Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Gropaflaten Bufellesskap/Bergtun Omsorgsbustad - Kvam herad

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /8615 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Jens Erik Romslo tlf DERES REFERANSE Kvam herad Skårdalsvegen ØYSTESE Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Gropaflaten Bufellesskap/Bergtun Omsorgsbustad - Kvam herad Arbeidstilsynet viser til søknad av 10. november 2017, vedlagt referat fra drøftinger med tillitsvalgte samt tilleggsopplysninger mottatt 17. januar Om søknaden Kvam herad kommune søker om forlengelse av samtykke til gjennomsnittsberegning av en alminnelig arbeidstid med nattevakter og inntil to 13 timersvakter hver fjerde helg, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder ca. 40 ansatte ved Gropaflaten Bufellesskap/Bergtun Omsorgsbustad i Kvam herad. Søknadsperioden er angitt fra 11. februar 2017 og ut året. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er 13 timer. Lengste ukentlig arbeidstid inklusive pauser er 50 timer. Ut fra foreliggende dokumentasjon varierer gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker fra arbeidstaker til arbeidstaker, men ingen overstiger 48 timer. Ut fra foreliggende dokumentasjon varierer gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker fra arbeidstaker til arbeidstaker, men ingen overstiger 40 timer. Daglig og ukentlig hviletid er overholdt, jf. aml første og andre ledd. Arbeidsplanen legger opp til natt- og søndagsarbeid Begrunnelse for søknaden Virksomheten ønsker å videreføre ordningen med langvakter og nattskift, ref. vedtak av 19. februar Ordningen har vært utprøvd over flere år med gode resultater, og det har blitt opplevd som positivt at turnusen legger til rette for at de ansatte som går langvakter kan ha noe lengre friperioder. Ifølge de ansatte skal ordningen også ha medført mindre uro og utagering blant brukerne, ref. referat fra drøftinger med plasstillitsvalgt og verneombud. De ansatte ønsker i realiteten å gå flere 13-timersvakter, også i ukedagene, men virksomheten har fulgt opp Arbeidstilsynets vedtak av 19. februar 2017 og satt en grense på maksimalt to 13-timersvakter på helg hver fjerde uke. Nærmere om arbeidet Brukergruppen, lokalitetene og arbeidet er uendret siden forrige søknad. Arbeidstilsynet viser derfor her derfor til vedtak av 19. februar 2017, der følgende fremgår under punktet «Beskrivelse av arbeidet»: POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 «...Arbeidet går ut på pleie og omsorg av psykisk utviklingshemmede tjenestemottakere i fem ulike bofellesskap i Øystese. Tjenestemottakerne er i alderen 16 til 67 år - og funksjonsnivået varierer, men alle kan gå/forflytte seg selv. I løpet av en arbeidsdag, er noen av arbeidsoppgavene faste. Dette er blant annet hjelp til personlig hygiene, utdeling av medisiner og hjelp til matlaging. Når personalet går lange vakter, har de stor grad av påvirkning på arbeidsdagen. Arbeidsoppgavene følger en naturlig døgnrytme; på mange måter lik den man vil ha i et vanlig hjem. På dagtid i ukedagene er tjenestemottakerne på jobb, dagsenter eller skole. Personalet utfører da enkle hjemmehjelpsoppdrag eller arbeidsoppgaver av administrativ art. Mange velger å avvikle pauser i det tidsrommet tjenestemottakerne er på dagtilbud. Alle tjenestemottakerne er i stand til å mer eller mindre tid alene. Det vil si at det er mulig for personalet å trekke seg tilbake for å avvikle pauser, selv om det er ettermiddag eller helg. Det er også lagt inn arbeid av passiv art i form av at personalet er tilgjengelig for tjenestemottakerne, men ikke utfører noe aktivt arbeid. Det er oppgitt i søknaden at personalet arbeider hver tredje eller fjerde helg, avhengig av ønsker og behov...» Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Arbeidstilsynet finner det ikke tvilsomt at vilkåret for arbeid om natten og på søndager er oppfylt. Arbeidstilsynet viser til at arbeidet innebærer å yte tjenester til mennesker med utviklingshemming, og at behovet for bistand vil kunne gjelde døgnet rundt. Når det gjelder tallet på nattevakter på rad, vil Arbeidstilsynet gjøre en egen vurdering av om nattarbeidet er forsvarlig, se «Særlig om nattarbeid» nedenfor. Kravet om forsvarlige arbeidstidsordninger Arbeidstilsynet vurderer først om arbeidstidsordningen på dagtid med inntil 13-timersvakter oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven.

