En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap"

Transkript

1 En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

2 Bakgrunn for valg av tema

3 Komplisert transplantasjon Om lag 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende reoperasjoner

4 Komplisert transplantasjon

5 Komplisert transplantasjon Reoperasjoner Tromboser Blødninger

6 Komplisert transplantasjon Reoperasjoner Tromboser Blødninger Lekkasje fra pankreas Abscesser Fistler

7 Komplisert transplantasjon Reoperasjoner Tromboser Blødninger Lekkasje fra pankreas Abscesser Fistler Smerteproblematikk

8 Komplisert transplantasjon Reoperasjoner Tromboser Blødninger Lekkasje fra pankreas Abscesser Fistler Smerteproblematikk Obstipasjon

9 Flere pasienter blir transplantert med nyre og pankreas Sett inn tabell!

10 Hvordan går det med pasienten?

11 Hvordan går det med pasienten? Pasientoverlevelsen er bedre hos nyre pankreastransplanterte sammenlignet med diabetikere som kun har fått nyre (LD+DD) (Lindahl et al, 2014; Sollinger et al, 2009)

12 Hvordan går det med pasienten? Pasientoverlevelsen er bedre hos nyre pankreastransplanterte sammenlignet med diabetikere som kun har fått nyre (LD+DD) (Lindahl et al, 2014; Sollinger et al, 2009) Mange får bedre livskvalitet etter en NPTX (Pera et al, 2009, Sureshkumar et al, 2005; Smith et al 2010)

13 Problemstilling Hvordan beskrives overgangen fra diabetes og kronisk nyresvikt til hverdagen ett år etter en nyre-pankreastransplantasjon?

14 Utvalg Seks av åtte mulige Seks menn fra ulike deler av Norge Alderen varierte fra år Diabetes type I i år før de gjennomgikk NPTX Alle hadde nyresvikt som senkomplikasjon av diabetes Ingen gikk i dialyse før transplantasjonen NPTX mellom oktober 2012 mai 2013 Alle hadde velfungerende nyre og pankreasgraft

15 NPTX menn NPTX kvinner PTX menn PTX kvinner Totalt

16 Intervju Semistrukturert intervjuguide, tema: overgangen fra kronisk sykdom til hverdagen som transplantert sosiale relasjoner oppfølging etter transplantasjonen

17 Intervju Semistrukturert intervjuguide, tema: overgangen fra kronisk sykdom til hverdagen som transplantert sosiale relasjoner oppfølging etter transplantasjonen Intervjuene ble gjort mellom oktober 2013 mai 2014

18 Hva fant jeg?

19 Mer kontroll Et stabilt blodsukker gav opplevelsen av mer kontroll i hverdagen

20 Mer kontroll Et stabilt blodsukker gav opplevelsen av mer kontroll i hverdagen Det å slippe å ha angst for å få føling

21 Mer kontroll Et stabilt blodsukker gav opplevelsen av mer kontroll i hverdagen Det å slippe å ha angst for å få føling Jeg var jo livredd for å gå og legge meg, for jeg visste jo aldri om jeg våkna Nå kan jeg legge meg og vite at jeg våkner i morra! Det er deilig

22 Mer kontroll Velge aktiviteter uten å ta hensyn til blodsukkeret

23 Mer kontroll Velge aktiviteter uten å ta hensyn til blodsukkeret Du gadd ikke å gå på tur for du visste du ble dårlig allikevel, du fikk føling. Så kutta jeg det ut, så slapp du å tenkte på det

24 Mer kontroll Velge aktiviteter uten å ta hensyn til blodsukkeret Du gadd ikke å gå på tur for du visste du ble dårlig allikevel, du fikk føling. Så kutta jeg det ut, så slapp du å tenkte på det Jeg kan jo gå tur i fire-fem timer uten å spise, det er jo en drøm

25 Mer selvstendighet Ikke lenger behov for å bli passet på

26 Mer selvstendighet Ikke lenger behov for å bli passet på Jeg hadde en sånn avtale med både jobben og mamma om at hvis jeg ikke kom på jobb så måtte de først prøve å ringe meg og hvis de ikke fikk kontakt med meg så måtte de ringe mamma også måtte hun komme hjem til meg og sitte barnevakt for sønnen sin på 36 år, det var ikke kult

