Forebygging av hjerteog karsykdom

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging av hjerteog karsykdom"

Transkript

1 Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk

2 Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen Steinar Madsen Inger Njølstad Randi Selmer Serena Tonstad Hilde Voie Referanser 1. Nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: Forebygging av hjerte- og karsykdom Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom

3 Døde av kreft og hjerte-karsykdommer Døde Kreft Hjerte-kar FHI

4 Risikofaktorer - kolesterol Kolesterol, mmol/l ,3 6,6 6,3 6,2 6 5, Data fra Tromsøundersøkelsene

5 Risikofaktorer- blodtrykk BMC Cardiovascular Disorders

6 Behandling av høyt kolesterol Antall pasienter Kostnad (kroner) Gjennomsnitt per pasient (kroner) mill mill. 935 Reseptregisteret

7 Intervensjonsgrense NORRISK 2; 10 års risiko år Risiko 5% år Risiko 10% år Risiko 15% Primærforebygging Kartlegg kardiovaskulær risiko* med NORRISK 2 når: Personen ber om en slik vurdering Påvist høyt nivå av risikofaktor Tidlig hjerte- og karsykdom i familien Vurdering relevant ut fra symptomer og tegn Kvinner < 50 år og menn < 75 år, med totalkol. 7,0 og LDL-kol. 5. Familiære hyperlipidemier BT 160 syst. og/eller /100 diast., eller organskade Alder 75 år; Individuell vurdering Sekundær- Forebygging*** Påvist aterosklerotisk hjerte- og karsykdom Ikke-aterosklerotisk hjerte- og karsykdom; hjerneblødning, hjertesvikt, klaffefeil, atrieflimmer (embolisk slag), hypertensiv nyresykdom Intervensjon** Risiko under grense Individuelle råd om levevaner i 3-12 mnd Røykeslutt viktigst! Kosthold Fysisk aktivitet Risiko over grense Legemiddelbehandling av BT Individuelle råd om levevaner Legemiddelbehandling av høyt BT Individuelle råd om levevaner Legemiddelbehandling av BT og lipider (høydose statin), ASA, vurder betablokker og ACE-hemmer/AIIantagonist. Råd om levevaner Legemiddelbehandling av BT. Spesifikk behandling ut fra tilstand; vurder antikoagulasjon. Råd om levevaner Fortsatt optimalisering av levevaner Legemiddelbehandling av BT og/eller lipider (start atorvastatin 20 mg x 1) Start atorvastatin 20 mg x 1 ved fortsatt LDL-kolesetrol 5 Behandlingsmål BT kontor <140/90, 24-t BT <130/80 LDL-kolesterol < 3 (veiledende) Røykfrihet LDL-kolesterol < 3 (veiledende) Røykfrihet BT kontor <140/90, 24-t BT <130/80 Vurder statin ved høy risiko (NORRISK 2) Røykfrihet Syst. BT avhengig av komorbiditet og tolerabilitet (Ev. lavdose statin uten behandlingsmål) Røykfrihet BT kontor <140/90, 24-t BT <130/80 LDL-kolesterol <1,8 Røykfrihet BT kontor <140/90 24-t BT <130/80 Røykfrihet Kontroll Kontrollintervall etter Individuell vurdering Klinisk vurdering, rutineprøver og legemiddelgjennomgang årlig Klinisk oppfølging minimum årlig/ hyppigere ved behov

8 Hvor mange skal ha legemiddelbehandling? Antall behandlede i alder år: trenger behandling på grunn av hjerteog karsykdom eller blodtrykk eller kolesterol som krever behandling trenger behandling på grunn av høy risiko flere trenger behandling pga. senkning av kolesterolgrensen til 7 mmol/l Totalt sett blir antallet behandlede omtrent som i dag

9 Hvem skal vi undersøke? Rutinemessig screening av befolkningen har ikke dokumentert nytte og kartlegging av risiko for hjerte- og karsykdom tilbys under visse forutsetninger Pasienten ber om en slik vurdering. Symptomer eller funn indikerer en klart økt risiko. Det foreligger kjent høyt nivå av en enkelt risikofaktor (f. eks. høyt blodsukker, kolesterol eller blodtrykk). Tidlig hjerte- og karsykdom har forekommet hos nære slektninger.

10 Helhetlig vurdering Det skal alltid gjøres en samlet risikovurdering av pasienten Identifiser viktige tiltak for hver pasient Røykestopp Andre livsstilsendringer Blodtrykksbehandling Kolesterolsenkende behandling Diabetesbehandling Behandling av andre tilstander Koronarsykdom, hjertesvikt, arytmi m.v.

