Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid E134 Trollerudmoen - Saggrenda

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /17120 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf DERES REFERANSE HAG Anlegg AS Asdal Bjorbekk Att. Øystein Nordjordet Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid E134 Trollerudmoen - Saggrenda Arbeidstilsynet viser til søknad mottatt per epost 16. desember 2016, telefonsamtaler med Øystein Nordjordet 18. og 26. januar 2017 samt tilleggsopplysninger mottatt per epost 20. januar. Om søknaden HAG Anlegg AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Basert på søknaden sammenholdt med opplysninger gitt i telefonsamtale 18. januar forstår vi det slik at prosjektet starter opp 15. februar 2017, og har en total varighet på ca. 18 måneder. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 11 timer. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 62,5 timer. Antall daglige pauser er 2 á 30 minutter mandag til fredag og 1 á 30 minutter lørdag. Lengste gjennomsnittlige alminnelige arbeidstid i løpet av 8 uker utgjør 42,2 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 38,9 timer. Lovens krav til daglig og ukentlig hviletid er overholdt, jf. aml første og andre ledd. Det utføres ikke søndagsarbeid. Det vil kunne oppstå behov for nattarbeid. Arbeidsplanen kan illustreres på følgende måte: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri 68 timer 8 timer Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 0,5 timer - 5,5 timer Arbeidstid 11 timer 11timer 11 timer 11 timer 11 timer 7,5 timer - 62,5 timer Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri Fri 60 timer POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri 0 På grunn av prosjektets størrelse vil det i perioder kunne bli aktuelt med inntil tre nattskift på rad, for å sikre nødvendig kontinuitet i arbeidet. Nattarbeidet vil da forekomme natt til torsdag, natt til fredag og natt til lørdag ved spesielle behov, i to ulike alternativer. Alternativ 1, med nattarbeid i uke 1, kan illustreres slik: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri fra 07 Fri 60 timer Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri Fri 60 timer Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri 0 Alternativ 2, med nattarbeid i uke 2, kan illustreres slik: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri 68 timer 8 timer Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 0,5 timer - 5,5 timer Arbeidstid 11 timer 11timer 11 timer 11 timer 11 timer 7,5 timer - 62,5 timer Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri fra 07 Fri 60 timer Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri 0 Det fremgår av søknaden at nattarbeidet planlegges i god tid før arbeidet starter opp, slik at hver enkelt arbeidstaker etter det opplyste vil være godt forberedt til nattarbeidet før skiftene vedkommende blir tildelt starter opp.

3 VÅR REFERANSE 3 Begrunnelse for søknaden Søknaden omfatter langpendlere, og vi forstår det slik at ordningen er ønsket for at arbeidstakerne skal kunne få lengre sammenhengende friperioder hjemme. Videre er søknaden begrunnet med at ordningen anses nødvendig på grunn av prosjektets størrelse og kompleksitet. Nærmere om arbeidet Virksomheten skal utføre arbeid på oppdrag for Statens Vegvesen, i arbeidsfellesskap med Bertelsen og Garpestad AS og det tsjekkiske selskapet Metrostav. Det skal totalt bygges fire broer á 33, 48, 74 og 310 meter, en kulvert, enkelte støttemurer og fem tekniske bygg. Alt skal etter det opplyste bygges av plassbygget betong. Arbeidet virksomheten skal utføre går ut på bygging av forskaling, binding av armeringsjern og støping av fersk betong. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml Innenfor rammene i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynets vurdering Aml tredje ledd oppstiller et krav om at samlet gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av en periode på åtte uker ikke overstiger 48 timer, og at alminnelig arbeidstid i løpet av en periode på høyst 26 uker ikke overstiger det som følger av Normalt er alminnelig arbeidstid i lovens forstand inntil ni timer per dag og inntil 40 timer per uke, jf første ledd. Omsøkt ordning ligger innenfor lovens grenser for gjennomsnittsberegning. Nærmere om vilkårene for nattarbeid Ettersom ordningen inkluderer nattarbeid finner Arbeidstilsynet det hensiktsmessig å først vurdere om lovens vilkår for nattarbeid er oppfylt, før vi tar stilling til ordningen som sådan. Nattarbeid er i utgangspunktet ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring og forenkling av tilsvarende

