Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan"

Transkript

1 Statsråd Bent Høie Att: Vår ref. LM Oslo, 26. mars 2015 Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Forbundet ble stiftet i 1948 og har omkring medlemmer, 19 fylkeslag og 138 lokalforeninger. Diabetesforbundet jobber for et godt liv med diabetes og en framtid uten. Diabetesforbundet viser til Helse- og omsorgsdepartements arbeid med ny Nasjonal helse- og sykehusplan. Vi takker for muligheten til å gi våre innspill til dette arbeidet. Oppsummering: Nasjonale kliniske retningslinjer for forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes legger føringer for hvordan diabetesbehandlingen i Norge skal organiseres og utføres. NCD-strategien og Nasjonal strategi for diabetesområdet ( ) beskriver nasjonale mål og tiltak for diabetesbehandlingen. Diabetesforbundet mener det er store utfordringer i diabetesomsorgen som må løses for at Norge skal bli et foregangsland for god og likeverdig oppfølging og behandling av diabetes jf. NCD-strategien ( ): Utfordringer: - Nasjonale kliniske behandlingsretningslinjer for diabetes blir ikke fulgt. - Rapporten «Kartleggingen av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten» viser at det er store kapasitetsutfordringer ved diabetespoliklinikkene grunnet frykt for ventelistebrudd prioriteres nyhenviste fremfor de som går til kontinuerlig oppfølging. - Vi når ikke målene med pasientbehandlingen. - Regionale forskjeller i behandlingstilbud- og kvalitet. - For mange får komplikasjoner på grunn av diabetes. - For få får pasientopplæring.

2 Tiltak: - Øke kapasiteten ved diabetespoliklinikkene. - Regionale handlingsplaner jf. Helse Nords diabetesplan. - Etablere fullverdige diabetesteam ved alle helseforetak. - Kompetanseoverføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. - Øke innrapportering til Nasjonalt diabetesregister for voksne. - Bedre lærings- og mestringstilbud for pasienter og pårørende. 1. Diabetesbehandlingen i Norge 1.1 Fakta om diabetes personer i Norge har diabetes. Av disse har rundt diabetes type 1, mens resten har diabetes type 2. Rundt halvparten av dem med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. Mange utvikler komplikasjoner før diagnosen stilles. Diabetes type 1 også kalt insulinavhengig diabetes er en kronisk sykdom som oftest oppstår hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er ødelagt. Årsaken til at noen får diabetes type 1 vet man ikke, og sykdommen kan ikke forebygges. Hvert år får ca. 600 diagnosen diabetes type 1, av dem er 350 barn under 15 år Alle med diabetes type 1 er avhengig av å tilføre kroppen insulin. Det er en sykdom som stiller store krav til egenbehandling. Diabetes type 2 er en sykdom hvor blodsukkeret er høyere enn normalt, på grunn av insulinresistens og redusert insulinproduksjon. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2. Det er en overhyppighet av diabetes type 2 blant ulike innvandrergrupper. Sykdommen er forbundet med fysisk inaktivitet og overvekt, og kan forebygges eller utsettes ved å endre levevaner. 1.2 Helsetjenestens rolle i diabetesbehandlingen. Diabetes kan føre til alvorlige komplikasjoner som synsskade, nyreskade, hjerte- og karsykdom, nedsatt infeksjonsforsvar, fotsår og skader på nervesystemet. Det er anslått at to av tre personer med diabetes har minst én komplikasjon 1. Komplikasjoner pga. diabetes er kostbart for samfunnet, og fører til mye lidelse for den enkelte. Diabetesbehandlingen går i all hovedsak ut på å kontrollere blodsukkeret for å hindre at komplikasjoner oppstår. Det er den enkelte som selv utfører behandlingen, og tilstrekkelig opplæring i egenbehandling og regelmessige kontroller hos helsetjenesten er avgjørende for å få til god blodsukkerkontroll. Tjenestene skal være likeverdige, det vil si lik kvalitet uansett kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsevne og geografi. 1.2 Diabetes og psykisk helse Å leve med diabetes er krevende. Sykdommen griper i stor grad inn i hverdagen til den enkelte og familien rundt. Det er personen med diabetes som har hovedansvaret for behandlingen og livsviktige 1 NCD-strategi ( )

