EN GOD START VED DIABETES

Transkript

1 EN GOD START VED DIABETES TYPE 1 L EGEN INFORMERER

2

3 Disposisjon Hva er diabetes? Hvorfor har jeg fått diabetes? Hva kan jeg gjøre med det? Hvilken betydning har diagnosen diabetes for meg?

4 HVA ER DIABETES?

5 Diabetes = tilstand med insulinmangel Hva gjør insulinet i kroppen? INSULIN= eneste hormon som senker sukkernivået i blodet (blodsukkeret). Insulin senker blodsukkeret på tre måter: 1. Øker opptak av sukker i kroppens celler. 2. Øker lagring i lever og muskelceller. 3. Reduserer dannelsen og frigjøring av sukker fra leveren. Insulin lages i og skilles ut fra bukspyttkjertelen. Hvor er bukspyttkjertelen?

6

7 Bukspyttkjertelen (pancreas) Insulinproduserende celler + celler som lager fordøyelsesenzymer

8 Diabetes = tilstand med insulinmangel Hvorfor har jeg insulinmangel? Bukspyttkjertelen har stoppet å lage og skille ut insulin. De insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Det skyldes at kroppen sitt forsvarsapparat (immunforsvaret) har oppfattet betacellene som fremmedelementer/inntrengere. Da ødelegger immunforsvaret betacellene. Hvor lenge vil det være slik? Slik vil det være resten av livet.

9 Hvorfor har jeg fått diabetes? Ca. 600 personer i Norge får diabetes type 1 hvert år. Ca nordmenn har DM 1. Diabetes er en arvelig sykdom, MEN gener (arv liten grad ved DM 1) miljø Svaret: Vi vet ikke.

10 Hva gjør insulinet i kroppen? INSULIN= eneste hormon som senker sukkernivået i blodet (blodsukkeret). Insulin senker blodsukkeret på tre måter: 1. Øker opptak av sukker i kroppens celler. 2. Øker lagring i lever og muskelceller. 3. Reduserer dannelsen og frigjøring av sukker fra leveren. I tillegg gjør insulin slik at frigjøring av frie fettsyrer reduseres. Vanligvis skiller bukspyttkjertelen ut insulin både som en grunndose gjennom døgnet (basal) og som tillegg til måltider (bolus). Grunndosen/basaldosen av insulin vil regulere frigjøring av glukose fra lever og holde nivået av frie fettsyrer nede.

11 Normal insulinutskillelse Frokost Lunsj Middag Natt/under søvn Insulinet utskilles som basal (mellom måltid og på natt) og som måltidsrelatert

12 Hva skjer når insulinproduksjonen svikter? MANGEL PÅ INSULIN gjør at: Muskelceller og fettceller ikke klarer å ta opp glukose. Leveren klarer ikke å lagre eller hemme frigjøring av glukose. Sukkernivået i blodet blir altfor høyt. Cellene i kroppen bader i sukker. Frie fettsyrer frigjøres for å lage energi. Dette gir opphoping av sure nedbrytingsprodukter = ketonlegemer. Over tid - skade på de cellene som ikke er avhengig av insulin for å ta opp sukker.

13 BEHANDLING

14 Tilføre insulin Din oppgave som innehaver av diabetes type 1 Passe på at det alltid er nok insulin i kroppen din. Uansett hva du spiser Uansett hvor mye du velger å bevege deg Glukose/insulin systemet Inntak av mat Fysisk aktivitet Alkohol Annen sykdom Ferie Indre prosesser Forelskelse Stress Depresjon

15 HVORDAN TILFØRER JEG KROPPEN INSULIN?

16

17 Insulinpenn Mangeinjeksjonsbehandling Basalinsulin x 2 per døgn (x 1 for glargine) Hurtigvirkende insulin til måltider Insulinpumpe Kun hurtigvirkende insulin Pumpen programmeres til å levere tilpasset basaldose gjennom døgnet Ekstra doser til måltid må gis manuelt.

18 Etterligne kroppens naturlige insulinutskillelse Frokost Lunsj Middag Natt/under søvn Basalinsulin: NPH insulin (Insulatard, Humulin), Levemir, Lantus. Måltidsinsulin: Novorapid, Humalog, Apidra

19 Plasma insulin nivå Insulin varighets-profiler Humalog, NovoRapid, Apidra (10 min til 3 5 timer) Insulatard/Humulin (2 timer til timer) Levemir (2 timer til timer) Lantus (2 timer til timer) Timer

20 HVORDAN FINNER JEG UT HVA SOM ER NOK INSULIN?

21 Hvilke hjelpemidler har jeg? Kunnskap om hva som skjer med blodsukkeret ved matinntak, under vanlig døgnrytme, under trening, ved alkoholinntak, ved akutt sykdom, ved fysisk og psykisk stress. om hvordan insulin virker. om hvor lenge effekten varer av ulike insulintyper. Blodsukkerverdier fra egenmålinger av blodsukker. HbA1c = mål på blodsukkernivået siste 8-12 uker. Karbohydrattelling= beregning av karbohydratmengde i et måltid.

