Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15"

Transkript

1 Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

2 Definisjon Hypertensjon er ingen sykdom i seg selv, men er en av flere risikofaktorer for hjerneslag, hjerteinfarkt og nyresykdom, og det er vist at behandling reduserer risikoen for å utvikle sykdom Essensiell hypertensjon, som utgjør 95% av tilfellene, er uten kjent årsak Hypertensjon er definert ut fra en risikovurdering og antatt gevinst av behandling Norsk Elektronisk Legehåndbok. Hypertensjon

3 Hvorfor er forebygging og behandling av hypertensjon viktig? Hypertensjon er en stor hvis ikke den viktigste risikofaktoren for kardiovaskulær (KV) sykdom i Europa og verden. Hypertensjon rammer rundt % av den voksne befolkningen i Europa. Allmennlegen har den grunnleggende rollen i forebygging av hypertensjon, hovedsakelig oppnådd gjennom sunn livsstil, i tidlig identifisering av hypertensjon og i forvaltning av et forhøyet blodtrykk (BT) gjennom både livsstil modifikasjon og blodtrykkssenkende behandling. Livsstilstiltak inkluderer salt-begrensning, sunt kosthold, moderasjon av alkoholforbruk, vektreduksjon, regelmessig mosjon og røykeslutt.

4 Hvordan diagnostisere hypertensjon? Diagnosen til hypertensjonen er basert på minst to BT-målinger i sittende stilling ved minst to visitter ved hjelp av en validert enhet. Hypertensjon på kontoret er definert som systolisk blodtrykk 140 mmhg og/eller diastolisk blodtrykk 90 mmhg. Out-of-office BT med hjemmeblodtrykksmåling eller, hvis tilgjengelig, ambulatorisk blodtrykksmåling (24-timers BT) er et viktig supplement til vanlig kontorblodtrykksmåling, hovedsakelig for å utelukke normalt BT fra det medisinske miljøet ( hvitfrakkshypertensjon ). Cut-off verdi for hjemmeblodtrykk (eller ambulatorisk BT på dagtid) er 135/85 mmhg.

5 Definisjoner av hypertensjon Kategori Systolisk BT (mmhg) Diastolisk BT (mmhg) KontorBT 140 og/eller 90 Ambulatorisk BT Dagtid (våken) 135 og/eller 85 Natt tid (sovende) 120 og/eller timer 130 og/eller 80 HjemmeBT 135 og/eller 85

6 Indikasjon for 24-timers blodtrykksmåling Uvanlig variabilitet av kontorblodtrykk Markert forskjell mellom kontor- og hjemmeblodtrykk Mistenkt "white-coat" kontorblodtrykk - uten andre risikofaktorer for hjerte-kar sykdom Mistanke om maskert hypertensjon Behandlingsresistent hypertensjon Etter hvert aktuelt ved alle nydiagnostiseringer av mild eller moderat hypertensjon Norsk Elektronisk Legehåndbok. Hypertensjon

7 Hvilke andre målinger bør man utføre hos pasienter med hypertensjon? Bortsett fra blodtrykksmåling, medisinsk historie og klinisk undersøkelse bør følgende laboratorieundersøkelser gjennomføres hos alle pasienter med hypertensjon for å fastslå tidlig risiko for KV sykdom, for å verifisere asymptomatisk organskade og sekundære årsaker til hypertensjon og for å veilede i pasientens behandling: Blod: hemoglobin/hematokrit; total, LDL og HDL kolesterol; triglyserider; glukose; natrium og kalium; urinsyre; kreatinin og estimering av GFR. Urin: mikroskopisk undersøkelse; proteinuri; mikroalbuminuri. Elektrokardiografi (EKG). Ytterligere diagnostiske tester bør være basert på funn fra tidligere tester.

8 Når bør man starte opp behandling mot hypertensjon? Oppstart av blodtrykkssenkende behandling veiledes av pasientens risikokategori i henhold til lagdeling av total KV risiko i lav, moderat, høy og svært høy risiko.

