AVSLAG PÅ SØKNAD OM GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ALMINNELIG ARBEIDSTID KVÆRNER, STORD

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /29995 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Kine Herland tlf DERES REFERANSE Norva24 Vest AS Sløvågen Dalsøyra Att. Jostein Duesund AVSLAG PÅ SØKNAD OM GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ALMINNELIG ARBEIDSTID KVÆRNER, STORD Arbeidstilsynet viser til søknad datert 20. juni 2017, og tilleggsopplysninger mottatt 26. og 30. juni Om søknaden Norva24 Vest AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd og 10- sjette ledd. Virksomheten er bundet av tariffavtale. Søknaden gjelder fire arbeidstakere ansatt i Norva24 Vest AS, som skal utføre tjenester innenfor industrirenhold for Kværner, på Kværners lokasjon på Stord i Hordaland, i perioden fra vedtaksdato til 30. november Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er. Det gis to pauser á 30 minutter. Lengste daglige arbeidstid fratrukket pauser er 11. Lengste ukentlig arbeidstid fratrukket pauser er 66. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker utgjør 33. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 35,5. Arbeidstidsplanen legger opp til søndagsarbeid. Det søkes om en 13/15-rotasjon, og arbeidsplanen kan illustreres slik: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri 72 Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time - 6 Arbeidstid eks pause Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Torgard post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Arbeidstid Fri 72 Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time - 6 Arbeidstid eks pause Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum - Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri - Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum - Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri - Det er fremlagt referat fra drøftelsesmøte med tillitsvalgt. Begrunnelse for søknaden Arbeidstakerne er pendlere med lang reisetid mellom hjem og arbeidsplass. Søknaden er begrunnet ut i fra velferdshensyn, herunder at arbeidstakerne jobber mye de første to ukene, mot en lengre friperiode i uke tre og fire. Søknaden begrunnes også ut i fra et ønske om kontinuitet i arbeidet. Virksomhetens beskrivelse av arbeidet Arbeidet omfatter industrirenhold på verft. Konkrete arbeidsoppgaver er opplyst å være oppsuging av diverse avfallsmasser og avfallsvæsker, slik som blåsesand, marin groe, slipestøv og annet som forekommer naturlig i forbindelse med rengjøring av boreplattform. Selve operasjonen foregår ved at en person manøvrer en sugeslange mekanisk over tilsmussede overflater eller mot oppsamlinger av avfallsstoff, mens en annen har kontroll på kjøretøyet som er påmontert aggregater, kompressorer og lignende. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 i løpet av 24. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen.

3 VÅR REFERANSE 3 Arbeid på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd. Loven definerer søndagsarbeid som arbeid i tidsrommet etter kl lørdag og frem til søndag kl , jf. aml første ledd. Videre fremgår det av aml. 10- sjette ledd at kan fravikes ved lang avstand mellom arbeidssted og bosted, dersom det har sikkerhetsmessig betydning å legge til rette for en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen. Arbeidstilsynets vurdering Som det fremgår av punktet «Om søknaden» ovenfor er ordningen innenfor lovens grenser for gjennomsnittsberegning. Hvorvidt Arbeidstilsynet kan samtykke til en arbeidstidsordning beror imidlertid på en konkret helhetsvurdering. Selv om ordningen tidsmessig er innenfor lovens grenser for gjennomsnittsberegning, kan ikke Arbeidstilsynet gi samtykke til ordningen med mindre ordningen vurderes som forsvarlig. Det avgjørende er derfor om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht. aml tredje ledd, jf første ledd. Søknaden synes hovedsakelig begrunnet med at arbeidstakerne er pendlere, og at ordningen gir velferdsmessige goder i form av lengre sammenhengende arbeidsfrie perioder. Velferdsmessige goder ordningen eventuelt gir er en umiddelbar effekt av en arbeidstidsordning, mens ordningens betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av arbeidstakerne. Det er sterke holdepunkter for at blant annet lang arbeidstid påvirker sikkerhet, skader og ulykker i arbeidslivet, jf. Prop. 48 L ( ) s. 15. Nyere studier viser eksempelvis at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på mer enn 55 per uke versus per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift, jf. proposisjonens side 16. Dette må ses i sammenheng med at studier viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Som et gjennomsnitt øker risikoen med 50% ved ti s skift, sammenlignet med åtte, og med 100% ved s skift sammenlignet med åtte, jf. Prop. 48 L ( ) s. 15. Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 fratrukket pauser i løpet av 24 eller ca. 60 i løpet av syv dager. Verftsindustrien er en bransje der risikoen for skader og ulykker, herunder risiko for alvorlige ulykker erfaringsmessig er høyere enn i mange andre bransjer. Mot denne bakgrunn er Arbeidstilsynet generelt tilbakeholdne med å samtykke til arbeidstidsordninger som innebærer lange arbeidsdager og arbeidsuker over lengre perioder i strekk innenfor denne bransjen, fordi slike som nevnt øker risikoen for ulykker og helsebelastninger. Den omsøkte ordningen innebærer en daglig arbeidstid eks. pauser på 11 og en ukentlig arbeidstid eks. pauser på inntil 66. Ordningen ligger forholdsvis langt utenfor det

