BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik"

Transkript

1 BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

2 UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling

3 UNIVERSITETET I OSLO Måling med konsekvenser Blodtrykksmåling er den vanligste, men dårligst utførte undersøkelsen i klinisk praksis. Undersøkelsen har store konsekvenser for pasienter og samfunn. Allmennmedisin Hunskår S, red 2003

4 Retningslinjene Be pasienten møte i god tid før timen, og la pasienten sitte rolig i flere minutter uten å prate før målingen Bruk kalibrert aneroid måleapparat eller automatisk oscillometrisk apparat (automatisk apparat er uegnet ved atrieflimmer/uregelmessig puls). Det bør brukes utstyr som måler trykket i overarmen. Bruk av utstyr som måler blodtrykk i håndledd eller finger bør unngås pga dårligere presisjonsnivå. Foreta minst to målinger med 1 minutts mellomrom, helst 3 målinger og ta gjennomsnitt av de to siste Bruk en standardmansjett (12 13 x 35 cm) for vanlig armtykkelse og større mansjett for tykkere arm og evt. barnemansjett for tynne armer Mansjetten skal være i hjertehøyde Slipp luften langsomt ut av mansjetten (2 mmhg/sekund) Mål blodtrykket også i stående stilling (etter 1 og 3-5 minutter) hos eldre og personer med diabetes (obs risiko for ortostatisk hypotensjon) Diagnostikk er vanligvis basert på måling ved 3 uavhengige besøk og diagnoseblodtrykket er gjennomsnittet av trykket ved de to siste konsultasjonene. 5

5 BEREGN TOTAL RISIKO FOR HJERTE-KAR SYKDOM NORSKE RETNINGSLINJER 2009 BRUK NORRISK - algoritmen Norske data (CONOR) Risiko for CV død i løpet av 10 år Alder, kjønn, røykestatus, BT og totalkolesterol inngår Elektronisk versjon finnes i NEL. Blir nå oppdatert med nye tall for insidens og risiko for hendelse. INTERVENSJONSGRENSER: år: > 1 % risiko år: > 5 % risiko år: > 10 % risiko BT > 160/100 Kolesterol > 8 mm/l (bortsett fra postmenopausale kvinner)

6 Risiko er økt ved Etablert hjerte-karsykdom (sekundærprofylakse) Infarkt Slag Revaskularisering Angina Endeorganskade: Venstre ventrikkel hypertrofi Nyreskade Retinopati Andre risikofaktorer: arv, dyslipidemi (lav HDL), overvekt, passiv livsstil, revmatoid artritt, psykisk sykdom og stress. Diabetes: Egne retningslinjer. 7

7 Diagnose: Ambulatorisk BT måling Indikasjoner mistenkt høyt white-coat -kontorblodtrykk uvanlig variabilitet av kontorblodtrykk markert forskjell mellom kontor- og hjemmeblodtrykk Behandling: manglende eller dårlig effekt av blodtrykksmedisiner Når pasienten behandlingsmålet? mistenkt «maskert» hypertensjon høyt ambulatorisk og lavt på legekontoret (utredning av venstre ventrikkel hypertrofi, atrieflimmer eller hjertesvikt av ukjent årsak) mistanke om medikamentelt utløst ortostatisk hypotensjon (blodtrykksfall når man reiser seg, særlig viktig hos eldre og ved diabetes). 8

8 Krav til ambulatorisk måling 24 t: 2 målinger pr time i den våkne delen. Gjennomsnitt dag tas ved minst 14 målinger. Hjemmemåling: Måle BT 2 ggr daglig (morgen, ettermiddag, sittende, rolig situasjon), 2 målinger hver gang. Minst 4, helst 7 påfølgende dager Dropp første dag, regn ut gjennomsnitt av de øvrige. 9

9 Fordeler gir økt informasjonsmengde før det tas beslutning om behandling øker pasientens interesse for egen sykdomssituasjon kan gi bedre etterlevelse av livsstilsendringer og medikamentell behandling gir viktig informasjon om oppnådd blodtrykk under behandling 10

10 Ulemper kan gi økt angstnivå og endog være uegnet hos enkelte kan medføre ukvalifisert selvmodifisering av behandlingen kan medføre uhensiktsmessig fokusering på èn risikofaktor 11

