forhøyet ulykkesrisiko ved nattarbeid, viser vi også til det som er sagt ovenfor om en daglig arbeidstid på 11 timer innenfor bygg- og anleggsbransjen. Ordningen vurderes derfor til å ligge utenfor det vi normalt kan samtykke til, og vi kan ikke se at søknadsmateriellet gir grunnlag for å fravike normal praksis i slike saker.

5 VÅR REFERANSE 5 Basert på ovenstående har Arbeidstilsynet kommet til at arbeidstidsordningene ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlige, og at de dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Vi har særlig lagt vekt på at begge ordningene innebærer en daglig arbeidstid eks. pauser på 11 timer og en ukentlig arbeidstid eks. pauser på inntil 66 timer, noe som ligger utenfor det Arbeidstilsynet normalt samtykker til. Vi har i tillegg lagt vekt på at Ordning 1 innebærer fem nattevakter på rad, og også dette ligger utenfor det Arbeidstilsynet normalt samtykker til. Søknadene er derfor avslått, se vedtakspunktet nedenfor. Avslutningsvis viser vi til at begge ordninger innebærer arbeid frem til kl. 19:00 på lørdager. Arbeid etter kl. 18:00 på lørdager regnes som søndagsarbeid, jf. aml første ledd. Søndagsarbeid er ikke tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig», jf. aml andre ledd. Vi har ikke mottatt tilstrekkelige opplysninger til å vurdere om lovens vilkår er oppfylt i denne saken, og nøyer oss derfor med å vise til at søndagsarbeid i utgangspunktet ikke er tillatt. Dette til orientering, i forbindelse med en eventuell ny søknad. Dersom virksomheten sender inn nye søknader anmoder vi om en noe nærmere beskrivelse av arbeidsoppgavene som utføres, herunder de fysiske og/eller psykiske belastningene ved arbeidet. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkte arbeidstidsordninger. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/9903 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Petter Randa Bøe Rådgiver

6 VÅR REFERANSE 6 (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: BMO Entreprenør AS v/tillitsvalgte Paul A. P. Hovdekleiv Postboks KONGSBERG