Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.

Transkript

1 Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning. Anne Kristine Gulsvik (MD) Disputas for graden philosophiae doctor (PhD) Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus

2 Epidemiologi Læren om sykdom i populasjoner Hovedmål: å finne årsakssammenhenger Delmål: å beskrive forekomst og forløp av sykelige tilstander og risikofaktorer John Snow (15 March June 1858)

3 Grunnleggende epidemiologi Studiedesign Tverrsnitt Case control Kohort Intervensjonsstudier/RCT

4 Evidens

5

6

7 Bradford Hills kriterier for kausalitet 1. Assosiasjonens styrke 2. Konsistente funn 3. Spesifisitet 4. TIDSRELASJON 5. Biologisk gradient 6. Biologisk forståelig 7. Koherens 8. Eksperiment 9. Analoge forhold

8 Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning. Anne Kristine Gulsvik (MD) Disputas for graden philosophiae doctor (PhD) Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus

9 Disposisjon Målsetning med studien Materiale/metode Resultater Konklusjon 9

10 Målsetning 1. Kan vi stole på Dødsårsaksregisteret? (hjerneslag og ischemisk hjertesykdom) 2. Påvirker alder assosiasjonen mlm ernæringsstatus (KMI) og død? 3. Påvirker alder assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og død 4. Kan lungefunksjon predikere risiko for hjerneslag? 1

11 Materiale og metode Invitasjon ble sendt til 10% av alle folkeregistrert bosatt i Bergen i 1964, født i årene Kartlegging av 208 variable ved hjelp av validerte spørreskjema og metoder/utstyr. 1

12 Utvalget Emigrerte totalt 75 Inviterte Ikke-deltakere 1085 Deltakere 5653 Døde/ emigrerte Levende/ emigrerte 361 Døde 724 Levende/ emigrerte 2056 Døde 3597 Obduserte 206 Obduserte 908 Obduserte Levende 297 Døde 752 Levende 1843 Døde 3778 Døde 67 1

13 Hvor representativt var utvalget? 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kjønn Alder ved baseline Status ved slutt 1 1 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0, , ,3 0,3 0,2 0,2 0, ,1 Deltakere Ikke-deltakere 0 Deltakere Ikke-deltakere 0 Kvinner Menn 65+ år år år Deltakere Ikke-deltakere Levende Døde 13

14 1. Hvor pålitelig er Dødsårsaksregisteret vedrørende hjerneslag og koronarsykdom? 1

15 Prediktorer for obduksjon 1,2 Menn Kvinner Odds ratio for obduskjon 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0,7 Kjønn 0,9 0,6 0,3 Alder ved død 1,1 0,7 Dødsårsak <68 år år år 84+ år Alle andre dødsårsaker IHD Hjerneslag 1

16 Dødsårsaksregisterets gyldighet for hjerneslag og koronarsykdom. Tilgrunnliggende dødsårsak sammenliknet med obduksjonsfunn fra 1140 obduksjoner i perioden Hjerneslag (I60-69) N=98 vs 113 Koronarsykdom (I20-25) N=332 vs 324 Kappa skår (95%CI) 0.79 ( ) 0.81 ( ) Betydelig overensstemmelse [ ] Nærmest fullstendig overensstemmelse [ ] 1

17 Ernæringsstatus og dødelighet 17

18 Fedme (KMI >30 kg/m 2 ) gir overdødelighet i alle alderssegmenter. (McGee et al, 2005) Overvekt (KMI kg/m 2 ) er nylig vist å føre til overdødelighet blant unge menn. (Neovius et al 2009) KMI <22.5 kg/m 2 innebærer overdødelighet som dels skyldes røykeassosierte sykdommer (inkl. kreft), og dels ikke er forklart. Denne øker med økende alder. (Prospective studies collaboration, 2009; Thinggard M et al, 2010) 18

19 2. Er alder av vesentlig betydning i en ellers justert sammenhengen mellom KMI og død? 19

20 1 Dødelighet og KMI i ulike aldersgrupper 0,9 0,8 65 years (elderly) 20 years cum mortality 0,7 0,6 0,5 0,4 0, years (middle aged) 0,2 0,1 0 < KMI-område BMI-ranges (kg/m 2 ) years (adults) Gulsvik AK et al,