4 VÅR REFERANSE 4 bestemmelse i tidligere arbeidsmiljølov av Det er i hovedsak «produksjonsmessige og/eller allmennhetens/samfunnets behov» som kan gjøre nattarbeid nødvendig, og nødvendighetsvurderingen skal ikke bare ta «utgangspunkt i en formålsbetraktning i forhold til vern av liv og helse, men også vurdere andre relevante elementer som samfunnshensyn, allmennhetens behov og driftsmessige hensyn, som i dag», jf. Ot.prp. nr. 49 ( ), s Basert på opplysningene i saken forstår vi det slik at begrunnelsen for nattarbeidet er at man ved støp av de to største broene og ved ti støpinger av brodekker har behov for et nattskift som avløser dagskiftet. Vi forstår det slik at dette er begrunnet med at så store og komplekse støpeoperasjoner krever kontinuerlig håndtering av betongen. Basert på dette forstår vi det slik at det er produksjonsmessige hensyn som begrunner behovet for nattarbeid, og Arbeidstilsynet har etter en konkret vurdering kommet til at vilkårene for nattarbeid er oppfylt. Nærmere om omsøkt ordning Spørsmålet videre er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht tredje ledd, jf første ledd. Søknaden gjelder langpendlere, og vi antar derfor at søknaden delvis er begrunnet med velferdsmessige hensyn i form av ønsker fra arbeidstakerne om lengre friperioder hjemme. Velferdsmessige goder kan ha stor betydning for enkelte arbeidstakere, og er forhold som kan tillegges betydning i Arbeidstilsynets vurdering. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av de ansatte. Nyere studier viser at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på mer enn 55 timer per uke versus timer per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift. Dette må ses i sammenheng med at arbeidsmedisinsk forskning viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Arbeidstid over åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Kilde: Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2014). Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Bygg- og anleggsbransjen er en bransje der risikoen for skader og ulykker, herunder risiko for alvorlige ulykker, generelt er høyere enn i andre bransjer. Mot denne bakgrunn er Arbeidstilsynet generelt tilbakeholdne med å samtykke til arbeidstidsordninger som innebærer lange arbeidsdager og arbeidsuker over lengre perioder i

5 VÅR REFERANSE 5 strekk innenfor denne bransjen, fordi slike som nevnt ovenfor øker risikoen for ulykker og helsebelastninger. Omsøkt ordning innebærer en daglig arbeidstid eks. pauser på inntil 11 timer og en ukentlig arbeidstid eks. pauser på inntil 62,5 timer. Timetallene som fremgår av arbeidsplanen ligger således utenfor det Arbeidstilsynet normalt samtykker til. Basert på det som ble opplyst i telefonsamtale med Øystein Nordjordet 18. januar 2017 forstår vi det imidlertid slik at arbeidsplanen danner en ytterramme for de tidspunkter man må være til stede på arbeidsplassen, men at reell arbeidstid ligger en del lavere enn de tall som fremgår av planen. Eksempelvis ble det vist til at det ved støping kan oppstå mellom en til tre timer passiv ventetid i forbindelse med at støpen skal herde. Basert på dette legger vi til grunn at reelle timetall ligger innenfor det vi normalt kan samtykke til. Enhver omsøkt arbeidstidsordning vurderes imidlertid konkret, og særlige forhold i den konkrete sak kan likevel medføre at ordningen ikke anses helse-, velferdsog sikkerhetsmessig forsvarlig iht tredje ledd, jf første ledd. Arbeidet er beskrevet som «normalt fysisk krevende». Arbeidstilsynet forstår dette slik at arbeidet normalt vil innebære en viss fysisk belastning. Samtidig er det opplyst at arbeidet aldri utføres alene, men stort sett i grupper på tre til fem personer. Dette er forhold som er egnet til å redusere belastningene ved arbeidet. Videre fremgår det av søknadsmaterialet at arbeidstakerne disponerer faste pausebrakker, i tillegg til at de innkvarteres på egne rom med separate bad/toaletter på eller like ved anleggsplassen. Dette er tiltak som kan bidra til å forenkle arbeidssituasjonen og tilrettelegge for så god restitusjon som mulig mellom arbeidsdagene. Som nevnt ovenfor er risikoen for ulykker generelt høyere i bygg- og anleggsbransjen enn i andre bransjer. Virksomheten har foretatt en risikovurdering av både arbeidet generelt, og arbeidstiden spesielt. Her er det identifisert hvilke momenter som antas å utgjøre størst risiko, og det er beskrevet hvilke tiltak som er iverksatt for å minimere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe. Basert på dette forstår vi det slik at det er etablert systemer for risikoreduserende tiltak, og vi forutsetter at virksomheten gjennom dette systemet har etablert adekvate rutiner for å redusere ulike relevante risikofaktorer. Det fremgår av søknaden at det planlegges å benytte en akkordavtale, der arbeidstakerne blir belønnet med en ekstra utbetaling dersom de når avtalte mål innen en gitt tidsfrist. Dette kan gi incentiv for arbeidstakerne til å ta unødvendige sjanser, arbeide lengre dager enn planlagt, utføre arbeid på fridager mv, og vil igjen kunne øke risikoen for ulykker. Arbeidstilsynet finner således grunn til å påpeke at det er viktig at virksomheten også inkluderer den potensielle risiko akkordordningen kan medføre i sine risikovurderinger av arbeidstidsordningen. Vi viser i den forbindelse særlig til det som fremgår ovenfor om timetallene i arbeidsplanen og ulykkesrisikoen innenfor bygg- og anleggsbransjen. Som det fremgår ovenfor vil det i perioder kunne bli aktuelt med nattarbeid i enkelte perioder. Nattarbeid innebærer generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys, og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Døgnrytmen kan aldri omstilles helt til nattarbeid, selv om det skjer tilpasninger som gjør at noen opplever belastningen som akseptabel.

6 VÅR REFERANSE 6 Etter en periode med nattarbeid må kroppsfunksjonene tilbakestilles. Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid, mellom nattskiftene. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme øker med antall nattskift på rad. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende. I tillegg øker den generelle risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, s. 12. I henhold til lang forvaltningspraksis samtykker derfor Arbeidstilsynet normalt ikke til mer enn to til tre nattevakter på rad, før det legges inn minimum to normale netters søvn. Virksomheten har opplyst at behovet for nattarbeid normalt vil begrenses til en til to nattskift på rad, men at det i enkelte tilfeller kan bli nødvendig med inntil tre på rad. Det fremgår av epost mottatt 20. januar 2017 at nattarbeidet knytter seg til støpingen av de to største broene og ti støpinger av brodekker. Virksomheten estimerer at det vil gå mellom tre til fire uker mellom hver gang det vil oppstå behov for nattarbeid, og at dette grovt sett innebærer omtrent én periode med nattarbeid per måned. Behovet for nattarbeid er således av kortvarig karakter, knyttet til spesielle deler av prosjektet, og det vil gå en viss tid mellom hver gang nattarbeid er aktuelt. Basert på ovenstående har Arbeidstilsynet kommet til at arbeidstidsordningen er helse-, velferds og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Vi har særlig vektlagt at reell arbeidstid etter det opplyste ligger lavere enn det som fremgår av planen. Videre har vi særlig vektlagt at nattarbeidet er begrenset til maksimalt tre nattskift på rad, etterfulgt av minimum to normale netters søvn, og at det normalt vil gå mellom tre og fire uker mellom hver periode med nattarbeid. Avslutningsvis viser Arbeidstilsynet til reglene om daglig og ukentlig arbeidsfri i aml. 10-8, og forutsetter at virksomheten sørger for at disse reglene overholdes i periodene der nattarbeidet foregår. Det vil også bli stilt vilkår om dette, se vedtakspunktet nedenfor. Det fremgår av søknaden at prosjektet har en total varighet på 18 måneder, men virksomheten har ikke angitt en spesiell søknadsperiode for omsøkt ordning. Arbeidstilsynet gir normalt ikke samtykker med mer enn ett års varighet, og vårt samtykke begrenses derfor i samsvar med dette. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: 1. Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkt arbeidstidsordning. 2. Samtykket gjelder arbeidstakere ansatt i HAG Anlegg AS, som skal utføre arbeid som beskrevet i søknad mottatt 16. desember 2016 på prosjektet E134 Trollerudmoen - Saggrenda. Samtykket gjelder fra 15. februar 2017 til 15. februar Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml sjette ledd stille vilkår for tillatelsen dersom dette anses nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Følgende vilkår settes:

7 VÅR REFERANSE 7 Virksomheten skal sikre at arbeidsmiljølovens regler om daglig og ukentlig arbeidsfri i 10-8 overholdes. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/17120 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Petter Randa Bøe Rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: HAG Anlegg v/tillitsvalgte Krzysztof Pedzich Asdal BJORBEKK