Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag"

Transkript

1 Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB

2 Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen mellom alkoholkonsum, alkoholrelaterte problemer, og helse er kompleks og i liten grad forstått. (Room et al., 2005). Alkohol er en viktig faktor når man skal vurdere negative arbeidsrelaterte utfall. (Johansson et al., 2008). MEN: Forskningen på alkohol relaterte faktorer og uføretrygd er begrenset. (Hensing & Wahlström, 2004). 2

3 Bakgrunn er det en assosiasjon? Mellom høyt alkoholkonsum og fravær? JA; Ett overdrevent alkoholkonsum er en prediktor for både langtids sykefravær og uføretrygding. (Upmark et al., 1999). VS NEI; det er ingen assosiasjon mellom overdrevent alkohol konsum og sykefravær. (Vasse et al., 1998). 3

4 Hvis det er en assosiasjon, hvordan arter den seg? Kun overdrevent alkohol konsum er forbundet med fravær fra arbeidsplassen. (Grinsmo et al., 1997, Hermansson et al., 2002, Holder, 1991 and Persson et al., 1989). VS Sammenhengen mellom alkohol konsum og fravær fra arbeidsplassen er U formet. Dvs også de med lavt forbruk i økt risiko for fravær. (Vahtera et al., 2002, Månsson et al., 1999 and Upmark et al., 1999). 4

5 Avholdenhet Alkoholavholdenhet har blitt vist åvære relatert til En dårligere generell helse (Poikolainen et al., 1996;1999) En dårligere kognitiv fungering (Rodgers et al., 2005) Økt angst og depresjon (Skogen et al., 2009) Økt mortalitetet (Power et al., 1998) I tillegg, finnes det noen støtte for en økt risiko for fravær blant avholdne sammenlignet med personer med moderat forbruk. (Vasse et al., 1998, Upmark et al., 1999 and Vahtera et al., 2002). 5

6 Bakgrunn hva er mekanismene bak en økt risiko blant avholdne? Avholdgruppen er blandet. Består av individer med ett tidligere overdrevent alkohol konsum, og personer med generelt dårlig helse. (Upmark et al., 1999) VS Den økte risiko kan ikke forklares av psykososiale faktorer, eller inklusjon av tidligere storforbrukere. Moderat konsum kan være direkte helsefremmende. (Vahtera et al., 2002) 6

7 Målsettinger i dette studiet Undersøke assosiasjonen mellom alkoholrelaterte variabler og senere uføretrygding (UP). To tilnærmeringer: I. Undersøke assosiasjonen mellom alkoholproblemer (målt med CAGE) og UP. II. Undersøke assosiasjonen mellom selvrapport alkohol konsum og UP. 7

8 Målsettinger i dette studiet Undersøke assosiasjonen mellom alkoholrelaterte variabler og senere uføretrygding (UP). To tilnærmeringer: I. Undersøke assosiasjonen mellom alkoholproblemer (målt med CAGE) og UP. II. Undersøke assosiasjonen mellom selvrapport alkohol konsum og UP. 8

9 Kilde: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) En stor populasjonsundersøkelse. Alle 20 år eller eldre i Nord Trøndelag fylke ble invitert. Denne studien benytter data fra HUNT 1 ( ) og HUNT 2 ( ). 9

10 HUNT HUNT Alkoholproblemer (CAGE) Selvrapportert alkoholkonsum 11 år HUNT Selvrapportert alkoholkonsum Har det vært perioder i ditt liv at du har drukket for mye? Er du avholdsmann eller kvinne? 10

11 Deltakere: CAGE som eksponering 11

12 Metode I: CAGE Eksponering: Skåre på CAGE i HUNT 2 CAGE: Screening instrument for alkoholproblemer, består av fire ja/nei spørsmål: 1. Har du noen gang følt at du bør kutte ned på alkoholforbruket ditt? 2. Har andre personer plaget deg eller kritisert deg for ditt alkoholforbruk? 3. Har du noen gang hatt skyldfølelse for ditt alkoholforbruk? 4. Har du noen gang tatt en drink om morgenen for åroe nervene eller bli kvitt bakrusen? Seks grupper: Avholdsgruppen Fem CAGE grupper: Skåre 0 til 4. 12