3 valg må tas hver dag. Mange med diabetes lever med frykt for komplikasjoner og angst for lavt blodsukker (føling). Personer med type 2 diabetes kan også føle skyld og skam da sykdommen forbindes med levevaner. Personer med diabetes rapporterer større grad av psykososiale problemer og lavere livskvalitet enn personer uten diabetes. Forekomst av mer alvorlige psykiske lidelser er også høyere enn befolkningen for øvrig 2. Helsetjenesten er den viktigste støttespilleren for personer med diabetes. Både praktisk, psykologisk og emosjonell støtte og oppfølging er avgjørende for å leve godt med diabetes. 1.3 Retningslinjer for organiseringen av den spesialiserte diabetesbehandlingen I henhold til Nasjonale kliniske retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes skal behandling og oppfølging av personer med diabetes type 1 foregå i spesialisthelsetjenesten. Personer med diabetes type 2 kan følges opp i primærhelsetjenesten. Hos personer med diabetes type 2 som har en dårlig regulert diabetes eller kompliserende tilleggssykdom, er det nødvendig med delt ansvar mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. Videre stiller retningslinjene krav til at alle indremedisinske/endokrinologiske avdelinger og alle barneavdelinger skal ha egne diabetesteam. Et diabetesteam består av overlege med spesialkompetanse innen diabetes (faglig ansvarlig), diabetessykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog, lege i utdanningsstilling og fotterapeut. De skal også ha egen fotsa rklinikk med samarbeid med karkirurg, ortoped og ortopediingeniør. Rutiner for samarbeid med aktuelle spesialiteter som øyelege, nevrolog, nevrofysiolog, kardiolog og nefrolog for behandling av diabeteskomplikasjoner er viktig. Små lokalsykehus kan ha et mindre team med minimum overlege med spesialkompetanse og diabetessykepleier, og etablerte rutiner for samarbeid med teamet på nærmeste større sykehus. Personer med diabetes og deres pårørende har rett på opplæring. Alle sykehus skal ha læring- og mestringstilbud for pasienter med sammensatte og kroniske sykdommer. I tillegg har mange et behov for andre opplæringstiltak f.eks. ved endring av kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt. 2. Utfordringer ved diabetesbehandlingen i spesialisthelsetjenesten 2.1 Når ikke målene for pasientbehandlingen Et viktig mål i NCD-strategien er å redusere antall komplikasjoner som følge av diabetes. Et tiltak er å øke måloppnåelse for blodsukker-, blodtrykks og kolesterolnivå i henhold til nasjonale retningslinjer. Data fra Norsk diabetesregister for voksne (2011) viste at var det kun 10 % av alle pasientene som nådde alle behandlingsmål for langtidsblodsukker (HbA1c) LDL og blodtrykk. 22 % av dem med diabetes type 1 hadde HbA1c 9,0. Ifølge barnediabetesregisteret var det i 2013 kun 29 % av barna som nådde behandlingsmålet for langtidsblodsukker. Langtidsblodsukker over anbefalt grense er knyttet til en betydelig forhøyet risiko for mikro- og makrovaskulære komplikasjoner. For eksempel er det de som har økt HbA1c (> %) som 2 Nasjonale kliniske retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes. Hdir. 2009

