Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Railservice AS

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /10698 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf DERES REFERANSE Railservice AS Garverivegen Roa Att. Anja Eliassen Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Railservice AS Arbeidstilsynet viser til søknad mottatt per epost 7. februar 2017, våre brev datert 24. februar 2017 og 29. mars 2017, med anmodning om tilleggsopplysninger, tilleggsopplysninger mottatt per epost 27. og 30. mars 2017 samt telefonsamtale med styreleder Kai Kasper Glæserud 24. april Om søknaden Railservice AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden omfatter arbeidstakere som skal arbeide med vedlikehold av jernbaneskinner for store entreprenører som Baneservice, Veidekke og Norsk Jernbanedrift. Søknaden gjelder for perioden 20. mai 2017 til 20. mai 2018, og arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er. Det gis to daglige pauser på til sammen fire og en halv timer. Lengste daglige arbeidstid fratrukket pauser er 7,5 timer. Lengste ukentlige arbeidstid fratrukket pauser er 45 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 8 uker utgjør 35 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 35 timer. Det utføres ikke nattarbeid. Det utføres søndagsarbeid. Basert på det som fremgår av tilleggsopplysningene mottatt 27. mars 2017 forstår vi det slik at ukeskillet i ordningen går mellom tirsdag og onsdag. Basert på dette forstår vi det slik at arbeidsplanen kan illustreres på følgende måte: Uke 1 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum Arbeidstid Fri 72 timer Pauser 4,5 timer 4,5 timer 4,5 timer 4,5 timer 4,5 timer 4,5 timer - 27 timer POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Arbeidstid eks. pause 7,5 timer 7,5 timer 7,5 timer 7,5 timer 7,5 timer 7,5 timer - 45 timer Uke 2 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum Arbeidstid Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri 0 timer Begrunnelse for søknaden Søknaden er for det første begrunnet med at virksomheten må følge de arbeidstidsordninger som benyttes av virksomhetens oppdragsgivere. Basert på det som fremkom i telefonsamtale med Kai Kasper Glæserud 24. april 2017 forstår Arbeidstilsynet det slik at søknaden også er begrunnet med at arbeidstakerne ofte har lang reisevei til arbeidsstedet, og at ordningen gir en god og hensiktsmessig balansering av hensynet til utførelsen av arbeidet og hensynet til fornuftig fordeling av arbeidstakernes fritid. Videre forstår vi det slik at søknaden også er begrunnet i arbeidets karakter. Virksomheten utfører arbeid med vedlikehold av jernbaneskinner på strekninger som er åpne for alminnelig togtrafikk, og vi forstår det slik at ordningen er lagt opp for å blant annet ivareta hensynet til minst mulig avbrudd i togtrafikken. Virksomhetens beskrivelse av arbeidet Arbeidet går ut på vedlikehold av jernbaneskinner. Basert på opplysningene i søknaden og tilleggsopplysningene mottatt 27. mars kan arbeidstakerne deles inn i tre ulike grupper: sikkerhetsvakter (HSV/LFS), sveisere og håndmenn. Sikkerhetsvaktene har ingen oppgaver direkte knyttet til det fysiske vedlikeholdsarbeidet, men har ansvar for sikkerheten til arbeidstakerne som arbeider på skinnene. Dette innebærer blant annet ansvar for stans av togtrafikk. Sveiserne utfører fysisk arbeid med sveising og kapping av skinner, mens håndmenn etter det opplyste utfører diverse oppgaver med å eksempelvis «slå(...) krok, bytte(...) gummibelegg på skinnene etc.». Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen.