13 Metode I: Kovariat og utfallsmål Kovariat, HUNT 2: Alder, kjønn Angst og depresjon (HADS), somatiske plager og diagnoser Sosioøkonomisk status, røyking Sosial aktivitet Utfall: Uføretrygding, identifisert gjennom kobling til FD trygd. Primær analyse: Cox regresjon. 13

14 Metode oppsummert Eksponering: HUNT Alkoholproblemer (CAGE) Selvrapportert alkoholkonsum 11 år 1 år ventetid HUNT Selvrapportert alkoholkonsum Har det vært perioder i ditt liv at du har drukket for mye? Er du avholdsmann eller kvinne? Utfall: UP 14

15 Resultat I:Deskriptiv tabell Abstainers (n=2,430) CAGE 0 (reference group) (n=25,781) CAGE 1 (n=3,585) CAGE 2 (n=1,667) CAGE 3 (n=918) CAGE 4 (n=285) Total (n=34,666) Mean age (95 %CI) 43.4 ( ) φ 40.5 ( ) 38.5 ( ) 38.5 ( ) 38.6 ( ) 38.5 ( ) υ 40.3 ( ) Sammenlignet Sammenlignet med referansegruppen, med referansegruppen, CAGE 4: avholdne: Gender (% female) 64.7% φ 59.2% 32.1% 23.9% 16.1% 10.5% υ 53.5% Mean score, anxiety 4.2 ( ) φ 4.0 ( ) 4.7 ( ) 5.1 ( ) 5.6 ( ) 6.8 ( ) υ 4.2 ( ) (95% CI) Mean score, yngre, 3.2 ( ) flere φ menn eldre, 2.9 ( ) flere kvinner 3.3 ( ) 3.7 ( ) 4.1 ( ) 4.8 ( ) υ 3.0 ( ) depression (95% CI) Somatic diagnoses mer 25.6% symptomer φ flere 21.8% påsymptomer angst og 18.8% depresjon, på angst 18.2% og depresjon flere 19.4% 20.0% 21.5% (% >0) somatiske plager flere somatiske diagnoser og plager Somatic complaints 9. 1% φ 7.3% 7.7% 8.6% (%>3) lavere sosioøkonomisk høyere sosioøkonomisk status status 10.0% 16.5% υ 7.7% Socioeconomic 30.2% φ 32.3% 40.0% 41.6% 47.9% 62.5% υ 34.2% status a ( % low) mer røyking mindre røyking Socioeconomic status 22.9% 6.9% 4.4% 3.7% 3.1% 4.6% 7.5% (% no information) mindre deltakelse mer deltakelse i organisert i organisert sosial aktivitet sosial aktivitet, men Smoking (% > % φ 11.6% 11.9% 13.8% 17.5% 18.2% υ 11.5% rapporterer færre venner cigarettes daily) Organised social 32.0% φ 38.9% 42.2% 47.9% 52.3% 62.9% υ 39.9% activity (% never) a Organised social 17.0% 0.7% 0.5% 0.5% 0.4% 0.7% 1.8% activity (% no information) Number of friends 4.3% φ 2.4% 3.3% 2.5% 4.5% 4.0% 2.7% (% none) a Number of friends (% 23.8% 6.4% 4.6% 4.4% 4.5% 3.9% 7.2% no information) Awarded DP (%) 13.6% φ 8.6% 6.1% 6.9% 8.2% 16.1% υ 8.7% a Variable includes a grouping level for question not answered (no information). φ: Significant difference between abstainers and CAGE score 0 (reference group), P < υ: Significant difference between CAGE score 4 and CAGE score 0 (reference group), P <

16 Resultat I:Hazard ratio Abstainers (N=2,430) CAGE score 0 (N=25,781) CAGE score 1 (N=3,585) CAGE score 2 (N=1,667) CAGE score 3 (N=918) CAGE score 4 (N=285) Age and gender 1.21 ( ) 1.00 (ref) 0.91 ( ) 1.07 ( ) 1.29 ( ) 2.79 ( ) Fully adjusted 1.23 ( ) 1.00 (ref) 0.83 ( ) 0.90 ( ) 0.95 ( ) 1.66 ( ) - I regresjonsmodellen fant vi en J-formet assosiasjon. 16