4 utvikler nyresykdom 3. HUNT-studien har vist at overdødeligheten av hjerte- og karsykdom er særlig knyttet til de med høy HbA1c, og dødeligheten øker med 30 % for hvert prosentpoeng HbA1c 4. Data fra Norsk diabetesregister for voksne viser også at behandlingsretningslinjene for diabetes blir ikke i tilstrekkelig grad fulgt. For få pasienter får undersøkt føtter, øyne og nyrefunksjon, som medfører at begynnende komplikasjoner ikke fanges opp på et tidlig tidspunkt. 2.2 Store kapasitetsutfordringer i ved diabetespoliklinikkene Diabetesforbundet har over tid sett en negativ utvikling i kapasiteten i den spesialiserte diabetesbehandlingen. På bakgrunn av henvendelser fra brukere og en uttalt bekymring fra Diabetesforbundets medisinske fagråd, igangsatte Diabetesforbundet en kartlegging av kapasiteten ved tre store helseforetak, våren Rapporten «Kartleggingen av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten» er vedlagt dette høringsinnspillet. Diabetesforbundets medisinske fagråd stiller seg bak konklusjonene i rapporten. Rapporten viser en gjennomgående bekymring blant helsepersonell for kapasitetssituasjonen ved diabetespoliklinikkene. Rapporten konkluderer med at behovet for tjenester ikke står i samsvar med kapasiteten. Antall personer med diabetes vokser. Dette fordi det er flere som får diabetes type 2 og fordi personer med diabetes type 1 lever lenger. Samtidig har ikke helsetjenestene klart å holde tritt med utviklingen. Dette har ført til store konsekvenser for oppfølgingen av diabetespasientene: Frykt for «ventelistebrudd» medfører at nyhenviste pasienter prioriteres fremfor de som allerede er inne for kontinuerlig oppfølging. Helseforetakene klarer ikke å oppfylle kravene til kontinuerlig oppfølging av personer med diabetes jf. Nasjonale kliniske behandlingsretningslinjer for diabetes. Årskontroller har i realiteten blitt 1,5 årskontroller. Pasienter som opplever sin helse som dårlig uttrykker misnøye med oppfølgingen ved diabetespoliklinikken. Rapporten tar i tillegg opp problemet med at mange pasienter ikke møter til avtalt time. Et av helseforetakene i undersøkelsen anslår at de kunne ha gjennomført 1000 flere konsultasjoner i året dersom alle pasienter møtte til timen. Det kan være ulike årsaker til at pasienter ikke møter til timen. Det kan være at mange av disse befinner seg i en sårbar situasjon, og det er derfor viktig å få kartlagt hvorfor pasienten ikke møter opp. 3 Kristian F. Hanssen: Diabetiske senkomplikasjoner i Norge forekomst og behandling. Indremedisineren Dale et al: Glycaemic control in newly diagnosed diabetes patients and mortality from ischaemic heart disease: 20-year follow-up of the HUNT Study in Norway. Eur Heart J. 2009; 30:

5 2.3 Helseforetak oppfyller ikke nasjonale krav til diabetesteam I oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene for 2007 er etablering av tverrfaglige diabetesteam et av tiltakene som nevnes særskilt for å redusere forekomsten komplikasjoner. Rapporten «Kartleggingen av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten» har sett på sammensetningen av diabetesteam ved de største helseforetakene i tre regioner. Resultatet viser at ingen av helseforetakene i undersøkelsen tilfredsstiller kravene til et diabetesteam slik det er beskrevet i Nasjonale kliniske behandlingsretningslinjer for diabetes. Ett av helseforetakene hadde en klinisk ernæringsfysiolog i 30 % stilling i teamet. Ingen av helseforetakene hadde psykolog, sosionom eller fotpleier i teamet (se. Punkt 1.3) Dette samsvarer med inntrykket vi har fra situasjonen i andre helseforetak. Helseforetakene i undersøkelsen viser til en intern dragkamp om ressurser og at det jobbes med å skaffe til veie nødvendig kompetanse, men at det ofte stopper på ledelsesnivå. 2.4 Mangelfull pasient- og pårørendeopplæring De regionale helseforetakene er pålagt å iverksette tiltak for opplæring av pasienter og pårørende i alle helseforetak (styringsdokumentet for 2004 og bestillerdokumentet for 2005). Diabetesforbundet har et inntrykk av at det er store forskjeller mellom helseforetak i tilbud om pasientopplæringen i spesialisthelsetjenesten. Det tilbudet som finnes er i all hovedsak startopplæring. Det er svært få som tilbyr lærings- og mestringskurs for pårørende. Det varierer når brukerne får startopplæring, og mange opplever å måtte vente lenge etter diagnosen er stilt. For personer med diabetes type 2 er det kun én av tre som har fått tilbud om startopplæring, viser en medlemsundersøkelse utført av Diabetesforbundet. Det eksisterer i tillegg få tilbud som er tilrettelagt for personer med innvandrerbakgrunn. 2.5 Overgang fra barn- til voksenavdeling Studier viser at ivaretakelsen av unge med kroniske sykdommer svekkes når de flyttes over til voksenmedisin. Mangel på kontinuitet, oppfølging og tilpasset tilnærming, har vist seg å kunne føre til tap av helse. Overgangen mellom barn- og voksenavdeling er for mange brå. På barneavdelingen er det generelt oftere konsultasjoner, enn på voksenavdelingen. Mange ungdommer føler seg overlatt til seg selv når de flyttes over. Samtidig opplever mange at det kan være ekstra vanskelig å leve med diabetes i ungdomsårene. Dette reflekteres i betydelig høyere HbA1c verdier i aldersgruppen 15 år og oppover sammenliknet med de yngre aldersgruppene. 2.6 Regionale forskjeller i tilgang på avansert behandling. Det siste tiåret har det skjedd en revolusjonerende utvikling av tekniske hjelpemidler på diabetesområdet. Insulinpumper og kontinuerlig glukosemåler (CGM) fått stor betydning for diabetesbehandlingen og mange ønsker å benytte disse hjelpemidlene. Data fra det svenske

6 diabetesregisteret viser at bruk av insulinpumper reduserer dødeligheten av hjerte- og karsykdom 5. Studier har også vist at bruk av insulinpumpe gir bedre livskvalitet. Diabetesforbundet opplever store regionale forskjeller i tilgangen på avansert behandling. Vi mener det er ulike grunner til det: Anbudssystemet ved Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) er ikke en tilfredsstillende løsning, hverken for brukerne, for helsepersonell eller for leverandørene. Kostnader settes foran legens faglige vurderinger og brukernes preferanser. Lokale budsjetter er styrende for om og hvilket utstyr som tilbys. Legens vurderinger overprøves av hjelpemiddelsentralene. Kapasitetsutfordringer i spesialisthelsetjenesten. Rapporten «Kartleggingen av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten» viser at etterspørselen etter avansert behandling er økende. Opplæring og oppfølging av brukere som benytter slike hjelpemidler krever mer tid, og oppleves som utfordrende i en allerede presset arbeidssituasjon. Personlige holdninger og kompetanse hos helsepersonell kan være førende for hva slags behandling som tilbys. 3. Tiltak for en bedre spesialisert diabetesbehandling 3.1 Øke kapasiteten ved diabetespoliklinikkene Kapasitetsutfordringene ved diabetespoliklinikkene utgjør en uholdbar situasjon. Hvis det ikke iverksettes tiltak for å snu denne utviklingen vil det på sikt medføre stor økning av alvorlige komplikasjoner, som kunne ha vært unngått med bedre pasientbehandling. Rapporten «Kartleggingen av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten» peker på flere mulige tiltak som kan øke kapasiteten ved den spesialiserte diabetesbehandlingen: Flere stillinger. Flere rom (for konsultasjoner og undersøkelser). Mer tverrfaglige samarbeid om diabetespasientene. Mulighet for å forskyve arbeidstiden. kveldspoliklinikk. En styrking av kompetansen i primærhelsetjenesten. Ressurser til å drive forskning. Redusere antall «ikke møtt» timer. Økt egenbetaling og kontakte pasienter som ikke møter er mulige tiltak. 5 Soffia Gudbjörnsdottir: Insulin pumps (CSII) and cardiovascular diseases and mortality in the Swedish national diabetes register. EASD abstract #196

