Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8."

Transkript

1 Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8. Mai 2013

2 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon for pasienter Formål: Ivareta pasienters rettigheter og å hjelpe enkeltpasienter som er utsatt for feilbehandling Får driftstilskudd over helsedepartementets budsjett

3 Kort om Norsk Pasientforening Vi er et uavhengig hjelpetilbud for pasienter Vi bistår ofte dem som ikke har fått hjelp andre steder NPs bistand er gratis NP jobber med bakgrunn i pasientens fullmakt

4 Kort om Norsk Pasientforening Vi hjelper pasienter som har problemer overfor helsevesenet Vi hjelper alle, men det er de med størst problemer som virkelig trenger oss Vi har hovedvekt på god medisinsk og menneskelig behandling Vi bistår pasienter i å bearbeide opplevelse av svikt og manglende lydhørhet

5 De vanligste problemene Feilbehandling og manglende behandling Mangelfull informasjon om sykdom, diagnose og behandling Dårlig kommunikasjon/samhandling Uverdig behandling Klagesystemet Erstatning Journalinnsyn, endring av journal

6 Samhandling Innenfor kommunehelsetj/ spesialisthelsetj. Lege - pasient Ulike nivåer i helsetjenesten

7 Samhandling lege - pasient God kontakt og kommunikasjon mellom lege og pasient er avgjørende for god behandling Den gode samtalen: lyttende, lærende, respektfull, åpen Hvordan skape den gode tid? Skape rommene som er rause, åpne og samtidig meningsfylte

8 Samhandling lege - pasient Pasientens sykehistorie gir 80% av diagnosen Forståelig informasjon forebygger komplikasjoner Pårørende er viktige informanter

9 Pasientrettighetsloven Pasientrettighetsloven regulerer pasienters rett til informasjon og medvirkning. Bestemmelsene stadfester viktigheten av å lytte til pasienten.

10 Pasientrettighetsloven 3-1. Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.

11 Pasientrettighetsloven 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

12 Pasientrettighetsloven 3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.

13 Pasientrettighetsloven 3-5. Informasjonens form forts Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.

14 Pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen

15 Dårlig samhandling lege - pasient - Årsak til mange feil i helsevesenet Manglende lydhørhet overfor pasienter og pårørende Mangelfull og uforståelig informasjon Dårlig menneskelig behandling

16 Dårlig samhandling lege - pasient Pasienthistorie 1 Pasient under marevan-behandling pacemakeroperert. Ikke informert om økt risiko for infeksjon. Tross symptomer på alvorlig sykdom ble pasienten ikke sendt videre til undersøkelser. Resultat: Alvorlig infeksjon med varig skade.

17 Dårlig samhandling lege - pasient Pasienthistorie 2 Kvinne uten noen historie om psykiske problemer søker hjelp for sterke smerter i underlivet. Blir mangelfullt utredet. Smertene oppfattes som å være psykisk betinget, tross stort vekttap og dårlig allmenntilstand. Etter to-tre år blir langtkommen underlivskreft funnet som ikke kan kureres. Pasienten får ingen beklagelse ei heller erstatning.

18 Dårlig samhandling lege - pasient Pasienthistorie 3 Pasient får mangelfull oppfølging under graviditeten. Blir ikke lyttet til når hun gjentatte ganger tar kontakt med helsevesenet og beskriver symptomer som tyder på for tidlig fødsel. Nødvendige tiltak for å utsette fødsel blir ikke iverksatt.

19 Pasienthistorie 3 Dårlig samhandling lege - pasient Barnet blir født prematurt med skader. I den delen av svangerskapet det her var snakk om teller hver dag ift å begrense skade. Dersom legen hadde lyttet til pasienten og gjort nødvendige tiltak kunne fødselen vært utsatt og skaden på barnet vært redusert.

20 Dårlig samhandling lege-pasient Pasienter som opplever manglende lydhørhet av behandler, føler seg dårlig behandlet. Disse pasienten får ofte ikke medhold i klagesaker. Journalen vektlegges mer enn pasient og pårørendes forklaring, selv der journalen er mangelfull og sykdomsforløpet støtter deres fremstilling.

21 Kompetanse om pasientdialog Legestudiet og sykepleierutdanningen inneholder mye teoretisk og praktisk utdanning i dialog med pasienter Spørsmålet er hvordan denne kompetansen følges opp etter endt utdanning? Er de menneskelige faktorene som behandler i tilstrekkelig grad tema i veiledning og opplæring i yrkeslivet? Her er det store forskjeller fra sted til sted

22 Faktorer som fremmer god dialog Hos behandler: Dialogkompetanse Lydhørhet God sosial kompetanse Raushet oppmerksomhet Helhetlig syn på pasienten

23 Faktorer som fremmer god dialog Organisering: Tid til pasienten Kontinuitet i pasientkontakten Gir trygghet for pasienten Gir legen god oversikt over pasientens (syke)historie NB! Viktig å sørge for oppdatering av informasjon ved hver pasientkontakt Helhetlig ivaretakelse av pasienten Åpenhet for tilbakemelding fra pasienten

24 Trusler mot den gode dialog Forhold ved behandler: Manglende dialogkompetanse Arroganse hos behandler Fremmedgjøring av pasienten Manglende helhetlig fokus på pasienten Manglende åpenhet for tilbakemelding

25 Trusler mot den gode dialogen Organisering: Lite kontinuitet i pasientbehandlingen Effektivisering lite tid til hver pasient Manglende helhetssyn på pasienten Fokus på kortsiktig inntjening Ensidig fokus på teknikk og prosedyrer

26 Dagens situasjon i spesialisthelsetjenesten Stor faglig spisskompetanse Økt press på produktivitet Funksjonsfordeling «oppstykking» av mennesket Lite kontinuitet i pasientbehandlingen Aktivitet som gir «poeng» prioriteres? Aktivitet som ikke gir «poeng» nedprioriteres? Hvor høyt i kurs står dialog med pasienten?

27 Dagens situasjon i spesialisthelsetjenesten Pasienter forteller om mangelfull dialog med helsepersonell og mangelfull kontinuitet Oftere med leger enn andre helsepersonell Pasienter forteller om større fokus på rutinemessig arbeid og mindre individuelt fokus i behandlingen Helsepersonell forteller om mindre tid med hver pasient og mindre kontinuitet i pasientkontakt Særlig på sykehus

28 Dagens situasjon i spesialisthelsetjenesten Det er store forskjeller mellom behandlere ift om og i så fall hvordan de undersøker om pasienten har fått med seg og forstått informasjonen de har fått Journalføringen av hvilken informasjon som er gitt varierer Informasjon om tegn på komplikasjoner/bivirkninger er det viktig å sikre at pasienten har fått med seg!

29 Dagens situasjon private spesialister Tid som brukes til å gi informasjon og for å bli kjent med pasienten varierer Mange kronikere har kontakt over lang tid med samme lege god kontinuitet Noen pasienter forteller historier om leger som har manglende lydhørhet arroganse Press på produktivitet / Økt fokus på inntjening?

30 Dagens situasjon i primærhelsetjenesten Mange pasienter har kontakt med samme fastlege over lang tid god kontinuitet Noen pasienter bytter raskt lege dersom de ikke trives/har tillitt Noen pasienter sier i fra dersom de opplever å få dårlig informasjon Andre synes det er vanskelig

31 Dagens situasjon i primærhelsetjenesten Mange behandlere intervjuer nye pasienter grundig om tidligere sykdommer og nåværende helse Noen gjør dette mer tilfeldig Viktig med god innsikt i pasientens totale helsesituasjon!

32 Dagens situasjon i primærhelsetjenesten Svært ulikt om og hvordan behandlere undersøker om pasienten har forstått informasjonen de har fått Journalføringen av hvilken informasjon som er gitt er varierende Det er viktig å kontrollere at pasienten har fått med seg informasjon om hvilke tegn til komplikasjoner/ bivirkninger de skal være oppmerksom på!

33 Dagens situasjon i primærhelsetjenesten Mangelfull samhandling med og informasjonsoverlevering fra spesialisthelsetjenesten! Press på tiden til hver pasient på grunn av flere oppgaver? Noen pasienter forteller historier om leger som har manglende lydhørhet Økt fokus på inntjening?

34 Tålmodighet Interesse Dialog Pasienter trenger

35 Samhandling i spes.helsetjenesten Forutsetninger for god pasientbehandling: Se hele pasienten og alle pasientens behov Tverrfaglig samarbeid mellom involverte yrkesgrupper/spesialister Arena for møter på tvers av spesialitetene Ansvar for helhetlig oppfølging plassert

36 Samhandling i spes. Helsetjenesten Problemer vi møter i pasientsakene: Ny ventetid ved henvisning til hver spesialist Overføring av pasienter uten informasjon Dårlig kommunikasjon mellom avdelingene Funksjonsfordeling/fragmentering

37 Samhandling i spes. Helsetjenesten Pasienthistorie Mann med en rekke alvorlige kroniske sykdommer og behov for behandling fra flere spesialiteter og ulike sykehusnivå. Funksjonsfordeling av sykehusene i fylket. Pasienten må forholde seg til 3 forskjellige sykehus for å håndtere alle lidelsene lokalt i tillegg til universitetssykehus. Ingen ser hele pasientens behov og behandlingen av han blir svært fragmentert.

38 Samhandling i spes. Helsetjenesten Pasienthistorie (forts) Det oppstår uenighet i spesialisthelsetjenesten ift hvem som har ansvar for hva. Pasienten får stadig forverring av sin tilstand uten at noe skjer. NP får pasienten til universitetssykehus og pasienten får aktiv behandling. Pasienten dør på grunn av komplikasjoner av et kirurgisk inngrep. Dette kunne vært unngått om han hadde kommet til behandling tidligere.

39 Samhandling mellom nivåene Samhandlingsreformen Målsetting: Lik tilgang til gode og likeverdige helsetjenester og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted NP: - Pasientens beste og faglige hensyn må avgjøre hvilken oppfølging og behandling som gis på hvilket nivå!

40 Samhandling mellom nivåene Forutsetninger: Pasienten i sentrum Spille på lag tverrfaglig samarbeid Gjensidig respekt Faglig stolthet Rammene stimulere samhandling Hvordan inkluderes private spesialister i samhandlingen?

41 Samhandling mellom nivåene Pasienter med kroniske lidelser trenger langvarig oppfølging fra flere faggrupper, ulike spesialiteter og ulike behandlingsnivå Behandling og oppfølging går over lang tid Mennesker med kroniske lidelser har særlig behov for trygge relasjoner med helsepersonell - tillitt

42 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 1 Mann med Asberger syndrom får ikke botilbud tilpasset hans behov. Spesialisthelsetjenesten vurderer han til å ha behov for bolig med heldøgns bemanning. Kommunen plasserer han i en bolig med mindre bemanning. Tilbudet viser seg raskt å være utilstrekkelig. Har angst for å være alene og særlig på nettene da boligen ikke er bemannet. Pasienten blir utrygg og dette påvirker hele hans tilstand med økte symptomer.

43 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 1 (forts) Han kan ikke lenger nyttiggjøre seg annet behandlingstilbud. Pasienten må flere ganger legges inn i spesialist-helsetjenesten for å gi han og pårørende et pusterom. Fagpersonellet ser at botilbudet ikke dekker hans behov og at hans utvikling er negativ, men kommunen hevder at tilbudet er godt nok. Søknad om omsorgsbolig avslås.

44 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 2 Ung kvinne med psykisk utviklingshemming, insulinkrevende diabetes, overvekt og en rekke andre helseproblem. Behov for tilrettelegging i forhold til bolig, arbeid, økonomi, praktisk bistand samt betydelig helsehjelp. Bor alene i egen leilighet med 3 timers daglig praktisk bistand fra hjemmetjenesten. Viktige elementer i helsehjelpen er kostholdsveiledning og oppfølging av pasientens diabetesbehandling.

45 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 2 (forts) Pasienten kjøper mat og godteri som øker hennes overvekt og gir til tider alarmerende høyt blodsukker. Pårørende er bekymret for senfølger av diabetes. Liten kontinuitet i oppfølgingen, mye ufaglært personell utfører pålagte prosedyrer, men ser i liten grad helhetssituasjonen.

46 Samhandling mellom nivåene Pasienthistorie 2 (forts) Gjentatte erfaringer om at blodsukkeret stabiliserer seg når pasienten får tettere oppfølging. Kommunen betegner tilbudet som godt nok, fastlegen støtter pårørende, sykehuset foreslår tvangstiltak

47 Samhandling mellom nivåene Mål for behandlingen og samhandlingen i hver enkelt sak: Optimalisere pasientens helse? Regulere økonomi begrense kostnader? Profesjonskamp? Klarer aktørene å samle seg om et felles mål?

48 Samhandling mellom nivåene Viktige kilder til informasjon: Pasient og pårørende Fastlege Hjemmesykepleie Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som kjenner pasienten Journal Observasjoner

49 Samhandling mellom nivåene Aktørene: Pasient/Pårørende Fastlege Hjemmesykepleien/hjemmetjenesten Ansvarlig spesialist Annet helsepersonell spesialisthelsetjeneste Forvaltningen - Vedtakskontor/tildelingskonto og lignende

50 Samhandling mellom nivåene Roller: Hvem er pasientens hjelper Hvem skal tydeliggjøre pasientens behov Hvem har ansvar for å opplyse saken Hvem har ansvar for helheten Hvem sørger for god kompetanse Hvem sørger for at de som tildeler tilbudet har tilstrekkelig nærhet til pasienten

51 Samhandling mellom nivåene NPs innspill Organisering av tjenestene med pasienten i sentrum Tverrfaglig kompetanse i team nært pasienten Fastlegen viktig for pasientens helhetlige oppfølging Spesialisthelsetjenesten tydeliggjøre pasientens plager og behovene for hjelp Privatpraktiserende spesialister inngår som en naturlig aktør i nettverket

52 Samhandling mellom nivåene NPs innspill En bestemt person tillegges ansvaret for helheten i tjenesten: Riktig fagkompetanse ift pasientens problemer, Kjenne pasienten godt Ha autoritet nok til å få gjennomslag for løsningene Det må samkjøres hvem som gjør hva Individuell plan et godt verktøy men ikke mål i seg selv

53 Hva kan pasient- og brukerorganisasjoner gjøre for å styrke pasientens rolle? - God informasjon om pasientrettighetene - Informasjon til pasienter om hvor de kan ta kontakt dersom de har problemer - Tett kontakt med helsetjenesten, alle enheter, om utfordringer som dere møter - Sette fokus på pasientenes behov og rettigheter i media - Jobbe for godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten

54 Lykke til med deres viktige arbeid! Takk for meg!

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Pasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted

Pasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted Pasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted Videreutvikling og krav til EPJ-systemer tilpasset sykepleiernes arbeidsprosesser 5. desember 2012 Holmenkollen Park Hotell Norsk Pasientforening Stiftet

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH Tema for økta Hvilke

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester Lisbeth Normann NSHs lederkonferanse 3. februar 2017 Hva er integrerte helse- og omsorgstjenester? Vertikalt mellom nivåer

Detaljer

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013 Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005

Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005 Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005 Hva ønsker vi å oppnå med IP? Foredrag v/ 1. konsulent Eli Ådnøy, Klinikk for psykisk helse, tlf. 22 92 34 00 Aker universitetssykehus

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking

Detaljer

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten. Bjørnar Allgot generalsekretær

Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten. Bjørnar Allgot generalsekretær Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten Bjørnar Allgot generalsekretær Utfordringer Levealderen øker De med sykdom lever lenger Antall mennesker med kronisk sykdom øker Kropp

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

Samvalg når pasienten er med og bestemmer Samvalg når pasienten er med og bestemmer Rune Kløvtveit, nestleder, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef kbp Sykehuset Innlandet, prosjektleder Kunnskapsstøtte Samvalg

Detaljer

Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad

Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad Kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell på tvers av nivåene. «Den viktige samtalen i livets siste fase» Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 (1998-99) og Ot.prp. nr. 12 (1998-99). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Detaljer

Nærmere om rettsreglene om pasientens rett til informasjon

Nærmere om rettsreglene om pasientens rett til informasjon Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal Astrups gate 9 Deres ref.: 2010/0372 Saksbehandler: PEHAU Vår ref.: 11/201 Dato: 20.01.2011 6509 KRISTIANSUND N Lovtolkning - Pasientrettighetsloven 3-1 - Pasientens

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Dine rettigheter som pasient

Dine rettigheter som pasient Dine rettigheter som pasient Hvilke rettigheter har du som pasient? En pasients rettigheter blir primært regulert av pasientrettighetsloven. Pasientrettighetsloven Ifølge Sosial- og helsedirektoratet skal

Detaljer

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste 1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse

Detaljer

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014 Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for

Detaljer

Den utfordrende taushetsplikten

Den utfordrende taushetsplikten Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN Kreftreisen 2 Hva skal være førende for hvordan vi organiserer helsetjenesten og hvilke tjenester vi yter? Pasientenes behov og forutsetninger eller sektorens

Detaljer

Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet?

Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet? Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet? Perinataldag Helse Sør-Øst 14. april 2016 Lars T Johansen Seniorrådgiver Spesialist fødselshjelp og kvinnesykdommer Statens

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år

Detaljer