17 Figure 1: Association between CAGE score in HUNT 2 and subsequent DP, HR (95%CI) 4 3,5 3 Hvorfor? Gir mening... 2,5 tio ra rd a za H 2 1,5 1 0,5 Abstainer CAGE score 0 (ref) CAGE score 1 CAGE score 2 CAGE score 3 CAGE score 4 0 Age and gender Fully adjusted 17

18 Hvorfor er avholdsgruppen i økt risiko for UP? Sick quitter hypotese: Avholdsgruppen består delvis av tidligere alkoholikere, eller personer med ett tidligere skadelig alkoholforbruk (Upmark, 1999; El Guebaly, 2007). Det er denne subgruppen som gir den økte risiko i avholdsgruppen. 18

19 Metode: Test av sick quitter hypotesen Eksponering: HUNT Alkoholproblemer (CAGE) Selvrapportert alkoholkonsum 11 år 1 år ventetid HUNT Selvrapportert alkoholkonsum Har det vært perioder i ditt liv at du har drukket for mye? Utfall: DP Er du avholdsmann eller kvinne? 19

20 Metode: Test av sick quitter hypotesen Eksponering: HUNT Alkoholproblemer (CAGE) 1. Ekskluderte alle som ikke deltok både i Selvrapportert alkoholkonsum HUNT-1 og -2 (N=20,653). 1 år 2. Avgrenset analysen til å kunne omfatte 11 år ventetid nåværende avholdspersoner (N=1,361). 3. Definerte tre forskjellige avholdsgrupper: i. Alltid avholds (avholds i både H1 og H2) Selvrapportert alkoholkonsum ii. HUNT 1 Tidligere konsument (H1), nåværende Utfall: Har det vært perioder DP avholdsperson i ditt liv at du (H2) har drukket for mye? iii. Tidligere Er du risikokonsument avholdsmann (H1), nåværende eller kvinne? avholdsperson (H2) 20

21 Resultat subsample Constant abstainer Previous drinker, current abstainer Previous excessive drinker, current abstainer (n=773) Sammenlignet med Sammenlignet alltid avholds, med alltid (n=472) avholds, (n=116) Mean age (95% CI) 49.7 ( ) 49.2 ( ) 47.9 ( ) υ Gender tidligere (% female) alkoholkonsumenter: tidligere 69.1% risikokonsumenter: 70.8% 33.6% υ Mean rapporterte score, anxiety flere (95% CI) symptomer Yngre, på 3.9 og ( ) depresjon oftere menn 4.2 ( ) 5.1 ( ) υ Mean score, depression (95% CI) 3.2 ( ) φ 3.6 ( ) 4.3 ( ) υ lavere sosioøkonomisk Rapporterte status flere symptomer på angst og Somatic diagnoses (% >0) 27.0% 31.8% 29.3% Somatic mer daglig complaints røyking (%>3) depresjon 7.9% 12.3% 14.7% υ Socioeconomic mindre deltakelse status a i organisert Hadde en sosial lavere aktivitet sosioøkonomisk status Low (%) Rapporterte 21.7% φmer daglig røyking 31.6% 43.1% υ Socioeconomic status (% no 17.7% 21.4% 12.1% Midre organisert sosial aktivitet information) Smoking (% > 10 cigarettes 3.5% φ 15.0% 28.5% υ daily) Organised social activity (% 24.1% φ 44.8% 44.1% υ never) a Organised social activity (% no 11.5% 14.4% 12.1% information) Number of friends (% none) a 4.1% 4.4% 3.1% Number of friends (% no 20.7% 22.5% 16.4% information) Awarded DP (%) 12.6% φ 21.8% 18.1% υ 21