7 3.2 Regionale handlingsplaner for diabetes Etter at Nasjonal strategi for diabetesområdet ( ) ble lagt frem fikk alle RHFene i oppdrag å utvikle og iverksette konkrete tiltak som bidrar til at målsettingene i strategien nås. Helse Nord RHF, som eneste av de regionale helseforetakene, utarbeidet en egen handlingsplan for diabetesområdet. Planen ga en beskrivelse av manglene ved diabetesbehandlingen i de ulike sykehusene i Nord-Norge, og ga klare råd om hvilke tiltak som var nødvendige for å heve kvaliteten. Planen har ført til et betydelig løft for diabetesbehandlingen i Helse Nord og en økning i kvalitet, særlig målt ved utførte prosedyrer og samhandling med primærhelsetjenesten. Planen er nå revidert og videreført frem til Etablere fullverdige diabetesteam ved alle helseforetak Diabetes er en alvorlig sykdom som krever tett oppfølging av flere helsefaglige grupper. Samhandling i helsetjenesten spesielt viktig for personer med diabetes. På grunn av sykdommens mange mulige følgesykdommer er samarbeid mellom for indremedisiner, diabetessykepleier, fotterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog og øyelege nødvendig. Velfungerende diabetesteam ved alle foretak vil sørge for helhetlig og likeverdig behandling, sømløse behandlingskjeder og ressursbesparelser ved forebygging av komplikasjoner. 3.4 Kompetanseoverføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Pasienter med diabetes type 2 skal i all hovedsak følges opp i primærhelsetjenesten. Diabetes type 2 er en kompleks sykdom, og nye og mer avanserte behandlingsmetoder stiller høye krav til pasientoppfølgingen. Dette kan være en medvirkende faktor til den store økningen av henvisninger av pasienter med diabetes type 2 til spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor den kommunale helse og omsorgstjenesten. For å sikre kompetanseoverføring bør tverrfaglige diabetesteam på sykehus ha en tilgjengelighet overfor primærhelsetjenesten, for eksempel gjennom telefonservice, møter og felleskonsultasjoner. Helse Nord har i sin handlingsplan for diabetes hatt fokus på «shared care» og gjennomført en rekke tiltak som har til hensikt å heve kompetansen i primærhelsetjenesten. 3.5 Øke innrapporteringen til Nasjonalt diabetesregister for voksne Et at tiltakene i NCD-strategien er å bedre innrapporteringen av data til Nasjonalt diabetesregister for voksne. Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister som ble opprettet i Hensikten er først og fremst å forbedre kvaliteten på behandlingen av personer med diabetes. Registeret danner også et viktig grunnlag for forskning om diabetes og diabetesrelaterte sykdommer. 25 poliklinikker benytter diabetesskjemaet og rapporter til Nasjonalt diabetesregister for voksne. Mange poliklinikker har ennå ikke installert og tatt i bruk diabetesskjemaet. I rapporten «Kartleggingen av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten» blir Nasjonalt diabetesregister og diabetesskjemaet omtalt som et verktøy respondentene ønsket å benytte, men det er vanskelig å få gjennomført i eget helseforetak. 6

8 Helsepersonell har ovenfor Diabetesforbundet gitt uttrykk for at Sykehuspartner er et hinder for å få installert diabetesskjemaet i sykehusets systemer. 3.6 Bedre lærings- og mestring tilbud Lærings- og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten må styrkes og det må tilbys mer variert pasientopplæring. Personer med diabetes trenger ikke kun opplæring i en diagnosefase, men kan ha behov for et tilbud gjennom alle livets faser. De som har levd med diabetes i mange år vil ha behov for re-opplæring. Barn og ungdom trenger egne kurs når de når en alder hvor de skal ta mer ansvar for eget liv og egen behandling. Pårørende er en gruppe som ofte blir glemt, men som har et like stort behov for opplæring i det å leve med diabetes. Det er også behov for å utvikle tilpassede kurs for innvandrergrupper. 4. Pasientens helsetjeneste Den nye helse- og sykehusplanen skal utarbeides med utgangspunkt i hvordan pasienter og brukere mener helsetjenesten bør se ut. Her følger punkter som beskriver hva personer med diabetes ønsker fra helsetjenesten: Et fast holdepunkt i spesialisthelsetjenesten. En person som kjenner meg og mine behov. Trenger ikke å være en lege. Bli sett som et helt menneske. Bli fulgt opp av team med tverrfaglig kompetanse. Bedre tilgjengelighet. Time når det passer meg, f.eks. på kveldstid. Bedre muligheter for å få innsyn i mine opplysninger og muligheter for å kommunisere med helsetjenesten elektronisk (f.eks. «min side» eller «min journal») E-resept må innføres i spesialisthelsetjenesten Bedre samarbeid mellom ulike tjenestenivåer. Bedre kommunikasjon mellom fastlege og sykehuslege, og privatpraktiserende øyeleger. Felles journalsystemer eller journalsystemer som snakker sammen. Mine behov og preferanser som avgjør hva slags behandling jeg skal få. Med vennlig hilsen Bjørnar Allgot generalsekretær Linda Markham politisk rådgiver

Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal

Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal Hvem er jeg? Kirsti Holden Fagansvar i 50 % for PNA Glukose og Blodgass

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav

Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Vår ref. LM Oslo, 15. mars 2015 Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Utviklingstrekk diabetes Økningen av forekomsten av type 2-diabetes er dramatisk Behandlingen

Detaljer

Sluttrapport. Kartlegging av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten

Sluttrapport. Kartlegging av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten Sluttrapport Kartlegging av kapasitet for behandling av diabetes i spesialisthelsetjenesten 2015 1 Rapporten i korte trekk Bestiller: Diabetesforbundet Prosjektperiode: mai 2014 januar 2015 Problemstilling:

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt? Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt? Et eksempel fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen Disposisjon Bakgrunn for kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Norsk

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2016 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen. Registeret vil også være viktig

Detaljer

Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn?

Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn? Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn? Fakta om Diabetesforbundet: En uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er

Detaljer

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016 Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling Barnediabetesregisteret 2016 Figur 2A viser andelen av barn og ungdom med diabetes ved norske barneavdelinger som har gjennomført årskontroll i 2014,

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Troverdig Modig Hjelpsom STRATEGI

Troverdig Modig Hjelpsom STRATEGI Troverdig Modig Hjelpsom STRATEGI 2016 2018 Diabetesforbundets verdier Våre verdier TROVERDIG, HJELPSOM og MODIG representerer det vi som organisasjon står for, og danner en felles plattform for alle våre

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2015 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013

DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013 DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Interessekonflikter. Ansatt ved Nordlandssykehuset

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2016

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2016 Statsråd Bent Høie Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 6. februar 2015 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2016 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Diabetesaksjon i Nord-Norge

Diabetesaksjon i Nord-Norge Norges Diabetesforbund Møte med FYSAK koordinatorer 07.02.08 Disposisjon Norges Diabetesforbund Diabetes i Norge i dag Nasjonal diabetesstrategi og regional diabetesplan Presentasjon av prosjektet Diabetesaksjon

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19 Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk

Detaljer

Møte Arbeidsutvalget til det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF

Møte Arbeidsutvalget til det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF Møte Arbeidsutvalget til det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF Innkalling med sakspapirer Dato: 22. august 2014 Kl.: 09.00 til ca. 11.00 Sted: Helse Nord RHFs lokaler, Bodø Møtedato: 22. august

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne

Norsk diabetesregister for voksne Norsk diabetesregister for voksne Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 41082 pasienter i databasen (skiller på type 1 og type 2) 72% av diabetespoliklinikkene rapporterer inn data (Hovedsak type

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

Forløpsgruppe Diabetes

Forløpsgruppe Diabetes Forløpsgruppe Diabetes Mai 2009 1 Rapport forløp diabetes fra arbeidsgruppe med følgende representasjon: Norges Diabetesforbund/Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Nasjonalforeningen for folkehelsen,

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Fra handling til samhandling 2014 2019

Fra handling til samhandling 2014 2019 Fra handling til samhandling 2014 2019 Helse Nords diabetesplan Evaluering og revisjon av handlingsplan for diabetes 2008 2013 Rapport fra Helse Nords fagråd for diabetes 2013 1 Forord Helse Nords handlingsplan

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene Tor Claudi Økonomisk ramme 8 mill/år Tiltak diabetesansvarlig overlege på alle sykehus diabetessykepleiere på alle sykehus diabetesteam

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner

Detaljer

Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten. Bjørnar Allgot generalsekretær

Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten. Bjørnar Allgot generalsekretær Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten Bjørnar Allgot generalsekretær Utfordringer Levealderen øker De med sykdom lever lenger Antall mennesker med kronisk sykdom øker Kropp

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Fra handling til samhandling 2014 2019

Fra handling til samhandling 2014 2019 Fra handling til samhandling 2014 2019 Helse Nords diabetesplan Evaluering og revisjon av handlingsplan for diabetes 2008 2013 Rapport fra Helse Nords fagråd for diabetes 2013 Forord Helse Nords handlingsplan

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/3115 Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 28.5.2014

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/3115 Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 28.5.2014 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/3115 Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 52/2014 Saksansvarlig: Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef Møtedato:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling

Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling Sykepleierfaglig rådgiver Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital

Detaljer

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

Vår ref. LM. Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Vår ref. LM. Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester forbundet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Att.: Vår ref. LM Oslo, 18. januar 2011 Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Handlingsplan for diabetes 2008-2013. Fra kunnskap til handling

Handlingsplan for diabetes 2008-2013. Fra kunnskap til handling Handlingsplan for diabetes 2008-2013 Fra kunnskap til handling Rapport fra prosjektgruppen April 2007 Rapport fra prosjektgruppaen 2007 FORORD Forekomsten av diabetes har de siste 40 årene økt betydelig

Detaljer

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om overganger. Sluttrapport Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering

Detaljer

Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8.

Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8. Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8. Mai 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Inn med egenbehandling og selvhjelp

Inn med egenbehandling og selvhjelp Inn med egenbehandling og selvhjelp Morgendagens pasient med diabetes som eksempel Geir Østengen Sesjon: Fremtidens pasienter Tre hatter Diabetespasienten Type 1 i 23 år Leder av en lokal diabetesforening

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

STRATEGI 2013 2015. Sammen for et godt liv med diabetes og en framtid uten

STRATEGI 2013 2015. Sammen for et godt liv med diabetes og en framtid uten 1 2 3 4 5 6 7 8 STRATEGI 2013 2015 9 10 11 Sammen for et godt liv med diabetes og en framtid uten 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 1 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 Innhold Innhold... 2 Innledning...

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak

Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak Nasjonalt, Gardermoen 27.04.17 Ingvild Felling Meyer seniorrådgiver, Helsedirektoratet Agenda Bakgrunn

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2010 2012

HANDLINGSPLAN 2010 2012 HANDLINGSPLAN 2010 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 1.1. Oppbygging... 3 2. Type 1-diabetes... 5 2.1. Mål:... 5 2.2. Satsingsområder:... 5 2.3. Tiltak:... 6 2.3.1. Lokalt:... 6 2.3.2. Fylke/region:...

Detaljer

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester Lisbeth Normann NSHs lederkonferanse 3. februar 2017 Hva er integrerte helse- og omsorgstjenester? Vertikalt mellom nivåer

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Kommunal oppfølging av kronikere

Kommunal oppfølging av kronikere Kommunal oppfølging av kronikere Diabetes- og sårpoliklinikk i Sarpsborg kommune Diabetessykepleier Karin Pettersen Fagkurs NSF 2. desember 2014 Mål for samhandlingsreformen Forebygge framfor bare å reparere,

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Handlingsplan for diabetes 2008-2013. Fra kunnskap til handling

Handlingsplan for diabetes 2008-2013. Fra kunnskap til handling Handlingsplan for diabetes 2008-2013 Fra kunnskap til handling Rapport fra prosjektgruppa 2007 FORORD Forekomsten av diabetes har de siste 40 årene økt betydelig og man forventer at denne økningen vil

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013 Overvektspoliklinikken SØ Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013 Overvekt og fedme hos voksne Retningslinjer Definisjoner Overvektspoliklinikken SØ Utredning Vurdering Behandling Oppfølging Samhandling

Detaljer

Plattform for 2010 2012

Plattform for 2010 2012 Plattform for 2010 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 1 INNLEDNING... 4 2 DIABETES I DAG... 6 2.1 ULIKE TYPER DIABETES... 6 2.1.1 Type 1-diabetes... 6 2.1.2 Type 2-diabetes... 6 2.1.3 Ulike former for

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Årlig melding for Helse Sør-Øst med styrets plandokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

Styret Helse Sør-Øst RHF Årlig melding for Helse Sør-Øst med styrets plandokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 008-2009 ÅRLIG MELDING 2008 TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Forslag til vedtak: 1. Årlig melding for Helse

Detaljer

Glemmes de eldre i dagens helsetjeneste? Trond Egil Hansen

Glemmes de eldre i dagens helsetjeneste? Trond Egil Hansen Glemmes de eldre i dagens helsetjeneste? Trond Egil Hansen 28.10.04 Hvem er den gamle pasienten? Gamle er forskjellige Må ses som individ, ikke bare som representant for en gruppe Noen fellestrekk Behov

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer