Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

2

3 Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain ( )

4

5 2009

6

7 Hva er diabetes? Diabetes type 1 Diabetes type 2 Svangerskapsdiabetes MODY Sekundær diabetes

8

9 Evaluering og revisjon av Handlingsplan for diabetes Fra kunnskap til samhandling Rapport fra prosjektgruppa 2013

10 Tabell 1. Økning av antall personer bosatt i Helseregion Nord-Norge og i Norge som bruker blodsukkersenkende medisiner i perioden År Antall personer i Nord-Norge Antall personer i Norge Økning fra foregående år i Nord-Norge %-vis økning i Nord-Norge %-vis økning på landsbasis , ,0 5, ,0 4, ,0 4, ,6 3.0 Økning Nord-Norge 2006 til 2011: 25 %, hele landet 25,6 % (kilde: > personer med kjent diabetes type personer med kjent diabetes type 1

11 Utfordringer innen diabetesbehandlingen de nærmeste årene Implementering av kunnskap Følge kvalitetsindikatorene Samhandling mellom leddene i behandlingskjeden

12 Utfordringer innen diabetesbehandlingen de nærmeste årene Implementering av kunnskap Følge kvalitetsindikatorene Samhandling mellom leddene i behandlingskjeden

13 Blodtrykk og risiko for hjerte-kardød hos personer med diabetes Risiko for hjerte-kardød pr personår Ikke diabetes Diabetes < ³ 200 Overtrykket (mm Hg) Stamler J et al. Diabetes Care 1993;16:

14 Leser av Diabetikeren i 1993 Kjære Dr. Jenssen. Takk for din artikkel i Diabetikeren.. Sjelden har jeg vært så deprimert som etter å ha lest din artikkel.. Jeg var faktisk deprimert i 2 uker..

15 Risikoreduksjon hos personer med og uten diabetes når man senker overtrykket Reduksjon i blodtrykk 10/5 mmhg % Ikke diabetes Diabetes Dødsfall Slag Hjertehendelser Tuomilehto et al.: NEJM 1999;340:677-84

16

17 Behandlingsmål ved diabetes Norge 2009 HbA1c = 7% Blodsukker før måltid 4-7 mmol/l Blodsukker etter måltid < 10 mmol/l Blodtrykk = 135/80 mmhg LDL-kolesterol < 2.5 mmol/l Albyl-E ved risikofaktorer Røykestopp Hels edirektoratets retnings linjer for diabetes 2009

18

19 HbA1c (%) Glukose Glukose Glukose Hemoglobin Glukose Glukose

20 Forholdet mellom blodsukkeret og HBA1c

21

22 Senkomplikasjoner De små arteriene (Mikrovaskulære) Nyrer (nefropati) Øyne (retinopati) Nerver (nevropati) Blodsukker De store arteriene (Makrovaskulære) Hjerte og hjerne Blodtrykk og kolesterol

23 Personer med diabetes er spesielt utsatt for tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen. Diabetesforbundet,

24 De «glemte» komplikasjonene Muskel/skjelettplager Frozen shoulder Dupuytrens kontraktur Trigger finger Canalis carpi syndrom Seksuelle problemer Seksuelle problemer hos kvinner Problemer med reisning Tannkjøttsykdom (Periodontal sykdom) Fordøyelsesplager

25 Preshaw PM et al.: Periodontitis and diabetes: a two-way relationship. Diabetologia 2011; 55: 21-31

26 Data (1) Forekomsten av periodontitt er 2-4 ganger forøket ved diabetes Munnhygiene og glukosekontroll påvirker hverandre gjensidig HbA1c, CRP og triglyserider påvirkes av betennelse i munnhulen Ikke samsvar mellom fornemmelse av god munnhygiene og god munnhygiene Vellykket behandling av periodontitt er assosiert med bedring i blodsukkeret

27 Cochrane Database Syst Rev 2010, Issue 5

28 Data (2) Forekomsten av proteinuri og terminal nyresvikt er 2-3 ganger høyere ved periodontitt Forekomsten av kardiorenal mortalitet er 2 ganger høyere ved periodontitt

29 Mikrovaskulær skade Preshaw PM et al.: Diabetologia 2011; 55: 21-31

30 Hva er viktig? Å ha en god HbA1c Å unngå senkomplikasjoner Å slippe insulinsprøytene Å unngå følinger Hilsen Helsepersonellet

31 Hva er viktig? Å unngå følinger/ å unngå vekt/å ha en forutsigbar dag/ å leve godt Å unngå senkomplikasjoner Å ha en god HbA1c Å slippe insulinsprøytene Hilsen Pasienten

32 Glucose (mmol/l) HbA1 c: 7 % Glucometer Guardian Time (hours)

33 Utfordringer innen diabetesbehandlingen de nærmeste årene Implementering av kunnskap Følge kvalitetsindikatorene Samhandling mellom leddene i behandlingskjeden

34 Hvilke undersøkelser gjøres i allmennpraksis (2005?) Allmennpraksis 2005 * Type 1-diabetes Type 2-diabetes Målt HbA1c 88,1 91,8 Målt blodtrykk 77,7 89,8 Målt 82,5 89,5 kolesterol Målt U- 55,1 40,2 albumin Registrert vekt 57,3 54,2 Undersøkt 42,1 25,1 føtter Dok 64,1 56,0 røykevaner Dok us. øyelege 86, * ROSA-3

35

36 Vi trenger: Et nasjonalt diabetesregister

37 Utfordringer innen diabetesbehandlingen de nærmeste årene Implementering av kunnskap Følge kvalitetsindikatorene Samhandling mellom leddene i behandlingskjeden

38 Hovedelementene i samhandlingsreformen Klarere pasientrolle Ny fremtidig kommunerolle Etablere økonomiske insentiver som understøtter ønskede oppgaveløsning Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at de i større grad bruker sin spesialisterte kompetanse

39 Klarere pasientrolle Pasientens behov for helhetlige tjenester skal være styrende Pasientforløp skal prege arbeidet til myndighetene og tjenestene fremover Gjeldende lovgivning vil bli gjennomgått for å understøtte samhandling

40 Aktuelle kommunale oppgaver Kommunale Lærings- og mestringssentra Tidlig intervensjon ved for eksempel type 2-diabetes Tverrfaglige team med fokus på kroniske sykdommer Behandling av pasienter Før, i stedet for og etter sykehus

41 Øyeblikkelig hjelp Førstelinjetjenesten Spesialister Sykehus

42 Spesialister Diabetesteam Førstelinjetjenesten Sykehus FYSAK Rehabiliteringssentra Læ rings- og mestringssentra

43 Førstelinjetjenesten Sykehus Kommunale helseteam Diabetesteam Lærings- og mestringssentra Rehabiliteringsgrupper FYSAK Rehabiliteringssentra Spesialister

44 Førstelinjetjenesten Sykehus Kommunale helseteam Diabetesteam Tannhelsetjenesten Rehabiliteringsgrupper Lærings- og mestringssentra FYSAK Rehabiliteringssentra Spesialister

45 Never ever give up!

46 Det var det hele! Hva tror du?