Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?
|
|
- Mads Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?
2 Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner. Noen begynner å tenke på dette rett etter at de har fått diagnosen, mens andre begynner når de får de første symptomene. Høyt blodsukkernivå over tid er forbundet med mange ulike typer komplikasjoner. Det å oppnå riktig blodsukkernivå og lavt HbA1c-nivå er nøkkelen til å redusere risikoen for, utsette eller unngå å utvikle senkomplikasjoner*. Les historiene til andre mennesker med type 1 diabetes, og se hvordan de har funnet sin vei til bedre kontroll. Redusere komplikasjonene ved type 1 diabetes Mange mennesker med type 1 diabetes lurer på hvordan sykdommen kommer til å påvirke livet, både nå og i fremtiden. Potensielle senkomplikasjoner kan oppstå etter at man har hatt diabetes en stund, spesielt når blodsukkernivået konstant er for høyt (hyperglykemi). Dette kan påvirke for eksempel øynene, hjertet, nyrene, nervene og bena. Hyperglykemi kan blant annet skyldes følgende faktorer: tilfører for lite insulin i forhold til matinntaket forsøker å unngå hypoglykemi ved å holde blodsukkernivået høyt med hensikt unøyaktig beregning av insulindoser glemmer å ta injeksjoner eller bolusdoser tar ikke nok blodsukkermålinger For å redusere risikoen for komplikasjoner forårsaket av hyperglykemi er det viktig å holde seg innenfor målområdet i størst mulig grad. I tenårene behandlet jeg diabetesen med flere daglige injeksjoner, fordi jeg trodde det var lettere å skjule sykdommen på den måten. Dum som jeg var, tok jeg ikke tilstrekkelig hensyn til blodsukkernivået. Jeg hadde veldig dårlig kontroll. Til slutt ble jeg diagnostisert med nekrobiose og retinopati. Jeg innså da at jeg ønsket å se barna mine vokse opp, og at jeg var nødt til å få bedre kontroll. MiniMed Veo-insulinpumpen ble redningen. Nå er blodsukkernivået stabilt, og pumpen gjør det mulig for meg å velge et liv med eller et liv uten senkomplikasjoner. Jeg har valgt et liv uten. Guido Før jeg begynte å bruke insulinpumpen, var senkomplikasjoner noe jeg fryktet veldig. HbA1c-nivået mitt har vært innenfor et akseptabelt område. Når det var i den lave enden, hadde jeg hyppige hypoglykemiepisoder. Ved hjelp av insulinpumpen har jeg klart å opprettholde et bra HbA1c-nivå uten alvorlig hypoglykemi Christian 3
3 Hva er de vanligste komplikasjonene ved diabetes? De kroniske komplikasjonene ved diabetes er generelt relatert til sirkulasjonssystemet. Både små blodkar (mikrovaskulære komplikasjoner) og store blodkar (makrovaskulære komplikasjoner) kan bli påvirket av lange perioder med høyt blodsukker. Mikrovaskulære: For mye glukose i de små blodkarene kan skade kroppen og føre til svekket syn, nyresykdom, nerveskade eller sirkulasjonsproblemer. Makrovaskulære: For mye glukose i de store blodkarene kan føre til koronar arteriesykdom (hjerteinfarkt), perifer vaskulær sykdom eller slag. Forstå virkningen av HbA1c på senkomplikasjoner HbA1c: Et viktig mål på hvor effektivt diabetesen behandles. Det gjennomsnittlige blodsukkernivået for de 2 3 foregående månedene brukes til å vurdere nivået av diabeteskontroll. Normale blodsukkerverdier varierer mellom 4,0 og 8,0 mmol/l, og det kan være lurt å prøve å oppnå disse målene i hverdagen ved å kontrollere blodsukkeret med en blodsukkermåler.