3 VÅR REFERANSE 3 Arbeidstilsynets vurdering Aml tredje ledd oppstiller et krav om at samlet gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av en periode på åtte uker ikke overstiger 48 timer, og at alminnelig arbeidstid i løpet av en periode på høyst 26 uker ikke overstiger det som følger av Normalt er alminnelig arbeidstid i lovens forstand inntil ni timer per dag og inntil 40 timer per uke, jf første ledd. Som arbeidstid regnes «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver», jf. aml første ledd. Basert på opplysningene i søknaden står arbeidstakerne til disposisjon for arbeidsgiver i ti timer per arbeidsdag, selv om aktiv daglig arbeidstid ikke overstiger syv og en halv time. Som det fremgår av punktet «Om søknaden» ovenfor er ordningen likevel innenfor lovens timegrenser for gjennomsnittsberegning. Arbeidsmiljøloven 10-5 tredje ledd gir Arbeidstilsynet kompetanse til å samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, innenfor bestemmelsens rammer og innenfor rammen av 10-2 første ledd. Bestemmelsen bygger imidlertid på en forutsetning om at lovens øvrige bestemmelser skal overholdes, med mindre det er fastsatt særskilte unntak. Utgangspunktet er dermed at Arbeidstilsynet ikke kan gi samtykker som strider mot de øvrige bestemmelsene i loven. Ordningen innebærer søndagsarbeid. Søndagsarbeid er ikke tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig», jf. aml andre ledd. Spørsmålet blir dermed om arbeidets art i dette tilfellet gjør søndagsarbeid nødvendig. Bestemmelsen om søndagsarbeid er i hovedsak en videreføring og forenkling av tilsvarende bestemmelse i tidligere arbeidsmiljølov (1977), og de kriterier som var oppstilt i denne bestemmelsen er nå omfattet av nødvendighetskriteriet i dagens bestemmelse. Den gamle bestemmelsen inneholdt en konkret opplisting av unntak fra forbudet mot natt- og søndagsarbeid, deriblant «vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som av hensyn til virksomhetens jevne gang må utføres på søn- eller helgedager. Slikt arbeid kan også av hensyn til annen virksomhets jevne gang utføres på søn- eller helgedager når viktige grunner krever det». Det ble i telefonsamtale med Kai Kasper Glæserud 24. april 2017 opplyst at virksomheten rykker ut ved med mer «akutt» vedlikeholdsarbeid, der det må gjennomføres togstans for å utføre arbeidet. Formålet med arbeidet er å holde togsporet mest mulig åpent for alminnelig togtrafikk, uten langvarig stans i trafikken. På bakgrunn av dette vurderer Arbeidstilsynet det slik at arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig. Vi forstår det slik at virksomheten har oppdrag over hele landet, og at ordningen ikke er knyttet opp mot spesifikke arbeidssteder/prosjekter. Det vises i den forbindelse til at Arbeidstilsynet ikke gir generelle tillatelser til arbeidstidsordninger. Dette fordi vi skal foreta en konkret vurdering av omsøkt ordning, der blant annet arbeidssted, belastninger, risikoforhold mv. skal vurderes. Arbeidstilsynet kan imidlertid etter en konkret vurdering av det enkelte tilfelle gi samtykke til en arbeidstidsordning som ikke er strengt knyttet opp til spesifikke prosjekter/arbeidssteder. Sentrale momenter i denne vurderingen vil blant annet være om arbeidsoppgaver, belastninger, risikoforhold/risikotyper mv. vil være tilnærmet like fra oppdrag til oppdrag, eller om oppdragene er så ulike at dette ikke er tilfelle.

