Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /46821 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf DERES REFERANSE Bryggerhuset Syd AS Storgata 2A 1767 HALDEN Att. Mona Johansen Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Bryggerhuset Syd AS Arbeidstilsynet viser til søknad av 22. november 2016 med vedlagt referat fra drøftinger med tillitsvalgte samt tilleggsopplysninger av 2. desember Om søknaden Bryggerhuset Syd AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder én navngitt arbeidstaker som jobber som servitør/kokk/baker i virksomheten. Søknadsperioden er ikke oppgitt, men virksomheten opplyser at de ønsker å innføre ordningen i desember 2016, og at de ønsker å innføre den som en «fast ordning». Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er 13 timer. Antall daglige pauser er minst en á 30 minutter, men det er lagt opp til at arbeidstaker kan ta pauser ved behov. Arbeidstaker er tilgjengelig i pausene. Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 12,5 timer. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 25 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker utgjør 26 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 26 timer. Daglig og ukentlig hviletid er overholdt, jf. aml første og andre ledd. Noen av vaktene varer til kl Det forekommer dermed nattarbeid. Det er opplyst i søknaden at søndagsarbeid kan forekomme. Virksomheten er ikke bundet av tariffavtale. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i arbeidstakers ønske om å fortsette i jobben ved Bryggerhuset selv om han flytter bort fra Halden. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Nærmere om arbeidet Det er lagt opp til at arbeidstaker skal kunne jobbe to dager i uken, mellom kl og kl De to arbeidsdagene skal komme etter hverandre, og arbeidstaker skal sove på arbeidsstedet (Bryggerhuset) mellom vaktene. Arbeidstaker jobber som servitør i tillegg til å jobbe som ufaglært kokk og baker. Virksomheten opplyser at arbeidet veksler mellom travle og rolige perioder. Normalt er det travelt mellom kl og kl og mellom kl og kl I travle perioder kan arbeidet være fysisk krevende/stressende. Arbeidsmiljøet er imidlertid godt. Det er opplyst i søknaden at det alltid er to arbeidstakere på jobb, vanligvis flere. Det forekommer dermed ikke alenearbeid. Både i søknaden og i referat fra drøfting med tillitsvalgte er problemstillinger rundt lange vakter tatt opp. Dette gjelder både at effektiviteten kan gå ned på lange vakter, og at det kan være slitsomt for arbeidstaker med så lange arbeidsdager. For å avhjelpe er det foreslått at arbeidstaker får en fast pause på 30 minutter mellom kl og kl , i tillegg til at de øvrige medarbeiderne er oppmerksomme på at arbeidstakeren trenger flere gode pauser i løpet av en vakt. I tillegg vises det til friperiodene, hvor arbeidstaker har mulighet til «å slappe av». Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering

3 VÅR REFERANSE 3 Arbeidstidsordningen det er søkt om innebærer at arbeidstakeren jobber fast to 13-timersvakter i uken. Arbeidsplanen er dermed innenfor tidsrammene for gjennomsnittsberegning i aml tredje ledd. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Daglig arbeidstid ut over normalen på ni timer krever større fysisk og mental utholdenhet. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig påkjenning. Forskning viser at arbeidstid utover åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %. Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden (STAMI: Arbeidstid og helse 2008). Trøtthet som følge av lange vakter kan medføre risiko for feilhandlinger og overbelastningsskader, og på lang sikt medføre økt sykdomsrisiko. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger, har Arbeidstilsynet vært tilbakeholden med å tillate arbeidstid opptil 13 timer per dag. Ved vurderingen av om samtykke til 13-timers vakter skal gis, legges det særlig vekt på om vaktene forekommer sporadisk, om ordningen er sterkt ønsket av arbeidstakerne, om arbeidet er lite fysisk og psykisk anstrengende, om det har innslag av passiv tjeneste og reelle pauser, om arbeidet innebærer stor grad av egenkontroll og om hensikten med ordning er innarbeiding av tid for å kunne ha oftere og lengre fri rundt helger. På grunn av de dokumenterte helsemessige konsekvensene lange vakter kan medføre, bør vakter opptil 13 timer kun godtas som unntak, og ikke som en fast ordning. Det er bakgrunnen til at Arbeidstilsynet normalt ikke godtar arbeidstidsordninger med langvakter med mindre langvaktene forekommer sporadisk. Direktoratet for Arbeidstilsynet har slått fast at eksempelvis to langvakter på inntil 13 timer i tilknytning til helg i løpet av en fireukersperiode vil oppfylle kravet til spredning av langvakter, se eksempelvis sak 2016/ I den arbeidstidsordningen det er søkt om her, jobber arbeidstakerne utelukkende 13- timersvakter. Arbeidstakeren skal jobbe to langvakter hver uke, og virksomheten opplyser at man tar sikte på å gjøre dette til en fast ordning. Langvaktene forekommer dermed ikke sporadisk. Når det gjelder de øvrige forholdene i saken, viser Arbeidstilsynet til at selve arbeidet i denne saken er ikke utpreget risikofylt. Arbeidet er imidlertid av fysisk karakter, og tidvis stressende. Problemstillingene knyttet til lange arbeidsdager vil dermed særlig knytte seg til arbeidstakerens helse. Arbeidstilsynet legger til grunn at belastningen ved arbeidet reduseres noe ved at det ikke forekommer alenearbeid. Selv om virksomheten opplyser at arbeidstaker selv kan avgjøre når han vil ta pause, regner Arbeidstilsynet egenkontrollen i dette yrket for lav. Lav egenkontroll er med på å gjøre lange arbeidsdager mer belastende enn dersom arbeidstaker i stor grad hadde kunnet legge opp egen arbeidsdag. Videre er det opplyst at arbeidstaker har mulighet til å ta pauser ved behov, i tillegg til en fast pause på 30 minutter. Arbeidstilsynet legger til grunn at arbeidstaker i disse pausene kan trekke seg tilbake og at han da ikke er tillagt konkrete arbeidsoppgaver. Da pausene arbeidstaker kan ta ved behov ikke er tidfestet, går imidlertid Arbeidstilsynet ut fra at i hvilken utstrekning arbeidstaker faktisk har slike passive perioder/pauser, vil avhenge av hvordan arbeidsdagen forløper. De gir dermed ikke store utslag på arbeidsbelastningen.

4 VÅR REFERANSE 4 Arbeidstidsordningen er ønsket av arbeidstaker, og den gir arbeidstaker lengre friperioder. Lengre friperioder er et velferdsmessig gode som skal tillegges vekt i Arbeidstilsynets vurdering. Samtidig er Arbeidstilsynet varsom med å legge avgjørende vekt på velferdsmessige goder, da de ikke beskytter arbeidstakerne mot trøtthetseffektene ved ordningen. Når det knyttes velferdsgoder til ordningen, som lengre friperioder, er det mulig at arbeidstakere velger ordninger de egentlig ikke har helsemessig kapasitet til å mestre. Ønsker arbeidstakerne å beholde ordningen, vil de også lett se bort fra eller underrapportere problemer. Dersom arbeidstidsordningen kan ha negativ effekt på arbeidstakernes helse, vil dette dermed veie tyngre enn de velferdsmessige godene ordningen gir. Etter en konkret vurdering har Arbeidstilsynet kommet til å ikke kunne samtykke til ordningen. Dette til tross for at arbeidstidsordningen er ønsket av arbeidstaker og virksomheten gir arbeidstaker mulighet til å ta pauser ved behov i løpet av vakten. Det avgjørende for Arbeidstilsynets avgjørelse er at arbeidsplanen legger opp til 13-timersvakter som ikke forekommer sporadisk. Det er også lagt vekt på at arbeidstakeren har forholdsvis lav grad av egenkontroll og at arbeidet tidvis er psykisk stressende. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet avslår søknaden. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/46821 ved eventuell henvendelse.

5 VÅR REFERANSE 5 Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Bryggerhuset Syd AS May Helèn Eilertsen Storgata 2A 1767 HALDEN