22 Resultat subsample Constant abstainer Previous consumer, now abstainer Previous excessive consumer, now abstainer (n=773) (n=472) (n=116) Justert for alder og kjønn hadde begge gruppene av tidligere konsumenter en økt risiko for UP Unadjusted sammenlignet 1.00 med (ref) alltid avholds ( ) 1.43 ( ) + Age/gender 1.00 (ref) 1.95 ( ) 1.68 ( ) + Anxiety/depression 1.00 (ref) 1.87 ( ) 1.44 ( ) + Somatic diagnoses 1.00 (ref) 1.82 ( ) 1.29 ( ) +Somatic complaints 1.00 (ref) 1.77 ( ) 1.19 ( ) Fullt justert, er det kun tidligere + SES normalkonsumenter 1.00 (ref) 1.74 som ( ) er i økt risiko 1.10 for ( ) UP, sammenlignet med + alltid Smoking avholds (ref) 1.62 ( ) 0.91 ( ) + Social activity (Fully adjusted) 1.00 (ref) 1.55 ( ) 0.84 ( ) 22

23 Konklusjon I En høyere skåre på CAGE predikerer senere UP. Det er å være avholds er en prediktor for senere UP. Dette kan ikke fullt ut forklares av tidligere risikofylt alkoholatferd. MEN: Det er en forskjell i risiko for personer som alltid har vært avholdspersoner, sammenlignet med tidligere konsumenter. Personer som er avholds i både H1 og H2 er ikke i økt risiko for UP. 23

24 Målsettinger i dette studiet Undersøke assosiasjonen mellom alkoholrelaterte variabler og senere uføretrygding (UP). To tilnærmeringer: I. Undersøke assosiasjonen mellom alkoholproblemer (målt med CAGE) og UP. II. Undersøke assosiasjonen mellom selvrapport alkohol konsum og UP. 24

25 Deltakere: alkoholkonsum som eksponering 25

26 Metode oppsummert Eksponering: HUNT Alkoholproblemer (CAGE) Selvrapportert alkoholkonsum 11 år 1 år ventetid HUNT Selvrapportert alkoholkonsum Har det vært perioder i ditt liv at du har drukket for mye? Er du avholdsmann eller kvinne? Utfall: UP 26

27 Metode II: Alkoholkonsum Eksponering: selvrapportert alkoholkonsum i HUNT 2 Seks grupper: 1. Avholdspersoner 2. Nullkonsumenter (Mindre enn en alkoholenhet hver 14. dag) th th th 6. Høyt konsum definert som th persentil. 27

28 Resultat II:Deskriptiv tabell Abstainers (n=2,430) Non-consumption (n=7,262) th (n=11,772) th (reference group) (n=10,731) th (n=4,139) th (n=1,395) Total (n=37,729) Mean age (95% CI) 43.4 ( ) φ 41.4 ( ) 40.1 ( ) 39.6 ( ) 38.2 ( ) 36.2 ( ) υ 40.0 ( ) Sammenlignet Sammenlignet med referansegruppen, med referansegruppen, 37.7% 38.3% 43.1% 48.7% υ 39.5% Gender (% female) 64.7% φ 66.4% 46.0% 45.6% 44.8% 45.4% 50.9% Mean score, anxiety 4.2 ( ) 4.2 ( ) 4.1 ( ) 4.2 ( ) 4.4 ( ) 5.0 ( ) υ 4.2 ( ) (95% CI) høykonsumentene: avholds: Mean score, 3.2 ( ) φ 3.2 ( ) 3.0 ( ) 2.9 ( ) 2.9 ( ) 3.1 ( ) υ 3.0 ( ) depression (95% CI) er yngre eldre, flere kvinner Somatic diagnoses 25.6% φ 24.9% 20.4% 19.7% 20.0% 17.9% (% >0) rapporterer rapporterer flere symptomer mer symptomer på angst og på depresjon, og somatiske 21.2% Somatic complaints 9.1% φ 8.8% 6.1% 6.0% 6.2% 7.7% 6.9% (%>3) rapporterer diagnoser flere somatiske og plager plager Socioeconomic 30.2% φ 32.7% 33.2% 33.8% 37.5% 39.7% υ 33.8% status a (% low) har lavere sosioøkonomisk høyere sosioøkonomisk status status Socioeconomic status 22.9% 22.0% 19.7% 20.3% 22.3% 24.7% 21.0% rapporterer mindre mer røyking daglig røyking (% no information) Smoking (% > 10 mindre 5.4% φ deltakelse høyere 10.9% i deltagelse organisert 10.4% i sosial organisert aktivitet 11.7% sosial aktivitet, 13.6% men 12.7% også υ 11.0% cigarettes daily) Organised social har 32.0% høyere φ færre skåre 43.0% venner på CAGE activity (% never) a Organised social 17.0% 16.0% 15.7% 16.1% 18.1% 19.3% 16.4% activity (% no information) Number of friends 4.3% φ 3.7% 2.7% 2.1% 1.7% 2.9% 2.7% (% none) a Number of friends 23.8% 21.7% 19.8% 19.6% 20.6% 21.9% 20.5% (% no information) CAGE score 4 (%) b N/A 0.2% 0.3% 0.8% 1.8% 6.4% υ 0.9% CAGE positive (%) b N/A υ 9.2 Awarded DP (%) 13.6% φ 11.0% 8.1% 6.7% 7.2% 7.4% 8.5% a Variable includes a grouping level for question not answered (no information). b Available CAGE score on N=32,236 (N= with information about alcohol consumption) φ: Significant difference between abstainers and th (reference group), P < υ: Significant difference between th and th (reference group), P <