4 VÅR REFERANSE 4 Det fremgår av tilleggsopplysningene mottatt 27. mars 2017 at arbeidsoppgaver, belastninger og risikoforhold/risikotyper er de samme, uavhengig av arbeidssted. Mot denne bakgrunn har Arbeidstilsynet etter en konkret vurdering kommet til at vi kan godta at ordningen ikke er knyttet til spesifikke arbeidssteder i denne saken og behandler saken med ett vedtak. Spørsmålet videre er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, iht tredje ledd, jf første ledd. Vi forstår det som nevnt ovenfor slik at søknaden delvis er begrunnet med velferdsmessige hensyn, i form av hensyn til ønsker blant arbeidstakerne om hvordan friperiodene skal avvikles. Velferdsmessige goder kan ha stor betydning for enkelte arbeidstakere, og er forhold som skal tillegges betydning i Arbeidstilsynets vurdering. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av de ansatte. Det er sterke holdepunkter for at blant annet lang arbeidstid påvirker sikkerhet, skader og ulykker i arbeidslivet, jf. Prop. 48 L ( ), s. 15. Nyere studier viser eksempelvis at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på mer enn 55 timer per uke versus timer per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift, jf. proposisjonens side 16. Dette må ses i sammenheng med at studier viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Som et gjennomsnitt øker risikoen med 50% ved ti timers skift, sammenlignet med åtte timer, og med 100% ved s skift sammenlignet med åtte timer, jf. Prop. 48 L ( ), s. 15. Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid fratrukket pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Som det fremgår av arbeidsplanen gjengitt ovenfor innebærer ordningen en daglig og ukentlig arbeidstid fratrukket pauser på syv og en halv og 45 timer. Timetallet ligger således innenfor det Arbeidstilsynet normalt kan samtykke til. Enhver omsøkt arbeidstidsordning vurderes imidlertid konkret, og særlige forhold i den enkelte sak kan likevel medføre at ordningen ikke anses helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht tredje ledd, jf første ledd. Basert på de beskrivelser av arbeidsoppgavene vi har mottatt forstår vi det slik at arbeidet vil innebære varierende grad av fysiske belastninger. Arbeidstilsynet legger videre til grunn at vedlikeholdsarbeid på jernbaneskinner kan medføre risiko for ulykker, med potensiell personskade som resultat, blant annet ved bruk av toveismaskin.

5 VÅR REFERANSE 5 Det fremgår av søknaden at en relativt stor andel av arbeidsdagen vil bestå av pauser og passive perioder, mellom togavganger. Virksomheten har beskrevet fordelingen mellom pauser og aktivt arbeid i løpet av en normalarbeidsdag slik: Kl. 07:00 kl. 10:30: Aktivt arbeid. Kl. 10:30 kl. 13:30: Pause for tog. Kl. 13:30 kl. 15:30: Aktivt arbeid. Kl. 15:30 kl. 17:00: Pause for tog. Kl. 17:00 19:00: Aktivt arbeid. Det fremgår av tilleggsopplysningene mottatt 27. mars 2017 at arbeidstakerne normalt ikke blir forstyrret i pausene, og det fremgår av søknaden at hvert arbeidssted alltid er utrustet med riggplasser med spiserom og «alle fasiliteter», som arbeidstakerne kan benytte til pauseavvikling. Ovennevnte forhold er samlet sett egnet til å redusere belastningene ved ordningen. Videre fremgår det av søknaden at oppdragsmengden i virksomheten er delvis sesongbetont, med størst arbeidsbelastning i perioden fra april til oktober. Det opplyses at arbeidstakerne utenfor denne perioden har adgang til ekstra friperioder. Dette er forhold som kan være egnet til å ytterligere redusere den totale belastningen ved ordningen. Etter en samlet vurdering av ovenstående momenter har vi kommet til at omsøkt ordning anses helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht tredje ledd, jf første ledd, og vi vil derfor samtykke til ordningen. Vi har i vurderingen lagt særlig vekt på at daglig arbeidstid fratrukket pauser etter det opplyste kun utgjør 7,5 timer, og at den øvrige delen av arbeidsdagen består av pauser og passiv tid, som arbeidstakerne kan benytte til uforstyrret pauseavvikling. Vedtak 1. Arbeidstilsynet samtykker til omsøkt arbeidstidsordning. 2. Samtykket gjelder arbeidstakere ansatt i Railservice AS, som skal utføre arbeid som beskrevet ovenfor, i perioden 20.mai 2017 til 20. mai Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/10698 ved eventuell henvendelse.

6 VÅR REFERANSE 6 Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Petter Randa Bøe Rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Railservice AS v/verneombud Oddbjørn Krokgjelet Garverivegen ROA