27 Mindre dårlig samvittighet Mindre dårlig samvittighet for familie, venner, arbeidskollegaer og andre som måtte involveres i følingssituasjoner

28 Mindre dårlig samvittighet Mindre dårlig samvittighet for familie, venner, arbeidskollegaer og andre som måtte involveres i følingssituasjoner Mor har mistet 10 kg på skuldrene nå sover hun godt om natta

29 Mindre dårlig samvittighet Slippe dårlig samvittighet for ikke å følge opp egen helse godt nok

30 Mindre dårlig samvittighet Slippe dårlig samvittighet for ikke å følge opp egen helse godt nok Jeg slipper å ha dårlig samvittighet hele tiden, for uansett hva jeg gjorde så følte jeg at det ikke var bra nok

31 Mindre dårlig samvittighet Slippe dårlig samvittighet for ikke å følge opp egen helse godt nok Jeg slipper å ha dårlig samvittighet hele tiden, for uansett hva jeg gjorde så følte jeg at det ikke var bra nok Helst så skulle du måle blodsukkeret og når du ikke gjorde det så gikk du med konstant dårlig samvittighet

32 Mestring og ny motivasjon Lettere å følge råd fra helsepersonell

33 Mestring og ny motivasjon Lettere å følge råd fra helsepersonell Du må passe på å ta medisiner klokka 8 om morgenen og klokka 20 om kvelden, også resten av døgnet så kan man egentlig gjøre som man vil, så det er klart at det er jo kjempeforskjell

34 Mestring og ny motivasjon Lettere å følge råd fra helsepersonell Lettere å leve sunt Lettere å velge bort sukkerholdig mat og drikke Lettere å være fysisk aktiv

35 Mer energi Ny nyre ga mer energi til å stå i jobb og involvere seg i sosiale aktiviteter og familieliv

36 Mer energi Ny nyre ga mer energi til å stå i jobb og involvere seg i sosiale aktiviteter og familieliv Jeg har jo ikke skjønt hvor dårlig jeg har vært, jeg har jo slitt meg gjennom hverdagen

37 Nye usikkerhetsmomenter Fra en type usikkerhet som diabetiker til en ny tilværelse av usikkerhet som transplantert

38 Frykten for avstøtning

39 Frykten for avstøtning En frykt som oppstår umiddelbart etter operasjonen og som varer

40 Frykten for avstøtning En frykt som oppstår umiddelbart etter operasjonen og som varer Det gir rom for usikkerhet sånn at du kanskje ikke tør å være for glad

41 Frykten for avstøtning En frykt som oppstår umiddelbart etter operasjonen og som varer Det gir rom for usikkerhet sånn at du kanskje ikke tør å være for glad Da ser jeg for meg et spørsmål, hvor lenge varer dette hvor lenge kan du jobbe? Kan du jobbe i 5 år eller 10? Det er en bekymring, at jeg skal få et slikt spørsmål

42 Frykten for avstøtning En frykt som oppstår umiddelbart etter operasjonen og som varer Det gir rom for usikkerhet sånn at du kanskje ikke tør å være for glad Da ser jeg for meg et spørsmål, hvor lenge varer dette hvor lenge kan du jobbe? Kan du jobbe i 5 år eller 10? Det er en bekymring, at jeg skal få et slikt spørsmål Noe legene ikke snakker så mye om

43 Frykten for avstøtning Overlevelse nyregraft: 95% etter 1 år 87% etter 3 år 79% etter 5 år 59% etter 10 år (Lindahl et al, 2014)

44 Frykten for avstøtning Overlevelse nyregraft: 95% etter 1 år 87% etter 3 år 79% etter 5 år 59% etter 10 år Overlevelse pankreasgraft: 87% etter 1 år 83% etter 3 år 78% etter 5 år 64% etter 10 år (Lindahl et al, 2014)

45 Frykten for avstøtning Hyppige blodsukkermålinger!

46 Frykten for avstøtning Hyppige blodsukkermålinger! Nå har jeg virkelig sluppet de tvangsdiabetestankene for de hadde jeg jo lenge etterpå, jeg trodde jo ikke noe på dette her i det hele tatt, så jeg målte jo mye mer blodsukker etter transplantasjonen enn før