4 VÅR REFERANSE 4 Arbeidstilsynet normalt samtykker til, jf. avsnittet ovenfor. Direktoratet for Arbeidstilsynet har i sin klagepraksis uttalt at praksisen er «utformet av hensyn til arbeidstakernes helse og sikkerhet, og direktoratet anser det derfor som viktig at praksisen opprettholdes», jf. sak 2013/ Enhver omsøkt arbeidstidsordning må imidlertid vurderes konkret, og særlige forhold ved en ordning kan medføre at det tillates både kortere og lengre arbeidstid enn normalt, avhengig av de konkrete omstendighetene i hver enkelt sak. Arbeidets art, samt skade- og ulykkesrisikoen ved arbeidet og arbeidssituasjonen som sådan, er sentral i tilsynets vurdering av hvorvidt arbeidstidsordningen utsetter arbeidstakerne for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Virksomheten opplyser at arbeidet tidvis kan være fysisk krevende, og at arbeidet krever at arbeidstakerne utviser aktsomhet og konsentrasjon. Arbeidstilsynet vurderer det slik at arbeidet også kan være psykisk belastende, herunder vises det særlig til at det utføres arbeid i trange tanker og lukkede rom. Dette tilsier varsomhet mot å tillate omsøkt ordning. Av mottatte tilleggsopplysninger fremgår det at passivt arbeid forekommer, og at «et løst men velkvalifisert anslag vil være at ca. 20 % av oppsatt arbeidstid er å regne som passiv». Virksomheten opplyser at det normalt oppstår 30 minutter passiv tid i starten av arbeidsdagen, i forbindelse med venting på arbeidstillatelser og andre papirer. Videre vil det være en del passive perioder i forbindelse med venting på gassmålinger før entring av tanker/lukkede rom samt venting i forbindelse med andre aktørers arbeid på anlegget. I samråd med driftsleder på stedet anslår virksomheten at passive perioder utgjør minimum 1,5-2 i løpet av en arbeidsdag. Arbeidstilsynet legger til grunn at en slik grad av daglig passivitet i arbeidet kan være med på å redusere de fysiske belastningene ved arbeidet samt de negative helsekonsekvensene som lange arbeidsdager og uker kan gi. Det faktum at det forekommer passive perioder som beskrevet over, har imidlertid etter Arbeidstilsynets vurdering begrenset betydning i denne saken. Som nevnt ovenfor innebærer verftsarbeid generelt høyere risiko for ulykker enn mye annet arbeid. Ett moment som øker ulykkesrisikoen på verft er at det normalt foregår flere samtidige arbeidsprosesser. Arbeid utføres på flere plan og i mange høyder, av ulike aktører. Dette skaper risiko eksempelvis knyttet til samhandling, gjenstander som kan falle ned fra høyden, klemskader, begrenset kunnskap om risiko knyttet til andre aktørers arbeid osv. Arbeidssituasjonen tilsier derfor at arbeidstakerne må utvise stor aktsomhet og konsentrasjon i sitt arbeid og ved opphold på området hvor det utføres arbeid for øvrig. I lys av de ovennevnte risikofaktorene, og det som fremgår ovenfor om oppsamlet trøtthet og tilhørende økt ulykkesrisiko ved arbeid ut over 8 per dag og 40 per uke, kan Arbeidstilsynet ikke se at de passive periodene som er beskrevet i søknaden er tilstrekkelige til å veie opp for de risikofaktorer så lang daglig og ukentlig arbeidstid som ordningen legger opp til kan medføre. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet kan derfor ikke samtykke til ordningen. Ved vurderingen har Arbeidstilsynet særlig lagt vekt på at verftsarbeid innebærer forhøyet ulykkesrisiko og at arbeidstidsordningen legger opp til en daglig og ukentlig arbeidstid som ligger utenfor det Arbeidstilsynet normalt vurderer som forsvarlig for denne typen arbeid. Avslutningsvis viser vi til at ordningen innebærer søndagsarbeid ved at arbeidsplanen legger opp til arbeid fra kl på lørdager. Virksomheten har vist til aml. 10- sjette ledd.

5 VÅR REFERANSE 5 Denne bestemmelsen gir Arbeidstilsynet hjemmel til blant annet å gi samtykke til arbeid på søndager selv om vilkårene i aml ikke er oppfylt, når det er lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted. Slikt samtykke kan imidlertid bare gis dersom det har sikkerhetsmessig betydning å legge til rette for en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet har ikke mottatt tilstrekkelige opplysninger til å vurdere om lovens vilkår er oppfylt i denne saken. Dersom vilkårene i 10- sjette ledd ikke kan anses oppfylt er søndagsarbeid kun tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd. I alle tilfeller må ordningen uansett oppfylle kravet til forsvarlighet, jf. aml første ledd, noe tilsynet ikke kan se at den aktuelle ordningen gjør, jf. drøftelsen over. Dette til orientering, i forbindelse med en eventuell ny søknad. Vedtak Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgt Arbeidstilsynet ber om at dette brevet gjøres kjent for tillitsvalgt/ansattes representant i tråd med aml åttende ledd. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Med hilsen Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Kine Herland Rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.