21 Overlevelse blant de gamle (65+ år) i ulike KMI-grupper 1,0 0,8 BMI group < Cum Survival 0,6 0,4 0,2 Hjemmeboende Ekskludert dødsfall første 6 år Justert for effektforvekslere Stratifiserte analyser Subgrupper HR 1.58 ( ) 0, Years of follow up Gulsvik AK et al,

22 Fysisk aktivitet og overlevelse 22

23 Fysisk aktivitet har gunstig effekt i alle aldersgrupper og ved nærmest alle helsetilstander. (PAGAC, 2008) Styrken på assosiasjonen mlm. inaktivitet og dødelighet sammenliknes m. effekten av røyking, hypertensjon og hyperkolesterolemi. (Stamatakis E et al, 2009; Nybo H et al 2003; Taylor B et al, 2011) 23

24 3. Hvordan er fysisk aktivitet assosiert med død i ulike aldersgrupper sammenliknet med andre risikofaktorer? 24

25 Fysisk aktivitetsnivå og død av ulike årsaker 1,2 Cox proportional hazard ratio (HR) 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,8 0,8 0,6 0,7 0,7 0,8 død koronar død slagdød høyt moderat lavt 25

26 Fysisk aktivitetsnivå og dødelighet i ulike perioder av oppfølgingstiden 1,0 Cox proportional hazard ratio (HR) 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,7 0,5 0,5 0,8 0,7 0,8 0,7 0,7 0-9 år år år år høyt moderat lavt 26

27 30 Tilskrivbar risiko i ulike aldersgrupper Tilskrivbar andel år år 65+ år Inaktivitet Hypertensjon Kolesterol>median KMI<22 kg/m2 KMI 28 kg/m2 Røyking 10 sig/dag -10 Aldersgrupper 27

28 Lungefunksjon og hjerneslag 28

29 Forekomst av luftveissymptomer er assosiert med økt risiko for hjerneslag (Frostad et al 2007) Redusert lungefunksjon er assosiert med økt risiko for hjerneslag er (Hart CL el al 2000) Assosiasjonen er vist å være uavhengig av røykevaner (Howaza et al, 2006) 29

30 4. Er lungefunksjon en uavhengig prediktor for dødelig hjerneslag? J Epidemiol Community Health (2012). doi: /jech

31 Overlevelse uten hjerneslag som funksjon av lungefunksjon (Kaplan Meier, kvartiler av FEV 1 ) 1,0 4 Highest quartile 0,9 3 2 Overlevelse 0,8 0,7 1 Lowest quartile 0,6 0, År oppfølging

32 Risiko for å dø av hjerneslag per liter reduksjon i lungefunksjon (FEV 1 ) Modell 1 (justert for alder, kjønn og høyde) 1.52 <0.001 Modell 2 (multijustert) 1.40 <0.001 HR p Modell 3: aldri-røykere 1.88 <0.001 Modell 4: uten symptomer/åndenød Modell 5: uten kjent aterosklerose Modell 6: (justert for endring i FEV 1 over 23 år) * 1.95 <

33 Konklusjoner 1. Tilgrunnliggende dødsårsak registrert som hjerneslag og koronarsykdom holder akseptabel validitet i det norske Dødsårsaksregisteret. 2. Lav KMI er betydelig assosiert med overdødelighet blant hjemmeboende eldre, selv etter omfattende justeringer og lang tids oppfølging. 3. Fysisk inaktivitet er like viktig som tradisjonelle risikofaktorer blant eldre i Norge. 4. Lungefunksjon er en uavhengig og signifikant lang-tids prediktor for dødelig hjerneslag blant både menn og kvinner. 33

34 Konklusjonens kliniske implikasjoner 1. Norske epidemiologiske studier kan benytte data fra Dødsårsaksregisteret vedrørende koronarsykdom og hjerneslag. 2. For eldre pasienter med KMI under 28 kg/m 2 bør man trolig ikke gi råd om vektreduksjon, men sikre adekvat ernæring og unngå vekttap. 3. Motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet bør bestrebes på lik linje som annen profylaktisk intervensjon i alle aldersgrupper. 4. Lungefunksjonsmål kan muligens bidra til å identifisere individer som har særlig stor nytte av vanlige primærprofylaktiske tiltak. 34

35 Takk! Inside every older person is a younger person wondering what happened. Torgeir B. Wyller, Morten Mowé, Dag S. Thelle, Eva Skovlund, Sjur Humerfelt, Sven O. Samuelsen, Marius Myrstad, Einar Svendsen og Bjørn O. Mæhle.