9 Blodtrykk (mmhg) Andre risikofaktorer, asymptomatisk Høyt normalt Grad 1 HT Grad 2 HT organskade eller SBT eller SBT eller SBT eller sykdom DBT DBT DBT Ingen andre RF 1-2 RF Lav risiko Lav risiko Moderat risiko Høy risiko Moderat risiko Moderat til høy risiko Høy risiko Høy risiko Høy risiko Høy risiko Høy til svært høy risiko 3 RF Lav til moderat Moderat til høy risiko risiko OS, KNS stadium 3 eller diabetes Moderat til høy risiko Symptomatisk KVS, KNS stadium 4 eller diabetes med OS/RFer Grad 3 HT SBT 180 eller DBT 110 Høy risiko Svært høy risiko Svært høy risiko Svært høy risiko Svært høy risiko BT = blodtrykk; KNS = kronisk nyresykdom; KVS = kardiovaskulær sykdom; DBT = diastolisk blodtrykk; HT = hypertensjon; OS = organskade; RF = risikofaktor; SBT = systolisk blodtrykk. Risikofaktorer inkluderer alder (M 55, K 65), mannlig kjønn, røyking, dyslipidemi, glukoseintoleranse, fedme og familiens historie for tidlig KVS. Asymptomatisk organskade innebærer hovedsakelig venstre ventrikkel hypertrofi, bevis på vaskulære skader og mikroalbuminuri.

10

11 Anbefalinger for oppstart av antihypertensiv behandling er som følger: Høy eller svært høy risiko: rask oppstart av blodtrykkssenkende medisiner sammen med livsstilstiltak. Lav eller moderat risiko: antihypertensiva bør vurderes hvis BT forblir >140/90 mmhg etter henholdsvis flere måneder eller uker med hensiktsmessige livsstilstiltak, eller ved vedvarende forhøyet out-ofoffice BT etter hensiktsmessige livsstilstiltak. Hos eldre pasienter med hypertensjon anbefales antihypertensiv behandling når SBT er 160 mmhg; medikamentell behandling kan også vurderes hos eldre (i hvert fall hos yngre enn 80 år og avhengig av pasientens risikokategori) når SBT er i mmhg rekkevidde, forutsatt at blodtrykkssenkende behandling er godt tolerert. Høyt normalt BT og yngre pasienter med isolert systolisk hypertensjon: medikamentell behandling anbefales ikke.

12 Hva er målet for blodtrykk ved antihypertensiv behandling? Målet for BT er <140/90 mmhg med få unntak. Målet for BT er <140/85 mmhg ved diabetes. Hos eldre pasienter er mål for SBT mmhg, men <140 mmhg kan vurderes hos spreke eldre. Hos eldre over 80 år er det anbefalt å redusere SBT til mmhg, hvis de er i god fysisk og mental tilstand.

13 Hvilke blodtrykkssenkende medikamenter bør man velge? Diuretika, betablokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere og angiotensin-reseptorblokkere (ARB) er alle egnet for initiering og vedlikehold av blodtrykkssenkende behandling, enten som monoterapi eller i kombinasjonsbehandling. Noen legemidler bør vurderes som preferansevalg i spesielle forhold, for eksempel: nylig gjennomgått hjerteinfarkt (betablokkere, ACEhemmere, ARB); hjertesvikt (vanndrivende, betablokkere, ACE-hemmere, ARB, mineralocorticoid reseptorantagonist); diabetes eller nedsatt nyrefunksjon (ACE-hemmere, ARB); graviditet (metyldopa, labetalol, nifedipin).

14 Oppstart av antihypertensiv behandling med to-legemiddelkombinasjon kan vurderes hos pasienter med særlig høyt BT i utgangspunktet eller ved høy KV risiko. Blant de mange mulige kombinasjonene betraktes noen som mer egnet enn andre; grønne heltrukne linjer representerer foretrukne kombinasjoner; grønn stiplet linje: nyttig kombinasjon; svart stiplet linje: mulige kombinasjoner; og rødt sammenhengende linje: ikke anbefalt kombinasjon.

15 Behandlingsstrategier ved spesielle forhold

16 Hvitfrakks-hypertensjon og maskert hypertensjon Ved hvitfrakks-hypertensjon uten ytterligere risikofaktorer, er terapeutisk intervensjon begrenset til endringer i livsstil og tett oppfølging bør være garantert. Ved høy KV risiko kan antihypertensiv behandling bli vurdert. Ved maskert hypertensjon bør både livsstilstiltak og medikamentell behandling bli vurdert på grunn av høy KV risiko.

17 Eldre Når antihypertensiv terapi er indisert kan alle antihypertensive midler bli brukt, selv om diuretika og kalsiumantagonister kan være foretrukket ved isolert systolisk hypertensjon.

18 Graviditet Medikamentell behandling anbefales ved alvorlig hypertensjon i svangerskapet (BT >160/110 mmhg), kan vurderes i tilfelle av vedvarende BT 150/95 mmhg og ved BT 140/90 mmhg sammen med svangerskapshypertensjon, asymptomatisk organskade eller symptomer. Metyldopa, labetalol og nifedipin bør vurderes som preferanse antihypertensiva i svangerskapet. Blokkere av renin-angiotensin-system bør unngås hos kvinner som planlegger svangerskap eller er gravide.

19 Diabetes Det anbefales å oppstarte behandling når systolisk blodtrykk er 140 mmhg. Målet for BT er <140/85 mmhg. Alle klasser av antihypertensive legemidler kan anvendes, men blokkering av renin-angiotensinsystem kan være foretrukket, spesielt ved proteinuri eller mikroalbuminuri, men samtidig administrering av dobbel blokkering av renin-angiotensin-system bør unngås.

20 Nefropati Det anbefales å starte behandling når systolisk blodtrykk er 140 mmhg, målsetting <140 mmhg. Et mål for BT <130 mmhg kan vurderes i tilfelle av tydelig proteinuri. Blokkere av renin-angiotensin-system (men ikke i kombinasjon) er indisert ved proteinuri eller mikroalbuminuri.

21 Cerebrovaskulær sykdom Det anbefales ikke blodtrykkssenkende behandling i løpet av den første uken etter akutt hjerneslag, men behandling bør startes ved svært høyt systolisk BT. Blodtrykkssenkende behandling anbefales for hypertensive pasienter med tidligere slag eller TIA, når systolisk blodtrykk er 140 mmhg, målsetting <140 mmhg. Alle legemiddelregimer anbefales for disse pasientene, forutsatt at BT blir redusert effektivt.

22 Hjertesykdom. Koronar hjertesykdom Det anbefales å starte behandling, når systolisk blodtrykk er 140 mmhg, og alle antihypertensiva kan brukes, målsetting <140 mmhg. Betablokkere er anbefalt i tilfelle av nylig hjerteinfarkt, og betablokkere samt kalsiumantagonister for pasienter med angina pectoris.

23 Hjertesykdom. Hjertesvikt Diuretika, betablokkere, ACE-hemmere, angiotensin reseptorblokkere og/eller mineralkortikoid reseptorantagonister anbefales for pasienter med hjertesvikt eller alvorlig venstre ventrikkel dysfunksjon. Det er ingen bevis på at antihypertensiv behandling per se eller noen bestemte medikamenter er gunstige i tilfelle av bevart ejeksjonsfraksjon. Senkning av systolisk blodtrykk til rundt 140 mmhg bør vurderes for alle disse pasientene.

24 Hjertesykdom. Venstre ventrikkel hypertrofi Antihypertensiv behandling er anbefalt. Oppstart med virkemiddel som har vist større evne til å redusere venstre ventrikkel hypertrofi bør vurderes, dvs. ACE-hemmere, angiotensin reseptorblokkere og kalsiumantagonister.

25 Resistent hypertensjon I tilfelle av behandlingsresistent hypertensjon bør tilsetning av mineralocorticoid reseptorantagonist amilorid og/eller alfa-blokker doksazocin bli vurdert. I tilfelle av behandlingsineffektivitet kan invasive prosedyrer som for eksempel nyre-denervering og baroreceptor stimulering vurderes.