11 Bedømming Bedømming av 24 timers blodtrykk og hjemmeblodtrykk: Ettersom risikoestimater og behandlingsanbefalinger baserer seg på standardiserte blodtrykksmålinger (kontorblodtrykk) kan ikke gjennomsnittsverdier fra døgnmålinger eller hjemmemålinger uten videre overføres til NORRISK eller andre risikoinstrumenter. Som en tommelfingerregel kan gjennomsnittlig 24 timers blodtrykk påplusses 5-10 mm Hg for sammenlikning med kontormålt blodtrykk, men også mangel av nattlig «dip» eller andre risikofaktorer bør vektlegges. 12

12 Veiledende tabell for kontorblodtrykk vs ambulatorisk blodtrykk Systolisk (mmhg) Diastolisk (mmhg) Kontor blodtrykk 140 og/eller 90 Ambulatorisk blodtrykk (gjennomsnitt) Døgn 130 og/eller 80 Dagtid (våken) 135 og/eller 85 Natt (sovende) 120 og/eller 70 Hjemme blodtrykk 135 og/eller 85 13

13 Isolert kontorhypertensjon ( white coat - hypertensjon), definisjon kontorblodtrykk som er vedvarende for høyt ( 140/90 mmhg) 24-timers ambulatorisk- eller hjemmeblodtrykksverdier er normale, (dvs 24-timers ambulatorisk blodtrykk < 130/80 mmhg, dagblodtrykk og hjemmeblodtrykk <135/85 mmhg, nattblodtrykk < 120/70 mmhg 14

14 Maskert kontorhypertensjon, definisjon kontorblodtrykk <140/90, men 24-timers BT >130/80 (ev 135/85 på dagtid) eller hjemmemålt BT 135/85 Ved vurdering av behandling: Benytt gjennomsnitt dag og «tommelfingerregel» om + 10 mm. Bedøm også manglende nattlig dip, og bruk NORRISK kalkulator. 15

15 Risikobedømming Hos personer med isolert kontorhypertensjon er kardiovaskulær risiko lavere enn hos personer med etablert hypertensjon i form av både økt kontor- og ambulatorisk- eller hjemmeblodtrykk. Likevel kan isolert kontorhypertensjon være en tilstand med en viss økt risiko og slike personer bør derfor følges og tilbys behandling dersom 24 timers blodtrykket eller hjemme blodtrykket senere stiger, og den samlede kardiovaskulære risiko er over intervensjonsgrensen. Personer med maskert hypertensjon har risiko som ligger klart over normotensive og maskert hypertensjon gir også høyere risiko enn kontorhypertensjon. 16

16 Lars 45 år Helsesjekk. Litt stresset, travel ingeniør. Gift, 3 barn, alene med barna denne uka. Røyker ikke, fornuftig kosthold BT 162/90 160/ /105. Normal status ellers. Kolesterol 4,9. LDL 3,1. HDL1,2 24 t BT: Gj.sn.: Døgn 134/87 p 73 Dag: 136/90. Natt: 128/78 nattlig dip 5,9% / 13,1 % Grenseverdier, bør nok følges. NORRISK: < 1 % AR for HK død/10 år. 17

17 Risikotabell (NORRISK)

18 xxxx 19

19 Elizabeth 65 år RA i 5-6 år, ellers frisk. BT 160/76 ved gjentatte kontormålinger. 24 t BT: Døgn 118/60 p 64 Dag 122/63 Natt 109/54 Nattlig dip 10,4/14,8 % Frikjennes. «Hvitfrakk-BT». 20

20 Kim 30 år Des 2012: Målt forhøyet BT flere ggr. Overvektig. Stillesittende arbeid som IT-konsulent. Samboer. BT 160/115. Startet Losartan 50 mg., etter hvert Losartan/hctz 100/25 mg. Livsstilsråd. Etter 2 mnd BT 140/88. Innlagt pga brystsmerter. Neg troponin. Målt forhøyet BT. Utredning sek. hypertensjon avkreftet. 24 t BT: Gjennomgående høye verdier. (Nylig blitt far) Døgn 160/86 p 74 Dag: 159/89 Natt: 160/79 dip: -0,6% / 10,7% Tillegg av amlodipin 10 mg. Kontortrykk sank til 128/ : BT 120/82. 21