29 Resultat II: Hazard ratio Age/gender Fully adjusted a Abstainers ( ) ( ) Non-consumption ( ) ( ) th ( ) ( ) th 1.00 (ref) 1.00 (ref) th ( ) ( ) th ( ) ( ) - Avholdspersoner og nullkonsumenter er i økt risiko for senere UP. - MEN: Høyt alkoholkonsum ikke en stor risikofaktor. 29

30 Konklusjon II Høyt alkoholkonsum i seg selv ikke en god prediktor for senere UP: MEN, igjen: Avholdenhet er en risikofaktor for UP. OG: Personer som drikker svært sjeldent (nullkonsumenter) er også i økt risiko for UP. 30

31 Overordnet konklusjon Alkohol er en relevant faktor i forhold til UP. Alkoholrelaterte problem er assosiert med en økt risiko for UP. Som gruppe er avholdspersoner i økt risiko for UP. Men ikke kun pga tidligere risikabel alkoholatferd. Å skille mellom personer som alltid har vært avholds VS de som har blitt avholdne indikerer viktige forskjeller innad i avholdsgruppen. Alkoholkonsum i seg selv er ikke en god prediktor for senere UP. Viktig åinkludere flere mål relatert til alkohol for åsi noe om konsekvenser. 31

32 TAKK FOR MEG! 32

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum

Detaljer

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom totalforbruk

Detaljer

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent

Detaljer

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent

Detaljer

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Halvparten av oss utvikler en psykisk lidelse i løpet av livet. Debut alderen er veldig lav i forhold til andre sykdommer 1/2 rapporter symptomer i 14 års alderen

Detaljer

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Irene Øyeflaten Regional tverrfagleg forskingskonferanse

Detaljer

Alkohol og arbeidsliv

Alkohol og arbeidsliv Alkohol og arbeidsliv En undersøkelse blant norske arbeidstakere Rapport publisert juni 2016 Forfattere: Inger Synnøve Moan og Torleif Halkjelsvik Folkehelseinstituttet (FHI) Kartlegge: Hovedformål med

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard Regresjonsmodeller HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning Tom Wilsgaard Intro Mye forskning innen medisin og helsefag dreier seg om å studere assosiasjonen mellom en eller flere eksponeringsvariabler

Detaljer

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2) Innføring i medisinsk statistikk del 2 regresjonsmodeller Hvorfor vil man bruke regresjonsmodeller? multippel logistisk regresjon. predikere et utfall (f.eks. sykdom, død, blodtrykk) basert på et sett

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Nye ministere 20. juni 2008 Nye ministere 20. juni 2008 Bjarne Håkon flytter inn.. Bjarne Håkon