26 Hvordan bør en behandle risikofaktorer? Det anbefales å bruke statinbehandling hos hypertensive pasienter med moderat til høy KV risiko (SCORE >1-5%). Målet for LDL kolesterol er <3,0 mmol/l. Hos pasienter med åpenbar koronar hjertesykdom - LDL kolesterol nivå <1,8 mmol/l. Blodplatehemmende behandling, spesielt lavdose acetylsalisylsyre, er anbefalt hos hypertensive pasienter med tidligere KV hendelser, nedsatt nyrefunksjon eller ved høy KV risiko, forutsatt at BT er godt kontrollert. Hos hypertensive pasienter med diabetes anbefales HbA1c <7,0%. Hos eldre pasienter med langvarig diabetes, flere samtidige sykdommer og høy KV risiko bør målet for HbA1c vurderes <7,5-8,0%.

27 Hvordan bør en følge opp pasienter med hypertensjon i allmennpraksis? Mennesker med høyt normalt BT eller hvitfrakkshypertensjon, selv ubehandlet, bør få regelmessig oppfølging, minst årlig, for å måle kontor-bt og out-of-office BT, for å sjekke KV risikoprofil og forsterke anbefalinger om endringer i livsstil.

28 Etter oppstart av blodtrykkssenkende medisiner bør pasienten vurderes med 2 til 4 ukers mellomrom for å kontrollere effekten på BT og mulige bivirkninger. Når ønsket BT er oppnådd bør senere konsultasjoner planlegges i løpet av få måneder. Avhengig av den lokale organiseringen til helsevesenet kan senere kontroller bli utført av ikkelege helsepersonell, for eksempel sykepleiere. For stabile pasienter kan hjemmeblodtrykksmåling og elektronisk kommunikasjon med legen også være et akseptabelt alternativ. Det anbefales å vurdere risikofaktorer og asymptomatisk organskade minst hvert annet år.

29 Funnet av et ukontrollert BT bør alltid føre til et søk etter årsaken(e) som for eksempel et dårlig samsvar, vedvarende hvitfrakk-effekt eller bruk av BT-hevende stoffer. Nødvendige tiltak må iverksettes for å forbedre blodtrykkskontroll.

30 Når henvise til spesialist Ved raskt aksellererende hypertensjon Ved dårlig behandlingseffekt, etter å ha kombinert tre legemidler i adekvate doser Ved mistanke om nyresykdom (proteinuri) Gravide Norsk Elektronisk Legehåndbok. Hypertensjon

31 Grenseoppgang Innleggelse som øyeblikkelig hjelp ved hypertensiv krise, dvs. alvorlig hypertensjon med akutt oppståtte nevrologiske eller kardiale symptomer vanskelig regulerbart blodtrykk og samtidig alvorlige komplikasjoner, f.eks. hjertesvikt, koronare eller cerebrale symptomer graviditet med preeklampsi eller eklampsi Henvis ved mistanke om sekundær hypertensjon Konferer med indremedisiner ved særlig høyt blodtrykk, f.eks. > mmhg systolisk eller > mmhg diastolisk Norsk Elektronisk Legehåndbok. Hypertensjon

32 Sjekkliste for henvisning Formålet med henvisningen Diagnostikk? Terapi? Behandlingsresistens? Annet? Sykehistorie Debut og varighet? Progresjon? Hvilken blodtrykksapparatur brukes? Beskriv målemetoden. Måleresultater? Ev. symptomer? Stressnivå? Intervensjoner - livsstil? fysisk aktivitet? røyking? medikamenter? Effekter? Familiær disposisjon? Kardiovaskulær sykdom? Andre sykdommer av relevans? Aktuell medikasjon? Kliniske funn Blodtrykk. Overvekt? Puls, auskultasjon av hjerte, perifer sirkulasjon, ev. tegn til retinopati. Hva er totalrisikoen? - bruk risikokalkulatoren. Tilleggsundersøkelser KMI, urinstix, HbA1c, elektrolytter, kreatinin, totalkolesterol, HDL, LDL, triglycerider. EKG - tegn til venstre ventrikkelhypertrofi eller infarktsekvele? Ev. resultat av tidligere bildeundersøkelser? Norsk Elektronisk Legehåndbok. Hypertensjon

33 2009 "Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Retningslinjene inneholder en risikotabell og en ledsagende tabell med prioriteringer om hvem som bør tilbys forebyggende behandling (NORRISK data). Kalkulatoren beregner 10-årsrisiko for kardiovaskulær død i % Norsk Elektronisk Legehåndbok

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin

Detaljer

ESC - Retningslinjer i Lommeformat

ESC - Retningslinjer i Lommeformat ESC - Retningslinjer i Lommeformat 2007 Veiledning for håndtering av hypertensjon* ESH-ESC Ekspertkomité for praktisk veiledning om hypertensjon Leder: Giuseppe Mancia (ESH) Leder: Guy de Backer (ESC)

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Forebygging av nyresvikt

Forebygging av nyresvikt Forebygging av nyresvikt Hva kan allmennlegene bidra med? Robert Tunestveit Spes. allmennmedisin Ål legekontor 24.09.2010 En oversikt over forventninger som myndigheter og spesialistmiljøer har til allmennlegen...

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business

Detaljer

Utredning og behandling av diabetes type 2

Utredning og behandling av diabetes type 2 The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering? NCS kvalitetsutvalget ESC Guidelines on cardiovascular disease prevention http://www.escardio.org/guidelines-surveys/esc-guidelines/pages/cvd-prevention. aspx Eur Heart J. 2012; 33:1635-701 Kvalitetsutvalget

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Klinisk emnekurs i indremedisin Kardiologi for allmennleger HYPERTENSJON

Klinisk emnekurs i indremedisin Kardiologi for allmennleger HYPERTENSJON Klinisk emnekurs i indremedisin Kardiologi for allmennleger HYPERTENSJON 7 april 2016 Hans Iver Børresen Spesialist i generell indremedisin og nyresykdommer Overlege, Sykehuset Innlandet HF, Elverum Litt

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Medikamentell behandling av primær hypertensjon Medikamentell behandling av primær hypertensjn Nidarskngressen ktber 2015 Knut Aasarød Avd. fr Nyresykdmmer, St. Olav Hspital 1 Knut Aasarød 2 the hypertensin may be an imprtant cmpensatry mechanism which

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi En liten historie om Renal denervering Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi Tema Hypertensjonsepidemiologi Sympaticusintervensjon Renal

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 19.09.13 v/overlege Dag Elle Rivrud 1 European Guidelines on Cardiovascular Disease Prevention

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Antihypertensiv behandling

Antihypertensiv behandling Antihypertensiv behandling Retningslinjer for primærforebygging av hjerte-kar sykdommer. Helsedirektoratet 2009 BJØRN GJELSVIK Fastlege, Tanum Legekontor Forsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Universitetet

Detaljer

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Presentasjon av kronisk nyresykdom Presentasjon av kronisk nyresykdom Protein og eller blod i urinen (tilfeldig funn) Forhøyet kreatinin, nedsatt egfr (tilfeldig funn) Forhøyet blodtrykk (renal hypertensjon) Uremi- urinforgiftning NYREFUNKSJONER

Detaljer

Finnmark fylke Helseundersøkelsen

Finnmark fylke Helseundersøkelsen Finnmark fylke Helseundersøkelsen 2002-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 602 1037 818 429 609 963 709 493 Antall deltatt 173 512 528 263 271 604 499 282 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod)

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod) Til Oslo, tirsdag 8. januar 2013 alle landets nevrologer, sykehusapotek og RELIS Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir redusert ankelødem. 1 En sammenslåing av studier viser at

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

IS-1550. Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

IS-1550. Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer IS-1550 Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer 1 Heftets tittel: Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Utgitt: 04/2009

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering

Detaljer