SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU"

Transkript

1 SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU 1

2 OVERSIKT Bakgrunn fra tidl. forskning Stillesittende tid Fysisk aktivitet Kondisjon Vår studie på eldre i Generasjon 100 Metode / design Resultater fra studien Oppsummering 2

3 BAKGRUNN FOR STUDIEN 3

4 Menneskets utvikling 4

5 Stillesittende tid Definert som 1.5 MET; (Sittende/liggende etc) Lang sittetid (ST) er knyttet til flere helseproblemer Økt riskiko for hjertesykdom, metabolsk syndrom, diabetes og vektøkning likevel sitter vi % av våken tid Sittetid - IKKE det samme som fysisk inaktivitetet som ofte blir definert som 3 MET 5

6 6

7 Stillesittende tid (minutter/dag) etter alder (år), utdanning- og inntektsnivå (kr) og vektstatus (n= ) - totalt og fordelt på kjønn Helsedirektoratet

8 Fysisk aktivitet Helsefordelene med fysisk aktivitet er godt dokumentert Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risiko for en rekke kroniske sykdommer, inkludert hjerte-karsykdommer World Health Organization. Global Health Risks:

9 Fysisk inaktivitet vs. tobakk mill. døde pga av inaktivitet i verden i Like mange dødsfall som tobakk forårsaker globalt 9

10 Assosiasjon mellom fysisk aktivitet og overlevelse Coronary heart disease in men aged in the London Transport Executive during 1949 and 1950 Morris et al., The Lancet,

11 Fysisk aktivitet - anbefalinger Anbefalinger for fysisk aktivitet: 150 minutters ukentlig moderat fysisk aktivitet 75 minutters ukentlig hard fysisk aktivitet eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og hard fysisk aktivitet 11

12 Hvor mange % oppfyller anbefalingene? Helsedirektoratets rapport 2009 Nøkkeltall for helsesektoren 12

13 Sittetid og fysisk inaktivitet - uavhengige risikofaktorer? Lang sittetid er tidligere vist å være assosiert med økt risiko for tidlig død, til tross for regelmessig fysisk aktivitet Hidde et al., JAMA, 2012 Thyfault et al., MSSE,

14 Kondisjon God kondisjon er assosiert med lavere risiko for oppsamling av risikofaktorer for hjerte-karsykdommer Høyt midjemål Dyslipidemi Høyt blodtrykk Høyt blodsukker 14

15 Kondisjon Dårlig kondisjon er assosiert med økt risiko for tidlig død for friske og for folk med hjerte-karsykdommer Kokkinos et al., Circulation, 2008 Kodama et al., JAMA, 2009 Myers et al., NEJM, 2002 Blair et al., JAMA,

16 Kondisjon Høy kondisjon reduserer risikoen for tidlig død for friske og for de med risikofaktorer (Metabolsk syndrom) Katzmarzyk et al. Arch Intern Med,

17 Kondisjon vs. fysisk aktivitet Kondisjon er en sterkere prediktor for tidlig død enn fysisk aktivitet Lakka et al. Med Sci Sports Exerc Williams Med Sci Sports Exerc Lee DC et al. Br J Sports Med Sassen et al. Cardiovasc Prev Rehabil

18 UBESVARTE SPØRSMÅL Lav fysisk aktivitet og lang sittetid kan påvirke helsen gjennom ulike mekanismer... men, dette er ikke undersøkt blant eldre og heller ikke undersøkt om god fysisk form (kondisjon) kan kompensere for lang sittetid 18

19 Debatt i forskningsmiljøet Redusert sittetid er viktigst vs. Fysisk aktivitet er viktigst vs. God kondisjon er viktigst Studie for å øke kunnskapen om dette forholdet 19

20 MÅL Undersøke om det å gjennomføre dagens råd for fysisk aktivitet og/eller ha god fysisk form (kondisjon) utjevner de negative helseeffektene som lang sittetid har på hjertehelse hos eldre 20