22 Måling av blodsukker Måling av glukose i underhudsvev

23 Egenmåling av blodsukker

24 Kontinuerlig glukosemåling - CGM Sensor satt inn i underhudsfettet koblet til sender som formidler vevsglukose til en monitor Enten eget apparat eller insulinpumpe med sensor Kan ikke styre insulindoseringen Identifiserer svingninger som kanskje ikke ville blitt oppdaget ved vanlig blodsukkermåling. Avdekker potensielt farlige hypoglykemier tidligere Kan varsle om raske blodsukkerendringer Endring i glukose er minutter forsinket Erstatter ikke vanlig glukosemåling, systemet må kalibreres flere ganger daglig med vanlig måling. Kostbar behandling, er per i dag ikke en rettighet

25 Indikasjon for bruk av CGM Indikasjoner for terapeutisk bruk: gjentatte alvorlige hypoglykemier (to eller flere per år) som krever hjelp av andre invalidiserende angst for hypoglykemi høy HbA 1c (> 9 %) der gjentatte forsøk på optimalisering av insulinbehandlingen mislyktes kompliserende sykdom (for eksempel epilepsi utløst av hypoglykemi) Indikasjoner for diagnostisk bruk: utredning av uforklarlig dårlig blodglukosekontroll utredning av nattlige hypoglykemier (Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes 2009)

26 HbA1c i forhold til blodsukkerverdier

27 Prinsipper for insulinbehandling -multiinjeksjonsregime Normalt produserer bukspyttkjertelen 0,5-1 E insulin pr.kg kroppsvekt per døgn. Insulinbehovet varierer betydelig fra person til person. Startdosen lavere, ofte 0,2-0,4 E per kg. Vanlig å starte med NPH insulin morgen og kveld. Kveldsdosen ved sengetid utgjør ca. 1/3 av døgndosen. Morgendose på ca. 50% av kveldsdosen. Resten av døgndosen (ca. 50%) fordeles som hurtigvirkende før måltider.

28

29 HVILKE VERDIER SKAL BLODSUKKERET HA?

30 Anbefalte målverdier for blodsukker Fastende blodsukker 4-6mmol/l Ikke-fastende blodsukker <10mmol/l (4-10 mmol/l) (mellom måltider) HbA1C < 7% Behandlingsmål må individualiseres!

31 HVORFOR MÅ JEG TILFØRE KROPPEN INSULIN?

32 Behandlingsmål ET GODT LIV ET LANGT LIV FRAVÆR AV KOMPLIKASJONER På kort sikt Ta nok insulin Forhindre ketoacidose Unngå hypoglykemi På lang sikt Unngå komplikasjoner Påvise komplikasjoner tidlig Behandle komplikasjoner tidlig

33 HVA SKJER HVIS JEG LAR VÆRE Å SETTE INSULIN? HVA SKJER HVIS JEG SETTER FOR MYE INSULIN?

34 Komplikasjoner Akutte Hypoglykemi/føling Begrensende faktor i diabetesbehandling Ketoacidose/syreforgiftning Senkomplikasjoner Diabetes øyeskade (retinopati) Diabetes nyreskade (nefropati) Diabetes nerveskade (nevropati) Diabetes-fot Hjerte/kar sykdommer Tannkjøttsykdommer

35 Hypoglykemi/føling SYMPTOMER 1. For lite sukker til hjernen (nevroglykopene). Konsentrasjonsproblemer Svimmelhet Svakhet Forvirring Døsighet Uklart syn Varme Talevansker Slitenhet ÅRSAKER TIL FØLING For mye insulin For lite inntak av karbohydrat Økt forbruk av karbohydrat (fysisk aktivitet) Nedsatt produksjon av glukose i lever (alkohol) Økt insulinfølsomhet (etter fysisk aktivitet, under svangerskap) Nedsatt utskillelse av insulin (nyresvikt) 2. Aktivering av det autonome (= ikke viljestyrte) nervesystemet. Hjertebank Svetting Skjelving Angstfølelse Sult

36 Mangel på insulin Muskel Lever Fettvev Klarer ikke ta opp sukker Økt glukoseproduksjon Frie fettsyrer omdannes til Ketoner Nedbryting av fettvev Frigjøring av frie fettsyrer HYPERGLYKEMI HØY ANDEL KETONER Sukker skilles ut i urin og drar med seg vann tisser mer uttørket. Blodet blir surt Ketoacidose = syreforgiftning Blodet får lav ph og kroppen blir uttørket/dehydrert OPPKAST OG MAGESMERTER OFTE FØRSTE TEGN PÅ DIABETISK KETOACIDOSE Skal alltid behandles i sykehus!

37 HVA SKJER HVIS JEG SETTER FOR LITE INSULIN OVER LANG TID?

38 Hva skjer når kroppen har for lite insulin? MANGEL PÅ INSULIN gjør at: Muskelceller og fettceller ikke klarer å ta opp glukose. Leveren klarer ikke å lagre eller hemme frigjøring av glukose. Sukkernivået i blodet blir altfor høyt. Cellene i kroppen bader i sukker. Frie fettsyrer frigjøres for å lage energi. Dette gir opphoping av sure nedbrytingsprodukter = ketonlegemer. Over tid - skade på de cellene som ikke er avhengig av insulin for å ta opp sukker.

39 Øyeskade - retinopati Vi ser etter forandringer som ikke alltid kan erfares - derfor er det viktig med regelmessige fotografier av øyebunnen! 1. Bakgrunnsforandringer på netthinnen = non-proliferativ retinopati. 2. Nydannelse av blodkar Forandringer i små blodkar Små utposninger på blodkar Vekslende trange og utvidede partier Lekkasje av proteiner Små blødninger

40 Bakgrunnsforandringer på netthinnen = non-proliferativ retinopati Skal følges med jevnlige kontroller hos øyelege Ca. 25% av personer med diabetes får tegn på bakgrunnsforandringer på netthinnen 15 år etter diagnosen.

41 Nydannelse av blodkar = proliferativ retinopati Skal behandles! Ved proliferativ retinopati foreligger nydannelse (proliferasjon) av blodkar fra netthinnens eget blodforsyningssystem. Uten behandling kan proliferasjoner føre til blindhet. Med tidlig laserbehandling kan prognosen være meget god!

42 Øyeskade - retinopati Synstap reduseres/forhindres hos de aller fleste ved tidsnok behandling REGELMESSIG ØYELEGEKONTROLL! Senest 5 år etter diagnose, deretter årlig eller oftere Laserbehandling Forebygges ved god blodsukker- og blodtrykkskontroll

43 Nyreskade - nefropati Forstadium påvises med urinprøve påviser lekkasje av små mengder protein (mikroalbuminuri) Behandling (tablett) kan stabilisere og tilbakestille forandringene Nok insulin og behandling av høyt blodtrykk Urinprøve årlig

44 Nerveskade diabetes nevropati Vi har 2 ytre nervesystem i kroppen: 1. Det viljestyrte nervesystem Det ytre nervesystemet som forsyner muskler, hud og nerver. Følesans Bevegelse 2. Det selvstyrte (ikke-viljestyrte) nervesystem Forsyner indre organer = det autonome nervesystemet.

45 Skade på det viljestyrte nervesystemet pga diabetes Nedsatt / endret følsomhet Smertefølelse Putefølelse Undersøkes med prikk-test og vibrasjonstest. Skal undersøkes på årlige kontroller Rett til fottøy ved behov Kan forebygges med god blodsukkerkontroll

46 Skade på det viljestyrte nervesystemet pga diabetes Nedsatt / endret følsomhet Smertefølelse Putefølelse Undersøkes med prikk-test og vibrasjonstest. Skal undersøkes på årlige kontroller Rett til fottøy ved behov Kan forebygges med god blodsukkerkontroll

47 Skade på det selvstyrte nervesystemet ved diabetes Svetteforstyrrelser Blodtrykksfall i stående stilling Forsinket magesekkstømming - kvalme Diare/forstoppelse Vannlatingsproblemer Impotens-problemer - ofte flere årsaker Redusert nattesyn

48 Diabetes og seksualfunksjon - skade på nerver og små blodkar kan gi nedsatt seksual funksjon Menn redusert evne til å få og/eller beholde en ereksjon tilstrekkelig for tilfredsstillende seksuell aktivitet Kvinner redusert evne til å oppnå tilstrekkelig lyst, følesans og fuktighet til å gjennomføre tilfredsstillende seksuell aktivitet Flere behandlingsalternativer Tablettbehandling Sexolog Andre behandlingsalternativer urolog

49 Senfølger på Hjerte/kar Forkalkning i blodårer kan skje ved: Høyt blodsukker Høyt kolesterol Høyt blodtrykk Røyking Overvekt Dette kan forebygges ved: God blodsukkerkontroll Behandling av høyt kolesterol Behandling av høyt blodtrykk Røykestopp Vektreduksjon

50 Tannkjøttsykdommer Betennelse i tannkjøttet Betennelse i tannens festeapparat Karies (tannråte) Hvorfor annerledes ved diabetes? Økt glukoseinnhold i spytt Munntørrhet Påvirket mikrosirkulasjon i tannkjøttet Forebygge/behandle God munnhygiene Regelmessige besøk hos tannlege God blodsukkerkontroll

51 Leddplager/-smerter Personer med diabetes rammes oftere av stivhet i ledd, skuldre, hender, nakke og hofter. Plagene kommer som oftest etter mange år med diabetes. Årsaken er at bindevevet rundt ledd og sener angripes av sukkeret, noe som fører til en viss innskrumping av leddkapsler og sener, ofte med smerter og begrenset bevegelsesevne. Problemer i hendene er vanligst. Bindevev, små blodkar i muskler, senebetennelse i skulder.

52 Konsekvenser av å ha høyt blodsukker over lang tid (år) = senkomplikasjoner Kan forebygges ved tilførsel av nok insulin Summen av risikofaktorer er avgjørende Kolesterol Høyt blodtrykk Fysisk aktivitet Røyking Overvekt Årskontroller

53 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å FORHINDRE SENKOMPLIKASJONER?

54 Sannsynligheten for å utvikle komplikasjoner reduseres drastisk ved: Tilførsel av nok insulin Unngå sigarettrøyk! Aktiv behandling av blodtrykk og kolesterol Trening Vektreduksjon ved overvekt Gode kunnskaper om egen sykdom Regelmessig kontakt med helsevesenet

55 HVILKEN BETYDNING HAR DIABETES FOR MEG I FORHOLD TIL FØRERKORT?

56 Hvorfor må det være spesielle regler for oss med diabetes? Diabetes som behandles med insulin kan gi for lavt blodsukker, i verste fall hypoglykemi. Dette kan påvirke synet, reaksjonsevnen og bevisstheten din, og det kan komme på svært kort varsel. Du kan også få nedsatt dømmekraft og oppmerksomhet uten at bevisstheten tapes helt. Dette er hovedårsaken til at du som har diabetes har litt andre førerkortregler, samtidig som det er viktig å ta noen forholdsregler.

57 Førerkortforskriftenes helsekrav Er oftest oppfylt ved klasse A, B, S og T (hhv motorsykkel, personbil, beltebil (scooter) og traktor) Men man trenger førerkortattest ( helseattest NA 202) + diabetes spesifikk tilleggsattest (NA 202b). Er ikke oppfylt ved klasse C, D og kjøreseddel (lastebil, buss og drosjekjøring) Ved allerede etablert erverv kan man søke om dispensasjon fra fylkeslegen (+ legeattest) Tidsbegrenset førerkort - 5 år (sist endret 2012)

58 Fremgangsmåte spørsmål og svar Hvem utsteder førerkortattesten? Fastlegen, dersom han/hun er den som vanligvis behandler diabetessykdommen Eller: legene ved diabetespoliklinikken Hva gjør jeg med attesten? Ta med til biltilsynet sammen med ditt gamle førerkort Må jeg kjøre opp på nytt/ ta nye tester? Nei, du får utlevert nytt førerkort uten spørsmål

59 Hvilke helsekrav er det for å få helse-attest? Man må ha kontroll på blodsukkeret, dvs ikke hyppige eller uforutsette følinger Intakte varselssymptomer ved føling Ikke bevissthetstap siste år Tilfredstillende syn Ikke senkomplikasjoner som forringer kjøreevnen

60 Planlegg svangerskapet. Ta oss med på planlegging!

61 PLANLEGGING Organene dannes de første 6-8 ukene av graviditeten. Er HbA1c 7,0% eller lavere på tidspunkt for befruktning og organdannelse er frekvensen av misdannelser ikke forskjellig fra befolkningen ellers. Glukose går fritt over fra mor til foster. Ved høye blodsukkerverdier hos mor stimuleres fosterets insulinproduksjon for tidlig og for mye. Mor sitt insulin går i liten grad over til fosteret. Sammenheng mellom høy HbA1c (8,5-9%) og økt forekomst av abort, for tidlig fødsel og stort barn samt svangerskapsforgiftning Risikoen reduseres betydelig ved god blodsukkerkontroll! HbA1c bør være < 7% ved svangerskapets start

62 Tidlig i graviditeten har mor økt følsomhet for insulin og kjenner ofte lavt blodsukker dårligere økt risiko for alvorlig føling I 2. og 3. trimester bør HbA1c være under 6,5% Gravide med type 1 diabetes følges tett med kontroller på sykehuset i hele svangerskapet (diabeteslege, fødselslege, diabetessykepleier og jordmor).

63 I Norge føder de aller, aller fleste kvinner med type 1 diabetes friske, flotte barn!!

64