Detaljer

Psykisk helse hos norske bønder

Psykisk helse hos norske bønder Psykisk helse hos norske bønder Magnhild Oust Torske Veterinær/Stipendiat Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Finansiert av FFL/JA-midler www.ntnu.no/hunt

Detaljer

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd Bakgrunn 40% økning på to tiår Sammenheng mellom totalforbruk og helseskader 7 av 10 voldsdommer i Stavanger

Detaljer

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Gi dem et kurs! Bakgrunn 40% økning på to tiår Sammenheng mellom totalforbruk og helseskader 7

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering Eldre, alkohol og legemiddelbruk 79 Rusfag nr. 1 2012 Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no Av: Runa Frydenlund, KoRus - Oslo Eldre mennesker, definert som de over 65 år, er en av målgruppene i KoRus-Oslos

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 15. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Rusmiddelbruk og arbeidsliv

Rusmiddelbruk og arbeidsliv Rusmiddelbruk og arbeidsliv Status for forskningsbasert kunnskap og beste praksis - tiltak Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økte reisevirksomhet

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Forebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017

Forebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017 Forebygging og tidlig tiltak Arbeidslivet som arena 11. Oktober 2017 Hva kan Wirus-studien bidra med? Kulturen sin betydning Arbeidsgiveren, ledere, kollega Mer fokus på risikodrikking BHT sin rolle Noen

Detaljer

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

Trygdeforskningsseminaret 2014

Trygdeforskningsseminaret 2014 Trygdeforskningsseminaret 2014 Do pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd Folkehelseinstituttet, Avdeling samfunn og psykisk

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 8 9 R RT R RT R RT Antall brukere - 8-37 - 5 Median oppholdsdøgn - - - 3 R RT R RT R RT Antall brukere 3 5 5 7 67 93 Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Seksuell trakassering i den videregående skolen

Seksuell trakassering i den videregående skolen 04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Førstegangsfødende og anal inkontinens: Førstegangsfødende og anal inkontinens: Prevalens, prediktorer og livskvalitet Hege Hølmo Johannessen PhD Stipendiat Fysioterapiavdelingen SØ / Institutt for samfunnsmedisin NTNU Anal inkontinens (AI)

Detaljer

Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.

Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning. Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning. Anne Kristine Gulsvik (MD) Disputas for graden philosophiae doctor (PhD) Geriatrisk avdeling, Oslo

Detaljer

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Symptomer på depresjon og dødelighet hos bønder

Symptomer på depresjon og dødelighet hos bønder Symptomer på depresjon og dødelighet hos bønder En studie basert på HUNT Jon Magne Letnes, stipendiat NTNU (Cardiac Exercise Research Group) Hvorfor er depresjon og død hos bønder interessant? Predikert

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering

ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering Foto: The Zimmers, Rock Band ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering Te ka slags nøtte? Narvik 11. oktober 2012 Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus - Oslo Hvem er vi? Kompetansesenter

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10.

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10. 1 Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Ko-rus samling H-dir Bergen

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo

Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo Uføre som andel av 20-66 kohort 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

Detaljer

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING VEILEDET INTERNETTBEHANDLING En psykologisk behandling der pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre på egen hånd Terapeutveiledning Diagnostisk

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt Tønsberg og Hedmarken interkommunale legevakter Bent H. Lindberg, fastlege Åkersvika legesenter og overlege Hedmarken interkommunale

Detaljer

Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Eksempel på ulike sammenhenger Direkte årsak Fall i fylla, akutt bukspyttkjertelbetennelse

Detaljer

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon

Detaljer

RØYK- OG ALKOHOLVANER BLANT SAMER OG ETNISKE NORDMENN

RØYK- OG ALKOHOLVANER BLANT SAMER OG ETNISKE NORDMENN RØYK- OG ALKOHOLVANER BLANT SAMER OG ETNISKE NORDMENN 5. årsoppgave i Stadium IV Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Gunhild Øygard og Elisabeth Jenssen Øines MK-04 Veileder: Magritt Brustad, Dr.

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge 1 Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge København 31.08.2012 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt

Detaljer