21 21

22 METODE Tverrsnittsstudie av 874 (495 kvinner) eldre (70-77 år) Invited (n = 6966) Did not respond (n = 3754) Declined to participate (n = 1422) Interested (n = 1790) Not meeting Generation 100 inclusion criteria (n = 47) Withdrew ( n = 174) Included in Generation 100 (n = 1567) Cardiovascular disease (n = 302) Included (n = 874) Excluded due to incomplete or missing data: Physical activity and sedentary time (n = 249) Peak oxygen uptake (n = 12) Fasting glucose (n = 130) 22

23 Metode Actigraph GT3X+ ST 100 CPM Moderat-hard fysisk aktivitet 1952 CPM Direkte målt oksygenopptak ble brukt som mål for kondisjon (VO 2peak ) Kliniske data og spørreskjema 23

24 Risikofaktorer for hjerte-karsykdom ( 3 present = metabolsk syndrom) Midjemål (kvinner; 80 cm, menn; 94 cm) Triglyserider ( 1.7 mmol L -1 ) HDL-Kolesterol (kvinner; <1.3 mmol L -1 og menn; <1.0 mmol L -1 ) Blodtrykk ( 130 mmhg / 85 mmhg) Fastende glukose ( 5.6 mmol L -1 ) 24

25 Deltakere (%) med forhøyet risiko Characteristic Women N = 495 Men N = 379 Age 72.5 ± ± 2.1 Cardiovascular risk factor clustering a (%) Waist circumference (cm) 89.2 ± ± 9.6 Elevated waist circumference (%) Triglycerides (mmol L -1 ) 1.10 ± ± 0.56 Elevated triglycerides or drug treatment (%) HDL-cholesterol (mmol L -1 ) 1.92 ± ± 0.41 Reduced HDL-cholesterol (%) Blood pressure (mmhg) Systolic Diastolic 134 ± ± ± ± 9 Elevated blood pressure or drug treatment (%) Fasting glucose (mg dl -1 ) 5.55 ± ± 0.77 Elevated fasting glucose or drug treatment (%) Currently smoking (%) Alcohol use (units week -1 ) 2.5 ± ± 4.6 Sedentary time (h day -1 ) Sedentary time (% of waking hours) 13.5 ± ± Moderate- to vigorous physical activity (min day -1 ) 18.9 ± ± 21.8 Meeting physical activity recommendations (%) Peak oxygen uptake, VO 2peak (ml kg -1 min -1 ) 26.7 ± ± 6.5! 25

26 Klassifisering av sittetid Lav Moderat Høy Lav Moderat Høy 26

27 Klassifisering av kondisjonsnivå CV-RF clustering No Yes Odds ratio (95% CI) Od (95 VO 2peak Women Men!!! >27.5 ml kg -1 min (Reference) ml kg -1 min ( ) 1.9 <22.5 ml kg -1 min ( ) 3.5 Per MET ( ) 0.6 >34.4 ml kg -1 min (Reference) ml kg -1 min ( ) 3.1 <27.2 ml kg -1 min ( ) 7.1 Per MET ( ) Høy Moderat Lav Høy Moderat Lav

28 RESULTATER FRA STUDIEN 28

29 Sammenheng mellom kondisjon / sittetid og opphopning av risikofaktorer 29

30 Kondisjon, sittetid, fysisk aktivitet og opphopning av risikofaktorer 30

31 OPPSUMMERING Enhver 1-MET økning i VO 2peak tilsvarte en 36% (kvinner) og 40% (menn) lavere risiko for opphoping av risikofaktorer Enhver ekstra time med sittetid var assosiert med 22% (kvinner) og 27% (menn) høyere risiko for opphopning av risikofaktorer Lav kondisjon (laveste 20%) var assosiert med ~4.5 (kvinner) og ~7.5 (menn) ganger høyere risiko for opphoping av risikofaktorer Uavhengig av sittetid Uavhengig om de møtte dagens anbefaling av fysisk aktivitet Høy kondisjon utligner risiko for opphoping av risikofaktorer forbundet med lang sittetid, uavhengig av om du følger dagens råd for fysisk aktivitet 31