* Hypoglykemi vil si at blodsukkeret faller til et nivå under 3,5 mmol/l, men dette kan variere fra person til person. En hypoglykemiepisode kan være mild, og i slike tilfeller merker personen symptomene og kan selv heve blodsukkernivået ved å spise eller drikke noe med karbohydrater. Ved alvorlig hypoglykemi må personen får hjelp av andre, og det kan være nødvendig med behandling på sykehus. Hyperglykemi vil si at blodsukkernivået er over 11,1 mmol/l, men dette kan variere fra person til person. Ved et blodsukkernivå på over 15 mmol/l kreves rask behandling for å unngå akutte komplikasjoner. Det kan være en utfordring å oppnå og opprettholde HbA1c-målet og samtidig redusere risikoen for hypoglykemi. Insulinpumpebehandling gjør det mulig å justere insulintilførselen i henhold til kroppens behov fra time til time. Nøye kontroll av blodsukkernivået kan redusere risikoen for å utvikle komplikasjoner betydelig. Et fall på 1 % i HbA1c-nivået kan redusere risikoen med opptil:* 38 % når det gjelder retinopati 28 % når det gjelder nefropati 28 % når det gjelder nevropati 57 % når det gjelder kardiovaskulære hendelser Så hva kan personer som har type 1 diabetes og er redde for komplikasjoner, gjøre for å bidra til å redusere risikoen og frykten? Paola insulinpumpe siden
4 For mange er en insulinpumpe den ideelle løsningen For å takle utfordringene med å holde blodsukkernivået under kontroll setter mange mennesker med type 1 diabetes sin lit til insulinpumpen. En insulinpumpe er et lite apparat, omtrent på størrelse med en mobiltelefon, som du enkelt kan bære med deg i et belte eller i en lomme eller til og med feste til en bh. En insulinpumpe kan hjelpe deg og diabetesteamet til bedre å etterligne måten en frisk bukspyttkjertel tilfører basalinsulin til kroppen på, ved å tilføre små mengder ekstra hurtigvirkende insulin gjennom hele døgnet. Den kan gjøre det lettere å justere insulindosen ved behov, først og fremst etter måltider og om natten, og kan dermed bidra til å oppnå bedre blodsukkerkontroll. I stedet for hyppige injeksjoner krever pumpebehandling kun at du bytter slangesett med noen dagers mellomrom. Hvordan kan MiniMed Veo bidra til å kontrollere blodsukkernivået? MiniMed Veo bidrar til bedre blodsukkerkontroll på grunn av muligheten for å justere insulintilførselen, noe som reduserer risikoen for hyperglykemi og hypoglykemi. Insulinpumpebehandling gir brukeren følgende fordeler: Enklere dosering: Det kan være vanskelig å beregne insulinbehovet, fordi det er så mange aspekter det må tas hensyn til. MiniMed Veo har en innebygd Bolus Wizard funksjon som hjelper deg med å sikre nøyaktig dosering, ved å ta hensyn til insulinet som allerede er i systemet, det gjeldende blodsukkernivået, karbohydratinntaket og de personlige insulininnstillingene. Færre injeksjoner: Presise mengder ekstra hurtigvirkende insulin tilføres gjennom hele døgnet via slangesettet, som enkelt kan fjernes og byttes ut hver 2. eller 3. dag. Større fleksibilitet: MiniMed Veo kan umiddelbart justeres i forhold til trening eller sykdom, eller for å tilføre små bolusdoser for å dekke mellommåltider. Dette gjøres ganske enkelt med et tastetrykk, i stedet for å måtte sette en ekstra injeksjon. Det er også mulighet for en midlertidig basaldose for å redusere basaldosen proporsjonalt. Dette er en funksjon som for eksempel kan brukes under trening. Mer praktisk: MiniMed Veo har også en praktisk trådløst tilkoblet blodsukkermåler. Denne blodsukkermåleren sender automatisk blodsukkerverdiene til pumpen for å gi mer nøyaktige Bolus Wizard-beregninger. Og den lagrer denne informasjonen i en digital dagbok sammen med insulindosene. Kliniske studier* bekrefter at pasienter i alle aldre med type 1 diabetes som bytter fra flere daglige injeksjoner til insulinpumpebehandling, rapporterer om forbedret livskvalitet og økt tilfredshet med behandlingen. Christians pumpe i reell størrelse Diabetes er en del av livet mitt. Jeg må lære meg å kontrollere den på en bedre måte, for den kommer til å påvirke fremtiden min. Ruta 7