3 VÅR REFERANSE 3 Arbeidstidsordningen det er søkt om innebærer at arbeidstakeren jobber inntil 13 timer per dag og inntil 50 timer per uke. Arbeidsplanen er dermed innenfor tidsrammene for gjennomsnittsberegning i aml tredje ledd. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Daglig arbeidstid ut over normalen på ni timer krever større fysisk og mental utholdenhet. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig påkjenning. Forskning viser at arbeidstid utover åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %. Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden (STAMI-rapport (2008): Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie). STAMI-rapport nr. 1 (2014): Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie, bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, (særlig nattarbeid), kan føre til nedsatt funksjon med etterfølgende risiko for feilhandlinger og uønskede hendelser. Trøtthet som følge av lange vakter kan medføre overbelastningsskader, og på lang sikt medføre økt sykdomsrisiko. Det er dokumentert at både lange arbeidsøkter og skiftog nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Videre kan lange arbeidsdager gå ut over arbeidstakernes mulighet til å forebygge uønskede hendelser og feilhandlinger. Uønskede hendelser i forbindelse med brukerkontakt eller feilhandlinger kan i dette tilfellet tenkes å eksempelvis føre til utagering hos tjenestemottaker. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger, har Arbeidstilsynet vært tilbakeholden med å tillate arbeidstid opptil 13 timer per dag. Ved vurderingen av om samtykke til 13-timers vakter skal gis, legges det særlig vekt på om vaktene forekommer sporadisk, om ordningen er sterkt ønsket av arbeidstakerne, om arbeidet er lite fysisk og psykisk anstrengende, om det har innslag av passiv tjeneste og reelle pauser, om arbeidet innebærer stor grad av egenkontroll og om hensikten med ordning er innarbeiding av tid for å kunne ha oftere og lengre fri rundt helger. Omsøkt ordning legger opp til maksimalt seks vakter à 13 timer i løpet av turnusperioden på 12 uker. Dette innebærer at ingen av de omsøkte arbeidstakerne går mer enn to langvakter på helg hver fjerde helg. En slik hyppighet av 13-timersvaktene i løpet av en fireukersperiode oppfyller kravet til spredning, jf. også uttalelser fra Direktoratet for Arbeidstilsynet i vedtak av 16. juni Arbeid ved omsorgsboliger kan være av varierende art, og den konkrete belastningen avhenger av hva slags problemer og utfordringer beboerne har. Virksomheten har opplyst at beboerne både kan snakke med høy stemme eller være «masete». Andre kan igjen være nedstemte. Det er klart at slike forhold, som negativitet og nedstemthet, bidrar til å øke den psykiske belastningen som arbeidstakerne utsettes for. På den annen side skal det være gode muligheter for å ta pauser i slike situasjoner og samtidig be beboerne trekke seg tilbake hos seg selv. Det er også mulig å skifte personell, slik at en eventuell belastning blir fordelt mellom flere ansatte. Arbeidstilsynet oppfatter at utagering hos beboerne forekommer relativt sjeldent, men dersom dette skulle skje vil de ansatte alltid trekke seg ut av situasjonen, jf. også beskrivelser i mottatte tilleggsopplysninger.

4 VÅR REFERANSE 4 Virksomheten har oppgitt at det er stor grad av egenkontroll på 13-timersvaktene. Det er for eksempel ingen hjemmehjelpsoppdrag på helg. Tiden blir for øvrig benyttet til å være sammen med brukerne. Det blir vektlagt at gjøremål skal skje i et rolig tempo og alt blir tilpasset brukernes dagsform og ønsker. De fleste brukerne sover også frempå og det er ingen tidsfrister å forholde seg til. Personalet skal også ha gode muligheter for å trekke seg tilbake i perioder av vakten. Slik Arbeidstilsynet ser det, vil egenkontroll likevel være noe begrenset, fordi de ansattes tilstedeværelse og oppgaver langt på vei vil være styrt av beboernes behov. Det er videre på rene at ordningen med 13-timersvakter er ønsket av de ansatte, og at ordningen gir arbeidstakerne velferdsmessige goder, blant annet i form av lengre friperioder. Samtidig er Arbeidstilsynet varsom med å tillegge momentene avgjørende vekt, da arbeidstakernes ønske om å jobbe lange arbeidsperioder ikke beskytter dem mot trøtthetseffektene ved ordningen. Når det knyttes velferdsgoder til ordningen, som lengre friperioder, er det mulig at arbeidstakere velger ordninger de egentlig ikke har helsemessig kapasitet til å mestre. Dersom de ønsker å beholde ordningen, vil de også lett se bort fra eller underrapportere problemer. Selv om arbeidet tidvis kan være psykiske krevende og innebære en noe begrenset egenkontroll, har Arbeidstilsynet kommet til at vi kan samtykke til ordningen. Det avgjørende i vår vurdering har vært at 13-timersvaktene forekommer sporadisk og inneholder flere passive innslag/rolige perioder i løpet av skiftet. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen på dagtid er helse-, velferdsog sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet samtykker til denne delen av ordningen. Særlig om nattarbeid Spørsmålet er om arbeidstidsordningen med opptil fire nattevakter på rad er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. aml tredje ledd jf første ledd. Nattskiftet varer i 11,5 timer, fra kl til kl Arbeidstakerne arbeider inntil fire nattskift på rad. En typisk arbeidsdag på natt, ut fra opplysninger Arbeidstilsynet har mottatt, kan se slik ut: Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : rapport fra seinvakt tilsyn/samtale med brukere som ev. er våkne brannvernrunde, sjekke/låse utgangsdører hvilende på nattevaktsrom står opp og steller seg selv, skriver rapport rapport til tidligvakt/fordeling av arbeidsoppgaver vekking av brukere, utdeling av medisiner, hjelp til personlig stell diverse hjemmehjelpsoppgaver, f.eks. klesvask, renhold og rydding Arbeidstilsynet understreker at nattskift generelt er av belastende karakter, og at nattarbeid er forbundet med økt risiko for ulykker og skader. STAMI-rapport nr. 1 i 2014, «Arbeidstid og helse Oppdatering av en systematisk litteraturstudie», bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende risiko for feilhandlinger. Rapporten viser at søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvensen av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har.

5 VÅR REFERANSE 5 Forskning viser til at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Allerede etter ett nattskift trenger mange to normale netters søvn for å bli fullt restituert. Med flere nattskift etter hverandre, opparbeides det på denne måten økende søvnunderskudd og redusert funksjonsevne. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad. Nattarbeid er forbundet med økt risiko for ulykker, og jo flere timer et nattskift varer, jo større er risikoen. Derfor øker også risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad. I tillegg må det ses hen til de helsemessige konsekvensene som er forbundet med nattarbeid. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjertekarsystemet (angina, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt), samt økt risiko for diabetes. Arbeidstilsynet viser til at det kan være store individuelle forskjeller på hva arbeidstakerne tåler av belastninger, i tillegg til at de helsemessige konsekvensene kan gi seg utslag over tid. Videre vil flere nattskift i strekk medføre at arbeidstakerne snur døgnrytmen og tilpasser seg nattrytme. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende. Av denne grunn gir Arbeidstilsynet sjelden tillatelse til å jobbe mer enn to til tre netter i strekk, før man har en friperiode på tre til åtte dager. De arbeidsmedisinske uttalelsene ovenfor om helsebelastninger ved nattarbeid, tar utgangspunkt i arbeidstakerne er våkne gjennom skiftet. Virksomheten har opplyst at de ansatte som går nattskift sjelden eller aldri blir vekket på to av bofellesskapene. Arbeidstilsynet legger da til grunn at disse som hovedregel får sove/hvile uavbrutt fra kl til kl I det tredje bofellesskapet kan de ansatte regne med å bli vekket fra kl Ut fra opplysninger Arbeidstilsynet har mottatt, kan det «enkelte ganger» også skje at disse blir vekket til andre tider grunnet en konkret bruker med epilepsi. Det er ikke opplyst hvor ofte dette kan skje, men Arbeidstilsynet legger til grunn at dette forekommer relativt sjelden. Den helsebelastningen som arbeidstakere normalt sett vil utsettes for ved å være våken og arbeide om natten, vil derfor som hovedregel ikke være tilstede i denne saken. Ettersom de ansatte som hovedregel sover/hviler gjennom natten, vil nattarbeidet heller ikke medføre en forhøyet risiko for feilhandlinger eller ulykker. Arbeidstilsynet vil for øvrig bemerke at det i turnusplanen også er lagt inn god tid til restitusjon og hvile etter endt nattevaktperioder. Arbeidstilsynet har etter dette kommet til at arbeidstidsordningen som innebærer opptil fire nattskift på rad er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Vi har i vurderingen lagt avgjørende vekt på at dette i all hovedsak dreier seg om nattskift av hvilende/sovende karakter. Den kortsiktige og langsiktige helsebelastningen ved ordningen og risikoen for feilhandlinger og ulykker fremstår dermed som begrenset. Arbeidstilsynet samtykker til denne delen av ordningen.

6 VÅR REFERANSE 6 Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: 1. Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkt arbeidstidsordning. 2. Samtykket gjelder for ansatte i Kvam herad /Gropaflaten Bufellesskap/Bergtun Omsorgsbustad (Gruppe 6 og 7) fra 11. februar 2017 og frem til og med 31. desember Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml sjette ledd stille vilkår for samtykket dersom Arbeidstilsynet anser det det nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Arbeidstilsynet setter følgende vilkår: a. Ordningen med 13-timersvakter skal være frivillig. Arbeidstakerne som ønsker seg ut av turnusordningen med 13-timersvakter, skal gis mulighet til å følge ordinær turnus. b. Arbeidsgiver skal påse at arbeidstakerne som går 13-timersvakter får avviklet reelle pauser i løpet av vakten, slik at alminnelige arbeidstid (eks. pauser) ikke overstiger 10-10,5 timer. c. Det må foretas en ny risikovurdering ved en eventuell endring i forhold som kan ha betydning for den totale belastningen arbeidstakerne utsettes for, for eksempel endring i beboersammensetning, pleienivå hos beboerne eller sykemeldinger blant de ansatte d. Det skal ikke benyttes overtid i forbindelse med langvaktene. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Arbeidstilsynet har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon

7 VÅR REFERANSE 7 Vi ber om at vårt referansenummer 2016/8615 oppgis ved svar. Med hilsen Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Jens Erik Romslo seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Kvam herad kommune v/ tillitsvalgte Skårdalsvegen ØYSTESE