11 Endringer fra 2009 til 2017 Anbefaling Risikoutredning Risikoberegning Intervensjonsgrenser for medikamentell forebygging (statin og/eller blodtrykksbehandling) NORRISK Ti års risiko for kardiovaskulær død Ved risiko: 1 % i alder år 5 % i alder år 10 % i alder år NORRISK 2 Ti års risiko for kardiovaskulær sykelighet og dødelighet Ved risiko: 5 % i alder år 10 % i alder år 15 % i alder år 24-timers BT På indikasjon Anbefales brukt i kartlegging. Økt risiko ved BT verdier 130/80 mm Hg Enkeltfaktor/kriterium som utløser anbefaling om legemiddelbehandling (uavhengig av risikoberegning) Kolesterol Blodtrykk Diabetes 1 og 2, alder > 40 år Veiledende behandlingsmål Totalkolesterol 8,0 mmol/l LDL-kolesterol: Ikke angitt (unntatt hos postmenopausale kvinner) Systolisk 160 mm Hg Diastolisk 100 mm Hg Endeorganskade Avhengig av risiko Totalkolesterol 7,0 mmol/l LDL-kolesterol 5,0 mmol/l (unntatt hos postmenopausale kvinner) Systolisk 160 mm Hg Diastolsik 100 mm Hg Endeorganskade Atorvastatin 20 mg (uavhengig av risiko når LDL-kolesterol > 2,5 mmol/l) Blodtrykk < 140/90 mm Hg, (kontormålinger) < 140/90 mm Hg (kontormålinger), mm Hg systolisk BT ved alder over 80 år Veiledende behandlingsmål/anbefalt standardbehandling lipider Totalkolesterol < 5,0 mmol/l, LDL-kolesterol < 3,0 mmol/l Standardbehandling primærprofylakse atorvastatin 20 mg. LDLkolesterol < 3,0 mmol/l (< 2,5 mmol/l ved diabetes og familiær hyperlipidemi)

12 Risikoberegning NORRISK 2

13 Tilleggsfaktorer Tilleggsfaktorer Inngår i risikokalkulatoren: Anbefalt multiplikasjonsfaktor Hjerteinfarkt før 60 år hos en 1. gradslektning 1,3 Hjerteinfarkt før 60 år hos to eller flere 1. grads slektninger 1,7 Legemiddelbehandlet hypertensjon 1,3 Lavt HDL kolesterol (menn <1,0 mmol/l, kvinner < 1,3 mmol/l) 1,4 Andre tilleggsfaktorer: Sørasiatisk etnisitet 1,5 Revmatoid artritt 1,4 Abdominal fedme (>88cm for kvinner, >100 cm for menn) Skjønnsmessig Psykososial belastning og stress Skjønnsmessig Depresjon, psykotisk lidelse med medikasjon Skjønnsmessig

14 Aldersavhengige risikogrenser 2009 (Død) 2017 (Sykdom og død) år >1% år >5% år >5% år >10% år >10% år >15% Pasienter under 45 år og over 75 år vurderes individuelt. Blodtrykksbehandling har positiv effekt i alle aldre, lipidbehandling for primærprofylakse skal sjelden startes ved alder >75 år

15 Normalt blodtrykk Kontorblodtrykk <140/90 mmhg Hjemmemålinger <135/85 mmhg 24 t blodtrykksmåling <130/80 mmhg NB! Blodtrykksmålinger må følge retningslinjene for å være pålitelige

16 Hvem skal ha medikamentell behandling for blodtrykk? Alltid anbefale medikamentell behandling ved blodtrykk: >160 mmhg systolisk >100 mmhg diastolisk Anbefale medikamentell behandling dersom risiko (NORRISK2) over grensen eller endeorganskade ved blodtrykk: mmhg systolisk mmhg diastolisk Ingen medikamentell behandling ved BT <140/90 mmhg

17 Målsetting blodtrykk Blodtrykk <140/90 mmhg (kontormålinger) For pasienter med diabetes kan lavere blodtrykksmål vurderes For personer over 80 år kan systolisk blodtrykk ligge i området mmhg

18 Utredning av hyperlipidemi Rutineprøver: Totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDLkolesterol (ikke-fastende) Triglycerider (fastende) Anbefales ikke rutinemessig: Lipoprotein (a) (Lp (a)) kun ved usikker behandlingsindikasjon Apolipoprotein B og A1

19 Familiær hyperkolesterolemi Bør mistenkes ved: Tidlig hjertesykdom i familien (menn <55 år, kvinner <65 år) Totalkolesterol Hos barn 6,0 mmol/l Alder år 7,0 mmol/l Alder >40 år 8,0 mmol/l Ved kjent mutasjon bør familiemedlemmer tilbys gentest Bioteknologiloven hindrer oppsøkende kontakt fra helsevesenet, pasienten må selv informere om testing

20 Forenklet lipidbehandling Standardbehandling med atorvastatin 20 mg x 1 Ved primærprofylakse Hos diabetikere (>40 år, LDL>2,5 mmol/l) Mindre behov for kontroll Følge opp etterlevelse mer enn måloppnåelse Ønsket reduksjon av LDL 30-40% eller til under 3 mmol/l

21 Kontroll av statinbehandling Kontrollblodprøver etter 6-12 uker (LDL, transaminaser, eventuelt CK ved symptomer) samt etter 1 år. Dette gjøres for å sikre etterlevelse og kontrollere leverstatus. Det er ikke nødvendig å kontrollere lipidene og leverstatus med rutinekontroller utover årskontrollen Kontroll kan være aktuelt ved bivirkninger, for å følge etterlevelsen og ved endringer i medisineringen Husk interaksjonssøk

22 Oppfølging Enklere kontrollopplegg for mange pasienter Færre blodprøver Kontroll etter individuell vurdering Vanligvis årlig kontroll Økt bruk av hjemmemålinger Legemiddelgjennomgang hos legen en gang i året Virkninger og bivirkninger Pass på å at pasienten har en oppdatert legemiddelliste Pass på å sjekke reseptformidleren/kjernejournal Rydd opp i unødvendige resepter

23 Kasuistikk 1 Kvinne, 49 år gammel H 164, v 74 kg Røyker 10 sigaretter daglig Diabetes type 2 siden hun var 33 år Medisiner: Simvastatin 40 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Metformin 500 mg x 2 Acetylsalisylsyre 75 mg x 1

24 Kasuistikk 2 Kommer til årskontroll BT 155/85, puls 100 regelmessig Lette ødemer til midt på leggen Ellers normal organstatus Blodprøver: Hb 12.4 Kreatinin 93 HbA1c 7.9 LDL-kolesterol 4.1

25 Kasuistikk 3 Du synes kolesterolverdiene er for høye. Hva gjør du? 1.Du gir henne atorvastatin 40 mg 2.Du øker simvastatin til 80 mg

26 Kasuistikk 4 Hun synes ødemene er plagsomme og vil gjerne ha medisiner mot dette Hva gjør du? 1. Du forklarer at dette skyldes amlodipin og gir henne furosemid 20 mg x 1 2. Du skifter blodtrykksmedisin til lerkandipin 20 mg x 1

27 Kasuistikk 5 Pasienten ringer deg to måneder etter at hun var til kontroll og klager over ødemer i bena til tross for at hun fikk lerkandipin Hva gjør du? 1. Du sender henne en resept på furosemid 20 mg som hun kan ta ved behov 2. Du gir henne time til kontroll

28 Kasuistikk 6 Hun kommer til kontroll. Blodtrykk 140/80, puls 105. Lette ødemer til knærne. HbA1c 8.7, kreatinin 87, blodsukker 9.5, EKG sinusrytme Du synes hennes diabetes ikke virker godt kontrollert og vil endre behandlingen

29 Kasuistikk 7 Du forsterker behandlingen ved å: 1. Øke dosen av metformin til 1000 mg x 2 2. Gi henne kombinasjonen sitagliptin/metformin 850/50 mg x 2

30 Kasuistikk 8 Pasienten får sitagliptin/metformin, men føler seg ikke bra. Hva gjør du nå?

31 Kasuistikk 9 Du velger å gjøre ett av følgende: 1. Du innkaller henne til en ny gjennomgang 2. Du henviser henne til indremedisiner

32 Kasuistikk 10 Du henviser pasienten til indremedisinsk/kardiologisk vurdering. Det viser seg at hun har diabetisk/iskemisk kardiomyopati med betydelig småkarsykdom i hjertet som ikke er tilgjengelig for blokking eller bypass

33 Kasuistikk 11 Hun har på et intenst behandlingsregime fått bedre hjertefunksjon og er nå i funksjonsklasse 1 og i full jobb. Medikasjon: Metoprolol 200 mg x 1 Kandesartan 16 mg x 1 Atorvastatin 80 mg x 1, Metformin/sitagliptin 850/50 mg x 2, Spironolakton 25 mg x 1 Furosemid 20 mg ved behov,

34

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Forebygging av hjerteog karsykdom

Forebygging av hjerteog karsykdom Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen

Detaljer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625. Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no

Detaljer

Dagligrøyking og av- og til røyking siste 45 år

Dagligrøyking og av- og til røyking siste 45 år Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS. Høstmøtet 19.10.17 Hva sier nyere norske og internasjonale retningslinjer

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no

Detaljer

Nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom

Nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom Nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom KRONIKK TOR OLE KLEMSDAL E-post: tor.ole.klemsdal@vikenfiber.no Tor Ole Klemsdal (f. 1958) er dr.med., spesialist i indremedisin og i hjertesykdommer

Detaljer

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009) State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet 27.10.11 Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009) Litt bakgrunnsstoff; hva er utfordringen? Kort presentasjon

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes

Detaljer

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Definisjon Hypertensjon er ingen sykdom i seg selv, men er en av flere risikofaktorer for hjerneslag, hjerteinfarkt

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud 1 European Guidelines on Cardiovascular Disease Prevention

Detaljer

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus Preventiv kardiologi Lipider Serena Tonstad Oslo universitetssykehus 14.03.17 Egenskaper av aterosklerotiske plakk Libby P. N Engl J Med 2013;368:2004-2013 Inflammasjon bidrar til ruptur og trombose

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Familiær hyperkolesterolemi (FH) Familiær hyperkolesterolemi (FH) Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir

Detaljer

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 2 I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 3 I trygge

Detaljer

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Martin Prøven Bogsrud Forsker/PhD Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet Fastlege, Ringerike Medisinske Senter, Hønefoss Agenda Familiær hyperkolesterolemi

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Hovedforfatter Helsedirektoratet Publiseringsinformasjon v2.4 published on 24.08.2017 Helsedirektoratet faglig retningslinje for forebygging

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

kardiovaskulær sykdom og død

kardiovaskulær sykdom og død 978 HT millioner er den viktigste WHO anslår at det årlig dør 7.5 millioner mennesker modifiserbare mennesker i verden grunnet har risikofaktoren HT HT (28% (13.5%) - 2008) for kardiovaskulær sykdom og

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Retningslinjer hvem tar regningen? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Retningslinjer hvem tar regningen? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Retningslinjer hvem tar regningen? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Del 1: Tidene forandrer seg Dødsårsaker Hjerte- og karsykdom Svulster Åndedrettsorganer Nervesystemet Helseforståelse Andel dagligrøykere

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2015 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering? NCS kvalitetsutvalget ESC Guidelines on cardiovascular disease prevention http://www.escardio.org/guidelines-surveys/esc-guidelines/pages/cvd-prevention. aspx Eur Heart J. 2012; 33:1635-701 Kvalitetsutvalget

Detaljer

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Tema Hvilke tiltak, inklusive råd og behandlinger, gis til pasienter som skrives ut

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2016 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen. Registeret vil også være viktig

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Kolesterolsenkende behandling en oppdatering

Kolesterolsenkende behandling en oppdatering Kolesterolsenkende behandling en oppdatering Steinar Madsen medisinsk fagdirektør og avtalespesialist Helse Sør-Øst Legemiddelkostnader i Norge Milliarder NOK 30,0 25,0 Nye legemidler, nye behandlingsmuligheter

Detaljer

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Indremedisinsk høstmøte a 19.oktober 2017 Sameline Grimsgaard Dr. med, MPH Professor institutt for samfunnsmedisin Leder Tromsøundersøkelsens kjernefasilitet

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS

Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS Hva sier nyere retningslinjer om risikoberegning og grenser for medikamentell

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000

Detaljer

DEN EFFEKTIVE PASIENTJOURNALEN

DEN EFFEKTIVE PASIENTJOURNALEN DEN EFFEKTIVE PASIENTJOURNALEN Randi Kasin Kommunelegen i Suldal [ra-kasin@online.no] Bakgrunn Ved Suldal legekontor bruker vi Profdoc Vision datajournal. En uredigert datajournal er mindre oversiktlig

Detaljer

Utredning og behandling av diabetes type 2

Utredning og behandling av diabetes type 2 The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende

Detaljer

Hjerte-smerte hos leddpasienter

Hjerte-smerte hos leddpasienter Hjerte-smerte hos leddpasienter Anne Grete Semb Hjertespesialist, senior forsker Leder, Forebyggende Hjerte-Revma klinikk Diakonhjemmet Sykehus Oslo, Norge Hjerte-karsykdom hos pasienter med inflammatorisk

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus

Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk ansvarlig, NDV Diabetesforum, 2017 Diabetesregister, fastleger 2013: Komplikasjoner

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

En bredt sammensatt faggruppe har arbeidet

En bredt sammensatt faggruppe har arbeidet Hvem skal ha lipidsenkende behandling? Hva er budskapet i nye norske retningslinjer? 15 Tor Ole Klemsdal, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for preventiv kardiologi En bredt sammensatt faggruppe

Detaljer

Hvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker

Hvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker Hvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker Hjerte-karsykdom hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom Risiko hos RA,

Detaljer

Side 1 av 21 MED5700_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED5700_H16_ORD

Side 1 av 21 MED5700_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED5700_H16_ORD Side 1 av 21 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED5700_H16_ORD Side 8 av 21 Oppgave: MED5700_OPPGAVE2_H16_ORD Del 1: En 56 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Hun kommer i dag fordi hun har et vondt kne.

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Om retningslinjen Mandatet for dette retningslinjeprosjektet er del av et større oppdrag fra Helse-

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret)

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret) Vedlegg II Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret) Denne preparatomtalen og pakningsvedlegget er et resultat av voldgiftsprosedyren. Produktinformasjonen

Detaljer

5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde

5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde 5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde En sammenligning av behandling av pasienter med type 2-diabetes i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Veileder: Tor Claudi, overlege medisinsk klinikk

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Medikamentell behandling av diabetes type 2 Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet

Detaljer

Refusjonsrapport rosuvastatin (Crestor) til behandling av familiær hyperkolesterolemi

Refusjonsrapport rosuvastatin (Crestor) til behandling av familiær hyperkolesterolemi Refusjonsrapport rosuvastatin (Crestor) til behandling av familiær hyperkolesterolemi 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for rosuvastatin (Crestor) etter forskrift av 28. juni 2007

Detaljer

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen Effekten av Grete Roede kurs på risikofaktorer iikfk for hjerte og karsykdom Kine Tangen Bakgrunn for studien Overvekt er et økende problem. Overvekt ektgir økt risiko for hjerte og karsykdom. kdom Vektreduksjon

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin

Detaljer

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Får norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk

Får norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk Får norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk 10. oktober 2013 Sigurd Hortemo Overlege, Statens legemiddelverk Interessekonflikter Ansatt i Statens legemiddelverk

Detaljer

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus Preventiv kardiologi Lipider Serena Tonstad Oslo universitetssykehus 15.11.16 Age-adjusted CVD death rates, Women 0-64 yrs, European trends Age-adjusted CVD death rates, Men 0-64 yrs, European trends Egenskaper

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin

Detaljer

Informasjon til helsepersonell

Informasjon til helsepersonell Informasjon til helsepersonell Quetiapine Accord Depottabletter Viktige risikofaktorer og hvordan de skal reduseres og behandles Quetiapine Accord 50, 150, 200, 300 og 400 mg depottabletter er et legemiddel

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept Opplæring for leger Kvalitet i e-resept E-resept er en samhandlingsløsning Reseptformidleren er en løsning med oversikt over elektroniske resepter (e-resept) som er skrevet ut til pasienter i Norge. En

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus

Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus p Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus Velkommen til «Emnekurs i hjerte-karsykdom for fastleger, allmennleger og sykehjemsleger». Kurset holdes over tre kvelder i

Detaljer

IS-1550. Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

IS-1550. Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer IS-1550 Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer 1 Heftets tittel: Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Utgitt: 04/2009

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis: Tema fysisk helse

Kunnskapsbasert praksis: Tema fysisk helse Kunnskapsbasert praksis: Tema fysisk helse Veiledningen bygger på modellen for Kardiometabolsk risikohåndtering (versjon 0.5, august 2015), med et tillegg om oppføling av tannhelse. Tema 1 fysisk helse

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

Antihypertensiv behandling

Antihypertensiv behandling Antihypertensiv behandling Retningslinjer for primærforebygging av hjerte-kar sykdommer. Helsedirektoratet 2009 BJØRN GJELSVIK Fastlege, Tanum Legekontor Forsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Universitetet

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer