Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Transkript

1 The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus

2 Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi livsstil? Og tar pasientene medisinene? Hva med bivirkninger? PCI æra jeg er blokket frisk igjen

3 Hvorfor prioritere sekundærprofylakse? Hjerte kar sykdom Fortsatt ledende årsak til tidlig død Medfører sykelighet, forbruk av helsetjenester, forringer livskvalitet Helse og samfunnsøkonomiske konsekvenser >50% av nedgangen i død skyldes gunstige endringer i kardiovaskulære risikofaktorer

4 Tiltak som påvirker sykelighet, overlevelse, helseøkonomi

5 Risikofaktorkontroll etter hjerteinfarkt Undersøkelser viser dårlig risikofaktorkontroll og lite bedring over tid Sparsomt med data fra Norge Hvorfor lykkes vi ikke i klinisk praksis? Forklaringer mange sammensatte: Behandling Pasient Helsepersonell Helsevesen

6 Hvordan går det med pasientene etter utskrivelse fra sykehus?

7 NOR-COR Prosjektet noen målsettinger Fremskaffe ny kunnskap som kan bedre sekundærprevensjon i klinisk praksis Pasient: Forekomst av kardiovaskulære risikofaktorer etter hjerteinfarkt Identifisere demografiske kliniske og psykososiale faktorer som potensielt kan påvirkes Helsevesen/behandling: Beskrive innhold og deltagerandel i hjerterehabilitering Informasjonsoverføring fra sykehus til pasient og fastlege Kartlegge utfordringer og behov hos fastleger (Studere psykologiske, farmakologiske og genetiske mekanismer)

8 Studiepopulasjon Hjerteinfarkt (80%) og/eller revaskularisering18-80 år Nedre Buskerud og Vestfold Invitert til å delta: 1367 Avslo: 239 Inkludert i pasienter (83%) Inkludert: 229 ikkedeltagerstudien Data fra sykehusjournal Selvrapportert spørreskjema Klinisk undersøkelse Blodprøver

9

10 Fordelingen av risikofaktorer 2-36 måneder etter en koronar hendelse

11 Fordelingen av risikofaktorer 2-36 måneder etter en koronar hendelse 3 risikofaktorer per pasient i snitt Yngste mest usunn livsstil Flere koronare hendelser dårligst risikofaktorkontroll

12 Risikofaktorer i NOR-COR og Europa Europa NOR-COR Røyking Høyt blodtrykk 16% 21% 43% 46% Høyt LDL-kolesterol Lav fysisk aktivitet Høyt blodsukker - diabetes Fedme 81% 60% 48% 38% 57% 60% 59% 34%

13 Konklusjoner: Langt høyere deltagelse i hjerterehabilitering i Vestfold enn i Buskerud (80% vs. 18%), snitt i Norge 28% Deltakelse i hjerterehabilitering i Vestfold er assosiert med: - røykeslutt og bedre medikamentetterlevelse - ingen forskjell øvrige risikofaktorene Potensial for å bedring av - henvisningsrate til hjerterehabilitering i Buskerud/Norge - innholdet i hjerterehabiliteringen ved begge sykehus

14 Røyking etter en koronar hendelse Tre av fem fortsatte Fortsatt røyking forbundet med: Lav utdanning/trygd Lang røykehistorie Ikke ST elevasjons infarkt Røykerne oppgav: Røyking viktigste årsak til koronarsykdommen Høy motivasjon for røykeslutt Kun 42% rapporterte nikotinerstattende behandling eller annen hjelp til røykeslutt Viktig å sørge for forskrivning av farmakologiske hjelpemidler for røykeslutt og sikre strukturert og tett oppfølging etter utskrivelse fra sykehus

15 Hvordan er behandling av «det farlige LDL kolesterolet? 10% brukte ikke kolesterolmedisiner 6 av 10 som brukte medisiner hadde dårlig kolesterolkontroll og 50% brukte tilstrekkelig høye doser Dårlig kolesterolkontroll var forbundet med: Lav selvrapportert etterlevelse Bivirkninger For lave medisin doser Utdannelse eller psykologiske stressfaktorer hadde ingen betydning Viktig å sikre at 1. pasienten får foreskrevet medisin i rett dose, 2. at de tar medisinen, 3. håndtere bivirkninger

16 De øvrige risikofaktorene

17 Hva har vi lært av pasientundersøkelsen? 1. Risikofaktorkontroll etter en koronar hendelse er for dårlig 2. Hjerterehabilitering - forskjeller i deltagelse, innhold, varighet 3. Ulike faktorer er assosiert med manglende risikofaktorkontroll 1. Forskrivning og opptitrering av medisiner og røykesluttpreparater 2. Etterlevelse med medisiner og bivirkninger har betydning for statinbehandling

18 Hvilken informasjon får pasienter og fastleger fra sykehus?

19 Hvilken informasjon får pasienter og fastleger fra sykehus? Lite informasjon om livsstil og anbefalte behandlingsmål Informasjon om hjerterehabilitering og videre planlagt oppfølging hos fastlege mangler i 4 av 10 epikriser Er det kun i Buskerud og Vestfold at informasjonen er slik? Har fastlegene tilstrekkelig kunnskap om sekundærprevensjon? Gjennomføres nødvendig tiltak som ikke er beskrevet i epikrisene? Behov for mer utfyllende og spesifikk informasjon om behandlingsmål og oppfølgingstiltak enn det som praktiseres i dag

20 Hvilke utfordringer og behov har fastlegene i forebyggingsarbeidet?

21 Pasienter-epikriser-fastleger Fastlegenes behov samsvarte godt med de barrierene vi har avdekket ved kartlegging av pasientene og sykehusepikrisene Løser vi problemet hvis vi bedrer informasjonsoverføringen mellom sykehus, pasient og fastlege? Trolig ikke, men det er kanskje en start?

22 ü Sekundærprevensjon i klinisk praksis kan bli bedre ü Krevende å endre livsstilsvaner og atferd vi kan (og skal) ikke lykkes med alle ü Potensial for å bedre sekundærprevensjon med relativt enkle tiltak: ü Optimalisere behandling og sikre at medisiner blir tatt ü Fokusere på røyking og forskrive nikotinerstattende behandling ü Systematisk henvisning til hjerterehabilitering og evaluere kvaliteten ü Mer utfyllende og spesifisert informasjon i sykehusepikriser ü Behov for mer forskningsbasert kunnskap og et nasjonalt kvalitetsregister!