21 22

22 The prognostic significance of white-coat and masked hypertension detected by home measurement was investigated in 6458 participants from 5 populations enrolled in the International Database of HOme blood pressure in relation to Cardiovascular Outcomes. During a median follow-up of 8.3 years, 714 fatal plus nonfatal cardiovascular events occurred. Among untreated subjects (n=5007), cardiovascular risk was higher in those with white-coat hypertension (adjusted hazard ratio 1.42; 95% CI [ ]; P=0.02), masked hypertension (1.55; 95% CI [ ]; P<0.01) and sustained hypertension (2.13; 95% CI [ ]; P<0.0001) compared with normotensive subjects. Among treated patients (n=1451), the cardiovascular risk did not differ between those with high office and low home blood pressure (white-coat) and treated controlled subjects (low office and home blood pressure; 1.16; 95% CI [ ]; P=0.45). However, treated subjects with masked hypertension (low office and high home blood pressure; 1.76; 95% CI [ ]; P=0.002) and uncontrolled hypertension (high office and home blood pressure; 1.40; 95% CI [ ]; P=0.04) had higher cardiovascular risk than treated controlled patients. In conclusion, white-coat hypertension assessed by home measurements is a cardiovascular risk factor in untreated but not in treated subjects probably because the latter receive effective treatment on the basis of their elevated office blood pressure. In contrast, masked uncontrolled hypertension is associated with increased cardiovascular risk in both untreated and treated patients, who are probably undertreated because of their low office blood pressure. Stergiou GS 1, Asayama K, Thijs L, et al; International Database on HOme blood pressure in relation to Cardiovascular Outcome (IDHOCO) Investigators. Prognosis of white-coat and masked hypertension: International Database of HOme blood pressure in relation to Cardiovascular Outcome. Hypertension, 2014 Apr;63(4): doi: /HYPERTENSIONAHA Epub 2014 Jan

23 Kaplan Meier survival curves for cardiovascular events (A and B) and for total mortality (C and D) in untreated (A and C) and treated subjects (B and D). George S. Stergiou et al. Hypertension. 2014;63: Copyright American Heart Association, Inc. All rights reserved.

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Forebygging av hjerteog karsykdom

Forebygging av hjerteog karsykdom Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen

Detaljer

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Definisjon Hypertensjon er ingen sykdom i seg selv, men er en av flere risikofaktorer for hjerneslag, hjerteinfarkt

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Forebygging av hjerteog karsykdom

Forebygging av hjerteog karsykdom Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Dagligrøyking og av- og til røyking siste 45 år

Dagligrøyking og av- og til røyking siste 45 år Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS. Høstmøtet 19.10.17 Hva sier nyere norske og internasjonale retningslinjer

Detaljer

Klinisk emnekurs i indremedisin Kardiologi for allmennleger HYPERTENSJON

Klinisk emnekurs i indremedisin Kardiologi for allmennleger HYPERTENSJON Klinisk emnekurs i indremedisin Kardiologi for allmennleger HYPERTENSJON 7 april 2016 Hans Iver Børresen Spesialist i generell indremedisin og nyresykdommer Overlege, Sykehuset Innlandet HF, Elverum Litt

Detaljer

Blodtrykk målt ved hjerte/kar-undersøkelse i Balsfjord, av lege på legekontoret, og av 40-åringer selv hjemme

Blodtrykk målt ved hjerte/kar-undersøkelse i Balsfjord, av lege på legekontoret, og av 40-åringer selv hjemme Norsk Epidemiologi 1997; 7 (2): 249-254 249 Blodtrykk målt ved hjerte/kar-undersøkelse i Balsfjord, av lege på legekontoret, og av 40-åringer selv hjemme Hanne Thürmer 1, Per G. Lund-Larsen, Inger Stensvold

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Diagnostikk av hypertensjon i allmennpraksis er kontorblodtrykk tilstrekkelig?147 51

Diagnostikk av hypertensjon i allmennpraksis er kontorblodtrykk tilstrekkelig?147 51 Originalartikkel MEDISIN OG VITENSKAP Diagnostikk av hypertensjon i allmennpraksis er kontorblodtrykk tilstrekkelig?7 5 Bakgrunn Bakgrunn. Blodtrykk angis vanligvis etter måling på legekontoret. Tvil om

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj

Detaljer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer

Detaljer

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg RELIS Fagseminar 6.-7. november 2017 Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hypertension a blood pressure level above which investigation and treatment

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet

Diabetes og fysisk aktivitet Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Gjelder nye årskontrollskjema laget med utgangspunkt i elektronisk registering - ereg Veilederen følger ISPAD`s

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

kardiovaskulær sykdom og død

kardiovaskulær sykdom og død 978 HT millioner er den viktigste WHO anslår at det årlig dør 7.5 millioner mennesker modifiserbare mennesker i verden grunnet har risikofaktoren HT HT (28% (13.5%) - 2008) for kardiovaskulær sykdom og

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD Hypertensjon Njord Nordstrand MD, PhD Oppsett Definisjoner Hypertensjon Målemetoder Prevalens Hva kjennetegner pasienter med hypertensjon Kardiovaskulær risiko Behandling Myter Definisjoner Wikipedia:

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Antihypertensiv behandling

Antihypertensiv behandling Antihypertensiv behandling Retningslinjer for primærforebygging av hjerte-kar sykdommer. Helsedirektoratet 2009 BJØRN GJELSVIK Fastlege, Tanum Legekontor Forsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Universitetet

Detaljer

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? John Cooper 21 mars 2014 Disposisjon Litt om blodtrykk og type 2-diabetes Så vidt innom LDL-kolesterol Mest om mål for HbA1c med kasuistikker Oppsummering (Appell)

Detaljer

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU 1 OVERSIKT Bakgrunn fra tidl. forskning Stillesittende tid Fysisk aktivitet Kondisjon

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer Norsk Epidemiologi 2003; 13 (1): 115-125 115 Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker: 25 års oppfølging av første hjerte-karundersøkelse

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

PASIENTER HENVIST TIL 24 TIMER AMBULATORISK BLODTRYKKSREGISTRERING - fokus på henvisninger og konsultasjonseffekt

PASIENTER HENVIST TIL 24 TIMER AMBULATORISK BLODTRYKKSREGISTRERING - fokus på henvisninger og konsultasjonseffekt PASIENTER HENVIST TIL 24 TIMER AMBULATORISK BLODTRYKKSREGISTRERING - fokus på henvisninger og konsultasjonseffekt OBLIGATORISK OPPGAVE PÅ MEDISINSTUDIET UIO STUD. MED. CECILIE FOSS VEILEDER: PROFESSOR

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Hypertensiv hjertesykdom

Hypertensiv hjertesykdom Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital 10.11.16 Antatt transmisjonsrate ved eksponering fra hiv-positiv Eksponeringstype Antatt transmisjonsrate (%) Reseptivt analt samleie 0,1

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Er formålet med oversikten klart formulert? Ja, oversikten undersøker om allmennlegers bruk av skjemaer for registrering av klinisk data

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Blodtrykksmåler til overarm BI2003

Blodtrykksmåler til overarm BI2003 Blodtrykksmåler til overarm BI2003 Sikkerhetsanvisninger - Selvdiagnose og behandling av målte resultater er farlig. Følg legens henvisninger. - Ikke bruk apparatet til noe annet enn å måte blodtrykk.

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Hvordan og hvorfor teste for urin albumin?

Hvordan og hvorfor teste for urin albumin? Hvordan og hvorfor teste for urin albumin? Kristin M. Aakre Seksjonsoverlege, medisinsk biokjemi, Haukeland universitetssykehus Kvalitetskonsulent, Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring Nyrens oppgave

Detaljer

24-timersblodtrykk og albuminutskilling i urin ved høyt blodtrykk

24-timersblodtrykk og albuminutskilling i urin ved høyt blodtrykk 24-timersblodtrykk og albuminutskilling i urin ved høyt blodtrykk Betydningen av mikroalbuminuri som tegn på tidlig nyrepåvirkning hos pasienter med essensiell hypertensjon diskuteres. I denne undersøkelsen

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Om retningslinjen Mandatet for dette retningslinjeprosjektet er del av et større oppdrag fra Helse-

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hypertensjonsbehandling hos diabetikere Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hypertensjon ved DM1 Sjeldent hypertensjon uten samtidig nyreskade Forekomsten av hypertensjon øker med varighet

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Treat To Target. Göran Karlsson Avdoverlege Revma NLSH, Bodö

Treat To Target. Göran Karlsson Avdoverlege Revma NLSH, Bodö Treat To Target Göran Karlsson Avdoverlege Revma NLSH, Bodö Arbeid og RA Ved RA har 25-50% sluttet å arbeide 10 år etter sykdomsstart. 50-90% har sluttet å arbeide før 65 år Flere undersøkelser har vist

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 monthparallell groupstudyofallopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina

Detaljer