5 Redusert HbA1c-nivå kan bidra til å redusere komplikasjoner Hvordan kan MiniMed Veo være en hjelp i hverdagen? Studien Diabetes Control and Complications Trial (DCCT) bekrefter at man ved å senke HbA1c-nivået med bare 1 % kan redusere risikoen for å utvikle mikrovaskulære komplikasjoner med opptil 40 %.* HbA1c-nivået bør måles 3 4 ganger per år med målsetning om å holde det under 7 % (53 mmol/mol), eller ved målnivået som legen har fastsatt.* MiniMed Veo kan bidra til å opprettholde målnivået og redusere hypoglykemi*. Enkel håndtering av insulinbehovet kan gi en mer fleksibel livsstil. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å bruke pumpe. I dag må jeg smile når jeg tenker på hvor skeptisk jeg var. Paola, Italy MiniMed Veo og mat Mat spiller en sentral rolle når det gjelder å kontrollere diabetesen. Hvis du bruker flere daglige injeksjoner, kan det være vanskeligere å regulere insulinet i forhold til forsinkede måltider, utelatte måltider eller ulike dietter. Med MiniMed Veo kan du lettere regulere insulinet rundt måltider. De ulike bolusalternativene kan for eksempel brukes til å dekke behovet i ulike situasjoner. MiniMed Veo og trening Regelmessig trening er viktig for kropp og sjel og anbefales av de fleste leger. Trening kan også senke blodsukkernivået. MiniMed Veo gjør det mulig å justere basaldosen av insulin etter behov i henhold til aktiviteten, enten det dreier seg om konkurranseidrett eller en vanlig fjelltur, og bidrar til å redusere risikoen for hypoglykemi etter trening. Mange idrettsutøvere med type 1 diabetes bruker insulinpumpe for å få bedre blodsukkerkontroll. MiniMed Veo og nattlige hypoglykemiepisoder Basalinsulinbehovet kan svinge i løpet av 24 timer. Ved bruk av flere daglige injeksjoner er insulindosene vanligvis tilpasset det gjennomsnittlige behovet, og de dekker ikke disse svingningene. Med MiniMed Veo kan det stilles inn ulike basaldoser tilpasset personens insulinbehov fra time til time, noe som kan bidra til å redusere hypoglykemi, spesielt om natten når personen sover. Jeg var redd for senkomplikasjoner og konsentrerte meg om å holde blodsukkernivået svært lavt for å unngå for høye verdier. Resultatet var selvfølgelig hypoglykemi Lydia Guido insulinpumpe siden
6 Er insulinpumpe det riktige for meg? Andre tilgjengelige funksjoner med MiniMed Veo Mange mennesker med type 1 diabetes kan ha fordeler av å bruke insulinpumpe, uten engang å vite om det. Hvis de opplever noe av følgende, vil de generelt sett kunne få bedre kontroll med insulinpumpe: MiniMed Veo er også tilgjengelig med følgende integrerte funksjoner: kontinuerlig glukosemåling (CGM) og CareLink - programvaren for administrasjon av diabetesbehandling. bekymringer for senkomplikasjoner begynnende symptomer på senkomplikasjoner nålefobi problemer med å kontrollere høye og lave verdier frykt for hypoglykemi, spesielt om natten HbA1c-nivåer utenfor målområdet hypoglykemisk unawareness ønske om mer fleksibilitet i hverdagen Den beste metoden for å holde blodsukkeret på et sunt nivå er å kontrollere blodsukkeret minst fire ganger daglig og justere behandlingen etter behov. MiniMed Veo, med Bolus Wizard kan gjøre disse beregningene og justeringene for å få bedre blodsukkerkontroll. Etter at jeg begynte å bruke pumpen, har HbA1c-nivået mitt falt betydelig: fra 15 til et gjennomsnitt på 7. Etter hvert som jeg ble tryggere på og flinkere til å bruke pumpen, begynte jeg virkelig å dra fordel av alle pumpefunksjonene. Ved hjelp av pumpen og sensoren for kontinuerlig glukosemåling nådde jeg et optimalt nivå av kontroll. Paola Snakk med diabetesteamet ditt om insulinpumpebehandling for å finne ut om det er det riktige for deg. MiniMed Veo med kontinuerlig glukosemåling er den eneste insulinpumpen med en funksjon som kan bidra til å redusere effekten av hypoglykemi*. Hvis glukosenivået blir farlig lavt, kan MiniMed Veo slå av insulintilførselen i opptil 2 timer. Den kan også si fra hvis glukosenivået stiger eller faller raskt. Dette kan være en stor fordel sammenlignet med blodsukkermålinger, ettersom det integrerte MiniMed - systemet varsler deg når forhåndsinnstilte terskler overskrides, og viser gjeldende glukosetrender. For å lære mer om disse ekstrafunksjonene og hvordan de kan forbedre diabetesbehandlingen kan du besøke nettstedet vårt eller snakke med diabetesteamet. Det integrerte MiniMed - systemet MiniMed Veo Det integrerte MiniMed systemet Enlite glukosesensor CareLink - programvaren for administrasjon av diabetesbehandling 11
7 Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 Teresa insulinpumpe siden 2012 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 Sabine insulinpumpe siden 2011 FINN FLERE HISTORIER PÅ: Norge Medtronic Norge AS Vollsveien 2A 1327 Lysaker Tlf: Faks: Europe Medtronic International Trading Sarl Route du Molliau 31 Case postale CH-1131 Tolochenaz Tel: +41 (0) Fax: +41 (0) JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? Dette innholdet er kun beregnet for voksne. Innholdet og all informasjonen i denne brosjyren er kun til informasjon og har ikke til hensikt å erstatte profesjonelle medisinske råd, diagnoser eller behandlingsopplegg på noen måte. Vær også oppmerksom på at pasientutsagnene bygger på erfaringene til en bestemt pasient. En persons erfaringer og resultater påvirkes av mange faktorer og kan variere fra pasient til pasient. Snakk alltid med diabetesteamet om diagnose- og behandlingsinformasjon, og sørg for at du forstår denne informasjonen og følger den nøye. Medtronic påtar seg ikke ansvar for skader som direkte eller indirekte er forårsaket av eller påstås å være forårsaket av informasjonen i denne brosjyren. *Arkiverte referanser er tilgjengelige ved forespørsel. Ta kontakt med Medtronic-representanten. UC EE 2012 Medtronic International Trading Sarl. Med enerett. Ingen del av denne brosjyren skal reproduseres eller brukes i noen form eller på noen måte uten tillatelse fra Medtronic International Trading Sarl. Trykt i Europa. Veo, Bolus Wizard og MiniLink er varemerker og Medtronic CareLink er et registrert varemerke for Medtronic MiniMed, Inc.
JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES
Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor
DetaljerJEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE
Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når
DetaljerAnna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011
Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig
DetaljerHVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES?
Sabine insulinpumpe siden 2011 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? For kvinner med type 1 diabetes er det nødvendig med god planlegging og forberedelse i forbindelse med
DetaljerINL NO. A4890. PROJECT medtronic. DESCRIPTION diabetes_carelink_getting_started_guide_no
INL NO. A4890 PROJECT medtronic DESCRIPTION diabetes_carelink_getting_started_guide_no Komme i gang guide med CareLink Personal Programvare Bli fortrolig med CareLink Personal Programvare HVA ER CARELINK-PROGRAMVAREN?
DetaljerInsulinpumper og CGM hos voksne
Insulinpumper og CGM hos voksne Toril Hovin Viem Helsesøster Endokrinologisk poliklinikk St. Olavs hospital 20/4-18 Insulinpumpe Kontinuerlig subkutan tilførsel av hurtigvirkende insulin Pumpen programmeres
DetaljerMiniMed Paradigm Veo System
MiniMed Paradigm Veo System Live More, Worry Less Første insulinpumpe som er klar for kontinuerlig glukosemåling med funksjon for automatisk stopp i insulintilførselen. www.medtronic-diabetes.no Friheten
DetaljerPROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING
PROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING Report Referanseveiledning Interpretation for rapporter Guide 2007 Medtronic MiniMed. Med enerett. 6025274-051 120707 Referanseveiledning for CareLink
DetaljerFORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1
FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder
DetaljerPROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING
PROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING Report Referanseveiledning Interpretation for rapporter Guide 2009 Medtronic MiniMed. Med enerett. 6025274-052_a Referanseveiledning for CareLink Pro-rapporter
DetaljerInsulinpumpe behandling og CGM. Diabetes forum Diabetessykepleier Ellen Rye og Marie Fjelde Hausken
Insulinpumpe behandling og CGM Diabetes forum 20.10.16 Diabetessykepleier Ellen Rye og Marie Fjelde Hausken Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 1200 pasienter med type 1 diabetes 375 pumpebrukere
DetaljerFysisk aktivitet ved diabetes type 1
Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er
DetaljerInsulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar
Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Om konsentrert insulin «vanlig» insulin inneholder 100 E/ml en
DetaljerHvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL.
Hvorfor trene? Trening og fysisk aktivitet er sunt for alle. Det er fullt mulig å drive med idrett på alle nivåer med diabetes. Fysisk aktivitet sammen med andre eller alene gir sterkere, sunnere kropp
DetaljerInsulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog
Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter
DetaljerKontinuerlig glukosemåling hvem, hvordan, hvorfor. Problemer og nytteeffekter. Solrunn Coucheron og Mona Torsteinsen 13/10-10
Kontinuerlig glukosemåling hvem, hvordan, hvorfor. Problemer og nytteeffekter. Solrunn Coucheron og Mona Torsteinsen 13/10-10 Egenmåling Store variasjoner i glukosekonsentrasjonen har betydning for livskvaliteten
DetaljerBlodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008
Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her
DetaljerErfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy
Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerDiabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag
Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir
DetaljerKomplikasjoner og hvordan de kan forebygges
Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type
DetaljerInsulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012
Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose
DetaljerFordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling
Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling Noen prak5ske eksempler Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 2 Når er pumpeterapi indisert?
DetaljerDiabetesteknologi - i går, i dag og etter EASD
Diabetesteknologi - i går, i dag og etter EASD Hans-Jacob Bangstad Overlege, Barneklinikken, OUS 15.10.2018 Dagens Medisin 10.10. 1 Interessekonflikter Siste 5 år: Foredragshonorar: - NordicInfucare (Dexcom)
DetaljerBLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12
BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c
DetaljerBrukerveiledning for mysugr Boluskalkulator
Brukerveiledning for mysugr Boluskalkulator Version: 2.1.6-2018-09-19 1 Indikasjoner for bruk 1.1 Bruksområde mysugr Boluskalkulator er ment for å støtte behandling av insulinavhengig diabetes, ved at
DetaljerGruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
DetaljerHbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerHøyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling
BLODSUKKER Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling HØYT BLODSUKKER = HYPERGLYKEMI Symptomer økt vannlatingshyppighet og mye urin tørste og tørre slimhinner vekttap uklart syn rask og kraftig pusting
DetaljerFAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES
FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES INTRODUKSJON Helsepersonell anbefaler de fleste pasienter med diabetes å ikke faste, men denne avgjørelsen er personlig og du
DetaljerSykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol
HÅNDTERING AV ULIKE ASPEKTER VED DIABETES Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol SYKDOM OG INSULIN Feber og forkjølelse økt insulinbehov (som oftest 25-50%) Men redusert appetitt
DetaljerRevidering av Blåreseptforskriftens 5
Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Diabetes/ glukosemåling ved IV Innspill fra Medtek Norge Agenda Status fra Helfo ift diabetesrapporten Behandings retningslinjer Valgmuliget/ tilgjengelighet pasientens
Detaljerat ens barn blir diagnostisert med en kronisk sykdom er som å bli rammet av et lynnedslag
at ens barn blir diagnostisert med en kronisk sykdom er som å bli rammet av et lynnedslag SJOKK FRYKT HJELPLØSHET HVERDAGEN Diabetes Type 1 (T1D) Autoimmun sykdom Bukspyttkjertel slutter å produsere insulin
DetaljerDagbok for blodsukkermålinger
Dagboken er utarbeidet av sanofi-aventis Norge AS i samarbeid med diabetessykepleierne Tone Indregård, Norsk Diabetikersenter og Birgit B. Marthinsen, Sykehuset Østfold. sanofi-aventis Norge AS, Strandveien
DetaljerSpiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerÅrskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg
Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner
DetaljerUlike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron
Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring
DetaljerFigur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016
Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling Barnediabetesregisteret 2016 Figur 2A viser andelen av barn og ungdom med diabetes ved norske barneavdelinger som har gjennomført årskontroll i 2014,
DetaljerKarbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012
Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas
DetaljerFremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen
Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen 25.04.19 PLAN Om diabetes mellitus, epidemiologi inndeling hvorfor stille diagnosen
DetaljerKarianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes
MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men
DetaljerSpørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år)
Ref.nr. Spørreskjema til FEDRE / MØDRE til barn med diabetes (0- år) Spørreskjemaet inneholder spørsmål om deg og ditt barn med diabetes. Ta utgangspunkt i det yngste barnet med diabetes dersom du har
DetaljerNasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015
Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk
DetaljerDIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS
DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene
DetaljerVeiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen
Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...
DetaljerDiabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010
Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES
DetaljerHÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009
Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES
DetaljerEkstern høring 16/5742 Nasjonal faglig retningslinje for diabetes
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/5742 Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Frist fredag 13. mai 2016. Skjemaet bes sendt
DetaljerEn God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø
En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret
DetaljerDenne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerDiabetes og karbohydra0elling. Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014
Diabetes og karbohydra0elling Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 Insulin karbohydrater - balanse Oversikt KH- telling doseveiledning i forhold
DetaljerFinn ut mer på www.rubinmedical.no eller www.animaseurope.eu
U MP E S UP REFERANSER: 1. Weissberg-Benchell J, Antisdel-Lomaglio J, Seshadri R. Insulin pump therapy: a metaanalysis. Diabetes Care. 2003;26(4):1079-1087. 2. Rudolph JW, Hirsch IB. Assessment of therapy
DetaljerEn ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap
En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for valg av tema Komplisert transplantasjon Om lag 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende
DetaljerNoen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014
Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for
DetaljerKlinisk ernæring 06 Diabetes
Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles
DetaljerRetningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim
Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord
Detaljerretinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.
retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,
DetaljerSPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen
DetaljerErnæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
DetaljerHvem er dette heftet beregnet på?
Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.
DetaljerPraktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann
Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko
DetaljerGruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat
Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på
DetaljerDiabetes LFH. kunnskap
Diabetes LFH kunnskap LFH kunnskap DIABETES Diagnostisering og behandling «En sammenstilling av fagartikler og forskningsresultater om samfunnsmessige konsekvenser av forekomsten av diabetes i den norske
DetaljerPsykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?
Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret
DetaljerDiabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø
Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)
DetaljerEN GOD START VED DIABETES
EN GOD START VED DIABETES TYPE 1 L EGEN INFORMERER Disposisjon Hva er diabetes? Hvorfor har jeg fått diabetes? Hva kan jeg gjøre med det? Hvilken betydning har diagnosen diabetes for meg? HVA ER DIABETES?
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerInsulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk
PRAKTISK INSULINBEHANDLING Insulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk INSULINTYPER Type insulin Hurtigvirkende insulinanalog Middels langtidsvirkende insulin (NPH) Blanding av hurtigvirkende insulinanalog
Detaljere d Diabete t s type 1 hos barn tgui asien P
Pasientguide Diabetes type 1 hos barn 1 Velkommen Denne brosjyren er laget for deg som nylig har fa tt diabetes type 1 og for deg som har hatt det en stund og for familien. Her vil du fa ra d og hjelp
DetaljerDiabetes. Barn og diabetes. Type 2 diabetes. Hva er galt med et barn med type 1-diabetes? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) sukkersyke?
Diabetes Barn og diabetes sukkersyke? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) 18.11.2008 2 Type 2 diabetes Sterk genetisk disposisjon Overvekt Manglende fysisk aktivitet Hvorfor fikk jeg type 1-diabetes?
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerREVEAL LINQ LNQ11. Innsettbar hjertemonitor MR-prosedyreinformasjon. Teknisk håndbok om MR
REVEAL LINQ LNQ11 Innsettbar hjertemonitor MR-prosedyreinformasjon Teknisk håndbok om MR 0123 2013 Den følgende listen inneholder varemerker eller registrerte varemerker for Medtronic i USA og eventuelt
DetaljerInsulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus
Insulinoppstart Insulinbehandling= en balansegang Til drøfting med pasienten Hvorfor pasienten trenger insulin. Insulinets oppgaver i kroppen. Finnes alternativ? Hva kan forventes av fordeler og ulemper?
DetaljerHvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål
Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Vi?? Hvem kan ha nytte av dagens målere? Hva har personer
DetaljerInsulinbehandling av type 2 diabetes
Insulinbehandling av type 2 diabetes Når vurderer vi oppstart av insulinbehandling? Starter vi? Starter vi for tidlig? Starter vi for sent? Sender vi pasientene fra oss når vi mener at pasienten bør ha
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerRefusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes
Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om
DetaljerÅlevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy
Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst
DetaljerNoen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014
Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater
DetaljerHva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.
08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom
DetaljerMiniMed 640G Brukerhåndbok for systemet
MiniMed 640G Brukerhåndbok for systemet MiniMed 640G Brukerhåndbok for systemet Opphavsrett og varemerker 2014 Medtronic MiniMed, Inc. Med enerett. CareLink, Guardian, Bolus Wizard, Enlite, MiniLink,
DetaljerDiabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006
Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerBruksanvisning for Diabetesdagboka
Bruksanvisning for Diabetesdagboka Introduksjon Diabetesdagboka er et selvhjelpsverktøy for deg som har diabetes, utviklet av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Diabetesdagboka gir
DetaljerLivsstilsbehandling: bedre enn insulin i
Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin
DetaljerTEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt
DetaljerAVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB
VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen
DetaljerDiabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken.
Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning. Pasientrettighetsloven
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerDiabetes og seinkomplikasjonar
Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga
DetaljerIkke lett å være diabetiker
Ikke lett å være diabetiker For lav ( level 1 < 4,0 mmol/l level 2 < 3,0 mmol/l level 3 hjelpetrengende føling uavhengig av blodsukkernivå) Tremor Svetting Redusert kognitiv funksjon/forvirring Ulykker
DetaljerFORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1
FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1 Veileder for helsepersonell for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Vennligst les: denne veiledningen i sin helhet OG
DetaljerPraktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann
Praktisk Insulinbehandling på Legekontor Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Opplæring i primærhelsetjenesten Pasienten har krav på opplæring Startkurs/LMS
Detaljer