32 TAKE-HOME MESSAGE Strategier for å øke / bevare aktivitetsnivå og redusere sittetid er viktig Våre funn viser at enda viktigere er strategier for spesifikt å øke kondisjon hos eldre dette bør implementeres i framtidige folkehelseprogrammer 32

33 SAMARBEIDSPARTNERE: - Silvana Bucher Sandbakk, NTNU - Dorthe Stensvold, NTNU - Ulrik Wisløff, NTNU - Øivind Rognmo, NTNU - Jorunn Helbostad, NTNU - Jan Erik Ingebrigtsen, NTNU - Asbjørn Støylen, St. Olavs Hospital - Sigmund A. Anderssen, NIH - Maria A Fiatarone Singh, University of Sydney - Jeff Coombes, University of Queensland 33

34 Takk for oss! 34

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE 1 Dorthe Stensvold PLAN FOR INFORMASJONSMØTE Hva er CERG? Bakgrunn for Generasjon 100 Resultater Hvor er vi? Hvem er vi og hva skal data brukes til? Nyttig informasjon Spørsmål? 2 CERG K.G. Jebsen Center

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet

Diabetes og fysisk aktivitet Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Hvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD

Hvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD Hvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD Kort om meg Postdoktor Cardiac Exercise Research Group (CERG) Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3.

Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3. Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. VO 2peak i HUNT3. VO 2peak Innhold Hva er fysisk aktivitet og inaktivitet? Hva er hjerte- og karsykdom? Risiko for hjerte- og karsykdom Risiko for tidlig

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU 1 CERG Cardiac Exercise Research Group 2 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller

Detaljer

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-

Detaljer

Trening som medisin ved SpA

Trening som medisin ved SpA Trening som medisin ved SpA Fastlegekurset 2016 Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2016 Camilla Fongen Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Trening som medisin. Mann 54 år

Trening som medisin. Mann 54 år Trening som medisin Øivind Rognmo Forsker ved NK Trening som medisin St.Olavs hospital og CERG, NTNU Inger-Lise Aamot Leder ved NK Trening som medisin St. Olavs Hospital Post doc CERG, NTNU Trening som

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer Norsk Epidemiologi 2003; 13 (1): 115-125 115 Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker: 25 års oppfølging av første hjerte-karundersøkelse

Detaljer

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker Oppdatering treningsfysiologi Øivind Rognmo, Forsker 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller Organ og celler Molekylære data Rotte Isolert hjerte Verdens

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet

Diabetes og fysisk aktivitet Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog Medisinsk rådgiver Boehringer Ingelheim Diabetes

Detaljer

Golf og helse. Charlotte Björk Ingul Lege, Dr med Cardiac exercise research group, NTNU Hjertemedisinsk avdeling, Sahlgrenska Universitetssjukhuset

Golf og helse. Charlotte Björk Ingul Lege, Dr med Cardiac exercise research group, NTNU Hjertemedisinsk avdeling, Sahlgrenska Universitetssjukhuset Golf og helse Charlotte Björk Ingul Lege, Dr med Cardiac exercise research group, NTNU Hjertemedisinsk avdeling, Sahlgrenska Universitetssjukhuset 1 Golfeffekten Den totale forbedring av helsekvalitet

Detaljer

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet? Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014 Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land Øyvind Næss, 14.mars 2014 32 år gammel kvinne Globalt kjernefamilie i dag og i 2050 India Norge Noncommunicable diseases (NCD) Ikke-smittsomme

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Ryggmargsskade; kardiovaskulær helse og trening

Ryggmargsskade; kardiovaskulær helse og trening Ryggmargsskade; kardiovaskulær helse og trening Sentrale og perifere tilpasninger og kardiovaskulær risiko Berit Brurok 1 Innhold Bakgrunn: ryggmargsskader (RMS) Perifere og sentrale tilpasninger etter

Detaljer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

10.05.2010. Hvordan får man barn og unge i bevegelse? Disposisjon. Hvorfor bør barn og unge være i fysisk aktivitet? Definisjoner

