Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?"

Transkript

1 Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo

2 Mortalitet ved type 2-diabetes

3 Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabe8c subjects with and without prior myocardial infarc8on. 7 års insident-rate for MI: Uten diabetes mellitus Uten infarkt: 3,5 % Med infarkt: 18,8 % Diabetes mellitus Uten infarkt: 20,2 % Med infarkt: 45,0 % Haffner SM et al. N Eng J Med 1998; 339:

4 Atherosclerosis Risk In Communi[es (ARIC) Study Cardiovascular Events in Diabe8c and Nondiabe8c Adults With or Without History of Myocardial Infarc8on. Lee CD et al. Circula[on. 2004; 109(7):

5 Excess risk of fatal coronary heart disease associated with T2DM in men and women: meta-analysis of 37 prospec[ve cohort studies ( pts., ) Huxley R et al. BMJ 2006

6 Pa[ents med Type 1 Diabetes in UK General Prac[ce Research Database Soedamah-Muthu SS etal. Diabetes Care 2006

7 Mekanismer ved diabetes Observert endotelial dysfunksjon både hos pasienter med insulinresistens (uten DM) og hos diabetes pasienter med normale koronarkar og fravær av andre risikofaktorer. Hyperglykemi Økte nivå av FFA Lipoprotein abnormiteter AGE Oksida[vt stress/ økte frie radikaler Endotel dysfunksjon Redusert fibrinolyse Inflammasjon Økt ak[vering av blodplater Økt avleiring av oksyderte lipoprotein

8 Oppsummering Mortalitet Diabetes 2-3 ganger økning i mortalitet for Type 2- Diabetes - Påvirkes av alder, sykdomsvarighet, mikrovaskulær komplikasjoner etc. - Størst økning hos kvinner - Kardiovaskulær sykdom er hovedårsaken [l økt mortalitet ved diabetes - Arteriosklerotisk sykdom er diffus, distalt og rammer mange kar - Re-stenose er mer vanlig etter PCI - Fem års overlevelse etter CABG er lavere hos personer med diabetes - Absoluk mortalitet er i bedring

9 Diabetesregister, fastleger 2013: Komplikasjoner T2DM Type 2-diabetes Antall pasienter % (n) SkoLland 2011 Koronarsykdom (3617) MI 10,2 % PCI 7,1 % Hjerneslag 197 5,5 (3614) 5,3% (T2DM) Amputasjon 12 0,4 (2667) 0,5% (T2DM) Karkirurgi 96 3,7 (2618) Manglende fotpuls (2437) Hak sår nedenfor ankelen 39 1,5 (2660) 3,9% (T2DM) Perifer nevropa[ (2388) Ikke laserbehandlet re[nopa[ 151 4,6 (3275) Re[nopa[ 28,1% (T2DM) Laserbehandlet re[nopa[ 58 1,8 (3275) Mikroalbuminuri 223 9,0 (2479) Proteinuri 51 2,1 (2479) egfr (3142) 19,6%(T2DM) egfr < ,2 (3142) 2,1% (T2DM)

10 Livss[lsintervensjon - Vektnedgang? - Økt mosjon? - Røykesluk? Forebygging Medikamentell behandling - Glykemisk kontroll? - Blodtrykk? - Lipidsenkende behandling? - ASA?

11 Behandlingsmål a Ønskede målverdier Fysisk aktivitet Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig Røyking 0 Vekt Minst 5-10 % vekttap ved overvekt/fedme HbA1c 7,0 % P-glukose fastende 4-6 mmol/l P-glukose ikke-fastende 4-10 mmol/l Blodtrykk S-LDL-kolesterol < 135/80 mmhg b 2,5 (1,8) mmol/l c a Behandlingsmål er ikke alltid synonymt med intervensjonsgrenser b Evt. lavere blodtrykksmål etter individuell vurdering, særlig hos pasienter med type 1-diabetes og mikroalbuminuri / albuminuri. c ved høye utgangsverdier hvor man ikke når behandlingsmålet bør man tilstrebe en reduksjon på % nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 11

12 2016 Nasjonale faglige diabetesretningslinjer: Medikamentell forebygging av makrovaskulære komplikasjoner Helsedirektoratet Evidensbasert eker Grade systemet

13 Kolesterolsenkende behandling som primærforebygging ved diabetes type 1 og Det anbefales å gi sta[nbehandling [l alle personer med diabetes i alderen år uten kjent kardiovaskulær sykdom når LDLkolesterol overs[ger 2,5 mmol/l eller når samlet risiko er høy. 2

14 Kolesterolsenkende behandling som sekundærforebygging ved diabetes type 1 og 2 Det anbefales å gi intensiv sta[nbehandling [l pasienter med diabetes og kjent kardiovaskulær sykdom, der behandlingsmålet er LDL-kolesterol 1,4-1,8 mmol/l. Dersom pasienten ikke oppnår behandlingsmålet med største tolerert dose med sta[n anbefales [llegg av eze[mib 10 mg daglig.

15 Prak[sk informasjon: bivirkninger av sta[ner Dersom pasienter rapporterer uønskede bivirkning på sta[nbehandling, bør følgende strategier drøoes med pasienten: midler[dig seponering av sta[nbehandling, og nyk forsøk når symptomene har gik seg for å sikre at symptomene er relatert [l sta[nbehandling dosereduksjon (doser helt ned [l atorvasta[n 10 mg annen hver dag, ev. rosuvasta[n 5 mg daglig har klar effekt på LDL-kolesterol nivå). byke [l annen sta[n Dersom sta[ner overhodet ikke tolereres og pasienten har høy risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom, bør behandling med eze[mib vurderes.

16 LDL-kolesterol LDL kontrolleres ikke hos en perdedel av pasienter med T2DM og mange pasienter når ikke behandlingsmål Økende LDL-kolesterol øker risiko for kardiovaskulær sykdom. Retningslinjer anbefaler at LDL kontrolleres minst annen hvert år og at sta[nbehandling bør [lbys ved alder > 40 år og LDL > 3,5 mmol/l. Behnadlingsmål er da LDL 2,5 mmol/l (1,8 mmol/l ved kjent kardiovaskulær sykdom) 96 (81-99) % av pasienter med type 1- diabetes som kontrolleres på sykehus hadde målt LDL i løpet av de siste 30 mnd. 74 (31-100) % av pasienter med type 2- diabetes som kontrolleres i allmennpraksis hadde målt LDL i løpet av de siste 30 mnd. 18 (0-27) % av pas. med T1DM og 34 (75 0) % med T2DM er ubehandlet med LDL > 3,5 mmol/l 33 ( 0 63) % av pas med T1DM og 34 (0 100) % med T2DM med kjent hjerte og karsykdom nådde behandlingsmål LDL 1,8 mmol/l Prosentandel av pasienter med diabetes som når behandlingsmål for LDL LDL < 3,5 u/ beh LDL < 2,5 m/ sta[n Type 1 DM LDL < 1,8 m/ sta[n Type 2 DM

17 Omega-3 [lskudd Omega-3 feksyrer gik i tablesorm er ikke vitenskapelig bevist å redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom hos personer med diabetes med og uten kjent kardiovaskulær sykdom

18 Blodtrykk - Intervensjonsgrense, behandlingsmål og valg av medikament Det anbefales medikamentell blodtrykkssenkende behandling [l personer med diabetes med blodtrykk over 140/90 mm Hg. Foreslåk behandlingsmål er blodtrykk under 135/80 (konsensus)

19 Prak[sk info: Blodtrykk Det generelle behandlingsmålet er 135/80 mmhg som gjelder for de fleste pasienter, men høyere behandlingsmål bør vurderes for eldre pasienter, pasienter med isolert systolisk hypertensjon, pasienter med ortosta[sme og pasienter med bivirkninger. Lavere behandlingsmål bør vurderes for yngre pasienter, pasienter med mikrovaskulær komplikasjoner (spesielt nefropa[) og pasienter med øket risiko for hjerneslag.

20 Prak[sk info: valg av medikament En nyere metaanalyse (Emdin, 2015) konkluderer med at valg av type blodtrykkssenkende medikament hos pasienter med type 2-diabetes har liten betydning for effekten på de fleste kardiovaskulære endepunkter. Unntaket er hjertesvikt der diure[ka og A2-reseptorblokker er bedre og kalsiumblokker verre enn annen behandling. I samme metaanalysen var det noe evidens for at kalsiumblokker var assosiert med lavere, og betablokkere høyere risiko for hjerneslag.

21 Prak[sk info valg av medikament forts. Det er også etniske forskjeller i respons på blodtrykkssenkende medikasjon. Pasienter med afrikansk etnisk opprinnelse har høy forekomst av lav renin hypertensjon, og lav respons på hemming av renin-angiotensinsystemet. NICE (Na[onal Ins[tute for Health and Clinical Excellence) har anbefalt (NICE CG66, oppdatert juli 2014) at pasienter med diabetes og afrikansk opprinnelse ikke bør [lbys monoterapi med ACE-hemmer, men en kombinasjon av ACE hemmer og kalsiumblokker eller ACE hemmer og [azid. Betablokker bør unngås. Hos alle andre etniske grupperinger anbefaler NICE at en bør [lby monoterapi med ACE-hemmer, og først legge [l en kalsiumblokker eller [azid dersom behandlingsmål ikke nåes. I praksis vil valg av blodtrykkssenkende medikament hos pasient med diabetes ooe bli styrt av [lleggsindikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og pasientpreferanser.

22 Blodtrykk en perdedel av pasienter med type 1- DM og halvparten av pasienter med type 2- diabetes ikke når behandlingsmål Pasienter med diabetes har 2 ganger større risiko for å utvikle kardiovaskulær sykdom sammenlignet med pasienter uten diabetes. Kardiovaskulær sykdom er hyppigst dødsårsak hos pasienter med type 1 og type 2 diabetes. Kardiovaskulær sykdom begynner år [dligere hos pasienter med diabetes Dårlig blodtrykkskontroll øker sannsynligheten for kardiovasulær sykdom ykerligere, spesielt hjerneslag. Det øker også sannsynlighet for nyreskade. Retningslinjer anbefaler at BT måles minst årlig og at behandlingsmål er 135/80 for de fleste pasienter 93 (70-100) % av pasienter med type 1- diabetes som kontrolleres på sykehus hadde målt blodtrykk i løpet av de siste 15 mnd. 94 (82 100) % av pasienter med type 2- diabetes som kontrolleres i allmennpraksis hadde målt blodtrykk i løpet av de siste 15 mnd. Det var mindre sannsynlig at pasienter med type 2-diabetes nådde behandlingsmål Prosentandel av pasienter med diabetes som når behandlingsmål for SBT SBT < 135 SBT < 135 u/ beh Type 1-DM SBT < 135 m/ beh Type 2-DM

23 HbA1c En betydelig andel av pasienter med diabetes har dårlig glykemisk kontroll Retningslinjer anbefaler at HbA1c kontrolleres minst årlig. God glykemisk kontroll er vesentlig for å unngå mikrovaskulære komplikasjoner. 99 (96-100) % av pasienter med type 1- diabetes som kontrolleres på sykehus hadde målt HbA1c i løpet av de siste 15 mnd. 95 (88 100) % av pasienter med type 2- diabetes som kontrolleres i allmennpraksis hadde målt HbA1c i løpet av de siste 15 mnd. Betydelig andel av pasienter med diabetes har dårlig glykemisk kontroll (HbA1c > 9%) 18% av pasienter med type 1 diabetes (sykehus) 4% av pasienter med type 2- diabetes (alm-praksis) Mindre sannsynlig at pasienter med type 1-diabetes når mål for glykemisk kontroll sammenlignet med type 2- diabetes 0 HbA1c < 7 % HbA1c 7-9% % Type 1 diabetes HbA1c > 9 % Type 2-diabetes

24 ASA som primærprofylakse Vi fraråder profylak[sk bruk av acetylsalisylsyre (ASA) [l pasienter med diabetes uten kjent hjerte- og karsykdom

25 ASA som sekundær profylakse Det anbefales at pasienter med diabetes og kjent hjerte- og karsykdom får forebyggende behandling med acetylsalisylsye (ASA) 75mg daglig.

26 Screening for hjerte- og karsykdom hos pasienter med diabetes uten kjent kardiovaskulær sykdom Vi anbefaler ikke screening for hjerte- og karsykdom hos pasienter med diabetes uten kjent kardiovaskulær sykdom

Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus

Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk ansvarlig, NDV Diabetesforum, 2017 Diabetesregister, fastleger 2013: Komplikasjoner

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2015 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin

Detaljer

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? John Cooper 21 mars 2014 Disposisjon Litt om blodtrykk og type 2-diabetes Så vidt innom LDL-kolesterol Mest om mål for HbA1c med kasuistikker Oppsummering (Appell)

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd?

Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd? Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd? Tore Julsrud Berg 23.06.2011 1 Blir de brukt? Delt ut til alle allmennpraktikere, medisinske poliklinikker totalt 11 000 eksemplarer Oppslag

Detaljer

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Norsk diabetesregister for voksne Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige

Detaljer

Kvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø

Kvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø Kvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø 13.04.15 Tor Claudi Medisinsk klini Nordlandssykeh Bodø Det er vanskelig å bli bedre hvis man ikke vet hva man gjør. Norsk diabetesregister

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Definisjon Hypertensjon er ingen sykdom i seg selv, men er en av flere risikofaktorer for hjerneslag, hjerteinfarkt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak KARIANNE FJELD LØVAAS 1, JOHN COOPER 1,2, GEIR THUE 1,3 OG SVERRE SANDBERG 1,3,4 1 Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:

Detaljer

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud 1 European Guidelines on Cardiovascular Disease Prevention

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering? NCS kvalitetsutvalget ESC Guidelines on cardiovascular disease prevention http://www.escardio.org/guidelines-surveys/esc-guidelines/pages/cvd-prevention. aspx Eur Heart J. 2012; 33:1635-701 Kvalitetsutvalget

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus

Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus Fredag 13. mars 2015 12:45 13:00 Bakgrunn Spørreundersøkelse til leger i primærhelsetjenesten

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II Cumulative insidence of diabetic nephropathy Hovind P, et al. Diabetes Care 2003;26:1258-64 Forekomst diabetisk nefropati 1:3 1:5 90-100

Detaljer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende

Detaljer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer

Detaljer

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj

Detaljer

En bredt sammensatt faggruppe har arbeidet

En bredt sammensatt faggruppe har arbeidet Hvem skal ha lipidsenkende behandling? Hva er budskapet i nye norske retningslinjer? 15 Tor Ole Klemsdal, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for preventiv kardiologi En bredt sammensatt faggruppe

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Behandlingen av type 1-diabetes i spesialisthelsetjenesten data fra Norsk diabetesregister for voksne

Behandlingen av type 1-diabetes i spesialisthelsetjenesten data fra Norsk diabetesregister for voksne Originalartikkel Behandlingen av type -diabetes i spesialisthelsetjenesten data fra Norsk diabetesregister for voksne 2257 6 BAKGRUNN Norsk diabetesregister for voksne ble opprettet i 2005. Formålet med

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

WORKSHOP - IMPLEMENTERING

WORKSHOP - IMPLEMENTERING WORKSHOP - IMPLEMENTERING La oss være SUPERHELTER!! Verdens Helsedag 7. april hadde Diabetes som hovedtema Fokusområder i 2016/2017 Monofilament-testing Måling (og oppfølging) av U-AKR (og egfr) Systematisering

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med

Detaljer

Informasjon til helsepersonell

Informasjon til helsepersonell Informasjon til helsepersonell Quetiapine Accord Depottabletter Viktige risikofaktorer og hvordan de skal reduseres og behandles Quetiapine Accord 50, 150, 200, 300 og 400 mg depottabletter er et legemiddel

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene Tor Claudi Økonomisk ramme 8 mill/år Tiltak diabetesansvarlig overlege på alle sykehus diabetessykepleiere på alle sykehus diabetesteam

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

Diabetes nefropati, del 2

Diabetes nefropati, del 2 Diabetes nefropati, del 2 Trond Jenssen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet The Liver and the Kidne y Both Contribute to Glucos e Production Gluconeogenes is 20 25%* Glucos e production ~70 g/day

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Carina Häggmann, Valnesfjord Helsesportssenter Tor Claudi, Rønvik Legesenter Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Arv Kjønn

Detaljer

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi En liten historie om Renal denervering Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi Tema Hypertensjonsepidemiologi Sympaticusintervensjon Renal

Detaljer

Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester

Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester Overlege Åsne Bakke/Siri Carlsen Endokrinologisk seksjon SUS Diabetesforum, Oktober 2014 Insulin Produseres i betaceller i bukspygkjertelen

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet

Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet Thomas Knoop Prøveforelesning Bergen 17.03.2017 Oversikt UNIVERSITY OF BERGEN Introduksjon og definisjoner Nyresvikt, proteinuri,

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hypertensjonsbehandling hos diabetikere Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hypertensjon ved DM1 Sjeldent hypertensjon uten samtidig nyreskade Forekomsten av hypertensjon øker med varighet

Detaljer

Hvordan og hvorfor teste for urin albumin?

Hvordan og hvorfor teste for urin albumin? Hvordan og hvorfor teste for urin albumin? Kristin M. Aakre Seksjonsoverlege, medisinsk biokjemi, Haukeland universitetssykehus Kvalitetskonsulent, Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring Nyrens oppgave

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak

Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak Karianne Fjeld Løvaas, Tone Vonheim Madsen, John Cooper, Geir Thue og Sverre Sandberg 20. SEPTEMBER 2015 Innhold Del

Detaljer

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Sverre Sandberg. sverre.sandberg@isf.uib.no. Helse Bergen HF. Noklus, Boks 6165, 5892 Bergen. www.noklus.

Norsk diabetesregister for voksne. Sverre Sandberg. sverre.sandberg@isf.uib.no. Helse Bergen HF. Noklus, Boks 6165, 5892 Bergen. www.noklus. Rapportering nasjonale kvalitetsregistre 2012 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Norsk diabetesregister for voksne Registeransvarlig Sverre Sandberg Telefon 97092674 E-post sverre.sandberg@isf.uib.no

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Er formålet med oversikten klart formulert? Ja, oversikten undersøker om allmennlegers bruk av skjemaer for registrering av klinisk data

Detaljer

NKK møtet 2011, Trondheim

NKK møtet 2011, Trondheim Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert

Detaljer

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom. Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus

To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom. Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus Change in height, weight and body mass index: Longitudinal data from the HUNT Study in Norway. Drøyvold

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %

Detaljer

Diabetes i en fastlegepraksis ble behandlingsmålene nådd? 168 72

Diabetes i en fastlegepraksis ble behandlingsmålene nådd? 168 72 Originalartikkel Diabetes i en fastlegepraksis ble behandlingsmålene nådd? 168 72 BAKGRUNN Fastlegene behandler de fleste personer med diabetes i Norge. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad vi ved vårt

Detaljer