47 Frykten for avstøtning Hyppige blodsukkermålinger! Nå har jeg virkelig sluppet de tvangsdiabetestankene for de hadde jeg jo lenge etterpå, jeg trodde jo ikke noe på dette her i det hele tatt, så jeg målte jo mye mer blodsukker etter transplantasjonen enn før Etter 6-7 måneder så sa legen at nå må du slutte, men det er spennende å følge med vet du, også er du nysgjerrig, også er du redd

48 Frykten for avstøtning Tre av informantene beskrev opplevelsen av unormale blodsukkersvingninger selv om blodsukkeret var innenfor referanseområdet

49 Frykten for avstøtning Tre av informantene beskrev opplevelsen av unormale blodsukkersvingninger selv om blodsukkeret var innenfor referanseområdet Symptomer på hypoglykemi; en følelse i magen eller skjelvinger

50 Frykten for avstøtning Tre av informantene beskrev opplevelsen av unormale blodsukkersvingninger selv om blodsukkeret var innenfor referanseområdet Symptomer på hypoglykemi; en følelse i magen eller skjelvinger Symptomer på hyperglykemi; munntørrhet eller en spesiell følelse i kroppen

51 Bivirkninger Fem av seks informanter fortalte om bivirkninger av de immundempende medikamentene

52 Bivirkninger Fem av seks informanter fortalte om bivirkninger av de immundempende medikamentene diaré og/eller obstipasjon, dårlig matlyst, sultfølelse, skjelvinger, utslett, tynn og tørr hud, lengre sårtilheling, varmefølelse, svettetokter og redusert sexlyst Flere har hatt langvarige infeksjoner, urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner og CMV

53 Bivirkninger En annerledes måte å være syk på

54 Bivirkninger En annerledes måte å være syk på Hvordan informantene mestret bivirkninger kom an på hvor preget de var av sin diabetes og nyresvikt før transplantasjonen

55 Det var jo kanskje det som blei forventa at når jeg kom tilbake så var jeg fri for sukkersyke og da var jeg frisk liksom. Men jeg er jo ikke det da, jeg har jo fortsatt med meg det meste av de tingene jeg har ødelagt av sukkersyken min pluss at jeg har med meg litt belastninger etter selve inngrepet og at ting ikke har satt seg enda

56 Sosiale relasjoner Familien var lang unna Er på Rikshospitalet/pasienthotellet i minimum 10 uker Dyrt for familien å komme på besøk Utfordrende å forhold seg til familie som er bekymret hvis ikke alt går som planlagt

57 Sosiale relasjoner Ønsket om å fremstå som frisk kunne gjøre det vanskelig å dele tanker og bekymringer

58 Sosiale relasjoner Ønsket om å fremstå som frisk kunne gjøre det vanskelig å dele tanker og bekymringer For uansett hvor åpen man kan være mot hverandre så er det bestandig noe man ikke sier

59 Sosiale relasjoner Ønsket om å fremstå som frisk kunne gjøre det vanskelig å dele tanker og bekymringer For uansett hvor åpen man kan være mot hverandre så er det bestandig noe man ikke sier Jeg prøver på en måte å unngå å si ting som kan gjøre henne redd

60 Behov for informasjon Mange spørsmål under intervjuene

61 Behov for informasjon Mange spørsmål under intervjuene Informasjonsbehov selv ett år etter TX

62 Behov for informasjon Mange spørsmål under intervjuene Informasjonsbehov selv ett år etter TX Individuelle behov

63 Hvor hentet informantene informasjon? Veien videre ble lite brukt

64 Hvor hentet informantene informasjon? Veien videre ble lite brukt Ringer nefrolog eller lokalsykehus

65 Hvor hentet informantene informasjon? Veien videre ble lite brukt Ringer nefrolog eller lokalsykehus Ringer til Rikshospitalet

66 Hvor hentet informantene informasjon? Veien videre ble lite brukt Ringer nefrolog eller lokalsykehus Ringer til Rikshospitalet Henter informasjon på nettet; Google, Facebook

67 Implikasjoner God informasjon til pasienten og pårørende før TX justere forventninger Skreddersydd undervisning etter transplantasjonen Aldri undervurdere pasientens behov for informasjon Snakke med pasienten om hvordan det er å være transplantert

68 Hvor finnes det god informasjon? Veien videre informasjon til deg som har fått et nytt organ Til deg som venter på en ny pankreas Veileder til utredning av pasient til pankreas eller øycelletransplantasjon

69 Takk for meg!

En ny hverdag etter nyre pankreastransplantasjon?

En ny hverdag etter nyre pankreastransplantasjon? En ny hverdag etter nyre pankreastransplantasjon? Bakgrunn for valget mitt Kompleks pasientgruppe Over 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende reoperasjoner Blødninger Tromboser Kompleks pasientgruppe

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON

ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON INTRO Denne brosjyren er laget for å hjelpe deg som vurderer lungetransplantasjon, og familiene din. Her har vi samlet nyttig informasjon

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE Bjørn Lien Seksjon for transplantasjonskirurgi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Organisering av transplantasjonsvirksomheten i Norge Nasjonalt transplantasjonssenter

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Mitt liv med Nyreerstattende behandling Hjemme. Leiv Rafdal

Mitt liv med Nyreerstattende behandling Hjemme. Leiv Rafdal Mitt liv med Nyreerstattende behandling Hjemme Pasienten ut av sykehus Leiv Rafdal leivmail@online.no 11 Måneder Halsinfeksjon med etterfølgende nyrebetennelse. 11 Måneder Halsinfeksjon med etterfølgende

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 1 av 13 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 2 av 13 Oppgave: ERN4410_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Du jobber som barnekef på et spesialistsykehus og mottar henvisning på Oliver som er 4 uker

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år)

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år) Ref.nr. Spørreskjema til FEDRE / MØDRE til barn med diabetes (0- år) Spørreskjemaet inneholder spørsmål om deg og ditt barn med diabetes. Ta utgangspunkt i det yngste barnet med diabetes dersom du har

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus Insulinoppstart Insulinbehandling= en balansegang Til drøfting med pasienten Hvorfor pasienten trenger insulin. Insulinets oppgaver i kroppen. Finnes alternativ? Hva kan forventes av fordeler og ulemper?

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Mestring av diabetes

Mestring av diabetes Mestring av diabetes Hvordan motivere pasienten til å ta kontroll over sin sykdom? NSH konferansen Oslo 3. Mars 2005 Bjørg Karlsen Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger Hva er viktig for personer

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Status for pancreas- og øycelle-tx. Trond Jenssen Department of Organ Transplantation Oslo University Hospital Rikshospitalet

Status for pancreas- og øycelle-tx. Trond Jenssen Department of Organ Transplantation Oslo University Hospital Rikshospitalet Status for pancreas- og øycelle-tx Trond Jenssen Department of Organ Transplantation Oslo University Hospital Rikshospitalet Rune Horneland 2014 Islet infusion Historikk 1983: Nyre-pancreas transplantasjon

Detaljer

«Du, av alle» Intervjuer med sykepleiere som har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen. Oda Sjøvoll Prosjektleder

«Du, av alle» Intervjuer med sykepleiere som har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen. Oda Sjøvoll Prosjektleder «Du, av alle» Intervjuer med sykepleiere som har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen Oda Sjøvoll Prosjektleder 1 Fortellinger om medikamentbruk Løfte frem og lære av fortellingene til helsepersonell

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE Navn (id-lapp) ANSVARSTEAM Dato for innleggelse: PAL: PAS (2-3 stk): AVTALTE TIMER HOS TVERRFAGLIGE GRUPPER SOSIONOM: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER 1 1. OPPSTARTEN Tilvenningsperioden Å begynne i barnehagen markerer en ny tilværelse for både barn og foreldre. Det er viktig å få til et godt

Detaljer

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset,

Detaljer

Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret

Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret 09 06 2015 Overlege Tor Jacob Moe Lege/Psykiater Krise Tidligere erfaringer og ferdigheter strekker ikke til Opplevelse av å være ute

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Hvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser

Hvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser Hvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser Ingvild Eggen, Spesialsykepleier Sigurd Bratland, Spesialsykepleier RKSF- Seksjon spiseforstyrrelser,

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF Mine behandlingsvalg Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november 2014 Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager:

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon.

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 5. utgave 2006 Om nyrer og nyresykdommer Nyren er et fantastisk organ når funksjonen

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer