Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Transkript

1 Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012

2 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn og ungdom med type 1 diabetes Oppsummering

3

4 Mikrovaskulære komplikasjoner Øyne Nyrer Nerver Føtter Makrovaskulære komplikasjoner Hjerne Hjerte

5 Mikrovaskulære komplikasjoner medfører lidelse og uførhet Makrovaskulære komplikasjoner fører til tidlig død

6 Sykdom i hjerte og blodårer Åreforkalkning Fører til Hjerteinfarkt Hjerneslag Personer med diabetes har 2-6 gagner økt risiko for å utvikle CVD i forhold til den generelle populasjonen Når de først har fått CVD har de dårligere prognose og økt dødlighet.

7 Norske pasienter med type 1 diabetes har 4 ganger økt mortalitet sammenlignet med bakgrunnsbefolkningen og de fleste dør av hjerte- kar sykdom. (Skrivarhaug T. et al, Diabetologia 2006) Type 1 diabetikere har mer aterosklerose enn jevnaldrende og den begynner tidligere. (Larsen J et al, Diabetes 2002) Risikofaktorer som påvises i barnealder følger de fleste inn i voksenlivet. (Bogalusa heart study, young Finnis study) Åreforkalknings-prosessen starter allerde I barnealder og utvikler seg gradvis over lengere periode før kliniske hendelser oppstår.

8 Kartlegge graden og utviklingen av tidlig aterosklerose og risikofaktorer ved type-1 diabetes oppstått i barnealder.

9

10 Diabetes Årskontroll: Standardisert klinisk undersøkelse/spørsmål. Standardisert screening av senkomplikasjoner Fokus på risikofaktorer for hjerte- kar sykdom Lipider Ikke fastende prøver (screening) Fastende prøver (ved høye screening verdier) Blodtrykk (BT) Urin-albumin utskillelse Kroppsmasseindeks (KMI) Røyking Familie anamnese: Hjerte- kar sykdom, diabetes, behandlingstrengende høyt BT og hyperkolesterolemi => hos 1. og 2. grads slektninger

11 HbA1c (DCCT standard) below target (< 7,5% without hypos) LDL-cholesterol <2.6 mmol/l HDL-cholesterol >1.1 mmol/l BP < 90th percentile by age, gender and height BMI < 95 percentile Non-smoking No microalbuminuria > 1 hour moderate aerobic physical activity daily < 2 hours sedentary activities daily Healthy diet (Fat < 30% of caloric intake, Saturated fat <10%, Fiber g daily, fruit and vegetables) ADA Position Statement. Diabetes Care 2005; 28 (Suppl 1): S4-S36. Dahl-Jorgensen K, Larsen JR, Hanssen HF. Review. Diabetologia 2005 ;48:

12 Resultater fra barnediabetesregisteret i pasienter med type 1 diabetes Alder: 13.1 år; Diabetes varighet 5.7 år Intensivert behandling (pumpe 36%) Margeirsdottir HD, et al. Diabetologia 2008

13 Margeirsdottir HD, et al. Diabetologia % av pasientene hadde minst 1 risikofaktor for hjerte- kar sykdom

14 Margeirsdottir HD, et al. Diabetologia 2008

15 Barn og unge med diabetes har i forhold til anbefalingene: for høyt inntak av energi fra fett og mettet fett for lavt inntak av fiber for lavt inntak av frukt og grønnsaker høyere inntak av fett og mettet fett enn kontrollpopulasjonen De aller fleste har mangelfult kosthold med tanke på inntak av fett, fiber, frukt og grønnsaker i henhold til nasjonale og internasjonale anbefalinger. Flertallet oppnår ikke mål for fysisk aktivitet.

16 Margeirsdottir, et al: Diabetologia 51: 554, % var overvektige % hadde HbA1C over anbefalt nivå 34.5% hadde LDL > 2.6 mmol/l 6.9% hadde HDL < 1.1 mmol/l o 0.2% fikk behandling med statiner 7% hadde BT > 90 persentilen og 4% > 95 persentilen o 0.3% fikk blodtrykkssenkende behandling Blandt norske barn og ungodmmer hadde 86% minst 1, 45% minst 2, og 15% minst 3 risiko faktorer for hjerte- kar sykdom.

17 Behandles barna i henhold til internasjonale anbefalinger? Andel Anbefalte tiltak BP>90 perc BP>95 perc LDL-c >2.6 mmol/l LDL-c>3.4 mmol/l + RF LDL-Chol>4.2 mmol/l 7 % 2 % 42% 6% 3% Livstilsbehandling Blodtrykksenkende medikamenter Livstilsbehandling Statiner Statiner Statin beh. Blodtrykkssenkende beh. 0.2% 0.3% ADA Concensus guidelines ISPAD Concnesus guidelines

18

19 Diabetes Care 33: , 2010 Åreforkalkning og Barnediabetes En prospektiv studie for kartlegging av tidlig åreforkalkning og risikofaktorer for åreforkalkning ved type1 Diabetes oppstått i barnealder

20 Barn og ungdom med type 1 diabetes, 8 år og eldre, fra Helseregion Sør-Øst (unntatt Agderfylkene), samt friske kontroller

21 315 barn og undgommer med type 1 diabetes 118 friske kontroller De friske kontrollen personene i studien er venner av diabetesbarna som deltok i studien

22 IMT måling av halskar Kliniske data Høyde, vekt, BT, pubertet, midjemål Familieanamnese Blodprøver Lipider, HbA1c, Div biokjemiske og genetiske markører Spørreskjema Kostregistrering, fysisk aktivitet Kliniske data fra Barnediabetesregisteret

23 Diabetes Kontroller P-verdi Antall Gutter 155 (49%) 53 (45%) Alder 13.7 (2.84) 13.2 (2.57) 0.73 Pubertets stadium 3.2 (1.5) 2.9 (1.4) 0.36 KMI (kg/m2) 20.9 (3.93) 19.1 (0.29) <0.001 Livvidde (cm) 71.2 (10.00) 66.7 (6.66) <0.001 SBT (mm Hg) (9.93) 98.3 (9.86) 0.01 DBT(mm Hg) 60.6 (8.29) 58.7 ((7.42) 0.22 Røyking (no(%)) 11 (3.5%) 2 (2%) 0.53 HbA1c (%) 8.37 (1.25) 5.33 (0.46) <0.001 Total kolesterol (mmol/l) 4.6 (0.85) 4.3 (0.76) HDL-kolesterol (mmol/l) 1.8 (0.44) 1.7 (0.41) 0.07 LDL-kolesterol (mmol/l) 2.5 (0.73) 2.3 (0.68) 0.03 Triglycerider (mmol/l) 0.8 (0.42) 0.7 (0.36) injeksjoner daglig (n(%)) 1 (0.4%) 3 injeksjoner daglig (n(%)) 6 (2.2%) >4 injeksjoner daglig (n(%)) 95 (34.8%) Insulin pumpe (n(%)) 151 (59,7%) Diabetes Care 33: , 2010

24 Total Male Female Diabetes Controls p-value Diabetes Controls p-value Diabetes Controls p-value Mean C-IMT (mm)/sd 0.45 (0.054) 0.44 (0.045) (0.057) 0.44 (0.057) (0.050) 0.44 (0.044) 0.94 Diabetes Care 33: , 2010

25 Antall (andel) diabetikere som har verdier for cimt, carotis elastisitet samt diverse CVD risiko faktorer over 90 og 95 persentilen for friske kontroller. Over 95 persentilen; n(%) IMT 41 (14.0%) 61 (19.4%) Distensibility Coefficient (DC) 21 (6.7%) 30 (9.6%) Compliance Coefficient (CC) 22 (7.0%) 43 (13.7%) Yongs modulus 30 (9.6%) 347(15.0%) SBT 18 (5.8%) 37 (12.0%) DBT 23 (7.5%) 45 (14.6%) Total Cholesterol 33 (10.7%) 50 (16.3%) LDL Cholesterol 30 (9.8%) 63 (20.5%) HDL Cholesterol 22 (7.0%) 45 (14.7%) Over 90 persentilen; n(%) Signifikant flere diabetikere hadde verdier for cimt som var over 90 og 95 persentilen (p<0.01). Diabetes Care 33: , 2010

26

27 1. Barn og ungdom med type 1 diabetes har høy forekomst av risikofaktorer for hjerte- kar sykdom % barn og ungdom med type 1 diabetes i Norge bruker intensivert insulin behandling. Kun 25% oppnår behandlingsmål for blodsukkerkontroll. 3. Flertallet oppnår ikke internasjonale mål for fysisk aktivitet. 4. Barn og ungdom med type 1 diabetes har et kosthold som er ugunstig med tanke på utviklingen av hjerte- kar sykdom; med høyt intak av fett og lavt inntak av fiber, frukt og grønnsaker. Barn og ungdom med type 1 diabetes har også høyere inntak av fett sammenlignet med friske kontroller 5. Behandling av høyt blodtrykk og hyperkolesterolemi forekommer sjelden og ikke i henhold til internasjonale anbefalinger. 6. Barn og ungdom med type 1 diabetes viser tidlig tegn til åreforkalkning målt ved IMT av halspulsåre.

28 Fortsettelse følger.