Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.
|
|
- Stine Tønnessen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene Tromsø-undersøkelsen er en populasjonsbasert studie som blant annet har analysert tilstedeværelse av risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos personer i alderen år (197). I en artikkel av Hartz og medarbeidere ble det undersøkt hvor stor andel av befolkningen som, basert på alder, røykestatus, kolesterolnivå og høyt blodtrykk, ville kvalifisere for primærforebygging etter de europeiske retningslinjene (ESC 2003) som setter 5 % absolutt risiko for kardiovaskulær død som grense for medikamentelle tiltak. Tilsvarende beregninger har vært gjort av Getz og medarbeidere (88). Hartz og medarbeidere fant i Tromsø-undersøkelsen at når det gjaldt menn over 60 år og kvinner over 70 år, ville nesten alle personer kvalifisere for behandling. Totalt sett ville for alle i alderen kvalifisere for medikamentelle tiltak. Til sammenlikning var det ved studietidspunktet (2001) 15 % av denne gruppen som fikk foreskrevet forebyggende medikamenter. Man bør imidlertid ta i betraktning at disse beregningene ble gjort ut fra SCORE-tabellene for høyrisikonasjoner, mens nyere mortalitetstall viser at risikoen i Norge ligger mye lavere, og ganske nær det som er angitt i SCORE-tabellene for lavrisikonasjoner. Det er disse nye tallene som danner grunnlag for risikotabellen i dette retningslinjedokumentet, og følgelig vil en lavere andel av populasjonen kvalifisere for medikamentell behandling. Helsedirektoratet ba forfatterne av Tromsø-undersøkelsen gjøre en beregning av hvor stor andel av befolkningen som ville kvalifisere for medikamentelle tiltak ved ulike risikonivå, ved forskjellig alder og kjønn (metode, materiale og studiens begrensinger er gjengitt i (45)). Det gjøres oppmerksom på at befolkningen i Tromsø ikke nødvendigvis er representativ for hele befolkningen, blant annet er andelen røykere høyere enn landsgjennomsnittet. Tabell V.1 og figurene V.1 V.12 gjengir hovedresultatene. Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. Absolutt risiko < 50 år 0 8,4 > 1 % > 5 % > 1 Kvinner n Kvinner n Kvinner n år 1,0 21, år 6,2 35,2 Denne tabellen viser at med differensierte risikoterskler for medikamentelle tiltak vil det for aldersgruppen år være få (8,4 % av mennene) som bør tilbys behandling. For aldersgruppen år er det flere (1, kvinner og 21,2 % menn) og for gruppen år er det flere (6,2 % kvinner og 35,2 % menn). For den eldste aldersgruppen er det mange som allerede får sekundærforebyggende behandling, slik at gruppen som får 116
2 blodtrykksmedisiner, statiner og acetylsalisylsyre (ASA) til sammen er betydelig, om lag 24 % av kvinnene og 6 av mennene (se figur V.11 og V.12). Forklaring til figurene V.1 V.12: P1 angir andel som har etablert hjertesykdom og får sekundærforebygging P2 angir andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved det gitte risikonivå P3 angir andel friske som ikke anbefales medisiner Det er gruppen P2 som er særlig interessant i denne sammenheng. Figur V.1 V.2 Women 1% 1% <= >= ,0 99,2 43,8 37,2 0,0 0,0 0,0 89,0 18,7 17,6 0,0 0,0 0,0 0,0 47,2 45,0 0,0 0,0 0,0 8,4 59,9 58,0 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 Figur V.3 V.4 Women 2% 2% ,0 99,2 74,3 39,9 0,0 0,0 0,0 96,8 22,6 17,6 0,0 0,0 0,0 0,0 16,7 42,3 0,0 0,0 0,0 0,5 56,0 58,0 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 Figur V.5 V.6 117
3 Women 5% 5% ,0 99,2 90,0 60,4 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 21,8 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 0,0 97,3 57,4 19,6 0,0 0,0 0,0 0,0 21,2 56,0 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 Figur V.7 V.8 Women 6% 6% ,0 99,2 90,7 65,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 17,1 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 0,0 97,3 63,5 22,2 0,0 0,0 0,0 0,0 15,0 53,3 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 Figur V.9 V.10 Women 8% 8% ,0 99,2 91,0 71,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,3 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 0,0 97,3 71,0 30,4 0,0 0,0 0,0 0,0 7,5 45,1 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 Figur V.11 V
4 Women 10% 10% ,0 99,2 91,0 76,0 0,0 0,0 0,0 97,3 75,5 40,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 35,2 0,0 0,0 0,0 0,8 9,0 17,8 0,0 0,0 0,0 2,7 21,4 24,4 0,0 0,0 Begrunnelsen for å ha lavere terskel for tiltak for den yngste aldersgruppen, er at forventet nytte i form av vunne gode leveår er noe større i denne gruppen, og mindre for den eldste aldersgruppen. Det er altså ikke alder i og for seg som utgjør begrunnelsen for differensiering. Begrunnelsen for de anbefalte tiltakstersklene har vært grundig drøftet i faggruppen, blant høringsinstansene, Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og i Helsedirektoratet. Følgende hensyn har vært vurdert: Vunne leveår for de enkelte risikogrupper og for hele populasjonen med veldefinert risiko Fordelingen av forventet levealder ved de ulike prioriteringsstrategier skadevirkninger av å sykeliggjøre en stor andel av den friske delen av befolkningen arbeidssoppgaver i allmennpraksis prioritering av andre arbeidsoppgaver Beregning av vunne leveår i befolkningen med kalsiumblokkere, tiazid og statin Ut fra resultater i den helseøkonomiske modellen ble vunne leveår i befolkningen med et standardopplegg som vil passe for mange det vil si kalsiumblokker, tiazid og statin vurdert mot ingen behandling ved ulike risikonivå. Tabell V.2 viser vunne leveår på individnivå for hver gruppe og i hele befolkningen. 119
5 Tabell V.2. Vunne leveår i befolkningen med CCB (kalsiumkanalblokker), tiazid og statin mot ingen behandling ved ulike risikonivå. (Kilde: (4)) Forventet gjenstående levetid Alder 10- årsrisiko Ingen behandling Tiazid+CCB +Statin Vunne leveår Antall med minst angitt risikonivå Antall vunne leveår i befolkningen Kvinner år 1 % 30,9 34,3 3,4 0 0 Kvinner år 5 % 21,2 24,7 3, Kvinner år 1 19,1 22,7 3,6 0 0 Kvinner år 5 % 17,6 20 2, Kvinner år 1 15,5 18,4 2, n år 1 % 29,9 32,9 2, n år 5 % 20,5 23, n år 1 17,7 21,2 3, n år 5 % 16,1 17,7 1, n år 1 14,4 16,7 2, Tabell V.2 viser vunne leveår og antall pasienter som vil få tilbud om behandling (slik aldersfordelingen i befolkninger er per 2008) ved a) alle risikonivå; b) dersom disse foreliggende retningslinjene blir fulgt og c) dersom retningslinjene fra ESC 2007 blir fulgt. Det må presiseres at dette er usikre estimater basert på modeller. 120
6 Tabell V.3 Vunne leveår og antall pasienter som vil få tilbud om behandling ved alle risikonivå, dersom retningslinjene fra ESC 2007 blir fulgt og dersom disse foreliggende retningslinjene blir fulgt. Vunne leveår Antall personer Alder 10-års risiko Alle ESC (2007) Hdir Alle ESC (2007) Hdir Kvinner år 1 % Kvinner år 5 % Kvinner år Kvinner år 5 % Kvinner år n år 1 % n år 5 % n år n år 5 % n år Totalt* * = Det vil si summen av antall leveår eller personer for den laveste risiko-sterskel som er anbefalt for hver aldersgruppe. Dette er ikke lik summen av alle radene. Begrunnelsen for lavere terskel for tiltak for den yngste aldersgruppen og høyere terskel for den eldste gruppen er at forventet nytte i form av vunne gode leveår er noe større for de som har flest gjenstående leveår og mindre for den eldste aldersgruppen. Slik prioritering medfører at enkeltpersoner med størst forventet nytte gis høyest prioritet. Denne gruppen har også mest å tape ved ikke å få et tilbud, det vil si at de er dårligst stilt uten behandling. Figurene V.13 og V.14 viser fordelingen i forventet levealder for personer med veldefinert risiko dersom henholdsvis faggruppens anbefalinger og ESC 2007 blir fulgt. 121
7 Forventet levealder, fordeling mellom grupper F o rven tet leveald er n, år, 10% n, år, 1% n, år, 5% Kvinner, år, 5% n, år, 5% n, år, 10% Kvinner, år, 5% Kvinner, år, 10% Figur V.13 Fordeling av forventet levealder i risikogrupper (y-aksen) dersom faggruppens anbefalinger blir fulgt. Søylene angir forventet levealder (x-aksen). Forventet levealder, fordeling mellom grupper Forventet levealder n, år, 1% n, år, 10% n, år, 5% Kvinner, år, 5% n, år, 10% n, år, 5% Kvinner, år, 10% Kvinner, år, 5% Figur V.14 Fordeling av forventet levealder i risikogrupper (y-aksen) dersom de europeiske anbefalingene blir fulgt (ESC 2007). Søylene angir forventet levealder (x-aksen). Vi ser av figurene V.13 og V.14 at faggruppens favorisering av aldersgruppen år og høyere risikoterskel for aldersgruppen år gir en noe mer lik fordeling av helse (forventet levalder over livsløpet) i populasjonen (og større nytte for yngre enkeltpersoner) enn det som følger av ESC 2007 sine anbefalinger. Det er altså ikke alder i og for seg som utgjør begrunnelsen for differensiering. Det er også viktig å merke seg at på populasjonsivå vil faggruppens anbefaling føre til større likhet, mens antall personer behandlet og antall vunne leveår totalt sett blir mindre (som vi ser av tabell V.3). 1 1 Det er imidlertid ett forhold som modifiserer beregningen i våre modeller. Faggruppens anbefaler også at alle med systolisk blodtrykk over 160 mmhg, samt alle menn og postmenopausale kvinner med S-kolesterol > 8 mmol/l bør tilbys behandling, uavhengig av total risiko. Det betyr at mange personer under de anbefalte tiltaksgrenser, særlig for aldersgruppen år, også vil bli tilbudt behandling. Det betyr at fordelingen, antall personer som tilbys behandling og antall vunne leveår er noe høyere enn angitt i tabell V.15, men dette er vanskelig å innpasse i våre beregninger. 122
8 HVORVIDT DETTE ER EN AKSEPTABEL AVVEINING MELLOM ULIKE HENSYN ER ET ETISK OG HELSEPOLITISK SPØRSMÅL SOM VIL BLI FORELAGT NASJONALT RÅD FOR KVALITET OG PRIORITERING. Diskusjon Resultater fra Kunnskapssenterets metodevurdering tyder på at statiner og ulike blodtrykksmedikamenter er kostnadseffektive og kostnadsbesparende i relativt store pasientgrupper. Dette betyr imidlertid ikke at alle i disse pasientgruppene må få behandling. Hvorvidt pasientene ønsker behandling som vil kunne forlenge forventet levealder med måneder eller år, vil avhenge av individuelle preferanser og valg. I en tid der pasientautonomi (selvbestemmelse) tillegges økende vekt, er det rimelig at pasienten involveres i valget så langt pasienten selv ønsker. Dette betinger at pasientene får forståelig informasjon om den behandlingen som er aktuell. Nordisk forskning har vist at personer har problemer med å forstå effektene når de blir presentert som risikoreduksjoner (absolutt eller relativ risikoreduksjon, number-needed-to-treat) (198). Derimot synes pasientene å kunne forstå begrepet livsforlengelse (199, 200). Valg av behandling bør også vurderes i et etisk perspektiv. Dersom behandling av alle pasientgrupper, der blodtrykks- eller statinbehandling er kostnadseffektiv, blir konsekvent gjennomført, vil store symptomfrie pasientgrupper bli stående på livslang medikamentell behandling med de konsekvenser dette kan ha for oppfattelse av egen helse. Vi vet for lite om hvilke endringer det gir på populasjonsnivå at et høyt antall friske individer oppfatter seg selv som syke. Dessuten vil en stor økning av antall personer som får medikamentell behandling med påfølgende kontroller, medføre store organisatoriske endringer i primærhelsetjenesten. Økt ressursbruk, i form av tid brukt på pasientkontakter, kan medføre at andre pasientgrupper i allmennpraksis relativt sett får et dårligere tilbud. De fordelingsmessige konsekvensene av økt tidsbruk ved primær forebygging, kan bli store. Fra et etisk perspektiv må det derfor gjøres en vurdering av om helsegevinsten (noen måneder eller år forlenget forventet levetid) på individnivå for personer med relativ lav tilleggsrisiko bør ha høyere prioritet enn alternativ tidsbruk anvendt på andre pasientgrupper som kanskje er sykere og har mer sammensatte behov. Konklusjon MÅ skrives etter behandling i Nasjonalt råd! 123
Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging
Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet
DetaljerSaksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av
DetaljerNasjonale retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Prioritering mellom grupper med ulik alder
Til: Kopi: Rådets medlemmer Dato: 08. oktober 2007 Saksnr: 28/07 Fra: Fagansvarlig: Håkon Lund Notat Sign: Ansvarlig: Berit Mørland Sign: SAKSFREMLEGG SAK 28/07 Nasjonale retningslinjer for medikamentell
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi
DetaljerTNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk
#Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk
DetaljerFiguren nedenfor viser at det er få leger som har veldig lange lister eller korte lister. Antall fastleger fordelt på listelengde
Utkast til vedlegg nettartikkel Planlagt publisering: mai 2012 Oppdatert: 25.5.2012 Statistikk om fastlegene og deres lister I denne oversikten presenterer vi tallmateriale om fastlegene, og vi belyser
DetaljerStener Kvinnsland Adm. dir.
NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerHelsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerBeregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?
Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Notat fra en tverretatlig arbeidsgruppe 1 31.01.2019 1 Bestående
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven
DetaljerPrioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet
DetaljerForebygging av hjerteog karsykdom
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen
DetaljerNSAMs handlingsprogram for diabetes 2005
NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120
DetaljerInternasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet
Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerFastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde
Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerRaskt tilbake Økt tilstedeværelse forebygging av sjukefravær
Raskt tilbake Økt tilstedeværelse forebygging av sjukefravær Et prosjekt i samarbeid med Saman om ein betre kommune og KLP 1 Lokale samarbeidsparter Verneombud Tillitsvalgte Fastlegene ved Fagernes legesenter
Detaljernæringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015
Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas
DetaljerSvineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet
Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015
Saksprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 17.02.2011 Sak: 2/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015 Behandling: Forslag til vedtak:
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet
DetaljerET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:
ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerKontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord
Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man
DetaljerTRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter
DetaljerHos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?
Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting
DetaljerFedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker
Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden
DetaljerRAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre
RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...
DetaljerInnbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport
2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk
DetaljerSaksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 HØRING - UTVIDET RETT TIL REKVIRERING AV PREVENSJONSMIDLER FOR HELSESØSTRE OG JORDMØDRE
DetaljerÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS
ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger
DetaljerEn bredt sammensatt faggruppe har arbeidet
Hvem skal ha lipidsenkende behandling? Hva er budskapet i nye norske retningslinjer? 15 Tor Ole Klemsdal, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for preventiv kardiologi En bredt sammensatt faggruppe
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerHYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS
HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015
SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011
DetaljerEvaluering av nye refusjonsvilkår innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel
November 2006 Evaluering av nye refusjonsvilkår innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel Evaluering av nytt refusjonsvilkår - innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel 1. november
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
DetaljerDødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret
2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre
DetaljerDødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret
2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret
DetaljerKartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008
Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,
DetaljerTemanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000
Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerAnsvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene
Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Jan Marcus Sverre Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling til møte 1/2011 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
Detaljer10. Tidsbruk blant aleneboende
Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerBarkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.
BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose
DetaljerUtviklingen pr. 31. desember 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerStudiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk.
Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk. Av Hans StifossHanssen. Dette er den siste delen av empirien, som handler om hva som gjøres av forskjellige ting for at kirken skal kunne bli et mye
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerSamarbeid med kommunene om folkehelsearbeid
Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever
DetaljerStatistikk Dette er Norge
Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk
DetaljerAlle tabeller fylkesting- og kommunestyrevalget 2011
Alle tabeller fylkesting- og kommunestyrevalget 2011 Kilder til alle tabeller er Kommunal- og regionaldepartementet og Statistisk sentralbyrå. Tabellene er laget av sekretariatet til Statens seniorråd.
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerAnbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge
Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerFinn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.
Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er
DetaljerAvtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.
Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerOmdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015
Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014
Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november
DetaljerPasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse
Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerVaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?
Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerLøsningsforslag Til Statlab 5
Løsningsforslag Til Statlab 5 Jimmy Paul September 6, 007 Oppgave 8.1 Vi skal se på ukentlige forbruk av søtsaker blant barn i et visst område. En pilotstudie gir at standardavviket til det ukentige forbruket
DetaljerLønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.
Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme
Detaljer1. Beskrivelse av totalpopulasjonen
20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole
DetaljerRegistreringer av HMS-data 2006
Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om
Detaljer