10.05.2010. Hvordan får man barn og unge i bevegelse? Disposisjon. Hvorfor bør barn og unge være i fysisk aktivitet? Definisjoner Disposisjon Hvordan får man barn og unge i bevegelse? Jostein Steene-Johannessen Førsteamanuensis Avd lærarutdanning og idrett Introduksjon Hvorfor være i bevegelse? Hvor mye? Hvordan får man barn og unge

Detaljer

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder

Detaljer

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death

Detaljer

Fysisk trening Hjerte-og karsykdommer

Fysisk trening Hjerte-og karsykdommer Fysisk trening Hjerte-og karsykdommer 12.April 2011 Dag S. Thelle (UiO) 14.04.2011 DST 1 Hva vi skal snakke om Kölnerdomen og Holmenkollen skiarena En indisk lege fra 600 år før vår tidsregning En misforståelse

Detaljer

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling Jakten på ungdomskilden Prof. Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin, Inst. Sirkulasjon og bildediagnostikk St. Olav s Hospital, avd. Fysikalsk Medisin Exercise Training

Detaljer

Fysisk aktivitet, røyking og dødelighet hos menn som deltok i Oslo-undersøkelsene i 1972 og 20001743 8

Fysisk aktivitet, røyking og dødelighet hos menn som deltok i Oslo-undersøkelsene i 1972 og 20001743 8 Originalartikkel Fysisk aktivitet, røyking og dødelighet hos menn som deltok i Oslo-undersøkelsene i 1972 og 20001743 8 BAKGRUNN Det finnes få norske data om betydningen av nivå av fysisk aktivitet på

Detaljer

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål Fysisk ak(vitet og dødelighet Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hva vet vi? Jevnt fall i fysisk kapasitet, utholdenhet og muskelstyrke gjennom livet

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Fysisk aktivitet helse og sykdom. Gran kommune 22. januar 2013 Olov Belander, olb@helsedir.no, 24 16 34 78 Seniorrådgiver, avdeling miljø og helse

Fysisk aktivitet helse og sykdom. Gran kommune 22. januar 2013 Olov Belander, olb@helsedir.no, 24 16 34 78 Seniorrådgiver, avdeling miljø og helse Fysisk aktivitet helse og sykdom Gran kommune 22. januar 2013 Olov Belander, olb@helsedir.no, 24 16 34 78 Seniorrådgiver, avdeling miljø og helse Faktorer som påvirker vår helse (Helsedirektoratet 2008,

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis? ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis? Anne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD General Practice Research Unit (AFE), Department of General Practice, Institute of Health

Detaljer

utholdenhetstrening I et helseperspektiv

utholdenhetstrening I et helseperspektiv EVOLUTION OF MAN utholdenhetstrening I et helseperspektiv K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine Post Doc Arnt Erik Tjønna Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU.

Detaljer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Dialogarena kosthold

Dialogarena kosthold Dialogarena kosthold Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold 12.Desember 2012 Viktig møteplass Behov for samarbeid 2 Dialogarena kosthold 12.desember 2012 Krevende kostholdsdebatt Siden sist Nøkkelhullsordningen

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 14.09.2016

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Frambu er en del av Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Carina Häggmann, Valnesfjord Helsesportssenter Tor Claudi, Rønvik Legesenter Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Arv Kjønn

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin?

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin? Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin? Vegard Nilsen Overlege, spesialist i indremedisin Sørlandet sykehus Kristiansand Vegard.nilsen@sshf.no Hvordan øke andelen som innfrir minstedosen av anbefalt

Detaljer

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Jakob Larsen, AHUS Barneavdelingen/HØKH Moderne behandling j.larsen, Bodø 24/10-06 2 Blodsukkermåling j.larsen, Bodø 24/10-06 3 Klare mål for behandlingen

Detaljer

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon Hjertesviktforum 2015 1 Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon PhD-stipendiat/ lege Veileidere: Professor Dr. med Lars Gullestad, Post doc Kari Nytrøen. Hjertesviktforum 2015 3 Disposisjon

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Treningsprinsipper ved hjertesvikt 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson

Detaljer

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer