Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav

Transkript

1 Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Vår ref. LM Oslo, 15. mars 2015 Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Forbundet ble stiftet i 1948 og har omkring medlemmer, 19 fylkeslag og 138 lokalforeninger. Diabetesforbundet jobber for et godt liv med diabetes og en framtid uten. Diabetesforbundet viser til høringsbrev av 12. desember 2014, med forslag til endringer av førerkortforskriftens vedlegg 1 om helsekrav. Vi takker for muligheten til å uttale oss om forslaget. Diabetesforbundets høringssvar er gjennomgått av arbeidsutvalget i vårt medisinske fagråd, ledet av professor Kåre I. Birkeland. Diabetesforbundets hovedsynspunkter: Diabetesforbundet er sterkt kritisk til forslaget til endring av helsekravene for førerkort da vi mener det innebærer en urimelig innskrenkning i dispensasjonsadgangen for personer med diabetes. Vi mener at regelverket må legge til grunn en individuell vurdering av den enkeltes kjøreevne, basert på oppdatert kunnskap om legemidler og behandlingsmetoder. De nye helsekravene for diabetes er unyanserte og fanger ikke opp medisinsk utvikling som har ført til en betydelige bedre diabetesbehandling det siste tiåret. Høringsforslaget bygger på feil fakta og uriktige antakelser om diabetesbehandlingen. Høringsforslaget viser ikke til dokumentasjon som støtter behovet for endring. Heller ingen begrunnelse for hvorfor Norge må legge seg på enn strengere linje enn minstekravene i EU-direktivet, og strengere enn våre naboland Sverige og Danmark.

2 Om diabetes personer i Norge har diabetes. Av disse har rundt diabetes type 1, mens resten har diabetes type 2. Rundt halvparten av dem med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. Diabetes type 1 også kalt insulinavhengig diabetes er en kronisk sykdom som oftest oppstår hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er ødelagt. Alle med diabetes type 1 er avhengig av å tilføre kroppen insulin. Det er en sykdom som stiller store krav til egenbehandling. Diabetes type 2 er en sykdom hvor blodsukkeret er høyere enn normalt, på grunn av insulinresistens og redusert insulinproduksjon. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2. Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg som justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. Ca. 70 % personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg. Diabetes og trafikksikkerhet Svingninger i blodsukkeret kan påvirke kjøreevnen medfører en ekstra utfordring når en person med diabetes skal ferdes i trafikken. Det er ikke diagnosen diabetes som alene utgjør en fare for trafikksikkerheten, men det er først og fremst risikoen for episoder med hypoglykemi (lavt blodsukker) for personer som bruker insulin eller noen typer blodsukkersenkende medikamenter. Diabetesforbundet mener det er nødvendig med et regelverk som stiller særskilte helsekrav når personer med diabetes skal få førerkort. Det må foreligge en individuell vurdering av den enkeltes kjøreevne, basert på oppdatert kunnskap om legemidler og behandlingsmetoder. I løpet av det siste tiåret har det skjedd store endringer i diabetesbehandlingen. Nye legemidler for behandling av diabetes type 2 gir bedre blodsukkerkontroll uten risiko for hypoglykemi. Nye insulintyper har også redusert risikoen for hypoglykemi. Ny teknologi, som kontinuerlige glukosemålere, gir helt andre muligheter for å kontrollere svingninger i blodsukkeret. Generelle kommentarer til høringsforslaget Diabetesforbundet mener at de foreslåtte endringene for førerkortforskriftens helsekrav går i motsatt retning av den medisinske utviklingen som gir muligheter for bedre sykdomskontroll. Vi mener at høringsforslaget mangler en tilstrekkelig konsekvensutredning. Det fremkommer ikke av forslaget hvordan de nye bestemmelsene vil slå ut for ulike grupper, særskilt for dem som vil oppleve en innskrenking i forhold til dagens praksis. Det er også uklart og vanskelig å forstå hvordan overgangsbestemmelsene er skal innrettes. Vi kan heller ikke se at det foreligger noen vurderinger som tilsier at det nye forslaget vil øke trafikksikkerheten. Det er vanskelig å vite hva som ligger i dispensasjonsvilkårene; «særlige tungtveiende grunner» og «åpenbart urimelige» og hvordan disse skal tolkes. Det varsles i høringsnotatet at det skal komme en veileder som skal utdype disse vilkårene, noe som gjør det ytterligere utfordrende for høringsinstansene å kommentere på dette punktet.

3 Kommentarer til høringsforslagets Del 1 bakgrunn Diabetesforbundet er sterkt kritisk til forslaget til endring av helsekravene for førerkort da vi mener de nye bestemmelsene innebærer en urimelig innskrenkning i dispensasjonsadgangen for personer med diabetes. Vi stiller spørsmål ved bakgrunnen og begrunnelsen for forslaget: 1) Det står i høringsnotatet at det har vært nødvendig å endre helsekravene i førerkortforskriften, slik at de blir mer i tråd med dagens dispensasjonspraksis. Å stramme inn på dispensasjonsadgangen for personer med diabetes samsvarer ikke med denne begrunnelsen. I 2013 ble 1166 søknader fra personer med diabetes ble behandlet hos fylkesmannen, hvor 96 % ble gitt dispensasjon fra helsekravene 1. Det vil si at nesten alle som søkte om dispensasjon fikk dette innvilget, noe som taler for en oppmykning av regelverket ikke en innstramming. Forslaget viser ikke til dokumentasjon på om det har skjedd en økning i trafikkuhell/ulykker forårsaket av hypoglykemi hos personer med diabetes. Vi kan dermed ikke se at dagens dispensasjonspraksis utgjør en fare for trafikksikkerheten. 2) Forslaget argumenterer med at Norge må innrette seg etter minimumskrav i EU-direktiv 2009/112/EF, og dispensasjonspraksis har avveket fra EU-regelverket. Diabetesforbundet stiller seg undrende til hvorfor høringsforslaget legger seg på en linje som er strengere enn minstekravet i EU-direktivet, og strengere enn praksisen våre naboland Sverige og Danmark. Vi mener at Norge er blant de beste på behandling av diabetes, og tilgangen til nye legemidler og ny teknologi er bedre i Norge enn i mange EU-land. Dermed mener vi at hypoglykemi ikke utgjør en større fare for trafikksikkerhet i Norge enn i EU snarere tvert imot. EU-direktivet fastslår at personer med diabetes skal miste førerretten i en periode på 12 måneder ved alvorlige og residiverende episoder med hypoglykemi. Det danske regelverket tolker denne bestemmelsen slik at det må ha vært mer enn ett tilfelle av alvorlig hypoglykemi i løpet av de siste 12 månedene, hvor det var nødvendig med assistanse fra andre. I de norske bestemmelsene vil ett tilfelle av hypoglykemi være tilstrekkelig for å miste førerretten i 12 måneder. Men, dagens dispensasjonspraksis åpner for at førerkortet kan gis tilbake hvis ansvarlig lege kan bekrefte at endring av kontroll- og behandlingsopplegg har redusert risikoen for alvorlig hypoglykemi. Denne dispensasjonsadgangen faller bort, slik vi tolker høringsforslaget. Diabetesforbundet er redd for at en slik praksis kan medføre at personer med diabetes unnlater å fortelle om episoder med hypoglykemi til legen sin, i frykt for å miste førerkortet. Vi tror også at en konsekvens av en strengere praksis vil føre til at personer som opplever alvorlig hypoglykemi ikke ønsker å motta hjelp fra helsepersonell eller andre. EU-direktivet opererer kun med to førerkortgrupper, der hvor Norge har tre førerkortgrupper. Jf. EU-direktivet vil personer med diabetes som bruker legemidler som kan gi hypoglykemi få førerkort i klasse 2, gitt visse kriterier. Norges krav er strengere, hvor personer som bruker legemidler som kan gi hypoglykemi ikke oppfyller kravene til førerkortgruppe 3. Dette går blant annet ut over dem som trenger dispensasjon for førerkortgruppe 3 for yrkesutøvelse slik som drosjesjåfører, trafikklærere og trafikksensorer. Dispensasjonsadgangen for denne gruppen faller bort da forslaget argumenterer for at 1 Høringsnotat. Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 førerkortforskriften vedlegg 1 Helsekrav.

4 enkeltindividers behov for førerrett, herunder yrkesmessige behov, ikke skal være med i vurderingen for å gi dispensasjon etter de nye bestemmelsene. I praksis betyr dette at de som får dispensasjon for førerkortgruppe 3 i dag, må avslutte sitt yrkesforhold dersom endringene av vedlegg 1 helsekrav trer i kraft. 3) Høringsforslaget viser til en økning av Fylkesmennenes saksmengde på førerkortfeltet, og ved å innskrenke dispensasjonsadgangen vil man kunne frigjøre kapasitet ved fylkesmannsembetene. Diabetesforbundet mener at dette ikke er en god nok begrunnelse for å gjennomføre de foreslåtte endringene. Vi mener det er alvorlig at ressurssituasjonen i byråkratiet skal være styrende for hvordan lover og forskrifter innrettes. Særlig når det medfører store konsekvenser for den enkelte. Dessuten utgjorde diabetesrelaterte dispensasjonssaker kun 7 % av den totale saksmengden om dispensasjon fra helsekravene i fylkesmannsembetene. Noe som heller ikke taler for et stort behov å innskrenke dispensasjonsadgangen for denne gruppen. Kommentarer til Kapittel 12 Diabetes mellitus Under dette kapittelet mener vi det er noen uklarheter og åpenbare feil i høringsnotatet: Begrepene «blodsukkersenkende legemidler» og «legemidler som kan gi hypoglykemi» brukes uten at det presiseres en forskjell mellom disse. F.eks. står det at: Både insulin og andre blodsukkersenkende midler kan føre til at diabetespasienter utgjør en trafikkrisiko. Det mener vi er en uriktig beskrivelse. Det er stor forskjell i risiko for hyperglykemi ved bruk av ulike legemiddelgrupper ved behandling av diabetes type 2 2. Høy risiko for hypoglykemi: Preparater i Sulfonylureagruppen og insulin. Nye insulintyper med lengre varighet gir mindre risiko for hypoglykemi enn NPH-insulin. Ny teknologi som kontinuerlige glukosemålere, insulinpumper og bedre blodsukkermålingsapparater bidrar til å forhindre hypoglykemi. Ingen/svært lav risiko for hypoglykemi: Acarbose, SGLT2 hemmer, metformin, pioglitazone (Actos) Disse preparatene virker på den måten at insulinfølsomheten øker uten å stimulere insulin-cellene. DPP4-hemmere og GLP-analoger. Stimulerer bare insulincellene når blodsukkeret er høyt, ikke når det normalt eller lavt, og gir dermed ikke hypoglykemi. Høringsnotatet viser til antall dispensasjonssaker fra personer med diabetes i de ulike hvilke førerkortgruppene. Det søkes først og fremst om dispensasjon fra kravet i 3 nr.5 a) om at det ikke må ha vært alvorlig hypoglykemi de siste 12 månedene. De fleste søknadene gjaldt diabetes type 2 og det var ingen søknader i førerkortgruppe 1. Vi setter spørsmålstegn ved disse tallene da det stemmer dårlig overens med det vi vet om forskjell i behandling og hypoglykemirisiko for personer med diabetes type 1 og type 2. 2 Gerich et al. SGLT2 inhibitors in the treatment of type 2 diabetes. Diabetes research and clinical practice 104 (2014) Inzucchi et al. ManagementofHyperglycemiainType2 Diabetes: A Patient-Centered Approach. Position Statement of the American Diabetes Association (ADA) and the European Association for the Study of Diabetes (EASD) DIABETES CARE, VOLUME 35, JUNE 2012

5 Det hevdes at yngre personer med diabetes type 2 ofte oppnår best sykdomskontroll ved å bruke insulin fremfor blodsukkersenkende legemidler. Det er feil. Det er ikke vanlig praksis å starte rett på insulinbehandling ved tidlig oppdaget diabetes type 2, men blodsukkersenkende legemidler uten risiko for hypoglykemi, fortrinnsvis metformin. Det hevdes at oppfølgingen av diabetespasienter skjer overveiende hos pasientenes fastlege med oppfølging ved diabetesklinikker. Det er en upresis beskrivelse. I henhold til de Nasjonale retningslinjer for behandling av diabetes skal personer med diabetes type 2 følges opp av sin fastlege mens personer med diabetes type 1 skal følges opp i spesialisthelsetjenesten, i all hovedsak ved diabetespoliklinikker. Oppstart av insulinbehandling ved diabetes type 2 skal foregå hos helsepersonell med erfaring med insulinbehandling. Forslag til endringer av 32. Spesifikke helsekrav Dersom Vegdirektoratet opprettholder intensjonen om å begrense dispensasjonssaker i Fylkesmannsembetet, mener vi det er behov for å endre de spesifikke helsekravene for diabetes for å få et mer nyansert regelverk. Kravene må utvides slik at de gir rom for større grad av individuell vurdering, med hensyn til behandlingsmåte og risiko for hypoglykemi. Helsekravene vil da være i bedre samsvar med dagens praksis, men vurderingene flyttes fra fylkesmannen til ansvarlig lege. A 1. presisering av ulike legemidlers risiko for hyperglykemi. Bare insulin og preparater i Sulfonylureagruppen betegnes som legemidler som kan gi hypoglykemi. Det må skilles mellom insulinbehandling for diabetes type 1 og diabetes type 2. Mindre risiko for hypoglykemi ved insulinbehandling for diabetes type 2. B a) og C a) føreren skal ikke ha hatt residiverende (mer enn en) episode med alvorlig hypoglykemi med behov for bistand fra andre personer de siste 12 måneder. Behandlende lege skal kartlegge årsaken til episoden med hypoglykemi, og endre kontroll- og behandlingsopplegget hvis nødvendig for å redusere risikoen gjentagende episoder. Ansvarlig lege kan gi temporært kjøreforbud inntil 6 måneder i perioder hvor pasienten har en forhøyet risiko for alvorlig hypoglykemi. Endre krav til kjøreseddel og for trafikklærere og sensorer. Helsekrav tilsvarende førerkortgruppe 2 for disse yrkene. Med vennlig hilsen Bjørnar Allgot generalsekretær Linda Markham politisk rådgiver